Hva betyr den pressede kommuneøkonomien for Nordland?

I 2024 har Nordlandskommunene hatt 31,7 milliarder kroner i inntekter og 31,1 milliarder kroner på drift, et knapt overskudd på 0,3 prosent. En vekst sammenlignet med 2023, da resultatet var negativt med 1,7 prosent. Til tross for utfordringer som inndekning av tidligere underskudd, høye renteutgifter og generell prisvekst, tyder utviklingen på at mange kommuner i Nordland har klart å snu skuta.

Kommunenes inntekter

Kommunenes drift og tilbud avhenger av deres inntekter, samt avsatte midler. Kommunale inntekter består av rammeinntekter fra staten, skatteinntekter, brukerbetalinger og andre innenlandske løpende overføringer. Skatteinntektene omfatter skatt på inntekt og formue, eiendomsskatt og naturressursskatt innen (vann)kraft og havbruk.

I tillegg påvirkes inntektsgrunnlaget til kommuner av inntektsutjevning og utgiftsutjevning. Inntektsutjevning omfordeler skattemidler mellom kommunene. Kommuner som har et driftsresultat over landsgjennomsnittet, omfordeler skatteinntekter til kommuner med driftsresultat under landsgjennomsnittet. Utgiftsutjevningen legger til grunn at visse kommuner har kostnadsulemper basert på eksempelvis bosettingsmønster, antall pendlere og antall eldre. Dette kompenseres de for økonomisk gjennom utgiftsutjevningen. I tillegg får mindre sentrale kommuner et

Hvordan står det til med kommuneøkonomien?

Som i resten av Norge, påvirkes Nordlandskommunene av høye rentekostnader og generell kostnadsvekst. For å kunne opprettholde en bærekraftig økonomi, anbefaler Teknisk Beregningsutvalg (TBU) at kommunene sitter igjen med minst 1,75 prosent av inntektene etter at alle utgifter er betalt. Gjennomsnittet for kommunene i Nordland lå i 2023 på 0,3 prosent. 12 kommuner hadde overskudd, 24 kommuner gikk med underskudd og fem kommuner har enda ikke publisert sitt driftsresultat.

Selv om flere kommuner gikk med underskudd i 2024, er det noen kommuner som drar opp driftsresultatet for Nordland, deriblant Lurøy og Andøy med henholdsvis 22,6 prosent og 9,4 prosent i overskudd. På den andre siden har kommuner som Bø og Vega et driftsresultat på minus 8,5 prosent og minus 7,2 prosent.

Nordlandskommunene hadde i 2023 totalt over 60 milliarder i lån til, og gjelden vokser raskere enn inntektene for hvert år. Dette har medført at en større del av budsjettet avsettes til nedbetaling av lån og renter, fremfor drift av tjenester som skole og eldreomsorg.

Hva betyr svakere kommuneøkonomi for deg eller din bedrift?

Majoriteten av kommunene i Nordland står overfor store økonomiske utfordringer og krav til omstilling i årene som kommer. Dette vil få merkbare konsekvenser for både innbyggere og næringsliv.

Den økonomiske situasjonen betyr at tjenestekvaliteten kan reduseres, og at det kan bli nødvendig å kutte i viktige tilbud, som oppvekst, eldreomsorg og vedlikehold. Dette er typiske kutt som følger kommunenes driftsunderskudd fra foregående år, og som det vil bli flere av så lenge økonomien i kommunene ikke er bærekraftig.

Samtidig vil kommunenes evne til å gjennomføre prosjekter som støtter opp om lokalt næringsliv, for eksempel infrastruktur eller utviklingstiltak, også bli svekket.

Dersom kommunene tar ned investeringsnivået ytterligere, vil det også ramme bygg – og anleggsbransjen, som allerede har hatt lav ordreinngang de sistes årene.

Indeks Nordlands ti tiltak for å bedre kommuneøkonomien

Flertallet av kommunene i Nordland har behov for å gjennomføre omstillingstiltak for å bedre kommuneøkonomien. Indeks Nordland har sett på hvilke tiltak som må til, ut over å redusere bemanning.

