PERSONVERN OG INFORMASJONSKAPSLER

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Vi kan dele informasjon om hvordan du bruker våre sider med utvalgte annonsører og analytikere, slik at vi kan levere relevant og personlig annonsering. Du kan lese mer om dette under våre personvernvilkår. Ved å klikke på «Godta», samtykker du i bruken av slike teknologier.

Miljømessig bærekraft

Miljømessig bærekraft omfatter bruk av naturens ressurser, samtidig som samfunnet tar vare på natur og klima. En utfordring rundt miljømessig bærekraft er at mange miljøpåvirkninger er globale; det vi gjør i Nordland påvirker resten av verden og omvendt.

Flere miljøutfordringer kan knyttes til den enkelte innbyggers handlinger og aktiviteter. Hvorvidt en velger å kjøre kollektivt eller elbil er ett eksempel på dette. Det samme er konsum og kast av klær og elektriske artikler, der en også kan velge å sende klær og elektriske artikler til gjenvinning. Forbruk av strøm er et tredje område, som innbyggerne selv til en viss grad kan bestemme om de vil bruke lite eller mye av.

Offentlig og privat sektor påvirker også miljøet på ulike områder. Utslipp av fosfor og nitrogen i vann og avløp og nedbygging (omdisponering) av dyrket mark er eksempler på dette.

Data visualisering

Vi har benyttet Microsoft Power BI til å visualisere en del tunge datasett. Visualiseringene er interaktive, slik at du selv filtrerer ut de dataene som er relevante. Det er store datamengder som ligger bak disse visualiseringene, så det kan derfor ta noen sekunder før alt kommer til syne.

Klima

Klimagassutslippene har hatt en nedgang det siste året med 6 prosent, og en nedgang på nesten 10 prosent de fem siste årene.

Selv om Nordland har hatt en nedgang, er utviklingen svakere enn nasjonalt. Det forsterket gapet mellom fylket og resten av landet, der utslippene per innbygger i Nordland er langt høyere enn for snittet av landet.

Trykk her for visualisering

Transport

Flere el-biler på veiene

Stadig flere kjører el-bil. I 2020 gjaldt det 5 prosent av alle privatbiler i Nordland. Det var 1 prosentpoeng flere enn året før, eller
totalt 1.534 flere el-biler på veiene. På landsbasis var andelen 12 prosent.

Innad i fylket er det store forskjeller i hvor mange som kjører el-bil. I Salten og Ofoten var el-bil andelen på henholdsvis 8 og 7 prosent i 2020, mens Lofoten hadde lavest andel med 2 prosent.

Det er i Bodø vi finner størst andel el-biler med 12 prosent, mens både Beiarn og Saltdal har en andel på under 1 prosent.

Lange avstander og mangel på ladestasjoner er med på å forklare hvorfor folk i distriktskommunene, som det er mange av i Nordland, i liten grad velger el-bil. Fram til nå har også en rekke incentivordninger, som gratis parkering og lavere bompengeavgift, favorisert el-biler i byene. Dette bildet kan endre seg når etter hvert infrastrukturen knyttet til el-biler bygges ut.

Færre reiste med buss
I 2020 reiste hver innbygger i Nordland i snitt 293 kilometer med buss. Det var en nedgang på i overkant av 40 prosent fra året før, men også når vi sammenligner med nivået i 2016. Samtidig reiste hver nordmann i snitt 470 kilometer med buss i 2020, altså 60 prosent mer enn snittet i Nordland.

Nedgangen skyldes i all hovedsak endrede reisevaner som følge av koronatiltak.

Trykk her for visualisering

Energi

Innbyggerne i Nordland brukte i snitt 8.900 kWh i elektrisk strøm i 2020. Det var omtrent på samme nivå som året før, men 4 prosent høyere enn for fem år siden.

Strømforbruket per innbygger var dermed mye høyere i Nordland enn på landsbasis, der snittet var på 7.122 kWh i 2020. Blant fylkene er det bare innbyggerne i Troms og Finnmark som har et høyere strømforbruk enn innbyggerne i Nordland.

En lang og kald vinter gir større oppvarmingsbehov, og er en viktig årsak til at strømforbruket i nord er høyere enn i resten av landet. Samtidig vil en stadig større elektrifisering av blant annet transport og industri føre til økt etterspørsel etter elektrisk strøm. Dette vil føre til økt behov for tilgang til strøm, og til sparetiltak. Det siste vil også gjelde husholdningene i nord.

Trykk her for visualisering

Forbruk

I 2020 kastet hver innbygger i Nordland i snitt 481 kg husholdningsavfall.
Det var 43,5 kg mer enn året før, 79 kg mer enn for fem år siden og 33 kg over landsgjennomsnittet.

Parallelt har avfall levert til gjenvinning holdt seg ganske stabilt i perioden 2015-2020. I 2020 leverte hver innbygger i Nordland i snitt 84,2 kg til gjenvinning. Det var rundt 1 kg mindre enn året før, men litt mer enn i 2016. Innbyggerne i Nordland leverer mer til gjenvinning enn
landsgjennomsnittet. I 2020 var det nesten 2 kg mer.

Forbruk setter press på naturressurser og bidrar til forurensning og tap av naturmangfold. Det er derfor viktig at forbruket går ned.

Trykk her for visualisering

Vann og avløp

Det er flere indikatorer på vannkvalitet, men i likhet med tidligere år har vi har valgt å ta for oss: E. coli, farge, intestinale enterokokker og pH.

Maksimal score for disse fire indikatorene er 400 prosent, der Nordland får 393,5 prosent og Norge får 394,1 prosent. Nesten alle husholdningene i Nord-Norge er tilknyttet kommunale anlegg for vannforsyning. Score for de ulike indikatorene varierer litt fra år til år, der variasjonene er knyttet til enkeltkommuner. Fra 2019-2020 gikk vannkvaliteten opp i Nordland med i overkant av 5 prosentpoeng. Nordland har høyere utslipp av fosfor og nitrogen fra avløpssektoren enn landsgjennomsnittet. Nordland er et
havbruksfylke, som nok er en viktig forklaring på dette.

Trykk her for visualisering

Arealbruk

I 2020 ble det omdisponert 349 dekar dyrkbar jord og 151 dekar dyrket jord i Nordland. Det var en økning på 132 prosent fra året før, og en økning på 8 prosent fra 2016. Men fortsatt blir det omdisponert mindre dyrket mark per innbygger i Nordland enn landsgjennomsnittet.

Rundt 76 prosent ble omdisponert til boliger og næringsbygg i 2020, mens 17 prosent ble omdisponert til infrastruktur som blant annet veier.

Areal er en begrenset ressurs, som ofte er gjenstand for motstridene
interesser. En nedbygging av jordbruksareal får blant annet konsekvenser for matproduksjon, artsmangfold og klimagassutslipp. Norge har satt seg som mål at omdisponering av dyrket mål skal ikke overstige 3.000 dekar innen 2025. Dette målet må Nordland bidra til at vi når.

Trykk her for visualisering