PERSONVERN OG INFORMASJONSKAPSLER

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Vi kan dele informasjon om hvordan du bruker våre sider med utvalgte annonsører og analytikere, slik at vi kan levere relevant og personlig annonsering. Du kan lese mer om dette under våre personvernvilkår. Ved å klikke på «Godta», samtykker du i bruken av slike teknologier.

01 - Status og utvikling

Tidenes taktskifte, men krigen i Ukraina skaper uro

Nordland opplever nå et taktskifte vi aldri har vært vitne til. Et omfattende grønt skifte gir fremvekst av et nytt grønnere næringsliv og nye prosjekter. Innhentingen etter pandemien går for fullt, med stor aktivitet i næringslivet, høy eksport og sysselsettingsnivået er høyere enn før pandemien.

De gode nyheter på vår hjemmebane overskygges helt av den brutale krigen mot Ukraina. En helt uakseptabel invasjon og ødeleggelse som vi alle fordømmer. Ukraina- krisen vil prege oss i lang tid fremover. Ukrainas mot og vilje til motstand imponerer. Ukraina trenger hjelp. Vi oppfordrer alle bedrifter, organisasjoner og enkeltpersoner til å bidra til de humanitære organisasjonene med det de ber om. Nordland har bedrifter innen fiskeindustrien, reiseliv, skipsteknologi, forskning og tjenester til havbrukssektoren som rammes direkte av sanksjonene mot Russland. Så lenge internasjonal økonomi unngår en for sterk energikrise og medfølgende resesjon, vil effektene av krigen være moderate for næringslivet. På samme tid må Nordlandssamfunnet raskt forberede seg på å ta imot flyktninger fra Ukraina.

Nordland er i ferd med å riste av seg pandemien. Temperaturen i arbeidsmarkedet stiger, svært mange rekrutteres og aldri før har det vært like mange sysselsatte i fylket. Sysselsettingen økte i alle regionene i 2021, og den største veksten kom i Salten. Ledigheten er blant de laveste i Norge med 1,7 prosent per februar. Utsiktene for arbeidsmarkedet er gode i 2022, siden mange nye prosjekter skal rekruttere til nye og svært attraktive jobber for en grønnere fremtid.

Sterk sysselsettingsvekst har bremset takten i befolkningsnedgangen. Vi er 240.190 innbyggere i Nordland, bare 155 færre i løpet av 2021. Det er godt nytt for svært mange samfunn i Nordland. I pandemien har vi sett et nytt fenomen, med arbeidstakere som velger å flytte hjem igjen fra andre fylker for å jobbe fra hjemmekontor og i lokale bedrifter. De mange store prosjektene i fylket som nå er i fremmarsj, bidrar også til bedre utvikling i folketallet. Befolkningsnedgang er fortsatt hovedbildet for utviklingen i Nord-Norge. Ingen av regionene i landsdelen er i nærheten av veksten i befolkning vi ser i resten av landet. Likevel, vi er optimister og venter at 2022 skal gi pluss i folketallet.

Årsaken til veksten i sysselsetting og bedring i befolkningsutviklingen er tidenes økonomiske opphenting for Nordlandsbedriftene. Omsetningen vokste med 10,6 prosent og passerte 201 milliarder kroner. Drivkreftene er økte priser for eksport av metaller, kunstgjødsel, laks og annen sjømat. Vårt konsum av tjenester øker og investeringene i det grønne skiftet akselerer kraftig. Det gir økt sysselsetting, og utsiktene for 2022 tilsier videre god vekst. Utsiktene er allikevel nedgradert og forsiktigere som følge av potensialet krigshandlingene i Ukraina har for tilbakeslag i verdensøkonomien. Bedriftene varsler om begrensninger for videre vekst som følge av tiltakende knapphet på kapasitet, komponenter og arbeidskraft. Så langt har store deler av næringslivet kommet styrket ut av pandemien, og bedre enn snittet for fastlands-Norge.

