PERSONVERN OG INFORMASJONSKAPSLER

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Vi kan dele informasjon om hvordan du bruker våre sider med utvalgte annonsører og analytikere, slik at vi kan levere relevant og personlig annonsering. Du kan lese mer om dette under våre personvernvilkår. Ved å klikke på «Godta», samtykker du i bruken av slike teknologier.

01 - Status og utvikling

Styrk nordlandssamfunnets bærekraft

Nordland leverer svært godt på omsetning i næringslivet, og er på topp i verdiskapingsvekst i Norge. Når Indeks Nordland for første gang beregner vår bærekraft, kommer fylket dårligere ut enn snittet for Norge. Enkelte faktorer vil det være utfordrende å få gjort noe med, mens for andre faktorer vil det være mulig å få satt inn tiltak rimelig raskt. Vi trives som innbyggere, likevel flytter flere ut. Det er vekst i næringslivet, likevel blir det i liten grad flere sysselsatte. Eksportindustrien leverer rekordtall, men øker vårt utslipp av klimagasser. Viktige valg må tas for å styrke vår bærekraft.

Bedriftene må bli bevisst sin egen bærekraft. Gjennom målrettede tiltak kan de bli mer attraktive for kunder som forlanger at produktene skal ha mindre eller ingen miljøpåvirkning. Vi nordlendinger må bli mer bevisst på  hvordan hver enkelt av oss kan bidra til å utvikle kvalitetene og samholdet i samfunnene der vi bor, og vi må sikre konkurransedyktige arbeidsplasser gjennom kompetanseutvikling. Staten må også bidra med styrket finansiering av bærekraftige tiltak i fylket.

Vi må øke vår attraktivitet gjennom både økonomiske virkemidler og utdanningstiltak. Samhandlingen i næringslivet må styrkes for å skape gode arbeidsmarkeder for unge med karriereambisjoner. Vi må i tillegg bli flinkere til å mobilisere de som står utenfor arbeidslivet av helsemessige årsaker og integrere innvandrere i samfunns- og arbeidsliv. Ikke minst må vi fortsatt løfte frem og heie på de som skaper kompetansearbeidsplasser.

Indeks Nordland ber om radikal nytenking. Svak befolkningsvekst løftes frem som vår tids største utfordring. Sentralisering i arbeidsmarkedet skaper ytterligere utfordringer. Dagens gode utvikling i næringslivet her i Nordland bør anspore, ikke redusere innsatsen for utvikling.

Bodø er utnevnt til å være Europeisk Kulturhovedstad i 2024. Det er ventet stor aktivitet både i og rundt Stormen Konserthus, men også resten av fylket den kommende tiden.
Foto: Gøran Kristensen – Stormen Konserthus

Fremdrift tross svak befolkningsutvikling

Gode samferdselsløsninger er kritisk i et langstrakt fylke som Nordland. Store deler av E6-strekningen mellom Majavatn og Saltfjellet er nå ferdigstilt, og Kjernfjell-tunellen er åpnet. Hverdagen for brukerne er blitt bedre, men behovet for oppgradering av E6 er fortsatt stort både i Salten og Ofoten.

I industrien fortsetter utviklingen av et sirkulært system for gjenvinning og produksjon av mer bærekraftig stål i Mo i Rana. Det er gitt byggetillatelse til en stor vindmøllepark i Vefsn, og det jobbes med en lignende i Nesna-området, nært knyttet til planene om en fabrikk for batterier til elektriske kjøretøy i Mo i Rana. Når dette realiseres, vil det være ett av de største industriprosjektene på fastlandet i landsdelen noen gang. I havbruksnæringen mottar Nordlaks snart den første store Havfarmen. Så snart den på plass skal det settes ut fisk
i anlegget utenfor Hadseløya. Også Cermaq har gode resultater i utprøving av sin lukkede teknologi (Certus) i Hamarøy, med god tilvekst og godt teknologisk resultat.

