Sysselsettingen i Nordland økte med kun 59 personer fra 2023 til 2024 – den svakeste utviklingen på over ti år, med unntak av koronaåret 2020. Totalt var det 119.049 sysselsatte i fylket ved utgangen av 2024.

Etter flere år med solid sysselsettingsvekst, ser utviklingen nå ut til å flate ut. Denne trenden gjelder også nasjonalt, men utflatingen skjer raskere i Nordland enn for landet som helhet.

Rekordår for overnatting og servering

I 2024 var det overnatting- og servering som var den største jobbskaperen i fylket, med hele 250 nye jobber. Det har vært et rekordår for reiselivet, hvor en del av veksten kan forklares av Bodø som Europeisk kulturhovedstad i 2024.

Nest størst var jobbskapingen innenfor industrien, med en vekst på 218 personer. Også tjenester mot bedrifter gjorde et byks i 2024, med 160 flere sysselsatte. Primærnæringene bidro med 46 nye sysselsatte, mens tjenester mot private økte med 30 personer.

Offentlig sektor, varehandelen og bygg- og anleggsnæringen hadde alle en nedgang i sysselsettingen. Bygg- og anlegg opplevde den største reduksjonen med nærmere 400 færre sysselsatte, etterfulgt av varehandelen med 190 færre, og offentlig sektor med en nedgang på 32.

De siste ti årene har sysselsettingen i Nordland økt med 4,1 prosent, tilsvarende 4.700 sysselsatte. Til sammenligning har sysselsettingen nasjonalt økt med 10,3 prosent.

Til tross for store variasjoner i perioden 2015-2024, var det overnatting og servering som hadde den beste sysselsettingsutviklingen i perioden, med en vekst på over 20 prosent. Rett etter fulgte tjenester mot private som hadde en vekst på 16,3 prosent. Industrien vokste med nærmere 15 prosent, mens primærnæringene hadde en vekst på 12 prosent. For bygg- og anlegg har utviklingen vært langt svakere, men en vekst på 3 prosent. Det samme gjelder for offentlig sektor, som hadde en vekst på rett over 1 prosent. Svakest var utviklingen for varehandelen som hadde en nedgang på 5,5 prosent i samme periode.

Jobbskapingen størst for de med høyere utdanning

I perioden 2016–2024 har det blitt skapt nærmere 4.200 jobber i Nordland. Veksten har i stor grad kommet fra sysselsatte med høyere utdanning, som har stått for over 6.300 nye jobber. Samtidig har det vært en negativ utvikling for sysselsatte med grunnskole eller videregående utdanning, med om lag 1.600 færre sysselsatte.

Fremdeles stramt arbeidsmarked i Nordland

Igjen har Nordland lagt bak seg et år med lav arbeidsledighet, selv om økte noe fra de svært lave nivåene i 2023. Gjennom 2024 ble snittet på 1,6 prosent helt ledige, mens etterspørselen etter arbeidskraft holdt seg høy og det ble totalt lyst ut 24.544 stillinger i Nordland. Nordland hadde nest lavest ledighet i landet, bak Troms som hadde 1,2 prosent helt ledige. Snittet for landet lå på 2 prosent gjennom 2024.

Ledigheten varierte mellom kommunene. Hattfjelldal hadde lavest ledighet, mens Værøy hadde høyest. I de større byene var ledigheten 1,3 prosent i Bodø, 1,8 prosent i Rana, 1,7 prosent i Narvik og 1,1 prosent i Vefsn.

Ved utgangen av januar 2025 økte ledigheten i fylket, og det var 2.247 helt ledige, eller 1,8 prosent av arbeidsstyrken. Det tilsvarer en økning på i overkant av 200 flere ledige sammenlignet med januar 2024. 727 arbeidssøkere var registrert på tiltak, i tillegg var det 851 delvis ledige.

Prognoser for arbeidsmarkedet i 2025

Ledigheten forventes å holde seg lav gjennom 2025, likevel er det flere usikkerhetsfaktorer som kan påvirke arbeidsmarkedet. Fiskeindustrien kommer til å merke effektene av reduserte torskekvoter, og dermed redusert råstofftilgang. I mange fiskeriavhengige samfunn kan man forvente at ledigheten dermed øker noe.

I metallindustrien har den geopolitiske situasjonen medført økt usikkerhet rundt tolltariffer og adgang til viktige markeder. Selv små endringer i rammebetingelsene vil kunne gi stort utslag i behovet for arbeidskraft.

I bygg og anlegg har kapasiteten vært tatt noe ned som følge av lav boligbygging. Lavere rente vil kunne ha en positiv effekt på etterspørselen etter boliger, og dermed kunne bidra til noe økning i sysselsettingen. Det er stor usikkerhet knyttet til hvor stor denne effekten vil kunne bli.

Det ventes fortsatt god etterspørsel etter arbeidskraft fra reiselivet. I tråd med at sesongene utvides vil det kunne gi grunnlag for flere fulltidsstillinger, og mindre bruk av sesongarbeid.

Deler av offentlig sektor vil ha et udekt arbeidskraftsbehov, og da særlig knyttet til helse og omsorg. Kampen om arbeidskraften vil være hard, og en stor andel av behovet vil måtte dekkes gjennom innleie av arbeidskraft. Samtidig ser vi at det kan bli frigitt en del ressurser fra andre deler av offentlig sektor som har behov for å kutte kostnader som følge av blant annet krevende kommuneøkonomi.