Fiskeindustrien i Nordland
De siste årene har kvotene blitt redusert for flere fiskeslag som er viktige for Nordlands fiskeindustri. Fiskeindustrien spiller en viktig rolle for både sysselsetting og annen aktivitet i en rekke Nordlands-kommuner, og konsentrasjonen er størst i Lofoten og Vesterålen. I 2024 ble det landet fisk til mottak i 28 av fylkets 44 kommuner. Målt i volum var Værøy størst i 2024, fulgt av Træna, begge med store anlegg for pelagisk fisk. Sortland følger deretter, der leveransene domineres av frossen fisk og reker fra de største fiskebåtene.
Fra midten av 1990-tallet og frem til 2010 gikk antall produksjonsanlegg som tar imot og bearbeider villfisk jevnt nedover, særlig i hvitfiskindustrien. Siden da har antallet vært mer stabilt. I 2024 var det om lag 90 foretak og underavdelinger lokalisert i Nordland, med noe over 1.600 sysselsatte.
I flere av kommunene i Nordland dominerer fiskeindustrien med hensyn til den private sysselsettingen. I alle Lofot-kommunene foruten Vågan jobber mer enn 10 prosent av de sysselsatte i privat sektor i fiskeindustrien, mens i Vesterålen gjelder det Øksnes, Lødingen, og Andøy. På Helgeland er det særlig Træna som har høy sysselsettingsandel i fiskeindustrien. Inkluderer man havbruk er det flere kommuner på Helgeland som også kommer høyt, med Lurøy, Herøy, Rødøy og Dønna som de med høyest andel.
Hvor er det mest fiskeindustri, og hvor landes det mest fisk?
Lofoten er den regionen med flest foretak og underavdelinger i fiskeindustrien, fulgt av Vesterålen og Helgeland. Det totale landingsvolumet i fylket var 290.000 tonn, fordelt på henholdsvis 36 prosent torskefisk og 50 prosent pelagisk fisk.
Landet volum var størst i Lofoten (108.000 tonn), med litt over en tredjedel torskefisk og 61 prosent pelagisk fisk. I Vesterålen ble det landet 100.000 tonn, hvor torskefisk dominerte. På Helgeland ble det landet mest pelagisk fisk. Helgeland tok imot mest skalldyr i fylket, der taskekrabbe er en viktig art.
I 2024 omsatte foretakene med hovedenheter lokalisert i fylket for over 6,5 milliarder kroner, men den gjennomsnittlige lønnsomheten var lav med 4 prosent. Marginen varierer imidlertid med hvilken produksjon bedriftene har. Innen produksjon av hvitfisk har det over tid vært best lønnsomhet for tørrfiskprodusentene, mens filetprodusentene har hatt lave marginer over mange år. I pelagisk industri har lønnsomheten tatt seg opp de siste årene for produksjon av mel og oljer. Dette skyldes i hovedsak at fisket etter anchoveta utenfor Peru har vært dårlig, og etterspørselen etter råstoff til fôrindustrien er høy.
Alle typer produksjon er representert i Nordland. Reduserte kvoter vil forsterke konkurransen om råstoffet, både for torsk og andre fiskeslag, og bidrar til å presse marginene i fiskeindustrien de kommende årene.
Som vist i figuren har andelen av landingene til mottak i Nordland endret seg over de fem siste årene. Tilgjengelighet, i form av nærhet til fiskefelt, og konkurranse om råstoff har betydning for landingene, der de ulike aktørenes økonomiske situasjon påvirker evnen til å kjøpe råstoff.
Går en nærmere inn på en del arter som er viktige for fylkets fiskeindustri, så utmerker Øksnes seg som den kommunen med størst volum landet, både for torsk, hyse og sei. All fisk som ble landet i Øksnes i fjor var fersk. Deretter fulgte Sortland, med landinger av frossent råstoff fra trålere og store kystfiskefartøy.
Ser man på landinger av flatfisk har også Øksnes det største landede volumet av både blåkveite og breiflabb i 2024, mens det ble landet mest kveite i Vågan kommune. Landingene av de to siste artene er i større grad fordelt på kommuner på Helgeland, mens de øvrige har sine hoved-fiskefelt utenfor Lofoten og Vesterålen.
Det er relativt få, men allikevel svært viktige fiskeindustribedrifter som tar imot og bearbeider pelagisk fisk i Nordland. NVG-sild er den arten det landes størst volum av, fulgt av barentshavslodde (de årene fiske er tillatt) og makrell. Værøy har det største volumet av NVG-sild og makrell, der det er bedrifter med produksjon av både konsum og mel-/ oljeprodukter. Træna er også en viktig kommune for mottak av NVG-sild, og tar også imot betydelige kvantum vassild (nesten 60 prosent av hele kvantumet levert i Norge i 2024).