PERSONVERN OG INFORMASJONSKAPSLER

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Vi kan dele informasjon om hvordan du bruker våre sider med utvalgte annonsører og analytikere, slik at vi kan levere relevant og personlig annonsering. Du kan lese mer om dette under våre personvernvilkår. Ved å klikke på «Godta», samtykker du i bruken av slike teknologier.

03 - Arbeidsmarked

Sterk jobbskaping

Ved inngangen til 2022 var det nærmere 118.000 sysselsatte i Nordland, en økning på nesten 2.000, eller 1,7 prosent fra året før. Aldri før har det vært like mange sysselsatte i fylket. Sysselsettingen økte i alle regionene i fylket i 2021, og den største veksten kom i Salten. Arbeidsledigheten har vært svært lav gjennom 2021, og var per februar 2022 på 1,7 prosent.

Positiv utvikling for alle regioner

I 2021 ble det skapt 1.981 jobber i Nordland, og den negative utviklingen fra 2020 ble dermed snudd. Da falt antall jobber med 1.200. Nivået for 2021 var også mye høyere enn i 2019, da var jobbskapingen på 42 nye jobber.

Ekstra gledelig er det at alle regionene hadde en positiv jobbskaping. Hele 47 prosent av veksten kom i Salten, med 939 flere sysselsatte. Nest høyest var økningen i Lofoten med 354 flere sysselsatte. Tilsvarende tall for Helgeland, Ofoten og Vesterålen var henholdsvis 318, 227 og 143 flere sysselsatte.

Ser man på næringsfordelingen var det innenfor varehandel, reiseliv og transport at økningen var størst med 545 flere syssel- satte. Dette var næringer som i tidlig fase av pandemien var svært begrenset av smittevernstiltak, men hvor aktiviteten så har tatt seg opp igjen. Tjenester mot bedrifter fulgte tett på med en økning på 538 sysselsatte. Industri, samt bygg og anlegg, har også hatt en sterk vekst med 503 flere sysselsatte, særlig drevet av industrien. Tjenester mot private hadde en økning på 483 sysselsatte, mens primærnæringene og havbruk hadde en nedgang på 42 sysselsatte sammenlignet med 2020. En del av forklaringen på
høyere aktivitet er de mange stimuleringspakkene myndighetene
har iverksatt i løpet av pandemien.

Arbeidsledigheten falt gjennom året

Ved inngangen til 2021 var arbeidsledigheten på 3 prosent, med 3.738 helt ledige personer i Nordland. Gjennom året falt ledigheten og endte på 1,7 prosent eller 2.081 helt ledige i desember. I tillegg kom 1.301 delvis ledige og 583 arbeidssøkende på tiltak. Til sammenligning var ledigheten i landet som helhet 2,2 prosent, og med det ser man at koronaeffektene er betydelig dempet fra året før. Ved inngangen til 2022 hadde ledigheten økt noe (2,1 prosent og 2.523 helt ledige), som følge av nye smittevernstiltak. I februar falt ledigheten igjen til 1,7 prosent. Ledigheten var lavest i landet, sammen med Innlandet, Trøndelag og Troms og Finnmark.

Hvordan blir 2022?

Prognosene for 2022 er fremdeles vekst, og at Nordland vil passere 118.000 sysselsatte. Man ser at de største utfordringene knyttet til koronapandemien har begynt å slippe taket, og at de bransjene som har vært hardest rammet de siste årene, fikk god vekst i løpet av 2021. Utfordringen framover knyttes til rekrutte- ring av viktig kompetanse. Statistikken viser at det aldri før har vært like mange utlyste stillinger som ved inngangen av 2022. De svært mange og store prosjektene som settes i gang i fylket, er avhengige av rekruttering for å kunne realiseres. Arbeidet med tilrettelegging og å gjøre det attraktivt å bo og jobbe i Nordland, er nå viktigere enn noensinne. Unge voksne i dag er opptatte av det grønne skiftet, og streber etter grønne jobber, og da må man vise at det er i Nordland det skjer.

