PERSONVERN OG INFORMASJONSKAPSLER

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Vi kan dele informasjon om hvordan du bruker våre sider med utvalgte annonsører og analytikere, slik at vi kan levere relevant og personlig annonsering. Du kan lese mer om dette under våre personvernvilkår. Ved å klikke på «Godta», samtykker du i bruken av slike teknologier.

Virus i en hardt presset kommuneøkonomi

Indeks Nordland har samlet inn data for kommunene i fylket for å sjekke hvordan det står til med kommuneøkonomien under Korona. Kommunens økonomi er viktig både for kommunenes evne til å levere gode velferdstjenester, men også kommunenes mulighet til å kjøpe varer og tjenester for å trygge arbeidsplasser i privat sektor, som opplever mindre aktivitet på grunn av smitteverntiltakene.  

Kommunene har over en lengre periode drevet virksomheten under strenge smitteverntiltak med store inngrep i tjenesteproduksjonen. Det er brukt store ressurser for å opprettholde tilbud. Det er fremdeles vanskelig å spå fremtidige virkninger av pandemien og konsekvenser for kommunene. For å gi et innblikk i konsekvensene for kommunene, har indeks Nordland kartlagt merkostnader og konsekvenser frem til sommeren 2020 og laget en prognose ut året.     

160 millioner i merkostnader

Kommunene forteller om betydelige merkostnader, og at disse i hovedsak kan knyttes til innkjøp av smittevernsutstyr, økt bruk av helse- og omsorgspersonell og økt behov for renhold og opplæring. Beløpene varierer naturligvis etter størrelsen på kommunen, men basert på tilbakemeldingene fra kommunene er det beregnet at koronapandemien har gitt 160 millioner kroner i merkostnader i perioden mars-juni. Det tilsvarer en månedlig merkostnad på om lag 45 millioner kroner.  

Disse merkostnadene tilsvarer det totaldriftsresultatet for kommunene i Nordland i 2019 Mange av kommunene hadde allerede en svært anstrengt kommuneøkonomi før korona. Innrapporterte tall for 2019 viste at mer enn hver fjerde kommunene i Nordland hadde et merforbruk på driften. Altså at de gikk med underskudd. 3 kommuner i Nordland var også ved årsskiftet i økonomisk ubalanse og dermed oppført i ROBEK-registeret.  

100 millioner i tapte inntekter

Situasjonen forverres for kommunene som følge av at de i tillegg til merkostnader har hatt et betydelig inntektsbortfall. Kommunene tilbyr en del tjenester til sine innbyggere som de tar betalt for som barnehage, SFO, saksbehandling og andre leieinntekter. Mange kommuner frykter at skattesvikten kan bli alvorlig. I hovedsak vil man få redusert skatt på inntekt fra lønn, trygd og næring på grunn av lavere sysselsetting og en lavere lønnsvekst. Kommunene påvirkes også av lavere formuesinntekter og formueskatt. Denne svekkelsen vil også fortsette inn i 2021 når man får sett helårseffekt av lavere lønn. Kommunene forteller om et inntektsbortfall på om lag 100 millioner kroner fram til sommeren.

Staten har støttet, men nå er det behov for mer

Den første runden med støtte fra staten ga 181 millioner kroner til kommunene i Nordland. Støtteble delt ut som innbyggertilskudd etter kostnadsnøkkelen i inntektssystemet, selv om de økonomiske konsekvensene av pandemien har vært svært ulik i de enkelte kommunene. En bedre fordeling, hvor støtten treffer der konsekvensene har vært størst vil være avgjørende fremoverI tillegg har kommunene i fylket mottatt 42,6 millioner i kompensasjon for bortfall av foreldrebetaling i barnehage og SFO. Indeks Nordland sin oversikt viser at kommunene i Nordland allerede før sommeren hadde hatt økte kostnader og inntektsbortfall som har overgått støtten gitt så langt. En må regne med at en del av kommunene har svært usikker økonomisk situasjon, siden kompensasjonsmidlene er brukt opp.   

Stor usikkerhet om hvor mye staten kompenserer

Om lag halvparten av kommunene forventer at staten vil stille opp og kompensere for alt av ekstrautgifter og inntektsbortfall som følge av korona. Det er likevel stor variasjon i anslagene for kompensasjon kommunene venter å få. Mange frykter at de ikke vil bli kompensert fullt ut. Den store usikkerheten rundt kompensasjon kan medføre at kommunene vil få redusert tjenesteproduksjon, kostnadskutt, og utsettelse eller kansellering av investeringer og vedlikehold. Dette vil kunne gi negative ringvirkninger for befolkningen gjennom dårligere tjenestetilbud, og til næringslivet gjennom reduserte offentlige investeringer og lavere etterspørsel 

 Pandemien er ikke over og usikkerheten om videre utvikling er stor. Selv om de strengeste smitteverntiltakene ble gjennomført i mars, før gradvis gjenåpning i april, har kommunene fortsatt merkostnader forbundet med pandemien, og redusert inntektsnivåUsikkerheten for kommunene er betydelig i tiden som kommer, og selv noen få smittetilfeller vil kunne få store konsekvenser i en liten kommune.  

