PERSONVERN OG INFORMASJONSKAPSLER

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Vi kan dele informasjon om hvordan du bruker våre sider med utvalgte annonsører og analytikere, slik at vi kan levere relevant og personlig annonsering. Du kan lese mer om dette under våre personvernvilkår. Ved å klikke på «Godta», samtykker du i bruken av slike teknologier.

Færre helt ledige ved utgangen av mai

Flere er på vei tilbake i jobb, men fortsatt betydelig ledighet (publisert 29. mai 2020)

Ved inngangen av 2020 var det i alt 117 129 sysselsatte i Nordland, og ledigheten var på 1,9 prosent. Koronakrisen som for alvor slo inn i mars, gjorde at ledighetstallene skjøt fart og at over 10 000 personer ble registrert som helt ledige. Per mai har antallet helt ledige blitt redusert med om lag 4 000 personer. Antallet delvis ledige har derimot hatt en kraftig økning fra mars til mai, en oppgang på hele 3 750 personer. Noe av forklaringen til dette er at flere permitterte gikk over på dagpenger etter påsken, og dermed ble registrert som delvis ledige.

Det som vil ha betydning for Nordlandssamfunnet fremover er hvor mange som faktisk blir permanent arbeidsledige etter denne krisen. Ledighetstall viser at Lofoten er hardest rammet. Moskenes har den høyeste arbeidsledigheten, med en ledighet på 15,5 prosent av arbeidsstyrken, etterfulgt av Værøy med en ledighet på 14,7.  De yrkene som er hardest rammet av ledighetstallene er serviceyrkene, industrien, reiselivet og barne- og ungdomsarbeid.

-Den viktigste oppgaven i fase tre av koronahåndteringen er å få flere i jobb igjen, og løfte arbeidstakernes kompetanse gjennom etter og videreutdanning. Arbeidsledigheten må ikke få bite seg fast, sier Regionleder i LO Nordland, Rita Lekang.

Venter ytterligere reduksjon i ledigheten

Om arbeidsledigheten vil ha en langvarig og permanent effekt, vil avhenge av en rekke faktorer. Spesielt viktig for den norske økonomien vil være utviklingen av kronen og utvikling i oljeprisen. Norge har over en lengre periode innført strenge begrensninger for norsk økonomisk aktivitet, og en rekke tiltak har blitt innført.

-Nå som det har skjedd en gradvis åpning av samfunnet, gir det forventninger om at ledighetstallene skal synke. Likevel vil det for enkelte næringer, spesielt reiselivsnæringen, være knyttet stor usikkerhet. Det vil derfor være viktig å sette søkelys på disse næringene, og utarbeide strategier for å få næringene på beina igjen, sier direktør ved NAV Nordland Cathrine Stavnes.

Fra første kvartal 2019 til første kvartal 2020 viser tall publisert av SSB at det har vært en reduksjon i antall reiser i Norge på 33, 9 prosent og hotellovernattinger har nesten halvert seg. Det betyr også at forbruket har gått vesentlig ned og inntjeningen til reiselivsnæringen er kraftig redusert.

Lavest ledighet i Nordland

Tallene fra mai viser at det er Nordland (4,9 prosent) som har lavest andel helt ledige, fulgt av Trøndelag (5,2 prosent), Møre og Romsdal og Innlandet (begge 5,4 prosent). Det nasjonale snittet er 6,4 prosent.

-De fleste som siste periode er blitt ledige er permittert, og vi regner med at mange av dem kommer tilbake til sin jobb når det nå åpnes for det. Det er likevel en bekymring for at lav oljepris og lav aktivitet i mange bransjer gir fortsatt permitteringer og oppsigelser fremover. Hittil i år har NAV Nordland mottatt 11 forhåndsvarsler om oppsigelser. Totalt berører det 133 ansatte, men vi har ikke oversikt over om disse oppsigelsene faktisk er satt i verk sier Stavnes.

Nordland har den laveste ledighet i Norge, men forskjellig næringsstruktur i de enkelte kommunene har betydning for hvor hardt rammet de er.

-Vi ser at kommuner som er store innen reiseliv, transport og salg og service, som for eksempel Vågan, Bodø og Narvik, nå er hardt rammet. Når samfunnet nå gradvis åpnes, venter vi å se en snarlig reduksjon av ledighet, særlig innen salg og service, fortsetter Stavnes.

Befolkningsnedgang i Nordland

Nye tall fra Statistisk Sentralbyrå viser at det har vært en svak befolkningsvekst i Norge ved utgangen av første kvartal 2020. Nordland var ett av tre fylker som hadde befolkningsnedgang fra 2019 til 2020. Per 1.1 2020 ble det gjort flere regionendringer i Norge, og som et resultat ble Tjeldsund kommune flyttet fra Nordland fylke til det nye Troms og Finnmark, noe som gir en naturlig forklaring til en del av nedgangen.

-Justert for Tjeldsund har Nordland hatt en reell nedgang i befolkningen på 185 personer i første kvartal. 25 av 41 kommuner i Nordland hadde nedgang i befolkningen. Narvik og Rana er de kommunene med kraftigst nedgang, mens Bodø og Vågan har høyest befolkningsvekst, sier Sunniva Greger i Kunnskapsparken Bodø.

Da Indeks Nordland 2020 ble lansert i januar var befolkningsnedgangen, og særlig «flukten av ungdom», belyst som fylkets største problem.