Høsten 2019 ble enda en stor milepæl nådd for kultur- og arrangementsfylket Nordland; Bodø ble valgt til å være Europeisk Kulturhovedstad i 2024. En viktig begrunnelse for valget var måten søknaden synliggjorde at dette var et prosjekt for Nordland og Nord-Norge. Vi venter at statusen som Europeisk Kulturhovedstad vil danne grunnlag for betydelig vekst innen de kreative næringene både før, i og etter 2024. Mange av disse næringene er også leverandører til andre næringer og gir «reason to go» innen reiselivsnæringen. I tillegg er det viktige næringer for opplevelsen av livskvalitet og bolyst for unge mennesker. Vi kan bare glede oss til mange gode kulturopplevelser fremover.

Få saker engasjerer så sterkt som fremtidig struktur for sykehus og universitet. På Helgeland har spørsmålet vært om det skal være ett eller to sykehus, og debatt om lokaliseringen av behandlingstilbud og administrasjon. Helse Nord endte opp på en to-sykehus modell, en løsning som helseministeren skal stadfeste. Nord universitet har knapp økonomi og må redusere kostnadene gjennom færre studiesteder. Styret ved Nord universitet utløste stor misnøye i Nordlandssamfunnet gjennom sitt vedtak om å legge ned studiestedene på Nesna og i Sandnessjøen, mens strukturen med fem studiesteder i Trøndelag skal videreføres. Engasjementet i disse sakene og mange andre er et signal fra befolkningen som ønsker en politikk som i mye større grad satser på Nordland.

Indeks Nordland tilgjengelig 24/7

På nettsiden indeksnordland.no har vi tilgjengeliggjort store datasett som viser utviklingen i fylket, samt på kommunenivå. Her kan du gjøre dine egne analyser og sammenligninger.

Nordlands regioner sammenlignet

I hver utgave av Indeks Nordland sammenligner vi utviklingen i Nordlands regioner med hverandre, og rangerer regionene i forhold til utviklingen de har hatt. Kriteriene vi rangerer etter er: regionens vekst i omsetning (prosent) de siste 2 år, regionens nivå på driftsmarginen siste 2 år, regionens verdiskaping per omsatt krone siste 2 år, vekst i sysselsetting siste 3 år i prosent, vekst i befolkning siste 5 år, og regionens vekst i unge voksne (under 35 år) siste 2 år. Regionene rangeres fra 1 til 5, der 1 er indikator på den beste utviklingen. Regionen med lavest poengsum samlet er best i Nordland.

Salten

Salten er årets vinner av rangeringen av regionene. Salten har den tredje største veksten i omsetning drevet av tjenesteyting mot bedrifter, varehandel samt bygg og anlegg. Regionen har den nest høyeste driftsmarginen, og har den høyeste verdiskapingen per omsatt krone. Salten har den tredje beste veksten i sysselsetting, den beste utviklingen i folketall, og den største fremgangen i unge voksne i fylket. Salten går dermed forbi Lofoten som var best i forrige rangering.

Lofoten

Lofoten kommer nest best ut på årets rangering etter å ha vært på førsteplass i 2018. Lofoten er nummer to i omsetningsvekst drevet av næringsmiddelindustrien og reiseliv, og har nest høyeste marginen men nest laveste verdiskapingen per omsatt krone av regionene. Lofoten har for tredje år på rad den høyeste veksten i sysselsetting. Regionen har nest høyest befolkningsvekst siste 5 år, og den nest beste tilstrømningen av unge voksne etter Salten.

Helgeland

Helgeland havner på tredjeplass, likt som i fjor. Helgeland har nest svakest vekst i omsetning, der nedgang i tjenesteproduksjonen demper veksten innenfor havbruk og bygg og anlegg. Regionen har nest laveste driftsmarginen, mens verdiskapingen per omsatt krone er den nest beste. Regionen har den nest svakeste jobbskapingen for tredje året på rad, den tredje svakeste utviklingen når det kommer til vekst i befolkningen, og for unge voksne.

