PERSONVERN OG INFORMASJONSKAPSLER

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Vi kan dele informasjon om hvordan du bruker våre sider med utvalgte annonsører og analytikere, slik at vi kan levere relevant og personlig annonsering. Du kan lese mer om dette under våre personvernvilkår. Ved å klikke på «Godta», samtykker du i bruken av slike teknologier.

Økonomisk bærekraft

Den økonomiske komponenten av bærekraftig utvikling handler om å sikre økonomisk trygghet for mennesker og samfunn. Arbeid sikrer inntekt for den enkelte, og er viktig for å utjevne ulikheter og redusere fattigdom i befolkningen. Det er også en klar sammenheng mellom inntekt og god helse. For samfunnet gir sysselsetting skatteinntekter til kommune og stat, og er med på å skape vekst og utvikling.

Økonomisk vekst er viktig for utvikling, men utfordringen ligger i å gjøre økonomien bærekraftig. Det vil si å sikre en vekst som både sikrer menneskers behov, og holder seg innenfor naturens tåleevner.

Data visualisering

Vi har benyttet Microsoft Power BI til å visualisere en del tunge datasett. Visualiseringene er interaktive, slik at du selv filtrere ut de dataene som er relevante. Det er store datamengder som ligger bak disse visualiseringene, så det kan derfor ta noen sekunder før alt kommer til syne.

Aldersstruktur og sysselsetting

Færre i yrkesaktiv alder
Befolkningen blir stadig eldre, noe som også innebærer at en mindre andel vil være i yrkesaktiv alder framover. Fra 2015 har andelen personer i yrkesaktiv alder gått gradvis ned, der nedgangen fra 2020-2021 var på 0,1 prosentpoeng.

Parallelt har andelen sysselsatte gått ned de siste ti årene, og var på sitt laveste i 2015. Fra 2015 økte sysselsettingen litt, men med en liten nedgang på 0,5 prosentpoeng fra 2019-2020.

I Nordland er både andelen sysselsatte og andelen i yrkesaktiv alder lavere enn på landsbasis. I 2020 var 68,9 prosent av befolkningen i Nordland i yrkesaktiv alder. Det var 1,2 prosentpoeng under nivået på landsbasis. Videre var 66 prosent av den arbeidsføre befolkningen sysselsatt, som var 0,4 prosentpoeng under snittet for landet.

Andelen uføretrygde har økt de siste fem årene, og lå i Nordland
på 14 prosent i juni 2021. Det var 3,5 prosentpoeng over landsgjennomsnittet.

Flere unge blir uføre. I Nordland er det særlig aldersgruppen 25-29 år, som skiller seg negativt ut fra landsgjennomsnittet. I denne aldersgruppen er 4,5 prosent uføretrygdet her i fylket. Bare Vestfold og Telemark, Agder og Innlandet har en større andel uføretrygdede i denne aldersgruppen.

Færre i yrkesaktiv alder, kan gi økonomiske utfordringer på sikt i form av mindre skatteinntekter til å opprettholde velferdsstaten, samtidig som omsorgskostnadene øker etter hvert som befolkningen blir eldre.

Trykk her for visualisering

Utdanning

Utdanning bygger framtiden

Utdanning er en viktig investering i framtiden. Det gjør at en stiller
sterkere på arbeidsmarkedet og at en blir i stand til å forsørge seg selv. Utdanning og deltakelse i arbeidslivet er derfor også med på å redusere økonomiske og sosiale forskjeller i samfunnet, og gi grunnlag for sosial mobilitet.

Stadig flere tar høyere utdanning
I 2020 hadde godt over én fjerdedel av befolkningen i Nordland høyere utdanning. Andelen var høyest blant kvinner, der én tredjedel hadde utdanning fra universitet og/eller høgskole. For menn var andelen 23 prosent. For begge kjønn har utdanningsnivået gradvis økt, men der den relative økningen har vært størst blant kvinner. Fra 2019-2020 økte andelen med nesten 1 prosentpoeng
for kvinner, og 0,2 prosent for menn.

Fortsatt er det likevel slik at utdanningsnivået i Nordland er lavere enn snittet ellers i landet. I 2020 var forskjellen på i underkant av sju prosentpoeng for kvinner og mer enn 8 prosentpoeng for menn.

Flere menn enn kvinner tar fagskole
Det er flere menn enn kvinner som tar utdanning på fagskoler. Dette er korte yrkesrettede utdanningsløp, som enten bygger på yrkesfaglige utdanningsprogrammer med fag- eller svennebrev eller studieforberedende utdanningsprogrammer.

Andelen i befolkningen som tar fagskole i Nordland har hatt en svak økning de siste fem årene, der nivået også ligger litt over landsgjennomsnittet. Det er flere menn i Nordland som tar fagutdanning enn snittet på landsbasis, mens det motsatte er tilfelle for kvinner.

Flere fullfører videregående skole
Videregående skole er både en plattform for høyere utdanning, og utgangspunkt for mange jobber. Derfor er det viktig at flest mulig fullfører videregående skole.

De siste årene har andelen som fullfører videregående skole gradvis gått opp.

Av elevene som startet videregående skole i Nordland i 2006, var det 65 prosent som fullførte utdanningsløpet innen 6 år. For elevene som startet i 2014 gjaldt det samme for mer enn 75 prosent. Andelen som fullførte økte også med drøyt tre prosentpoeng for kullene som startet i 2014 sammenlignet med de som startet året før.