 Ser en frem til utgangen av 2020, og legger til grunn dagens smittesituasjon, ventes det totale bortfallet av inntekter samt økte utgifter i kommunene å beløpe seg til nærmere 600 millioner kroner i Nordland Uten nye kompensasjonstiltak, vil kommunene få en ekstra utgift på om lag 419 millioner i 2020. Det er imidlertid usikkerhet knyttet til estimatet, men den økonomiske utfordringen for Nordlandskommunene er alvorlig og omfattende.   

Kutt i kommuneøkonomien påvirker det private næringslivet

Dersom kommunene ikke får kompensert sine merutgifter og inntektsbortfall, vil det ha stor betydning for jobb – og verdiskaping i det private næringslivet i Nordland. Kommunene er avhengige av å levere gode velferdstjenester, blant annet barnehage, helsetjeneste og skole. Det bidrar til å holde folk i arbeid. I tillegg vil en reduksjon i kommunenes kjøp av varer og tjenester, svekke næringslivet, særlig bygg- og anlegg og reiselivsnæringenKommunene må settes i økonomisk stand til å kunne gjennomføre vedlikeholdsoppdrag og utbygginger, for å bidra til en reduksjon av bortfallet av investeringer i privat sektor for bygg – og anleggsnæringen. Videre vil det være viktig for reiselivsnæringen at kommunene og fylkeskommunene bruker lokale hoteller og serveringsteder til sine aktiviteter, så lenge man overholder krav til smittevern. Arbeidsplassene i reiselivet er allerede hardt rammet.  

Sommeren ble bedre enn forventet, men høsten bringer med seg usikkerhet

For mange av Nordlands bedrifter ble sommeren bedre enn fryktet, viser analyser gjennomført av Indeks Nordland.De fleste bransjene hadde en forholdsvis normal sommer, godt hjulpet av den gradvise åpningen av samfunnet og høyt konsum fra husholdningene. Mange nordmenn benyttet også ferien til å besøke Nordlandnoe som ga positivt utslag for både hoteller, restauranter og andre tilbydere. Alt dette gjenspeiles i at arbeidsledigheten falt fra juli til august (publisert 07.september 2020) 

Nordland har lavest ledighet i Norge

Det var 3.735 helt arbeidsledige i Nordland ved utgangen av august. Sammenlignet med for ett år siden har antall helt ledige økt med 64 prosentSamtidig er det positivt å merke seg at Nordland hadde den laveste ledigheten i Norge. Utviklingen i ledighetstallene fra juli til august var også hyggelig lesningmed en nedgang på 0,2 prosentpoeng til 3,0 prosent.  

Internasjonal etterspørsel påvirket sjømatnæringen

Industrien hadde ved utgangen av august 503 helt arbeidsledige. Ledigheten var høyest for næringsmiddelarbeid (239) og prosess- og maskinoperatører (96). En av årsakene til den høye ledigheten i industrien er at internasjonal etterspørsel etter sjømat har faltDette forklares igjen med at hotell- og restaurantbransjen internasjonalt har hatt redusert aktivitet som følge av koronaVekst i leveransene til dagligvarehandelen har bare delvis kompensert for dette fallet.  

 – Sjømatbransjen har så langt i koronapandemien vært hjulpet av en svak kronekurs, men nå får vi ikke samme drahjelpen lengre. Dette kombinert med svakere etterspørsel fra restaurantmarkedet medfører økt salg til land som Polen som videreforedler fisken for salg til dagligvarehandelen. Det er viktig at mer av denne videreforedlingen skjer i nord før fisken eksporteres, slik at vi sikrer flest mulig arbeidsplasser her, sier Daniel Bjarmann-Simonsen, regiondirektør NHO Nordland. 

En hardt prøvet reiselivsnæring

Reiselivsnæringen har uten tvil blitt hardt rammet av koronapandemien. Totalt var det 456 helt ledige i augusten økning på 272 fra samme periode i fjor. Reiselivet utgjorde i august 12 prosent av den totale arbeidsledigheten i NordlandDet var spesielt innenfor kategorien reiseledere, guider og reisebyråmedarbeidere at den prosentvise økningen i helt ledige har vært høy, med en økning på nesten 1.000 prosent sammenlignet med august i fjor (fra 4 personer i fjor til 43 i år). I antall har økningen vært høyest for servitører og annet hjelpepersonell, med en økning på 134. Antall ledige kokker har også økt med 80. Økningen for disse to yrkesgruppene kan man se i sammenheng med nedstengning og redusert kapasitet for en rekke restauranter og serveringsstederFor førere av transportmidler har ledigheten økt med 101 personer sammenlignet med samme periode i fjor.  

