PERSONVERN OG INFORMASJONSKAPSLER

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Vi kan dele informasjon om hvordan du bruker våre sider med utvalgte annonsører og analytikere, slik at vi kan levere relevant og personlig annonsering. Du kan lese mer om dette under våre personvernvilkår. Ved å klikke på «Godta», samtykker du i bruken av slike teknologier.

Sosial bærekraft

Sosial bærekraft tar utgangspunkt i mennesket, og de forhold som sikrer at alle mennesker får et godt og rettferdig grunnlag for et anstendig liv.

For å måle status har vi tatt utgangspunkt i forhold som likestilling,
fattigdom, helse, boforhold, trygghet og påvirkningskraft. Dette er forhold, som hver for seg og til sammen, forteller oss hvordan det er å bo og leve i Nordland.

Data visualisering

Vi har benyttet Microsoft Power BI til å visualisere en del tunge datasett. Visualiseringene er interaktive, slik at du selv filtrere ut de dataene som er relevante. Det er store datamengder som ligger bak disse visualiseringene, så det kan derfor ta noen sekunder før alt kommer til syne.

Fattigdom og ulikhet

10 prosent med lavinntekt

Lavinntekt, målt som 60 prosent av medianinntekt, er et mye brukt mål på fattigdom og også EUs mål på lavinntekt. Tilsvarende blir Gini-koeffisienten brukt til å måle inntektsulikheter i befolkningen. Er Gini-koeffisienten på 0 betyr det at alle har samme inntekt, er den på 1 er det én person eller én husholdning som har all inntekt.

Andelen familier og husholdninger med lav inntekt har økt siden 2010, men har de siste årene holdt seg ganske stabilt. I 2019 hadde 9,8 prosent av befolkningen i fylket en inntekt som var mindre enn 60 prosent av medianinntekten.

Størst andel personer med lavinntekt finner vi i Herøy, der i underkant av 16 prosent hadde lav inntekt i 2019. Dernest kommer Leirfjord, Bø og Vega. Minst andel personer med lavinntekt finner vi i Rana med 7,8 prosent. Dernest kommer Bodø, Vefsn og Sørfold.

Inntektsulikheten har vært stabil i mange år, og var i 2019 på 0,21. Ulikheten i inntekt er størst i Lurøy og Vevelstad, der den ligger på 0,3. Minst forskjell finner vi i Hattfjelldal, Evenes Saltdal, Sørfold, Tjeldsund, Hemnes og Tysfjord, der den ligger på 0,19.

Nordland ligger under landsgjennomsnittet på begge målene. I 2019 hadde 11,2 prosent av befolkningen i Nordland lavinntekt, mens
landsgjennomsnittet for inntektsulikhet var på 0,25.

Studier viser at barn som vokser opp i lavinntektsfamilier har større sannsynlighet for å havne i de laveste inntektsklassene som voksne. I tillegg viser studier at oppvekst i lavinntekt fører til svekket helse på lengre sikt.

Trykk her for visualisering

Boforhold og boligpriser

Mange bor romslig i Nordland

Folk bor mindre trangt i Nordland enn ellers i landet. Mens 9 prosent bodde på få rom og kvadratmeter i Nordland i 2020, var landsgjennomsnittet for trangboddhet på drøye 10 prosent. Blant fylkene er det Oslo som skiller seg negativt ut, der rundt 20 prosent av befolkningen bor trangt.

I Nordland er det Hamarøy og Beiarn, som har størst andel med trangboddhet. I disse kommunene bor i overkant av 12 prosent på få rom og kvadratmeter. Mens innbyggerne i Sømna og Vevelstad har størst boligareal å boltre seg på. I disse kommunene bor henholdsvis 5 og 6 prosent av innbyggerne på små boligareal.

Andelen som bor trangt i fylket og på landsbasis har holdt seg stabilt de siste årene.

Hvorvidt folk bor trangt eller ikke har ofte sammenheng med privatøkonomien til den enkelte, som igjen har sammenheng med utdanningsnivå og inntekt. Bolig har stor betydning for livskvalitet.

Sterk prisøkning i boligmarkedet
I 2021 var snittprisen på en 100 kvadratmeters blokkleilighet i Nordland på nesten 4,7 mill. kroner, mens en enebolig eller et småhus (rekkehus og tomannsbolig) på samme størrelse kostet henholdsvis rundt 2,2 og 3,1 mill. kroner.