Størst frafall har elever på yrkesfag, men også her har andelen som fullfører økt mye. Blant de som startet på yrkesfag i 2006 fullførte bare litt over halvparten. Åtte år senere hadde andelen økt med 11 prosentpoeng.

Det er langt flere kvinner enn menn som fullfører videregående opplæring. Av kvinnene som startet i 2014 gjaldt det 79 prosent, noe som var sju prosentpoeng høyere enn for menn.

Andelen som fullfører videregående skole er mindre i Nordland enn på landsbasis, men forskjellen har minket de siste årene.

Lavere resultat på nasjonale prøver
De nasjonale prøvene gir informasjon om ferdigheter i lesing, regning og engelsk for elever i 5., 8. og 9. klasse. Ferdighetene er viktig for læring i alle fag.

For kullene som startet 8. og 9. klasse i 2021 var resultatene de samme som for de som startet året før. 5. klasse hadde en liten økning på 0,3 poeng, som skyldtes bedre poengscore i regning.

Over tid har resultatene i Nordland ligget under nivået på landsbasis. I 2021 lå elevene i 5. klasse i Nordland 1,3 poeng under landsgjennomsnittet, mens for 8. og 9. trinn var forskjellen på henholdsvis 1,67 poeng og 1 poeng.

Trykk her for visualisering

FoU, innovasjon og omstilling

Flere bedrifter ansetter folk med FoU-kompetanse

Forskning gir ny kunnskap, som er avgjørende for at vi skal skape et mer bærekraftig samfunn og næringsliv.

Andelen bedrifter med FoU-virksomhet har variert fra år til år, men fra 2015-2019 har andelen ligget godt over 10 prosent, som var nivået i 2010. I 2019 var andelen i Nordland på 15 prosent, som var en nedgang på tre prosentpoeng fra året før. I Troms og Finnmark hadde henholdsvis 12 og 16 prosent av bedriftene FoU-virksomhet i 2019.

Næringslivet får stadig flere FoU-årsverk. I 2010 hadde næringslivet i Nordland under ett årsverk per 1.000 innbyggere. Ni år senere hadde tallet økt til 1,8. Samtidig har nordnorsk næringsliv langt færre FoU-årsverk enn landsgjennomsnittet.

I perioden 2010-2019 var den prosentvise veksten i FoU-årsverk langt høyere i Nordland enn landsgjennomsnittet. Mens veksten i Nordland var på 132 prosent, var veksten for landet som helhet på 46 prosent.

Flere nyetableringer i Nordland

Jobbskaping er en grunnleggende forutsetning for sysselsetting, som i sin tur er med på å redusere ulikheter og fattigdom. Flere bedrifter er også med på å styrke den økonomiske bærekraften i fylket.

I 2020 ble det etablert 2.212 nye bedrifter i Nordland, det var 84 flere enn året før. 35 prosent av nyetableringene kom i Salten, mens 29 prosent kom på Helgeland. Resten var ganske likt fordelt mellom de tre øvrige regionene i fylket; Ofoten, Lofoten og Vesterålen.

Nyetablerte bedrifter utgjør en stadig større andel av det totale bedriftspopulasjonen i Nordland. I 2020 var andelen drøyt 14 prosent, som var to prosentpoeng under landsgjennomsnittet.

Selv om det ble etablert langt flere nye bedrifter i Salten og Helgeland enn i de øvrige tre regionene, utgjorde de omtrent den samme andelen av det samlede bedriftspopulasjonen i alle de fem regionene i Nordland. Størst andel utgjorde nyetableringene i Salten med mer enn 15 prosent, mens de på Helgeland utgjorde den minste andelen (13 prosent). Andelen nyetablerte bedrifter i Nordland ligger under snittet for landet.

Trykk her for visualisering

Økonomisk vekst

I 2019 var bruttoprodukt (basisverdi) per sysselsatt i Nordland på 900.000 kroner. Det var omtrent på samme nivå som året før, men med en økning på 36 prosent fra 2010.

Bruttoproduktet, som også er et mål på verdiskaping, er lavere i Nordland enn for landet sett under ett. I 2019 lå landsgjennomsnittet på rundt 1,2 millioner kroner. Samtidig har den relative veksten i Nordland vært sterkere enn snittet for landet når man ser siste tiårsperiode under ett (2010-2019).

Sammenlignet med resten av landet er verdiskapingen i Nordland særlig høy innenfor elektrisk kraftproduksjon, og innenfor fiskeri- og havbruksnæringen.

Trykk her for visualisering

Sentralitetsindeks

SSB har laget en indeks for sentralitet som gir en verdi for hver kommune mellom 0 og 1.000. Desto høyere tall jo mer sentral er kommunen i forhold til reisetid til arbeidsplasser og servicefunksjoner. Oslo ligger høyest i Norge med verdien 1.000.

Den mest sentrale kommunen i Nordland er Bodø, fulgt av Rana, og der Vefsn har passert Narvik på en tredjeplass.

Av de 10 minst sentrale kommunene i Norge ligger 6 i Nordland. Tre av disse; Træna, Rødøy og Lurøy er blant de fem minst sentrale kommunene i landet.

Trykk her for visualisering