Sommersesongen har overgått forventningene for svært mange av bedriftene i reiselivsnæringen, noe som har bidratt til at ledigheten har falt fra juli til august med 79 personer. Hotellene i Nordland kunne i juli glede seg over en total vekst i antall overnattinger på 18 prosent sammenlignet med samme periode i fjorYrkesovernattinger økte med hele 38 prosent, noe av denne økningen kan nok forklares med karanteneplikten for arbeidstakere bosatt andre steder. Ferie/fritid økte med 11 prosent, mens kurs og konferanse hadde en nedgang på 22 prosent. Reiselivsbransjen, og da særlig hotellbransjen, er avhengig av kurs- og konferansemarkedet, og den videre utviklingen av pandemien kan være avgjørende for hvordan høsten blir.  

– Tusenvis av nordlendinger jobber i reiselivsnæringen, som er en viktig næring for hele Nordland. Vi er derfor bekymret for de kommende månedene nå som nordmenn og utlendinger er ferdige med sine ferier. Både bedriftene og det offentlige må fortsette å bruke disse reiselivsbedriftene i tiden som kommer. Det er ingen grunn til å nøle med å gjennomføre møter, kurs og mindre konferanser, så lenge vi følger smittevernrådene. Nå er tiden for å utvikle nye tjenester og produkter sammen med reiselivsbedriftene for å holde hjulene i gang og sikre overlevelsefortsetter Bjarmann-Simonsen. 

Reiselivsaktørene spiller en rolle på flere viktige områder enn bare for turistene. 

 – I mange av de mindre stedene i Nordland er hotellet, caféen eller restauranten ofte det eneste møtestedet for befolkningen, enten det er snakk om søndagskaffe, allmøter, julebord, barnedåp eller bryllup. Skulle disse stedene begynne å gå tapt vil det påvirke attraktiviteten og bolysten i disse samfunnene. I Nordland har vi et næringsliv som er helt avhengig av bosetting i distriktene, sier Stine Qvigstad Jenvinfylkesdirektør ved avdeling for samfunnsutvikling i Nordland fylkeskommune. 

Nå kan være et godt tidspunkt å rekruttere

Det som vil være viktig framover er å se på hvilke tiltak som må gjennomføres for å sikre arbeidstakerne i Nordland.  

– Ser man en økning i langtidsledige utover høsten, gir det svært negative signaler for fremtiden. Det er derfor viktig at vi nå sørger for å være proaktive og jobber for å holde flest mulig i arbeid, og samtidig sørger for å få ledig arbeidskraft tilbake i arbeid. Tallene viser at flere av yrkene som nå har fått en økning i ledigheten, hadde problemer med å rekruttere arbeidskraft for svært kort tid siden. Nå har mange virksomheter mulighet til å skaffe seg kompetanse som ellers er vanskelig å få tak i sier Cathrine Stavnes, direktør NAV Nordland. 

Disse yrkene er hardest rammet i Nordland

Per juni var det 4173 helt arbeidsledige i Nordland. Antallet har doblet seg sammenlignet med samme periode i fjor. Særlig hardt rammet er arbeidskraften i reiselivsnæringen. Men syv kommuner går mot strømmen (publisert 3. august 2020).

Reiselivet hadde store utfordringer

I juni 2019 var det 178 helt arbeidsledige innen reiseliv og transport. Ett år senere er tilsvarende tall 681. Nær en firedobling. Av kommunene i landsdelen er det flest som har blitt helt arbeidsledig i Bodø (131), fulgt av Narvik (60) og Rana (45). Det er ikke unaturlig at man finner den største veksten i arbeidsledigheten i de største bykommunene, da det er her man finner de største hotellene og transportselskapene.

Reiseliv og transport i Lofoten og Vesterålen er også hardt rammet, og totalt er det 156 flere arbeidsledige sammenlignet med i fjor. Tilsvarende tall for Salten var en økning på 150, mens Helgeland og Ofoten hadde en økning på henholdsvis 132 og 65.

Andre yrker ble også påvirket

Andre yrker som har sett en kraftig vekst i antall helt ledige er inkluderte serviceyrker (økte med 249), industriarbeid (+ 202), butikk- og salgsarbeid (+ 199). Ikke overraskende var økningen i helt ledige størst i Salten/Bodø når det kom til serviceyrker og butikk- og salgsarbeid. På samme måte var veksten i helt ledige størst i Helgeland når det kom til industriarbeid. Samtidig er det viktig å huske at dette er yrker som sysselsetter svært mange arbeidstakere i fylket, så veksten utgjør ikke så mye i prosent.

Kommuner mot strømmen

Kanskje litt overraskende, og samtidig positivt, er at syv av kommunene i fylket faktisk har færre helt arbeidsledige sammenlignet med i fjor (Hamarøy, Hattfjelldal, Herøy, Lødingen, Sørfold, Træna og Vevelstad). Dette er stort sett kommuner med få innbyggere, og hvor det er lite endring i sysselsettingen mellom perioder. Den kommunen med mest positiv utvikling er Hamarøy, som har hatt en reduksjon i ledigheten på 14. Størst har nedgangen i antall helt ledige vært innen industriarbeid (-10). Vevelstad og Hattfjelldal har ingen helt arbeidsledige per juni 2020.

