Regionenes bidrag til utvikling i Nordland

Nordland kan deles inn i fem regioner: Helgeland, Salten, Ofoten, Lofoten og Vesterålen. I denne saken ser vi nærmere på hvordan utviklingen har vært når det kommer til befolkning, arbeidsmarked og aktivitet og lønnsomhet i næringslivet i disse regionene.

Næringslivet i de ulike regionene har sine særtrekk. Helgeland er den største industriregionen, mens sjømatnæringen og reiselivet står sterkt i Lofoten og Vesterålen. Ofoten er stor på logistikk, mens Salten har fylkeshovedstaden og en rekke offentlige og administrative funksjoner. Havbrukssektoren og turismen har økt sin betydning i samtlige regioner.

Salten og Helgeland huser nesten 70 prosent av nordlendingene

Salten er fremdeles den største regionen i Nordland målt i antall innbyggere med 84.878 personer. På Helgeland bor det 77.885 innbyggere, mens Vesterålen har 30.610 innbyggere.

Ofoten har gjort et hopp til 24.970 innbyggere, og dermed passert Lofoten med sine 24.738 innbyggere.

Salten hadde den største befolkningsveksten i løpet av 2023 med 1.038. Nest høyest vekst var det Helgeland som sto for med 533. Vesterålen og Ofoten hadde en vekst på henholdsvis 171 og 160, mens Lofoten hadde lavest vekst med 95.

Befolkningsutviklingen i Nordland har hatt en svak utvikling de siste 10 årene, med en vekst på 1 prosent. Til sammenligning har veksten nasjonalt vært på nærmere 7,5 prosent i samme periode. Av regionene i Nordland er det Salten som har hatt den høyeste veksten, med 3 prosent. Lofoten følger etter med en vekst på om lag 2,5 prosent, og Vesterålen med en vekst på 0,6 prosent. Både Helgeland og Ofoten har hatt negativ utvikling, med et fall på 0,5 prosent. Etter koronapandemien ser man at Nordland har hatt en negativ befolkningsutvikling. Hadde det ikke vært for innvandrere ville fylket fremdeles hatt nedgang i folketallet. Til sammenligning har landet som helhet hatt en betydelig vekst etter korona

500 nye sysselsatte i 2023

I løpet av 2023 ble det skapt 500 nye jobber i Nordland, hvorav flesteparten kom til i Vesterålen med 312. Ofoten hadde en jobbskaping på 165, mens Helgeland vokste med 72. I Lofoten ble det skapt 24 nye jobber, mens det i Salten var et fall i antall jobber på 77. Det henger sammen med at Salten sysselsetter en stor andel innenfor bygg- og anleggssektoren og varehandelen, som nå opplever svakere etterspørsel. I tillegg kan noe av nedgangen forklares ved nedleggelsen av kampflybasen i Bodø, som har bidratt til vesentlig sysselsetting.

I perioden 2015–2023 hadde samtlige av regionene i fylket, foruten Ofoten, en vekst i sysselsettingen. Vesterålen har hatt den sterkeste utviklingen med en vekst på nærmere 8 prosent, tett etterfulgt av Salten på 6 prosent. Lofoten hadde en vekst på 5,5 prosent, mens sysselsettingen på Helgeland økte med 3 prosent. Ofoten hadde en nedgang på 0,5 prosent i samme periode.

Nordlandsbedriftene økte omsetningen med 11 prosent

Omsetningen til bedriftene i Nordland økte fra 256 milliarder kroner i 2022 til 286 milliarder kroner i 2023. Det tilsvarer en økning i omsetningen på 11 prosent. Nok en gang har Nordland levert en sterkere vekst enn landsgjennomsnittet, som lå på 7 prosent.

Målt i omsetning hadde Helgeland den største økonomien med 96 milliarder kroner, Salten hadde 88 milliarder kroner, Vesterålen 50 milliarder kroner, og Lofoten og Ofoten hadde henholdsvis 25,4 og 25 milliarder kroner. Helgeland økte omsetningen mest fra 2022, med 9 milliarder kroner, fulgt av Salten og Vesterålen med om lag 7,5 milliarder. Lofoten økte omsetningen med 3 milliarder, mens Ofoten økte med i underkant av 2 milliarder.

I et 5-årsperspektiv har Nordland hatt en vekst i omsetningen på 57 prosent. Vesterålen og Helgeland har hatt den sterkeste utviklingen, med en økning i omsetningen på henholdsvis 82 og 66 prosent. Deretter følger Lofoten med en vekst på 49 prosent, mens Ofoten har hatt en vekst på 42 prosent. Svakest utvikling i perioden var det Salten som sto for med en vekst på 32 prosent. Alle regionene lå likevel langt over nasjonalt gjennomsnitt, som var 26 prosent i samme periode. Prognosene fremover viser en mer utjevning til det nasjonale snittet.

I 2023 var det Vesterålen som var den mest lønnsomme regionen med en gjennomsnittlig driftsmargin på hele 16,2 prosent. Bak fulgte Ofoten og Helgeland med 11,1 og 10,3 prosent. Bedriftene i Lofoten og Salten hadde en gjennomsnittlig driftsmargin på 10 og 9,5 prosent. Driftsmarginen ble svekket i samtlige regioner sammenlignet med i 2022.

Bedriftene bidro til en verdiskaping på 25 øre per omsatt krone i 2023. Vesterålen og Lofoten sto begge for 27 øre, mens Ofoten hadde en verdiskaping på 26 øre per omsatte krone. Tilsvarende tall for Salten og Helgeland var 25 og 24 øre.

Årets vekstregion 2023

Indeks Nordland sammenligner hvert år utviklingen i Nordlands regioner og rangerer dem i forhold til utviklingen de har hatt.

Kriteriene er: regionens vekst i omsetning (prosent) de siste 2 år, regionens driftsmargin siste 2 år, regionens verdiskaping siste 2 år, vekst i sysselsetting (prosent) siste 3 år, vekst i befolkning siste 5 år, og vekst i unge personer (under 30 år) siste 2 år. Regionene rangeres fra 1 til 5 på hver indikator, der 1 gis til regionen med best utvikling og 5 til regionen med svakest utvikling. Regionen med lavest poengsum er best i Nordland. Tall i parentes er rangering i fjorårets utgave.

Vesterålen klatrer til topps i rangeringen av årets vekstregion i Nordland. Utviklingen forklares særlig med sterkere vekst i omsetningen og lønnsomheten for bedriftene i regionen. Regionen har også hatt en bedre utvikling i sysselsettingen enn resten av regionene.

Svakere lønnsomhet og nedgang i sysselsettingen er det som gjør at Salten ikke tar førsteplassen i år. Salten gjør det derimot sterkest når det gjelder befolkningsveksten, både totalt og blant de unge.

Helgeland havner på en delt andreplass med Salten i årets rangering. Regionen har hatt den sterkeste veksten i verdiskapingen, i tillegg til den nest beste omsetningen av regionene. Også sysselsettingsveksten har vært god på Helgeland. Sterk befolknings- og sysselsettingsvekst forklarer utviklingen, i tillegg til den nest beste lønnsomheten av regionene.

Ofoten går opp en plass i år, og havner på fjerdeplass. Regionen hadde den svakeste befolkningsutviklingen av alle regionene, samt lavest vekst i omsetningen siste 2 år. Samtidig kan regionen vise til den nest beste veksten blant unge innbyggere.

Lofoten faller til den nederste plassen på rangeringen. Regionen hadde den svakeste utviklingen i både omsetning og lønnsomhet, i tillegg til den svakeste sysselsettingsveksten.