Regionenes andel av sysselsettingen i Nordland, 2021 (SSB)

Ved utgangen av 2021 var det registrert 117.991 sysselsatte i Nordland, en økning på 1,7 prosent eller 1.981 flere sysselsatte sammenlignet med året før.
Det er fremdeles Salten som sysselsetter flest i Nordland, med 36,4 prosent. 31,5 prosent av de sysselsatte jobber på Helgeland. Tilsvarende tall for Vesterålen, Lofoten og Ofoten er 12,8, 10,1 og 9,2 prosent.

Utvikling i sysselsetting Nordland og Norge i perioden 2015–2021, samt prognoser for 2022. Indeks der 2015 = 100 (SSB)

I perioden 2015 til 2021 har det blitt 3.667 flere sysselsatte i Nordland, en økning på 3,2 prosent. Til sammenligning har landet som helhet økt med 6,3 prosent. Økningen i sysselsettingen fra 2020 til 2021 har mer enn kompensert for fallet som oppsto som følge av koronapandemien. Det ventes en videre vekst for 2022 på om lag 900 flere sysselsatte.

Utvikling i sysselsettingen per region i Nordland i perioden 2015 til 2021, samt prognoser for 2022. Indeks der 2015 = 100 (SSB)

I perioden 2015-2021 hadde samtlige av regionene i Nordland vekst i sysselsettingen, foruten om Ofoten. Det er Salten og Lofoten som har hatt den høyeste veksten i perioden, med en økning på henholdsvis 7 og 6 prosent. Vesterålen har hatt om lag 5 prosent vekst i sysselsettingen, mens Helgeland har hatt 2 prosent. Ofoten hadde en nedgang på 1,5 prosent. Vi så under koronapandemien at Lofoten, som reiselivsdestinasjon opplevde et kraftig fall i sysselsettingen, men at regionen nå har gjeninnhentet seg og kommet over nivået før koronapandemien.

Utsiktene er en vekst på 885 nye sysselsatte i 2022 på bakgrunn av høyaktivitet i fylke. 322 av de nye sysselsatte ventes å komme i Salten, 278 på Helgeland og 113 i Vesterålen. For Lofoten forventes 90 nye sysselsatte, og 81 i Ofoten.

Utvikling i sysselsettingen per sektor i Nordland i perioden 2015-2022. Indeks der 2015=100 (SSB)

I perioden 2015-2021 har samtlige næringer unntatt varehandel, reiseliv og transport økt sysselsettingen. Nedgangen i varehandel, reiseliv og transport ble i perioden 0,6, og den negative utviklingen fra 2020 flates ut i 2021.

Det ventes videre vekst i 2022, hvorav industrien peker seg ut som en av de næringene med mange nye sysselsatte. Havbruksnæringen forventer en liten nedgang i antall sysselsatte.
I sum ventes det en vekst i sysselsetting på 885 nye jobber i 2022.

Utvikling i helt ledige i prosent av arbeidsstyrken, Nordland og Norge (jan-des 2021) (NAV)

Ved inngangen til 2021 var arbeidsledigheten på det høyeste gjennom hele året med en ledighet på 3 prosent eller 3.738 helt ledige. Fra april og utover, har ledigheten falt og man ser at næringslivet i Nordland har klart seg godt under pandemien. Ved slutten av året var det registrert 2.081 helt ledige eller 1,7 prosent, i tillegg til 594 arbeidssøkende og 868 permitterte. Som tidligere år, har Nordland også i 2021, ligget under snittet for landet, og vært det fylket som har hatt lavest ledighet.

Ved inngangen til 2022 hadde arbeidsledigheten økt litt, til 2,1 prosent, men sank igjen i februar til 1,7 prosent. Det ble utlyst hele 2.760 ledige stillinger i Nordland i januar, en økning på 871 stillinger fra januar 2021. Utfordringene framover vil i stor grad være knyttet til rekruttering.

Netto jobbskaping for menn og kvinner i Nordland 2016-2022 (SSB)

I perioden 2016 til 2020 har jobbskapingsnivået falt for både menn og kvinner, mens det i 2021 har økt vesentlig. Spesielt har jobbskapingen økt blant kvinner i 2021, med 1.154 flere sysselsatte. For menn var økningen 827 flere sysselsatte. Prognosene for 2022 tilsier en noe lavere vekst.