Nordlendingene reduserte forbruket og sparte mer

Erfaringer fra tidligere kriser viser at folk endrer forbrukeratferd og blir mer trygghetssøkende. Det som er vanskelig å gi svar på er hvilke endringer som er midlertidige, og hvilke som kommer til å bli varige (publisert 17. juli 2020)

For mange har privatøkonomien blitt svekket, og en stor andel er permittert, mens andre har eller frykter å miste jobben. Dette trekker ned forbruket. Viktigheten av å ha en økonomisk buffer har vel sjelden vært tydeligere. Høy gjeld i kombinasjon med permitteringer og oppsigelser, gjør at kjøpekraften til innbyggerne i Nordland og i landet ellers reduseres. Selv om gjeldsgraden i fylket er betydelig lavere enn landsgjennomsnittet, er også lønnsnivået mye lavere i Nordland.

Nordlendingene reduserte forbruket sitt

Kunnskapsparken Bodø gjennomførte i mai 2020 en undersøkelse på temaet forbrukeratferd og kjøpekraft i Nordland. Hele denne artikkelen er basert på funn fra denne undersøkelsen.

Svarene viste at mer enn én tredjedel av nordlendingene hadde lavere forbruksutgifter i april enn de hadde ved begynnelsen av året. Det ble særlig brukt mindre penger på kollektivtrafikk, cafeer og restauranter. En naturlig forklaring til dette var nedstengingen av spisesteder og økt bruk av hjemmekontor. Likevel kom det frem av undersøkelsen at folk hadde blitt mer bevisste på hva de kjøpte, og hvor de i mindre grad enn tidligere kjøpte ting de egentlig ikke hadde behov for.

Svarene fortalte at folk i Nordland gjennom koronapandemien hadde blitt bedre til å planlegge, og som et resultat har det blitt færre innkjøp. Nordlendingene uttrykte at de tenkte mer over de store investeringene, og viste større måtehold enn tidligere. Pandemien gjorde at folk ble mer usikre over egen økonomisk situasjon, og som en konsekvens gikk forbruket ned.

Én femtedel av nordlendingene hadde faktisk forbruksøkning i hjemmet. Det ble brukt mer penger på telefoni, bredbånd og streaming. I tillegg svarte mer enn 20 prosent at de handlet mer lokalprodusert mat nå enn tidligere.

Boligkjøp og oppussingsplaner ble satt på vent

En svekket norsk økonomi bidro til at fire av ti endret sine planer om oppussing og boligkjøp. Nordlendingene ble mindre tilbøyelige til å bruke penger på dyre varer som tv, møbler, bil, campingvogn og båt. Planer om å pusse opp bolig ble satt på vent for én femtedel av nordlendingene som følge av pandemien.

Nordlendingene endret ferieplanene

I likhet med resten av landet, måtte også nordlendingene endre sine ferieplaner.

To av tre fortalte at de ikke ville gjennomføre de opprinnelige ferieplanene.  Over halvparten svarte derimot at sannsynligheten for at de kom til å benytte seg av reiselivstilbud i landsdelen var stor. Spesielt forventet de å bruke mer penger på overnattingssteder, og mer enn 50 prosent ville bruke mer penger på opplevelser. Det var også svært mange som mente at man fremover kom til å feriere mer i eget land, også etter pandemien.

Usikkerhet rundt egen økonomisk situasjon skapte bekymring hos mange nordlendinger

Seks prosent av nordlendingene fortalte at de i stor grad var bekymret for at noen i husstanden kunne bli permittert eller oppsagt det kommende halvåret, mens 16 prosent sa at de i noen grad var bekymret for dette.  Samtidig var det slik at mer enn halvparten av nordlendingene fortalte at de ikke var bekymret.

En liten andel (fire prosent) fortalte at de var svært bekymret over husholdningenes økonomi framover som følge av koronaepidemien, seks av ti oppga at de til en viss grad var bekymret, mens fire av ti fortalte at de ikke var bekymret. Utover dette oppga nesten en fjerdedel at de var mer bekymret for sin økonomi på det tidspunktet enn for en måned tidligere.

Endring i atferd

Én femtedel av nordlendingene fortalte at deres husholdning vil komme til å gjennomføre innkjøp på en annen måte enn før situasjonen med korona oppsto.