Mellom kommunene i fylket er det store variasjoner, og der Bodø er dyrest. I Bodø kostet en blokkleilighet på 100 kvadratmeter 5,6 millioner kroner i 2021, mens snittprisen i en kommune som Alstahaug var halvparten. Tilsvarende kostet en enebolig på 100 kvadratmeter i Bodø i underkant av 3,8 mill. kroner, mens en enebolig på samme størrelse i Lødingen kostet mindre enn én fjerdedel av prisen i Bodø.

Fra 2020-2021 steg kvadratmeterprisen for blokkleiligheter i Nordland med hele 17 prosent, mens prisveksten på eneboliger og småhus var på henholdsvis 8,5 prosent og 13,5 prosent. Ser vi på prisutviklingen de siste ti årene har kvadratmeterprisen for blokkleiligheter, eneboliger og småhus økt med henholdsvis 71 prosent, 45 prosent og 55 prosent.

Høy prisstigning til tross; boligprisene i fylket ligger fortsatt godt under landsgjennomsnittet. Samtidig har kvadratmeterprisen for blokkleiligheter og småhus hatt en sterkere prosentvis vekst i Nordland enn for landet som helhet.

Økte priser gjør det stadig vanskeligere for førstegangskjøpere å komme inn på boligmarkedet. Boligen er den viktigste formues-komponenten til de fleste husholdninger her til lands. At deler av befolkningen forhindres i å ta del i denne veksten, kan gi store økonomiske forskjeller på sikt.

Trykk her for visualisering

Helse

Folkehelsen er generelt god her til lands, samtidig er det betydelige
sosioøkonomiske forskjeller i forventet levealder. Det gjelder for de fleste sykdommene, og gjenspeiler ulike levekår og levevaner. Generelt er det sånn at personer med lav utdanning har større sjanse for sykdommer, skader og plager enn personer med høy utdanning.

Dårlig helse påvirker den enkeltes livskvalitet, og kan gi mange tapte leveår. For samfunnet som helhet gir det seg utslag i befolkningens
totale helsepotensiale ikke utnyttes fullt ut, og i mange tilfeller også til økte kostnader knyttet til helsetjenester og trygdeytelser.

Vi lever lengre

Vi lever stadig lengre, og kvinner lever lengre enn menn. Jenter født i perioden 2013-2019 kan forvente å bli 84 år, det er fire år lengre enn for gutter født i samme periode. De kan også forvente å leve 0,7 år og 5,2 år lengre enn henholdsvis jenter og gutter som er født fem år tidligere.

Fortsatt er det likevel sånn at kvinner og menn i Nordland har kortere forventet levealder enn snittet for landet.

Flere syke i arbeidslivet

Det legemeldte sykefraværet for lønnsmottakere i Nordland økte med 0,3 prosentpoeng fra tredje kvartal 2019 til tredje kvartal 2020. Det var da på 5,4 prosent, som også er en økning fra nivået i 2016.

Sykefraværet i Nordland er høyere enn snittet for landet. I 2020 var forskjellen på 0,9 prosentpoeng. Sykefraværet er langt høyere for kvinner enn for menn.

Færre overvektige

Andelen overvektige i Nordland gikk ned med to prosentpoeng fra 2019-2020, til 26 prosent. Det var også tre prosentpoeng lavere enn for fem år siden. Overvekt er et større problem for menn enn for kvinner.

Det er en større andel overvektige i befolkningen i Nordland enn for landet som helhet. I 2020 var landsgjennomsnittet på 22 prosent.

Flere sliter med psykiske lidelser

Stadig flere sliter med psyken sin. Fra 2019-2020 økte andelen personer i Nordland som tok kontakt med lege på grunn av psykiske lidelser med 2,6 prosent, og fra 2015 økte andelen med 14 prosent. Det er angstlidelser som øker mest.

Det er i snitt flere innbyggere i Nordland som oppsøker lege på grunn av psykiske lidelser enn på landsbasis.

God tannhelse i Nordland

I de siste årene har tannhelsen hos innbyggerne i Nordland blitt bedre. I 2020 hadde 84 prosent friske tenner, som var samme andelen som året før. Fem år tidligere var andelen tre prosentpoeng lavere. Blant innbyggerne i Nordland er det en større andel personer med friske tenner enn på landsbasis.