Høyere aktivitet gir økt lønnsomhet. I 2021 var bedriftenes driftsoverskudd hele 20,1 milliarder kroner av en omsetning på 201 milliarder kroner, og verdiskapingen var 61,8 milliarder kroner. Det ga en driftsmargin på 10 prosent i 2021, godt over snittet i Norge på 6,5 prosent. Innovasjon under pandemien og ettertraktet laks, metall og økende tjenesteetterspørsel innenlands driver utviklingen. Sjømat var fylkets mest lønnsomme sektor også i 2021. Varehandelen hadde et rekordår i 2021, men utviklingen svekkes i 2022. Fortsatt var utviklingen svak for kultursektoren, deler av det opplevelsesbaserte reiselivet og personlig tjenesteyting hadde lavere aktivitet enn før pandemien.

Indeks Nordland spør hvert år hvor bærekraftig Nordland er i forhold til vårt klimaavtrykk, våre sosiale levekår og økonomiske utvikling. Det er fortsatt slik at Nordland kommer dårligere ut enn Norge på bærekraftig utvikling. Det er bare mindre endringer i verdiene på indikatorene fra forrige måling for ett år siden. Dette er urovekkende når vi ligger langt bak både i forhold til miljømessig og økonomisk bærekraft. Nordland er svak på miljømessig, fordi vi har mange store punktutslipp, og er relativt få innbyggere. Industrien tar nå dette svært alvorlig og satser stort på karbonnøytralitet mot 2050. For sosial bærekraft ligger vi over landsgjennomsnittet, men svak befolkningsutvikling og redusert andel i arbeidsstyrken drar ned.

2022 er et år der Nordland for alvor preges av at den grønne transformasjonen tar tak i oss, og skaper nye store muligheter. Velkommen er batteriproduksjon, produksjon av nye energibærere som hydrogen, syntetisk drivstoff og ammoniakk, romfart, lakseproduksjon på land, nye veier, nye flyplasser, og ikke minst mange nye Nordlendinger vil finne veien hit i 2022. I alle næringer søkes det nå etter ny kompetanse, metoder for lavere utslipp, nye markedsmodeller og styrket internasjonal konkurranseevne. Til det kreves det kunnskap, et viktig budskap til de unge på vei inn i utdanningsløp. Det er i Nordland det skjer de neste årene.

Regionmesterskapet

Indeks Nordland sammenligner utviklingen i Nordlands regioner og rangerer dem i forhold til utviklingen de har hatt. Kriteriene er: regionens vekst i omsetning (prosent) de siste 2 år, regionens driftsmargin siste 2 år, regionens verdiskaping per omsatt krone siste 2 år, vekst i sysselsetting siste 3 år i prosent, vekst i befolkning siste 5 år, og vekst i unge personer (under 30 år) siste 2 år. Regionene rangeres fra 1 til 5 på hver indikator, der 1 gis til regionen med best utvikling og 5 til regionen med svakest utvikling. Regionen med lavest poengsum er best i Nordland. Tall i parentes er rangering i 2020.

Tall i parentes = rangering i forrige Indeks Nordland

Salten

Salten hadde også i 2021 den beste utviklingen av regionene. Mens utviklingen i næringslivet lå midt på treet, hadde regionen den beste utviklingen i sysselsetting, folketall og var nest best i vekst av unge voksne. Mens regionen hadde en moderat befolkningsvekst totalt sett, så falt antallet unge voksne også i Salten. Fallet var nest minst i Nordland bak Lofoten (alle har hatt fall, Lofoten minst).

Helgeland

Helgeland tar et steg oppover og havner på andreplass. Helgeland sitt næringsliv har vekst midt på treet totalt, men var best på både lønnsomhet og verdiskaping blant regionene. Dette er mye takket være eksportbedriftene i regionen. Det som gjør at Helgeland ikke gikk til topps var utviklingen i sysselsetting og befolkning. Regionen var på fjerdeplass i vekst i sysselsetting, på fjerdeplass i befolkningsutvikling med netto nedgang, og hadde den nest svakeste utviklingen i antallet unge voksne. Mange nye prosjekter på Helgeland er derfor kjærkommet for samfunnsutviklingen.