Mange nordlendinger gjorde seg gode erfaringer under korona med bedre planlegging av innkjøp og færre turer til butikken. Dette var et mønster som mange ville fortsette med selv etter korona. Enkelte gjorde seg refleksjoner rundt eget forbruk under korona, og fortalte at de var mer opptatt av å spise opp maten de har i kjøleskapet og fryseren før de kjøper mer mat, andre sa at de ville stoppe impulskjøp eller hadde innført shoppestopp, mens andre igjen reflekterte over faktisk behov

Dropper hotellovernattinger til fordel for telt og camping

Koronautbruddet har hatt dramatiske konsekvenser for overnattingsbransjen, og til tross for at tallene for mai er bedre enn april, er aktiviteten fremdeles veldig lav. (Publisert 1. juli 2020 data: SSB)

Hotellene hardt rammet

Hotellene har blitt svært skadelidende som følge av koronakrisen, utlendingene uteblir og norske turister foretrekker andre alternativer. Marginene for hotellene er lave i utgangspunktet, og aktørene frykter hvordan utviklingen blir fremover. Hotellene i Nordland hadde i mai en nedgang i antall overnattinger på 69 prosent, sammenlignet med samme periode i fjor. Nasjonalt falt antall hotellovernattinger med 78 prosent, så hotellene i Nordland har i snitt klart seg noe bedre gjennom krisen enn landet.

Særlig fall for kurs og konferanse

Overnatting knyttet til kurs og konferanse har hatt størst nedgang i Nordland, med en nedgang på 91 prosent. For ferie- og fritidsmarkedet har nedgangen vært 75 prosent. Minst nedgang var det for yrkesovernattinger, som falt med 59 prosent.

Kurs og konferanse rammes særlig av de nasjonale restriksjonene på hvor mange personer som kan være samlet på et sted. I tillegg har bruken av webinarer og nett-møter har økt betraktelig de siste månedene, som gjør at behovet for hotellovernatting reduseres. Svært mange hotellansatte er permittert, og det er frykt for at mange av disse vil bli oppsagt . Senest 30. juni kunne man lese at Scandic kutter 1000 årsverk nasjonalt, og hotellene i Nordland blir også berørt.

Campingplassene klarer seg best

Campingplassene har hatt en mindre negativ utvikling enn hotellene, og for landet som helhet var utviklingen positiv, med en økning i antall overnattinger på 10 prosent. For Nordland var tilsvarende tall en nedgang på 27 prosent. Størst har nedgangen for campinghytter vært, med en reduksjon på 67 prosent. For overnatting i bobiler var det en nedgang på 10 prosent. Sesongkontrakter har derimot hatt en økning på  hele 29 prosent i fylket fra mai 2019 til mai 2020. Telt og campingvogn har hatt en økning på 7 prosent.

Flere sportsbutikker melder om utsolgte lagre av telt og annet overnattingsutstyr, samtidig som forhandlere av bobiler og campingvogn har hatt en salgsvekst de siste månedene. Det tyder på at nordlendingene, i likhet med resten av landet, i stor grad vil benytte seg av campingvogn og telt sommeren 2020.

Frykter konkursras i reiselivsnæringen

Så mange som 150 aktører i Nord-Norge kan gå konkurs som følge av koronapandemien (publisert 17. juni 2020)

Dette forteller nye beregninger gjort av Kunnskapsparken Bodø for Indeks Nordland. Disse viser at store deler av reiselivsnæringen hadde svak soliditet også før krisen. Over 30 prosent av aktørene hadde for lav eller negativ egenkapitalandel, og inntektene stuper når turistene uteblir. Svak økonomisk buffer gjør disse aktørene særlig utsatt, og flere vil nok ikke overleve på sikt 

Bedre rustet i konkurransen enn for noen år siden

-Næringen står ovenfor en av de største utfordringene den har opplevd noensinne, og kjemper hardt for å holde hjulene i gang. I sommer kommer det til å bli hard kamp om de nasjonale kundene, sier Monica Ahyee, regiondirektør i Innovasjon Norge Nordland. 

Det er få næringer i Norge som består av like mange aktører som reiselivsnæringen. Næringen kjennetegnes av en mengde små aktører, gjerne enkeltpersonsforetakI følge Ahyee er det særlig de små og relativt ferske reiselivsaktørene som vil slite nå.  

Vi har heldigvis langt bedre reiselivsprodukter i landsdelen i dag enn for bare noen år siden, og næringen er betydelig mer profesjonalisert. Vi kan konkurrere med andre store nasjonale turistmål. Dette gjør oss litt mer optimistisk for sommeren, som nok kommer til å bli avgjørende for mangefortsetter Ahyee 

Viktig for sysselsettingen

Reiselivsnæringen i Nord-Norge hadde i 2019 en samlet omsetning på i overkant av 16 milliarder og sysselsatte om lag 14 000 personer. Det er en svært arbeidsintensiv næring, og det har vært en markant økning i antall sysselsatte de senere årene. Særlig innenfor opplevelsessegmentet, som har økt sysselsettingen med 19,9 prosent siden 2015.  

Frykten er at mange av de som nå er permitterte vil søke seg til andre jobber, og at reiselivsnæringen mister mye nøkkelkompetanse, sier Ahyee. 

Koronapandemien har så langt ført til svært mange permitteringer, og andelen som vurderer oppsigelser er mye høyere i reiselivsnæringen enn i andre næringer. Ifølge NHO sine medlemsundersøkelser frykter hele 43 prosent av reiselivsbedriftene konkurs, mot 14 prosent i øvrig næringsliv.   