God tannhelse er viktig for den generelle helsen, for velvære
og livskvalitet.

Andel med hjerte- og karsykdommer
Færre dør eller blir innlagt på sykehus på grunn av hjerte- og karsykdom. I 2020 gjaldt det 16 per 1000 innbyggere i Nordland, der de aller fleste tilfellene dreier seg om sykehusinnleggelser. Det var en nedgang fra året før og fem år tidligere på henholdsvis 0,9 prosent og 1,6 prosent.

Nordland har i snitt flere sykehusinnleggelser på grunn av hjerte- og karsykdommer enn landsgjennomsnittet, mens antall dødsfall er likt landet ellers.

Nært til friluftsaktiviteter

Det er en fordel å bo i Nordland om du er glad i frisk luft og friluftsliv. I 2020 hadde 61 prosent tilgang til naturterreng, mens 69
prosent hadde tilgang til rekreasjonsområder, som grøntanlegg.

Andelen, som har tilgang til rekreasjonsområder, har gradvis økt de siste årene, mens andelen som har tilgang til naturterreng har gått ned. Ser vi på landsgjennomsnittet ligger fylket langt over på begge områdene, og spesielt på tilgang til naturterreng der forskjellen er på 16 prosentpoeng.

Trykk her for visualisering

Trafikksikkerhet

Antall drepte i trafikken i Nordland gikk markant ned fra 2019-2020, men da fra et relativt høyt nivå. I tillegg ble antallet hardt skadde redusert fra året før.

Selv om antallet omkomne i trafikken varierer noe fra år til år, er det flere som dør på veiene i Nordland enn nasjonalt. I grove trekk gjelder det samme for hardt skadde.

Trykk her for visualisering

Likestilling og integrering

Likestilling handler om en rettferdig fordeling av makt, innflytelse og ressurser.

Det fins flere indikatorer for kjønnslikestilling i kommunene. Her har vi valgt ut tre indikatorer, som hver for seg og til sammen måler likestilling på hjemmebane, i arbeidslivet og i samfunnet ellers.

Hver indikator har en verdi mellom 0 og 1, der verdien 0 indikerer maksimal kjønnsforskjell og 1 indikerer full likestilling.

Av de tre indikatorene er det innenfor deltidsarbeid at menn og kvinner er minst likestilt, dernest kommer fars uttak av foreldrepermisjon. Høyest kjønnslikestilling finner vi i kommunestyrene, men også her er det en vei å gå før det blir like mange kvinnelige kommunestyrerepresentanter som menn.

Flere fedre blir hjemme med barn

Andelen fedre som tar ut hele eller mer enn tildelt farspermisjon har økt den siste 10-årsperioden, men har hatt et ganske stabilt nivå de siste årene. Nedgangen fra 2018-2019 skyldes endringeri SSBs datagrunnlag. Fortsatt er det sånn at Nordland har en mindre andel menn, som tar ut farspermisjon enn landsgjennomsnittet. Men mellom kommunene varierer andelen mye.

I 2019 var det 14 kommuner i Nordland som hadde en høyere andel menn som tok ut farspermisjon enn det som var snittet for landet. Høyest andel hadde Lurøy med 75 prosent, mens Vega hadde minst andel med 30 prosent.

Deltidsarbeid vanligst blant kvinner
Fra 2018-2019 gikk deltidsarbeid ned for menn og kvinner, og bidro med det til å forsterke trenden de siste fem årene.

Deltidsarbeid er langt mer vanlig blant kvinner enn blant menn. Nesten fire av ti kvinner jobber deltid i Nordland, mens 15 prosent av sysselsatte menn i fylket gjør det samme.

I noen kommuner er deltidsarbeid langt mer utbredt enn i andre. Mest deltidsarbeid blant kvinner finner vi i Beiarn og Rødøy, der rundt seks av ti jobber deltid. I motsatt ende finner man bykommunene Bodø, Narvik og Rana, der rundt én tredjedel jobber deltid.

Også blant menn varierer omfanget av deltidsarbeid mellom kommunene. I Vega og Gildeskål jobber omkring en fjerdedel av alle menn deltid. Mens under én av ti gjør det samme i Tysfjord og Herøy.

