PERSONVERN OG INFORMASJONSKAPSLER

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Vi kan dele informasjon om hvordan du bruker våre sider med utvalgte annonsører og analytikere, slik at vi kan levere relevant og personlig annonsering. Du kan lese mer om dette under våre personvernvilkår. Ved å klikke på «Godta», samtykker du i bruken av slike teknologier.

02 - Befolkningsutvikling

Innbyggertapet flater ut

Ved inngangen til 2022 var det registrert 240.190 innbyggere i Nordland, et lite fall fra året før med 155 færre personer. Befolkningsutviklingen går fortsatt i feil retning, men for Nordland sett under ett har nedgangen flatet noe ut. Gjennom koronapandemien har man sett en tendens til at flere har valgt å flytte hjem igjen fra andre fylker, og de mange store prosjektene i fylket som nå er i fremmarsj kan bidra til å snu trenden til en positiv befolkningsutvikling.

Utviklingen for de nordligste fylkene har de siste 10 årene fulgt hverandre i stor grad. Den relative veksten, og nedgangen de tre siste årene har vært høyere for Troms og Finnmark enn for Nordland. Total nedgang i befolkningen i Nord- Norge var rett i underkant av 1.000 personer i 2021. Fra 2013 til 2022 hadde Nordland en befolkningsvekst på skarve 0,2 prosent, mens Troms og Finnmark hadde en større vekst på 3,6 prosent. Likevel holder ingen av de nordnorske fylkene tritt med landsveksten som i samme periode var på 7,5 prosent. Nord-Norges befolkning krymper i forhold til Norges totale befolkning, noe som kan ha stor betydning for landsdelens fremtidige utvikling.

Sentraliseringen øker

Størsteparten, om lag 71 prosent, av innbyggerne i Nordland bor i sentrumskommuner. Både i Ofoten og Lofoten bor de aller fleste innbyggerne i sentrumskommuner, med andeler på henholdsvis 94 og 86 prosent. I Salten bor 75 prosent av innbyggerne i sentrumskommunene, mens tilsvarende tall for Helgeland er 70 prosent. I Vesterålen bor de fleste innbyggerne, 67,5 prosent, i omlandskommuner. Sentraliseringen ser ikke ut til å bremse. 68 prosent eller 28 av kommunene i Nordland hadde de siste ti årene en nedgang i antall innbyggere. De kommunene med størst befolkningsnedgang preges også av den sterkeste fraflyttingen.

Befolkningsveksten har kommet i sentrumskommunene, med en økning på 5,2 prosent i perioden, tilsvarende om lag 8.500 personer. For omlandskommunene har det vært en nedgang i samme periode på 10 prosent eller omtrent 8.000 personer. Mulige tiltak for å bremse trenden kan være å sikre god infrastruktur og digitalisering, for å legge til rette for at flere kan bosette seg i distriktene og samtidig ta del i veksten byene står for.

Nasjonal trend

En aldrende befolkning er enda en megatrend som heller ikke Nordland blir spart for. Det blir stadig færre i de yngste alders- gruppene, mens de eldste stadig blir flere. I løpet av de siste 10 årene har 8.700 av de unge mellom 20 og 29 år flyttet fra fylket, bare det siste året har fylket mistet 1.100 personer i denne aldersgruppen. I andre enden av skalaen har det blitt 7.800 flere innbyggere over 70 år i samme periode. Fraflyttingen er ikke unik for tjueåringene, men de er den gruppen som i størst grad flytter ut av fylket. I sum betyr det at vi får en eldre befolkning i Nordland som medfører færre personer i arbeid og en større forsørgerbyrde. Dette betyr at arbeidslivet må legge til rette for å inkludere eldre arbeidstakere. Arbeidsgivere kan sørge for at ansatte opprettholder og utvikler relevante ferdigheter og kunnskapen som trengs i fremtiden. Arbeidsgivere må også etterstrebe og inkludere de som i dag står utenfor arbeidsmarkedet, samtidig som at bedriftene må ta i bruk ny teknologi og innovasjon for å sikre fremtidig vekst.

Befolkningen i Nordland har hatt en nedgang på 155 personer siste år. Fra 2020 til 2021 hadde fylket et fødselsoverskudd på 32 personer, det betyr at det ble født flere enn det som døde i perioden. I samme periode hadde fylket en økning i nettoinnvandringen på i overkant av 1.100 personer, mens frafallet av unge i alderen 20-29 var omtrent det samme. Denne utviklingen er ikke unik for Nordland. Også i EU fødes det færre barn enn før. Helt siden 2012 har det vært et fødselsunderskudd i Europa, men innvandring har bidratt til å unngå en negativ befolkningsutvikling. Det kan dermed sies å være en hard konkurranse om innvandringen til Europa, og Nordland må gjøre seg attraktiv med gode lønninger og vilkår for å tiltrekke seg nye innbyggere som ellers bosetter seg andre steder på kontinentet.