Støtteordning til besvær for nyetablerte

Regjeringen og norske myndigheter har opprettet en rekke økonomiske hjelpeordninger. Disse ordningene fordrer at aktørene har hatt omsetning eller resultater å vise til siste år. Et kjapt søk viser at det i løpet av 2019 ble opprettet 450 nye virksomheter innenfor reiseliv i Nord-Norge. Kun 13 prosent av disse har mottatt tilskudd i en eller annen form.  

-En årsak til at så få nye aktører mottar støtte, er resultatkravene for å kunne søke. Dette gjør at en stor andel av de nyetablerte aktørene faller utenfor ordningene. For disse aktørene vil videre overlevelse være høyst usikkert, sier Ahyee.  

Innovasjon Norge venter i disse dager en tildeling rettet mot reiselivet som skal bidra til at flere aktører kan motta støtte. Denne skal kunne dekke løpende driftskostnader, omstilling og vedlikehold blant annet.  

-Beløpet på 250 millioner er mye lavere enn ønsket i forhold til reiselivsnæringens størrelse Det vil derfor være svært viktig at reiselivsaktørene nå står klare til å søke, det er nesten førstemann til mølla-prinsippet som gjelder, fortsetter Ahyee. 

Vil nordmenns ferieplaner redde næringen?

Sommermånedene er for mange av reiselivsaktørene høysesong. I 2019 stod turister fra utlandet for om lag 44 prosent av det totale belegget i Nord-NorgeReiselivsnæringen er med andre ord svært avhengig av utenlandske turister. Reiserestriksjoner og karantenebestemmelser får dermed enorm innvirkning på reiselivet i landsdelen.  

Redusert innenlands flytrafikk, kombinert med store kjøreavstander gjør det usikkert hvor mange som velger å reise til Nord-Norge fra andre deler av landet. Turiststrømmen vil nok avta jo lengre nord i landet man kommer. Til tross for økt besøk av ferierende fra andre deler av landet, vil det ifølge Indeks Nordland ikke være nok for å kompensere for bortfallet av utenlandske turister

-At flere nordmenn skal feriere i eget land vil være positivt for reiselivsaktørene i Nordland, men det vil ikke demme opp for utlandstrafikken som var ventet før pandemien. Vi er veldig spente på hva høsten og vinteren bringer for reiselivsnæringen, sier Liv Bente Kristoffersen, Banksjef i DNB og styringsgruppens leder for Indeks Nordland. 

Kunnskapsparken Bodø gjennomførte i april en undersøkelse av forbrukeratferden i Nordland under korona. Av om lag 2 000 respondenter svarte 67 prosent at de har endret sine ferieplaner for sommeren som følge av pandemien. 48 prosent av respondentene mener at de med stor sannsynlighet kommer til å bruke mer penger på reiselivstilbud i eget fylke i år sammenlignet med tidligere, og da er det særlig hotell og andre overnattingstilbud som trekkes frem.  

Sponser norgesferien

Reiselivet er noe av det stolteste vi har å by på i Norge og utrolig viktig for verdiskapingen.  Næringen viser frem landet vårt på sitt beste – med storslått natur, en rik historie og et stadig mer yrende kulturliv. For å holde hjulene i gang har DNB satt i gang en storstilt markedskampanje der det deles ut 10 millioner til kunder som kjøper gavekort og bestiller reiser i Norge. 

-I år er det ekstra viktig å støtte opp om lokale reiselivsaktørerEn rekke reiselivsbedrifter i fylket har meldt seg på «Neste sommer», og det er utallige opplevelser å velge mellom. Næringen er avhengig av de norske turistene. Skal vi ha et tilbud også neste sommer, må vi handle nå. Det er masse gode tilbud og opplevelser som venter på å bli oppdaget, sier Kristoffersen. 

Hittil i kampanjen har det blitt innløst 800 gavekort i Nordland, disse gavekortene har blitt brukt på 45 bedrifter.

-Nå må reiselivsnæringen være offensive og gjøre nødvendige tilpasninger, og flere reiselivsaktører som vi har snakket med har allerede begynt å tilpasse produktene til norske turister.  Er det noe denne krisen har lært oss er det hvor sårbare spesielt denne næringen er, og hvor viktig det er å bygge en bærekraftig og levedyktig bedrift – tuftet på de virkelig gode produktene, avslutter Kristoffersen. 

Færre helt ledige ved utgangen av mai

Flere er på vei tilbake i jobb, men fortsatt betydelig ledighet (publisert 29. mai 2020)

Ved inngangen av 2020 var det i alt 117 129 sysselsatte i Nordland, og ledigheten var på 1,9 prosent. Koronakrisen som for alvor slo inn i mars, gjorde at ledighetstallene skjøt fart og at over 10 000 personer ble registrert som helt ledige. Per mai har antallet helt ledige blitt redusert med om lag 4 000 personer. Antallet delvis ledige har derimot hatt en kraftig økning fra mars til mai, en oppgang på hele 3 750 personer. Noe av forklaringen til dette er at flere permitterte gikk over på dagpenger etter påsken, og dermed ble registrert som delvis ledige.