Vesterålen

Vesterålen falt tilbake en plass til tredje- plass. Næringslivets vekst, lønnsomhet og verdiskapingsnivå var nest svakest i Nordland. Det var tegn til forbedring utover i 2021, som ventes å slå ut i 2022-tallene siden sjømatsektoren og entreprenørnæringen rapporterer om bedre utsikter for 2022. Vesterålen hadde den nest beste jobbskapingen av regionene, og har som i fjor den tredje beste befolkningsutviklingen, mens farten i tap av unge voksne igjen øker og gir en tredjeplass.

Ofoten

Ofoten hadde i sum den nest svakeste utviklingen i Nordland totalt sett. Regionen kommer på fjerdeplass av 5 regioner i årets rangering. Ofoten har god utvikling i næringslivet med høy vekst, god lønnsomhet, og det nest høyeste verdiskapingsnivået. Årsaken til fjerdeplassen var at veksten i sysselsetting, folketall og unge voksne var svakest av regionene i likhet med i fjor. Regionen har nå en rekke spennende prosjekter på gang, og sammen med effektene av utviklingen av Evenes ventes det en vekst i 2022 i folketall og sys- selsetting.

Lofoten

Lofoten får femteplassen som svakeste region i denne utgaven av Indeks Nordland. I løpet av de siste 4 årene har dermed regionen gått fra sterkest utvikling i Nordland, til svakest utvikling av regionene. Utviklingen forklares av at regionens næringsliv har fått tilbakeslag som følge av redusert reiselivsaktivitet under pandemien, og har mindre effekt av eksportveksten Nordland opplever enn Helgeland og Salten. Det er bedre nyheter å finne i jobbskaping og folketallsutvikling. Innhenting etter pandemien har etter hvert kommet i gang for reiselivet, og regionen klatrer til den tredje beste utviklingen i sysselsetting. Lofoten hadde den nest beste befolkningsutviklingen i Nordland bak Salten, og tok to steg opp til den beste utviklingen i unge
voksne foran Salten. Lofotens attraktivitet for unge fortsetter og det ventes en økt aktivitet i næringslivet i 2022.

Indeks Nordland har laget den desidert største databasen over alt som skjer i Nordland

Den er lett tilgjengelig, og uten spesialkompetanse kan alle finne ut mer om sin kommune, sin region, et tema du lurer på eller om vi er blitt mer bærekraftige eller sprekere siste året. Gå til vår nettside, Indeksnordland.no, og lag dine egne figurer. Da åpnes en ny verden for dere som vil lære mer om Nordland. På få minutter kan du finne svar på alt fra trenden i befolkningsutvikling, sysselsettingsutvikling i en region, økonomisk bærekraft, klimabelastning, utdanningsnivå eller hvor laksen lages og fisken landes. Her er det bare å trykke i vei. Også lærere i ungdomsskole og videregående skole kan gi elev- ene lærerike utfordringer og innsikt i egen region. Lag dine egne visualiseringer. Gå til vår nettside, velg visualiseringer og trykk i vei til du finner ditt svar. Vi gleder oss til at du tar i bruk alle mulighetene datamaterialet gir.

Kommuneøkonomi 2021

Vi har rangert kommunene i Nordland i tre kategorier, god, middels og svak økonomi, basert på en rekke indikatorer for økonomisk robusthet og tilstand i hver enkelt kommune. Tabellen underer basert på tall rapportert inn for 2020.

I 2020 var 20 prosent av kommunene i den grønne kategorien «god» økonomi, mot 18 prosent i 2019. Andelen i gul kategori med «middels» økonomisk prestasjon i 2020 var 24 prosent, noe lavere enn i 2019, da andelen var 30 prosent. Den røde kategorien med «svak» økonomi har vokst i løpet av 2020, en økning på 4 prosent. Pandemien har ført til at flere kommuner har havnet i kategorien med svak økonomi. For 2020 er bildet at 56 prosent av kommunene har svak økonomi ifølge de samme kriteriene.