Prognosene fremover

Befolkningsframskrivingene til SSB tegner et utfordrende bilde for Nordland, men med noen lyspunkter. Salten har de beste prognosene, etterfulgt av Lofoten. For hovedalternativet vil Salten bidra til en vekst på 1,8 prosent, mens veksten i Lofoten spås å bli 1,2 prosent. Resterende regioner spås en nedgang i befolkningen.
Uten nettoinnvandringen vil befolkningen synke med 2,7 prosent, mens ved alternativene ingen flytting og høy nettoinnvandring vokser befolkningen med beskjedne 0,2 og 1,3 prosent. Likevel har vi sett gjennom pandemien at Nord-Norge kan være attraktivt. Flere av de større industriprosjektene som er under planlegging og etablering i regionen er også med på å bidra til investeringer i en størrelsesorden som kan snu utviklingen. Nordland må også gjøre seg mer attraktiv utover antallet arbeidsplasser. Livslang læring for en aldrende befolkning og effektiv inkludering av innvandrere og andre som ønsker å bosette seg i regionen vil være et konkurransefortrinn for fylket. Det blir helt kritisk å tiltrekke seg innvandrere og tilflyttere skal man opprettholde en sunn demografi i fylket.

Befolkningen i Nordland fordelt på regioner per 1. jan 2022 (SSB)

Ved inngangen til 2022 var det registrert 240.190 innbyggere i Nordland, et lite fall fra året før med 155 personer. Fremdeles er det Salten som har flest innbyggere med 83.311. Helgeland følger tett bak med 77.234 innbyggere. 32.146 personer bor i Vesterålen, 24.635 bor i Lofoten, mens Ofoten har 22.864 innbyggere.

Befolkningsutviklingen i Nordland per 1. januar 2013-2022 (SSB)

Per 1. januar 2022 var det 240.190 innbyggere i Nordland. Fallet i innbyggertallet i løpet av 2021 var mer dempet sammenlignet med året før.
Endringen i tiårsperioden fra 2013 til 2022 utgjorde nærmere 600 personer, som tilsvarer en vekst på 0,2 prosent. Sammenlignet med de to foregående årene har den negative utviklingen begynt å flate ut. Reduksjonen på 155 innbyggere i 2021, var langt lavere enn i 2020, da det var et fall på 890.

Befolkningsendring i Nordland i årene 2012-2021 (SSB)

Det store fallet i befolkningen i årene 2019 og 2020 ble i 2021 redusert til 155 færre innbyggere i Nordland. Gjennom koronapandemien har man sett en tendens til at flere har valgt å flytte hjem igjen fra andre fylker, og de mange store prosjektene i fylket som nå er under realisering, kan bidra til å snu trenden til en positiv befolkningsutvikling.

Endring i befolkningsutviklingen i Nord-Norge i årene 2012–2021 (SSB)

Utviklingen for de nordligste fylkene har i perioden fulgt hverandre i stor grad. Den relative veksten, og nedgangen de tre siste årene har vært høyere for Troms og Finnmark enn for Nordland. Total nedgang i befolkningen i Nord-Norge var rett i underkant av 1.000 personer i 2021.

Befolkningsutviklingen i regionene i Nordland 2013–2022. Indeks hvor 1. jan 2013 = 100 (SSB)

I løpet av de siste ti årene er det Salten og Lofoten som har bidratt til vekst i Nordland, med en vekst på henholdsvis 5 og 3 prosent. Ofoten, Vesterålen og Helgeland hadde en nedgang i befolkningen på henholdsvis 2,6, 1,1 og 1 prosent. Nordland har hatt en vekst på 0,2 prosent i løpet av de siste ti årene. Fylket ligger dermed godt under landsveksten på 7,5 prosent, og lavere enn Troms og Finnmark som hadde 3,6 prosent vekst.

Befolkningsutvikling i Nordland per aldersgruppe i perioden 2013-2022. Indeks der 2013=100 (SSB)

Det blir stadig færre i de yngste aldersgruppene, mens andelen eldre øker. De siste ti årene har aldersgruppen 0-29 år blitt redusert med mer enn 7.000. Det har også vært en nedgang i aldersgruppen 30-59 år, på om lag 1.500. Samtidig har det blitt 9.000 flere i aldersgruppen 60-89.

Befolkningsprognoser 2022-2032. Endring i prosent og antall (SSB)

I henhold til SSBs prognose (hovedalternativet) for de neste 10 årene vil befolkningstallet forbli uendret. Til sammenligning vil Norges befolkning totalt øke med om lag 5 prosent. Ser man på regionene, har Salten de beste prognosene, etterfulgt av Lofoten. I hovedalternativet vil Salten få en vekst på 1,8 prosent, mens veksten i Lofoten forventes å bli 1,2 prosent. I øvrige regioner ventes en nedgang i befolkningen. Uten nettoinnvandringen vil befolkningen i Nordland synke med 2,7 prosent, mens ved alternativene ingen flytting og høy nettoinnvandring vokser befolkningen med beskjedne 0,2 og 1,3 prosent.