Bedre økonomistyring: God økonomistyring er avgjørende for å sikre kvalitet i tjenester og en effektiv bruk av økonomiske midler. Det betinger vilje til å ta vanskelige valg. Bedre styring forutsetter et godt samarbeid mellom politikere og administrasjonen, samt en strategi for bærekraftig økonomistyring. Kommuner kan innføre mer systematiske rutiner for budsjettering, oppfølging og rapportering. Ved å bruke analyseverktøy kan man identifisere hvor ressursene brukes mest effektivt og hvor det er rom for forbedringer.

Digitalisering, teknologi og innfasing av kunstig intelligens (KI): Ved å ta i bruk moderne teknologi og KI kan kommuner effektivisere administrative prosesser og redusere kostnader. For eksempel kan digitale selvbetjeningsløsninger redusere behovet for manuell saksbehandling, mens KI-baserte verktøy kan gi bedre analyse av data for å forutsi behov og optimalisere ressursbruken.

Interkommunalt samarbeid: Kommuner som samarbeider på tvers av grenser kan oppnå stordriftsfordeler og redusere kostnader. For eksempel kan kommuner dele på tjenester som IT-drift, barnevern eller renovasjon. Dette gir bedre utnyttelse av ressursene og kan samtidig sikre høyere kvalitet på tjenestene ved å samle kompetanse og kapasitet.

Tøffere (og upopulære) prioriteringer: I en tid med begrensede ressurser må politikerne våge å ta vanskelige valg. Dette kan innebære å redusere tilbud som ikke lenger er bærekraftige, eller som har lav etterspørsel. I områder med fallende elevtall kan det være nødvendig å slå sammen eller legge ned skoler. Dette kan frigjøre betydelige midler som kan brukes for å oppnå bærekraftig økonomi.

Sentralisering av tjenester: Når kommunen samler flere tjenester på ett sted, kan det bidra til bedre styring og mer effektiv bruk av begrensede ressurser. Med bemanningsutfordringer og en aldrende befolkning, er sentralisering av tjenester et realistisk alternativ til å oppfylle statlige krav og øke kvaliteten på tjenestene.

Gjøre seg attraktiv som arbeidsgiver: Kommuner kan redusere kostnader knyttet til sykefravær og rekruttering ved å tilby ukonvensjonelle vilkår, slik som legeturnusen i Saltdal kommune. I tillegg kan man utforske mulighetene for å rekruttere arbeidskraft fra utlandet for å dekke kompetansemangel. En attraktiv arbeidsgiverkultur bidrar til høyere produktivitet og lavere turnover.

Øke inntekter gjennom økt tilrettelegging for næringsaktivitet basert på naturressurser: Ved å tilrettelegge for næringsutvikling som utnytter lokale naturressurser, kan kommuner øke inntektene gjennom skatteinntekter og arbeidsplasser. Dette kan for eksempel innebære å støtte opp under oppdrett, eller fornybar energiproduksjon, industri og næringsarealer, tomteutvikling for forretningsbygg, alt avhengig av kommunens geografiske og økonomiske forutsetninger.

Kommunesammenslåing: Sammenslåing av kommuner kan redusere administrasjonskostnader og gi bedre kapasitet til å møte innbyggernes behov på lang sikt. Selv om det kan være krevende å gjennomføre slike prosesser, har mange sammenslåtte kommuner opplevd å få en mer robust økonomi og bedre tjenester for innbyggerne.

Innovasjon og offentlig-privat samarbeid: Ved å stimulere til innovasjon og etablere partnerskap med private aktører kan kommuner finne nye løsninger for effektiv drift og utvikling av tjenester.

Frivillighet og lokalt engasjement: Mobilisering av frivillige og lokalsamfunn til å bidra i offentlige tjenester som kultur, idrett og omsorg kan redusere utgifter og styrke samholdet i lokalsamfunnet. Flere kommuner melder om økt bolyst grunnet fokus på innbyggertrivsel, styrt av frivillige lokalt.