-Det er viktigere enn noen gang at bedriftene og næringslivet evner å omstille seg, og at de tar i bruk ung arbeidskraft. Studenter på høgskolene/universitetene er nå i ferd med å avslutte sine utdanninger, og disse må fanges opp, slik at vi ikke mister flere fra fylket. Like viktig er det å få tilbake de lærlingene som er permitterte, og å skape en mer trygg og forutsigbar framtid for de som nå skal ut som lærlinger, sier Lekang.

Tusen selskaper i Nordland har fått koronastøtte

Næringslivet i Nordland melder om betydelig fall i omsetningen (publisert 18. mai 2020)

Ifølge Indeks Nordland har de tusen selskapene i Nordland som har mottatt støtte, innrapportert et inntektsbortfall på over 300 millioner kroner bare for mars måned. Det vil si at omsetningen til disse virksomhetene nærmere har  halvert seg som følge av korona.

-De tusen virksomhetene sysselsetter nesten 9 000 personer. Dette betyr at hver åttende arbeidstaker i privat sektor i Nordland jobber i et selskap som er kraftig berørt av pandemien, forteller Carl Erik Nyvold i Kunnskapsparken Bodø, som har gjennomført analysene.

38 millioner i støtte fra staten

Gjennom kompensasjonsordningene fra staten er det så langt gitt 38 millioner kroner i støtte til bedrifter i Nordland. Støtten skal gå til uunngåelige faste kostnader, og målet er å holde flest mulig selskaper i live gjennom den vanskelige perioden. Disse kostnadene beløper seg til over 90 millioner kroner, så kompensasjonen dekker noe under halvparten av disse kostnadene. I snitt mottok hver virksomhet 40 000 kroner i støtte for mars måned.-

-Det er svært viktig at bedrifter som har havnet i en vanskelig situasjon sjekker om de har krav på støtte. Oppfyller man kriteriene er søknadsprosessen enkel, sier Nyvold.

Reiseliv og varehandelen er hardest rammet

Over halvparten av inntektsbortfallet i mars måned kom i overnattings- og serveringsbransjen, samt varehandelen. Målt i kroner var fallet verst i varehandelen med et fall på 90 millioner, mens tilsvarende tall for overnatting og servering var 74 millioner.

Det er særlig overnattings- og serveringssteder som har mottatt støtte. Totalt har disse mottatt 11,3 millioner kroner, hvor 6,2 millioner gikk til overnattingssteder, og da i hovedsak hotellene i fylket. Resterende 5,1 millioner gikk til serveringsvirksomhet og da særlig restauranter. Varehandelen mottok en kompensasjon på 6,2 millioner kroner.

-Reiselivsnæringen og varehandelen er svært viktige bransjer i regionen, hvor mange av oss har sin arbeidsplass. Nå er det viktigere enn noensinne å handle lokalt og støtte opp om lokale bedrifter og arbeidsplasser. Året i år blir spesielt for mange bedrifter, særlig i reiselivet og for mange av butikkene våre. Vi håper og tror at feriemånedene vil bidra positivt for denne viktige delen av arbeids- og næringslivet vårt, sier Daniel Bjarmann-Simonsen, regiondirektør i NHO Nordland.

Mørketall

Antall støttemottakere og støttebeløp i Nordland er nok større enn hva som kommer frem av tallene. Dette forklares med at det er et stort innslag av underavdelinger av nasjonale og internasjonale selskaper i fylket, og disse søker støtte gjennom konsernet. Dermed blir støtten registrert et annet sted i landet.

-Når vi i NHO oppfordrer til å benytte seg av lokale tilbud og handel, så handler det også om både nasjonale og internasjonale kjedebutikker og hoteller også. De bidrar med viktige arbeidsplasser i egen bedrift, og mange positive ringvirkninger for det lokale arbeids- og næringslivet, sier Daniel Bjarmann-Simonsen.

Dårlig utgangspunkt for krisen

Graver man dypere ned i regnskapstallene ser man at aksjeselskapene i Nordland som har mottatt støtte hadde driftsinntekter på 6,4 milliarder i 2018, og i snitt en driftsmargin på litt over 4 prosent. Til sammenligning var gjennomsnittlig driftsmargin i Norge på over 10 prosent det samme året. Dette betyr at mange av bedriftene som har søkt støtte over flere år har hatt svak lønnsomhet, og dermed ikke klart å bygge seg opp ekstra midler til vanskelige tider. Hadde ikke staten grepet inn med støtte hadde vi sett langt flere konkurser allerede.

-De tusen selskapene som melder om kraftig inntektsbortfall, utgjør kun 2 prosent av Nordlandsøkonomien målt i verdiskaping. For overnattings- og serveringsbransjen utgjør dette 36 prosent av bruttoproduktet for denne næringen i fylket. Denne næringen er hardest rammet av alle næringer i nordlandsøkonomien. For varehandelen utgjør det 7 prosent. Varehandelen består av flere bransjer, det er store forskjeller mellom bransjene hvor dagligvarebransjen har tilnærmet gått som normalt. I øvrige bransjer utgjør de en relativt liten andel. Det er viktig å få frem at store deler av næringslivet går tilnærmet som normalt, selv om konsekvensene er dramatiske i enkeltnæringer og -bedrifter, sier Carl Erik Nyvold.

Sjekk hvor hardt din kommune har vært rammet

Indeks Nordland har systematisert dataene for samtlige bransjer, støttemottakere og kommuner i fylket. Den interaktive visualiseringen finner du nedenfor.