Ofoten

Ofoten er på delt tredjeplass i rangeringen. Ofoten har den sterkeste veksten i omsetning drevet av bygg og anlegg
og økt transport av malm. Regionen er på toppen i lønnsomhet. Ofoten hadde den tredje høyeste verdiskapingen per
omsatt krone. Veksten i sysselsetting fortsetter å være den svakeste i fylket, befolkningsutviklingen er svakest i fylket
med den største nedgangen i befolkning siste 5 år, og unge voksne har den største nedgangen av regionene.

Vesterålen

Vesterålen kommer på sisteplass i rangeringen. Omsetningsveksten er den svakeste i Nordland som følge av svak
utvikling i industri og bygg og anlegg, og lønnsomheten faller til den svakeste i fylket. Verdiskapingen per omsatt krone er også den svakeste av regionene. Jobbskapingen er den nest beste. Regionen har den nest svakeste befolkningsutviklingen, med nedgang siste 5 år, og den nest svakeste utviklingen i unge voksne.

Best kommuneøkonomi på Helgeland

Kommunene i Nordland har ansvaret for å ha en forsvarlig økonomiforvaltning og en effektiv ressursutnyttelse som sikrer innbyggerne et best mulig tjenestetilbud over tid. I Nordland har 22 kommuner det vi omtaler som svak økonomi, mens bare ni av de 44 kommunene har god økonomi.

Vi har rangert kommunene i tre kategorier:
God - kommuner med en økonomi som på de fleste indikatorene er tilfredsstillende (selv om enkelte indikatorer kan være negative)
Middels – kommuner som i sum ligger rundt null på de ulike indikatorene
Svak – kommuner som har betydelige økonomiske utfordringer

Vi gjør oppmerksom på at kommunene er sortert i alfabetisk rekkefølge i de de tre kategoriene, og er basert på innrapporterte tall for 2018.

*Kommuner som i januar 2020 befinner seg i ROBEK-registeret.
**Fra 2020 slås Tjeldsund (Nordland) og Skånland (Troms) kommune sammen, og blir en del av Troms og Finnmark fylke.

Antall kommuner med svak økonomi har økt med 7 på kun ett år. Blant disse finner man fire av de 10 største kommunene i fylket målt i innbyggertall. Det er verdt å merke seg at Vefsn på ett år har falt fra kategorien god til svak. Samtidig er de fire minste kommunene målt i befolkningstall (Røst, Træna, Vevelstad og Værøy) alle plassert i kategorien god- eller middels god økonomi.

Hele syv av kommunene på Helgeland rangeres med god økonomi. Av Salten-kommunene har Bodø fortsatt god økonomi, mens de resterende kommunene har svak økonomi. Fire av fem Ofot-kommuner har svak økonomi, mens majoriteten av kommunene i Lofoten og Vesterålen har middels økonomi.

I løpet av 2019 har tre kommuner kommet seg ut av ROBEK-registeret (Ballangen, Saltdal og Steigen). Ved årsskiftet 2019/2020 er var det to kommuner som fortsatt har økonomisk uføre og var på listen (Hamarøy og Moskenes).

Kommunene vurderes ut fra kriterier som; Hvor sunn kommuneøkonomien er, i hvilken grad gjeld tynger kommunens økonomi, hvor eksponert kommunen er for renteendringer, hvor likvid kommunen er, regnskapsmessig resultat og økonomisk buffer i disposisjonsfond. I tillegg har kommunene også blitt vurdert ut fra netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kroner per innbygger. For hver indikator er kommunene gitt en score fra -3 til + 3. I tillegg er det gjennomført en korrigering etter hvor store kraftinntekter kommunene har, og hvor store rammetilskudd de får fra staten. Prosentvis andel av totalbefolkningen i de enkelte kommunene som er i yrkesaktiv alder (20–69 år) er også hensyntatt.

Vi presiserer at oversikten ikke sier noe om kvaliteten på tjenestene kommunen leverer til sine innbyggere. For ytterligere informasjon om hver enkelt kommunes økonomi vises det til innrapporterte tall i KOSTRA.