Det som vil ha betydning for Nordlandssamfunnet fremover er hvor mange som faktisk blir permanent arbeidsledige etter denne krisen. Ledighetstall viser at Lofoten er hardest rammet. Moskenes har den høyeste arbeidsledigheten, med en ledighet på 15,5 prosent av arbeidsstyrken, etterfulgt av Værøy med en ledighet på 14,7.  De yrkene som er hardest rammet av ledighetstallene er serviceyrkene, industrien, reiselivet og barne- og ungdomsarbeid.

-Den viktigste oppgaven i fase tre av koronahåndteringen er å få flere i jobb igjen, og løfte arbeidstakernes kompetanse gjennom etter og videreutdanning. Arbeidsledigheten må ikke få bite seg fast, sier Regionleder i LO Nordland, Rita Lekang.

Venter ytterligere reduksjon i ledigheten

Om arbeidsledigheten vil ha en langvarig og permanent effekt, vil avhenge av en rekke faktorer. Spesielt viktig for den norske økonomien vil være utviklingen av kronen og utvikling i oljeprisen. Norge har over en lengre periode innført strenge begrensninger for norsk økonomisk aktivitet, og en rekke tiltak har blitt innført.

-Nå som det har skjedd en gradvis åpning av samfunnet, gir det forventninger om at ledighetstallene skal synke. Likevel vil det for enkelte næringer, spesielt reiselivsnæringen, være knyttet stor usikkerhet. Det vil derfor være viktig å sette søkelys på disse næringene, og utarbeide strategier for å få næringene på beina igjen, sier direktør ved NAV Nordland Cathrine Stavnes.

Fra første kvartal 2019 til første kvartal 2020 viser tall publisert av SSB at det har vært en reduksjon i antall reiser i Norge på 33, 9 prosent og hotellovernattinger har nesten halvert seg. Det betyr også at forbruket har gått vesentlig ned og inntjeningen til reiselivsnæringen er kraftig redusert.

Lavest ledighet i Nordland

Tallene fra mai viser at det er Nordland (4,9 prosent) som har lavest andel helt ledige, fulgt av Trøndelag (5,2 prosent), Møre og Romsdal og Innlandet (begge 5,4 prosent). Det nasjonale snittet er 6,4 prosent.

-De fleste som siste periode er blitt ledige er permittert, og vi regner med at mange av dem kommer tilbake til sin jobb når det nå åpnes for det. Det er likevel en bekymring for at lav oljepris og lav aktivitet i mange bransjer gir fortsatt permitteringer og oppsigelser fremover. Hittil i år har NAV Nordland mottatt 11 forhåndsvarsler om oppsigelser. Totalt berører det 133 ansatte, men vi har ikke oversikt over om disse oppsigelsene faktisk er satt i verk sier Stavnes.

Nordland har den laveste ledighet i Norge, men forskjellig næringsstruktur i de enkelte kommunene har betydning for hvor hardt rammet de er.

-Vi ser at kommuner som er store innen reiseliv, transport og salg og service, som for eksempel Vågan, Bodø og Narvik, nå er hardt rammet. Når samfunnet nå gradvis åpnes, venter vi å se en snarlig reduksjon av ledighet, særlig innen salg og service, fortsetter Stavnes.

Befolkningsnedgang i Nordland

Nye tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at det har vært en svak befolkningsvekst i Norge ved utgangen av første kvartal 2020. Nordland var ett av tre fylker som hadde befolkningsnedgang fra 2019 til 2020. Per 1.1 2020 ble det gjort flere regionendringer i Norge, og som et resultat ble Tjeldsund kommune flyttet fra Nordland fylke til det nye Troms og Finnmark, noe som gir en naturlig forklaring til en del av nedgangen.

-Justert for Tjeldsund har Nordland hatt en reell nedgang i befolkningen på 185 personer i første kvartal. 25 av 41 kommuner i Nordland hadde nedgang i befolkningen. Narvik og Rana er de kommunene med kraftigst nedgang, mens Bodø og Vågan har høyest befolkningsvekst, sier Sunniva Greger i Kunnskapsparken Bodø.

Da Indeks Nordland 2020 ble lansert i januar var befolkningsnedgangen, og særlig «flukten av ungdom», belyst som fylkets største problem.

-Det er viktigere enn noen gang at bedriftene og næringslivet evner å omstille seg, og at de tar i bruk ung arbeidskraft. Studenter på høgskolene/universitetene er nå i ferd med å avslutte sine utdanninger, og disse må fanges opp, slik at vi ikke mister flere fra fylket. Like viktig er det å få tilbake de lærlingene som er permitterte, og å skape en mer trygg og forutsigbar framtid for de som nå skal ut som lærlinger, sier Lekang.

