Planlagte grønne industrielle investeringer i Nordland

Hvilke investeringer planlegges i Nordland de neste årene? Mange planer om ny industri er lansert, og selv om noen er under realisering gjenstår det å se hvor mange som det faktisk blir noe av. Omfattende industriutvikling forutsetter økt utnyttelse av dagens kraftnett, samt investeringer i nett og ny energiproduksjon. Statnett presenterte i januar planene for å forsterke energiforsyningen i Nord-Norge frem mot 2040.

Investeringer i ny aktivitet har fått mest oppmerksomhet de siste årene, men det er også planer om investeringer i eksisterende virksomheter. Sett i lys av behovet for å kutte klimagassutslipp er det slike som vil ha direkte betydning, sammen med offentlig sektors investeringer i ny teknologi innen samferdsel.

Regjeringen lanserte veikartet for et grønt industriløft i 2022. Det legges opp til en offensiv satsing for å få til ønsket omstilling, herunder kutt i klimagassutslippene. Regjeringen har definert syv innsatsområder; havvind; batterier; hydrogen; CO2-håndtering; og grønne prosjekter i eksisterende fastlandsindustri og den maritime verdikjeden. Om Norge lykkes med omstillingen vil det både skape nye arbeidsplasser og bidra til verdiskapingen i samfunnet, og direkte eller indirekte bidra til kutt i utslippene. I Nordland er de mest relevante satsingene knyttet til batterier, hydrogen og den maritime verdikjeden.

Et kjennetegn ved de fleste planene man kjenner til for etablering av nye virksomheter er at de krever betydelig tilgang til energi. I Nordland er som kjent Freyr godt i gang med byggingen av sin første gigafabrikk for produksjon av elbilbatterier. Planlagt igangsetting av produksjonen er mot slutten av 2024, og i 2022 inngikk selskapet en avtale med Statkraft om leveranse av et samlet volum på 1,4 TWh i perioden mellom 2024 og 2031. Etableringen vil bidra til produksjon av litium-ion batterier som gir sterkt redusert klimafotavtrykk.

TECO 2030 er et annet eksempel på igangsatt etablering. Selskapet ble etablert i Narvik i 2022, og skal produsere hydrogenceller for bruk i skipsfart og til andre tunge applikasjoner (for eksempel lastebiler og anleggsmaskiner). Produksjonen er i seg selv lite energikrevende, men denne type nullutslippsteknologi vil bidra til å redusere klimagassutslippene.

I Regional transportplan 2022-2033 oppgis utslippene fra Nordland fylkeskommunes egen virksomhet fra transportsektoren til å være om lag 80 prosent av de totale utslippene. For å redusere klimagassutslippene med 60 prosent innen 2030 sammenlignet med 2016 har fylkeskommunen vedtatt flere tiltak i programperioden. Fylkeskommunen har et omfattende ansvar for kollektivtransporten, og de viktigste tiltakene er:

·       Elektrifisere ferjesamband og kreve utslippsfrie busser der det er praktisk og økonomisk mulig

·       Iverksette tiltak og stille krav til reduserte utslipp for hurtigbåter

·       Delta i prosjektet Fremtidens hurtigbåt og andre utviklingsprosjekt som fremmer miljøvennlige løsninger

Sommeren 2021 ble fergesambandet Horn-Andalsvåg på Helgeland åpnet med Nord-Norges første helelektriske ferge. I 2021 ble det også satt inn en ny hybrid-elektrisk ferge på sambandet Vennesund-Holm, mens en plug-in hybridferge kom i drift på sambandet Tjøtta-Forvik i 2022. Til sammen har utskifting av konvensjonelle fergefartøy redusert utslippene med 5.000 tonn CO2 per år. Fylkeskommunen har angitt ytterligere syv fergesamband som prioriterte tiltak i planperioden, med en anslått investeringsramme på over 1 milliard kroner.

Statens vegvesens nye kontrakter for drift av riksveisambandene i Nordland vil også gi et viktig bidra til utslippskuttene som trengs. Fergesambandene over Tysfjorden hadde oppstart i 2022, mens Bognes-Lødingen settes i drift i 2024. Disse skal drives med elektriske fartøy. Vestfjordsambandet har oppstart i 2025, og fartøyene skal driftes med hydrogen. Samlet reduksjon i CO2-utslippene anslås til rundt 37.000 tonn sammenlignet med 2020.

Anslagene for de nye, grønne industrietableringene som er under etablering i Nordland utgjør om 15-20 milliarder kroner i totale investeringer. Ytterligere planer omfatter blant annet hydrogen-, batteri- og amoniakkproduksjon, samt datasentre. Antatt investeringsomfang er mange titalls milliarder kroner. Mange av satsingene er planlagt i kommunene Narvik, Rana og Vefsn, som alle har ulike fortrinn i form av energi, kompetanse, logistikk, eksisterende industri og infrastruktur. Hvorvidt alle lykkes med sine planer er usikkert, og knapphet på energi er et viktig element som kan avgjøre hvor mange som faktisk realiseres i fylket. I områdeplanen for Nordland tydeliggjør Statnett, Arva og Linea behovet for produksjonsøkning og utbygging av kraftnettet for å hindre at en mulig stor forbruksøkning skaper kraftunderskudd. Planen skal være ferdig i løpet av første kvartal i 2023, og viser behov og muligheter frem mot 2040.

I perioden 2012-2021 støttet Enova 541 prosjekter i Nordland med 1,32 milliarder kroner, med en ventet reduksjon på 52.000 tonn CO2-ekvivalenter. I 2022 ga Enova litt over 430 millioner kroner i tilskudd til ulike tiltak i fylket, som vil gi en stipulert reduksjon på 46.000 tonn CO2-ekvivalenter. De største prosjektene omfatter blant annet produksjon av hydrogen, teknologiutvikling for å bruke mer klimavennlige energikilder og omlegging til elektrisk fremdrift i prosessindustrien. I tillegg kommer en rekke prosjekter i havbruksnæringen mht. elektrifisering, landstrømanlegg for skipsfart og mer energivennlige fremdriftssystemer i fiskefartøy. Oversikten viser at det er en rekke prosjekter på gang.