Det er en større andel menn og kvinner som jobber deltid i Nordland enn når vi ser landet under ett.

Innvandrere har lavere lønn

Innvandrere i Nordland tjener mindre enn snittet for innvandrere på landsbasis. De siste årene har inntektene for innvandrere gradvis økt. Lønningene blant innvandrere i Nordland ligger fortsatt langt under lønningene til befolkningen ellers, selv om avstanden har minket litt.

Lavere inntekter blant innvandrere i Nordland gjenspeiler inntektssituasjonen blant sysselsatte ellers i fylket, som også er lavere enn landsgjennomsnittet. Det er i Akershus, Rogaland og Oslo at innvandrerne tjener best.

Økt arbeidsledighet blant innvandrere

I fjerde kvartal 2020 var sysselsettingen blant innvandrere på 63,9 prosent, det var 2,4 prosent under nivået i befolkningen ellers. De siste fem årene har sysselsettingen blant innvandrere hatt en langt sterkere prosentvis vekst enn i resten av befolkningen.

Samtidig er arbeidsledigheten langt høyere blant innvandrere enn i befolkningen ellers. I 2020 var 7,3 prosent av alle innvandrere i Nordland registrert som arbeidsledige eller på tiltak. For den øvrige delen av befolkningen gjaldt det samme for 2 prosent.

Arbeidsledigheten i Nordland er lavere enn landsgjennomsnittet. Det gjelder både for innvandrere og for befolkningen ellers.

Flertall av menn i kommunestyrene
I grove trekk er det slik at seks av ti kommunestyremedlemmer er menn. Det gjelder både i Nordland og på landsbasis. Bildet er uendret de siste fem årene.

Mellom kommunene er det likevel variasjoner. I åtte kommuner har kvinner flertallet i kommunestyrene. Flakstad troner her øverst med en kvinneandel på 64 prosent, mens Røst har minst med 19 prosent.

Trykk her for visualisering

Demokrati og kriminalitet

Demokrati forutsetter at innbyggerne deltar i valg og at de er representert i ulike beslutningsorgan i samfunnet.

Flere stemte ved kommunevalget 2019

63,6 prosent av alle stemmeberettigete i Nordland stemte ved kommunevalget i 2019. Det var en økning på 3,7 prosentpoeng fra valget i 2015, men omtrent på samme nivå som kommunevalget i 2011.

Av regionene hadde Helgeland høyest valgdeltakelse i 2019, der 70 prosent brukte borgerretten sin, mens Lofoten hadde lavest andel med 65 prosent.

Blant kommunene troner Bindal og Røst øverst med en valgdeltakelse på 80 prosent. Lavest deltakelse hadde Narvik og Moskenes med 57 prosent.

Valgdeltakelsen til kommunevalgene i Nordland er rundt ett prosentpoeng lavere enn på landsbasis.

Tre fjerdedeler stemmer ved Stortingsvalget

Stortingsvalget 2021 ga en valgdeltakelse i Nordland på 74,2 prosent. Det var i underkant ett prosentpoeng lavere enn ved forrige Stortingsvalg, og tre prosentpoeng under landsgjennomsnittet.

I fylket varierte valgdeltakelsen mellom kommunene, der 14 kommuner hadde høyere valgdeltakelse enn det som var smittet på landsbasis. Høyest valgdeltakelse hadde Bindal med drøyt 85 prosent. Lavest deltakelse hadde Moskenes, der i overkant av 66 prosent tok i bruk stemmeretten sin.

Nedgang i antall lovbrudd

Fra 2019-2020 gikk antallet politianmeldte lovbrudd ned i Nordland, og var med det med på å forsterke trenden fra tidligere år. Nedgangen det siste året skyldes færre lovbrudd knyttet til rusmidler, vold og mishandling samt ordens- og integritetskrenkelse.

Over tid har Nordland hatt langt færre lovbrudd enn landsgjennomsnittet.
Spesielt gjelder det for eiendomstyveri.

Bare for lovbrudd knyttet til vold og mishandling, og de siste årene også for rusmidler, skiller Nordland seg negativt ut sammenlignet med nasjonale tall. Med en nedgang på 0,5 prosentpoeng i voldskriminalitet fra 2019-2020 har bildet endret seg, og også på dette området har Nordland nå færre lovbrudd enn landsgjennomsnittet.

Trykk her for visualisering