Det er klar sammenheng mellom kommunestørrelse og økonomisk prestasjon, og de små kommunene med store kostnader per innbygger har vært særlig sårbare i møtet med pandemien. Selv om færre kommuner har fallende folketall i 2021, er den desidert største utfordringen for økonomien til kommunene i Nordland lave innbyggertall. Et av unntakene fra den negative befolknings- statistikken er Bodø kommune, som også i 2021 har hatt folkevekst.

Bodø gjør det samlet sett godt på indikatorene, men den høye gjeldsgraden trekker ned. Fauske, Vågan og Hadsel er også eksempler på kommuner som har høy langsiktig gjeld som tynger økonomien. Dette trekker ned kommunenes samlede økonomiske prestasjon og robusthet.

Flere kommuner enn tidligere har skiftet kategori. Hele ellevekommuner har gått opp en kategori, mens like mange har gått motsatt vei. Den mest negative endringen har vært i økonomien til Træna, Nesna og Vågan, som har beveget seg to kategorier ned, fra god til svak.

Nordland er, som følge av mange kommuner med svak økonomi, det fylket som har flest kommuner på Robek-lista. Fire av fylkets kommuner har balanseregnskap som viser et oppsamlet merforbruk større enn tre prosent av driftsinntektene. Tre av kommunene har et merforbruk som de planlegger å bruke mer enn to år på å dekke inn etter at det oppsto.

I forrige rapport var det Fauske, Hamarøy og Moskenes som var registrert i Robek, men siden da er det fire nye kommuner i Nordland som er med på lista. Disse er Nesna, Saltdal, Træna og Lødingen. Nordland fylke har dermed dobbelt så mange kommuner på Robek-lista som noe annet fylke i landet, og en tredjedel av alle kommuner på lista nasjonalt, er fra Nordland.

Av kommunene med god økonomi har Rana, Sortland og Øksnes best score blant alle fylkets kommuner. Disse har blant annet til felles at de har relativt lave netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kroner per innbygger. De mottar også lavt rammetilskudd i kroner per innbygger i forhold til andre kommuner i fylket. De har en relativt høy andel av befolkningen i disse kommunene i yrkesaktiv alder. Ikke minst har samtlige av disse sterk buffer i form av disposisjonsfond i forhold til bruttoinntekt. Koronapandemien, som har rokket ved de fl este kommunenes drift, kan sies å illustrere at dette er et særlig viktig suksesskriterium for en langsiktig og robust forvaltning som ivaretar den økonomiske handleevnen og regionens utvikling over tid.

Vi har rangert kommunene i tre kategorier:
God - kommuner med en økonomi som på de fleste indikatorene er tilfredsstillende (selv om enkelte indikatorer kan være negative)
Middels – kommuner som i sum ligger rundt null på de ulike indikatorene
Svak – kommuner som har betydelige økonomiske utfordringer

Vi gjør oppmerksom på at kommunene er sortert i alfabetisk rekkefølge i de de tre kategoriene, og er basert på innrapporterte tall for 2020.

*Kommuner som i januar 2021 befinner seg i ROBEK-registeret. – betyr uendret kategori fra 2019, opp betyr forbedring fra foregående år, ned betyr forverring fra foregående år.

Kommunene vurderes ut fra kriterier som; Hvor sunn kommuneøkonomien er, i hvilken grad gjeld tynger kommunens økonomi, hvor eksponert kommunen er for renteendringer, hvor likvid kommunen er, regnskapsmessig resultat og økonomisk buffer i disposisjonsfond. I tillegg har kommunene også blitt vurdert ut fra netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kroner per innbygger. For hver indikator er kommunene gitt en score fra -3 til + 3. I tillegg er det gjennomført en korrigering etter hvor store kraftinntekter kommunene har, og hvor store rammetilskudd de får fra staten. Prosentvis andel av totalbefolkningen i de enkelte kommunene som er i yrkesaktiv alder (20–69 år) er også hensyntatt.

Vi presiserer at oversikten ikke sier noe om kvaliteten på tjenestene kommunen leverer til sine innbyggere. For ytterligere informasjon om hver enkelt kommunes økonomi vises det til innrapporterte tall i KOSTRA.