Netto jobbskaping per region i 2021 i antall sysselsatte (SSB)

Jobbskapingen har økt kraftig i 2021 sammenlignet med året før. Det ble skapt 1.981 nye jobber mot et tap på 1.200 jobber i 2020.

Samtlige regioner har hatt positiv jobbskaping siste år, hvor av Salten står for 47 prosent av jobbskapingen med 939 jobber. Nest flest jobber ble skapt i Lofoten med 354, mens jobbskapingen på Helgeland var 318. Tilsvarende tall for Ofoten og Vesterålen var 227 og 143.

Jobbskaping etter hovednæring 2016-2021. Antall sysselsatte (SSB)

I perioden 2016-2021 har jobbskapingen i Nordland vært på i overkant av 3.600. Innen varehandel, reiseliv og transport har variasjonen vært størst, med et kraftig fall i 2020 som følge av koronapandemien. I 2021 har derimot denne næringen hatt den største økningen med 545 sysselsatte.

I 2021 ser man at alle næringer har hatt en økning i jobbskapingen, bortsett fra primærnæringene og havbruk som har hatt en negativ jobbskaping på 42.

Utvikling prosentandel sysselsatte med høgskole-/universitets– utdanning (kort og lang) i perioden 2015–2021 (SSB)

I Nordland har 33,8 prosent av de sysselsatte høyere utdanning. Til sammenligning er det nasjonale nivået 41,1 prosent, mens i Troms og Finnmark har 38,3 prosent av de sysselsatte høyere utdanning. Dette kan bli en vesentlig utfordring når man ser kompetansemangel i fylket som følge av de mange store investeringene og prosjektene som er planlagt i årene fremover.

Utvikling i nettopendling i perioden 2015 til 2021, Nordland (SSB)

2021 var nettopendlingen til Nordland på negative 2.181, som betyr at flere pendler ut av fylket enn inn. I alt pendlet 18.924 personer fra Nordland til arbeid i andre deler av Norge. Fra andre deler av Norge, pendlet det 16.743 personer inn til Nordland. Utviklingen i nettopendlingen har vært relativ stabil i perioden, og samtlige regioner har negativ nettopendling. Høyest andel pendler ut fra Helgeland, etterfulgt av Lofoten.

Netto jobbskaping per region i Nordland, antall jobber (SSB)

Til tross for at Lofoten er den minste regionen i Nordland målt i befolkning, er det her sysselsettingsveksten har vært størst i løpet av 2019. Flere ansatte innen næringsmiddelindustrien er den aller viktigste drivkraften. Nest høyest jobbskaping var i Ofoten, hvor mye av veksten kom innen bygg og anlegg med positive ringvirkninger til en del andre tilknyttede næringer slik som utleie av arbeidskraft, tekniske konsulenter og overnatting og servering.

Salten hadde også positiv jobbskaping, men antallet falt betydelig sammenlignet med 2018. For første gang på mange år ser vi en negativ jobbskaping innenfor offentlig adm og forsvar i Salten. Helgeland og Vesterålen hadde negativ jobbskaping, det vil si at det ble skapt færre nye jobber enn det som forsvant. Én mulig forklaring er befolkningsnedgangen. Helgeland hadde størst nedgang i sysselsetting innenfor sjøfart, men også innenfor noen industribransjer. Vesterålen har hatt en nedgang i landtransport, varehandel og tjenesteyting.

Utvikling i andelen av sysselsatte med høyere utdanning i Nordland, 2011-2020 (SSB)

Nordland hadde i 2020 33,4 prosent sysselsatte med høyere utdanning. Det var 4,6 prosentpoeng lavere enn vår nabo Troms og Finnmark, og 7,5 prosentpoeng lavere enn landsgjennomsnittet. Lavere innslag av arbeidstakere med høyere utdanning vil i økende grad bli en utfordring for bedriftenes konkurranseevne fremover.

Data visualisering

Vi har benyttet Microsoft Power BI til å visualisere en del tunge datasett. Visualiseringene er interaktive, slik at leseren kan selv filtrere ut de dataene som er relevante. Du vil kunne filtrere data ved å trykke på ulike steder i visualiseringen. Vær oppmerksom på at det for enkelte visualiseringer vil være mulig å bla mellom flere sider. Der hvor det er mulig vil du finne dette valget nederst på visualiseringen.