Befolkningsutviklingen i kommunene i Nordland, 2013-2022, i prosent (SSB)

68 prosent eller 28 av kommunene i Nordland har hatt befolkningsreduksjon i perioden.
Røst, Hattfjelldal, Moskenes og Rødøy har hatt den største nedgangen i befolkningen i perioden. Samtlige av disse kommunene har få innbyggere
i utgangspunktet, og da vil selv små endringer kunne utgjøre en stor prosentvis forskjell. Felles for disse er økt fraflytting. Den høyeste prosentvise veksten de siste
ti årene har kommet i Bodø, Vågan, Herøy og Vestvågøy. I antall personer hadde Bodø høyest vekst med i overkant av 3.000 nye innbyggere, mens Vestvågøy hadde nest størst med 569 flere innbyggere.

Befolkningen i Nordland fordelt på sentrum- og omlandskommuner. 1. januar 2022 (SSB)

Størsteparten, om lag 71 prosent, av innbyggerne i Nordland bor i sentrumskommuner. Både i Ofoten og i Lofoten bor de aller fleste innbyggerne i sentrumskommuner, med andeler på henholdsvis 94 og 86 prosent. I Salten bor 75 prosent av innbyggerne i sentrumskommunene, mens tilsvarende tall for Helgeland er 70 prosent. I Vesterålen bor de fleste innbyggerne, 67,5 prosent, i omlandskommuner.

Sentrumskommunene
Helgeland: Alstahaug, Brønnøy, Rana, Vefsn
Salten: Bodø, Fauske – Fuosko
Ofoten: Narvik
Lofoten: Vestvågøy, Vågan
Vesterålen: Sortland – Suortá

Befolkningsvekst i Nordland fordelt på sentrums- og omlandskommuner. 1. januar 2022 (SSB)

I løpet av 2021 ble det i sum 155 færre innbyggere i Nordland. Blant omlandskommunene ble det 170 færre, mens det var en økning på 15 innbyggere i sentrumskommunene. Veksten kom i hovedsak i Salten og Lofoten.

Nettoinnvandring i regionene i Nordland 2012–2021 (SSB)

I perioden 2012-2021 har samtlige regioner i Nordland hatt et fall i nettoinnvandringen. Nedgangen vært størst for Ofoten, med en reduksjon på 75 prosent, men både Helgeland, Salten og Vesterålen har mer enn halvert nettoinnvandringen. Fra 2020 til 2021 har alle regioner hatt en økning i nettoinnvandringen. Flest kom til Salten med 357 personer, etterfulgt av 295 personer til Helgeland. Tilsvarende tall for Lofoten, Vesterålen og Ofoten var 232, 220 og 81 personer.

Fødselsoverskudd for 5 årsperioden 2017-2021 (totalt) (SSB)

I løpet av de fem siste årene har Nordland hatt et totalt fødselsunderskudd på 380 personer. Det betyr at det i denne perioden har dødd flere enn det ble født i fylket.
Det er kun Salten som har hatt fødselsoverskudd de siste fem årene, med 436 personer. Størst var fødselsunderskuddet på Helgeland, med 320 personer. Tett bak finner vi Vesterålen med 235 personer og Ofoten med 202 personer. Lofoten har hatt et fødselsunderskudd på 59 personer.

Netto innenlandske flyttinger per aldersgruppe i Nordland (SSB)

I perioden 2011-2020 har i overkant av 14.000 flere personer flyttet ut av fylket enn inn. Over halvparten av disse var personer i aldersgruppen 20-29 år. Trenden er lik for alle aldersgrupper, men frafallet er størst blant de unge.

Befolkning med flyktningbakgrunn per 1. januar i perioden 2013-2021 (SSB)

I perioden 2013-2021 har antallet personer med flyktningbakgrunn i Nordland økt jevnt, og totalt med 1.800 personer. Størsteparten av de med flyktningbakgrunn er utenlandske statsborgere. I 2020 og 2021 har det vært en nedgang i antallet på 660 personer.

Data visualisering

Vi har benyttet Microsoft Power BI til å visualisere en del tunge datasett. Visualiseringene er interaktive, slik at leseren kan selv filtrere ut de dataene som er relevante. Du vil kunne filtrere data ved å trykke på ulike steder i visualiseringen. Vær oppmerksom på at det for enkelte visualiseringer vil være mulig å bla mellom flere sider. Der hvor det er mulig vil du finne dette valget nederst på visualiseringen.