Høyt utdannede – lavt utnyttet: Ukrainere i Nordlands arbeidsliv

Den pågående krigen i Ukraina har tvunget mange ukrainere til å søke trygghet i andre land, og Nordland har tatt imot et betydelig antall flyktninger. I hvilken grad klarer vi å gi dem arbeid som speiler kompetansen de bringer med seg?

Fylket har i mange år stått overfor utfordringer knyttet til mangel på arbeidskraft i flere sektorer. Ukrainere på flukt representerer en betydelig ressurs i denne sammenhengen. De har relevant utdanning og erfaring innen yrker som er etterspurt i arbeidsmarkedet i Nordland.

2.105 av innvandrere som kom til Nordland i 2022 og 2023 er nå i ett arbeidsforhold. De aller fleste av disse kom som arbeidsinnvandrere. For å skille ut de som har kommet som følge av krigen i Ukraina har vi sett nærmere på de 637 som kom som følge av flukt, hvor Ukrainere utgjør flesteparten. Figuren nedenfor viser yrkene de Ukrainske flyktningene har funnet seg jobb innenfor.

De yrkeskategoriene vi finner flest Ukrainere i er renhold (120 personer), pleie og omsorg (109 personer), salgsyrker (76) og yrker innen personlig tjenesteyting (69). Felles for alle de største yrkesgruppene er at de i svært liten grad stiller krav om høyere utdanning. Uten å vite detaljene til hver enkelt stilling, kan vi med rimelig grad av sikkerhet si at færre enn hver tiende sysselsatte Ukrainer har fått en jobb som krever høyere utdanning.

Vi kjenner til utdanningsnivået til 548 av de 638 Ukrainske flyktningene. Hele 65 prosent av disse (354) har høyere utdanning. Av disse har igjen 57 prosent, eller 201, en lang høyere utdanning. Det vil si at de har studert i 4 år eller lengre ved en høyere utdanningsinstitusjon. Når man ser dette opp mot hvilke yrker disse jobber i, så er det helt tydelig at denne arbeidskraften kunne vært utnyttet på en bedre måte.

For at denne arbeidskraften skal komme til sin fulle nytte, er det viktig med målrettede tiltak for integrasjon i arbeidsmarkedet. Dette inkluderer språkopplæring, godkjenning av utdanning og yrkeserfaring samt tilrettelegging for praksisplasser og mentorordninger i bedrifter.

Det må også legges til rette for at flest mulig får jobbet fulltid, dersom de ønsker det. I dag er det bare 55 prosent av de Ukrainske flyktningene som har fulltidsjobb. De resterende jobber deltid. En rekke av disse (27 prosent) har to eller flere deltidsjobber. Noe som er ett tydelig tegn på at de ønsker å jobbe fulltid.

Selv om mange ukrainere ser på sitt opphold i Norge som midlertidig, er det sannsynlig at en del vil ønske å bli værende over lengre tid. Innvandringen fra Ukraina representerer en unik mulighet for Nordland til å styrke arbeidsmarkedet og møte utfordringer knyttet til mangel på arbeidskraft.

Med riktig tilrettelegging kan denne gruppen bli en verdifull ressurs for næringslivet og bidra til både økonomisk og sosial utvikling. Det krever imidlertid en helhetlig innsats fra myndigheter, næringsliv og lokalsamfunn for å sikre en bærekraftig integrasjon som gagner både de nyankomne og samfunnet som helhet.

Slik ble analysene gjennomført:

Ved å benytte Microdata har Indeks Nordland analysert samtlige innvandrere som har kommet til Nordland i 2022 og 2023, og sett hva de jobber som i dag. Alle innvandrere som var i ett arbeidsforhold ved utgangen av 2023 ble analysert. Det var 2.105 innvandrerne som var i ett arbeidsforhold. Av disse hadde 637 kommet til Nordland som flyktninger. Dette er i all hovedsak personer fra Ukraina og som analysene baserer seg på.