Tusen selskaper i Nordland har fått koronastøtte

Næringslivet i Nordland melder om betydelig fall i omsetningen (publisert 18. mai 2020)

Ifølge Indeks Nordland har de tusen selskapene i Nordland som har mottatt støtte, innrapportert et inntektsbortfall på over 300 millioner kroner bare for mars måned. Det vil si at omsetningen til disse virksomhetene nærmere har  halvert seg som følge av korona.

-De tusen virksomhetene sysselsetter nesten 9 000 personer. Dette betyr at hver åttende arbeidstaker i privat sektor i Nordland jobber i et selskap som er kraftig berørt av pandemien, forteller Carl Erik Nyvold i Kunnskapsparken Bodø, som har gjennomført analysene.

38 millioner i støtte fra staten

Gjennom kompensasjonsordningene fra staten er det så langt gitt 38 millioner kroner i støtte til bedrifter i Nordland. Støtten skal gå til uunngåelige faste kostnader, og målet er å holde flest mulig selskaper i live gjennom den vanskelige perioden. Disse kostnadene beløper seg til over 90 millioner kroner, så kompensasjonen dekker noe under halvparten av disse kostnadene. I snitt mottok hver virksomhet 40 000 kroner i støtte for mars måned.-

-Det er svært viktig at bedrifter som har havnet i en vanskelig situasjon sjekker om de har krav på støtte. Oppfyller man kriteriene er søknadsprosessen enkel, sier Nyvold.

Reiseliv og varehandelen er hardest rammet

Over halvparten av inntektsbortfallet i mars måned kom i overnattings- og serveringsbransjen, samt varehandelen. Målt i kroner var fallet verst i varehandelen med et fall på 90 millioner, mens tilsvarende tall for overnatting og servering var 74 millioner.

Det er særlig overnattings- og serveringssteder som har mottatt støtte. Totalt har disse mottatt 11,3 millioner kroner, hvor 6,2 millioner gikk til overnattingssteder, og da i hovedsak hotellene i fylket. Resterende 5,1 millioner gikk til serveringsvirksomhet og da særlig restauranter. Varehandelen mottok en kompensasjon på 6,2 millioner kroner.

-Reiselivsnæringen og varehandelen er svært viktige bransjer i regionen, hvor mange av oss har sin arbeidsplass. Nå er det viktigere enn noensinne å handle lokalt og støtte opp om lokale bedrifter og arbeidsplasser. Året i år blir spesielt for mange bedrifter, særlig i reiselivet og for mange av butikkene våre. Vi håper og tror at feriemånedene vil bidra positivt for denne viktige delen av arbeids- og næringslivet vårt, sier Daniel Bjarmann-Simonsen, regiondirektør i NHO Nordland.

Mørketall

Antall støttemottakere og støttebeløp i Nordland er nok større enn hva som kommer frem av tallene. Dette forklares med at det er et stort innslag av underavdelinger av nasjonale og internasjonale selskaper i fylket, og disse søker støtte gjennom konsernet. Dermed blir støtten registrert et annet sted i landet.

-Når vi i NHO oppfordrer til å benytte seg av lokale tilbud og handel, så handler det også om både nasjonale og internasjonale kjedebutikker og hoteller også. De bidrar med viktige arbeidsplasser i egen bedrift, og mange positive ringvirkninger for det lokale arbeids- og næringslivet, sier Daniel Bjarmann-Simonsen.

Dårlig utgangspunkt for krisen

Graver man dypere ned i regnskapstallene ser man at aksjeselskapene i Nordland som har mottatt støtte hadde driftsinntekter på 6,4 milliarder i 2018, og i snitt en driftsmargin på litt over 4 prosent. Til sammenligning var gjennomsnittlig driftsmargin i Norge på over 10 prosent det samme året. Dette betyr at mange av bedriftene som har søkt støtte over flere år har hatt svak lønnsomhet, og dermed ikke klart å bygge seg opp ekstra midler til vanskelige tider. Hadde ikke staten grepet inn med støtte hadde vi sett langt flere konkurser allerede.

-De tusen selskapene som melder om kraftig inntektsbortfall, utgjør kun 2 prosent av Nordlandsøkonomien målt i verdiskaping. For overnattings- og serveringsbransjen utgjør dette 36 prosent av bruttoproduktet for denne næringen i fylket. Denne næringen er hardest rammet av alle næringer i nordlandsøkonomien. For varehandelen utgjør det 7 prosent. Varehandelen består av flere bransjer, det er store forskjeller mellom bransjene hvor dagligvarebransjen har tilnærmet gått som normalt. I øvrige bransjer utgjør de en relativt liten andel. Det er viktig å få frem at store deler av næringslivet går tilnærmet som normalt, selv om konsekvensene er dramatiske i enkeltnæringer og -bedrifter, sier Carl Erik Nyvold.

Sjekk hvor hardt din kommune har vært rammet

Indeks Nordland har systematisert dataene for samtlige bransjer, støttemottakere og kommuner i fylket. Den interaktive visualiseringen finner du nedenfor.