PERSONVERN OG INFORMASJONSKAPSLER

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Vi kan dele informasjon om hvordan du bruker våre sider med utvalgte annonsører og analytikere, slik at vi kan levere relevant og personlig annonsering. Du kan lese mer om dette under våre personvernvilkår. Ved å klikke på «Godta», samtykker du i bruken av slike teknologier.

01 - Status og utvikling

Invester i Nordland

Næringslivets vekst og andelen sysselsatte i fylket viser klare tegn på å flate ut. Havbruksnæringen, som har gitt store bidrag til nordlandsøkonomien, har ikke samme veksttakten lengre. En stor andel av arbeidsstyrken nærmer seg pensjonsalder, mens det er for få på vei inn i arbeidsmarkedet. Det er utsikter til færre i jobb i Nordland, en situasjon som gjelder for mange regioner i Norge. På samme tid skal bedrifter og samfunn moderniseres og holdes konkurransedyktig i forhold til verden rundt oss. Aldri har Nordland stått overfor flere viktige valg når vi nærmer oss utgangen av dette tiåret.

Nordland leverer uten tvil – la oss få levere mer er Indeks Nordlands hovedbudskap. Hvordan, får en mange svar på ved å studere andre regioner i Norge. Fellesnevneren for regioner med vekst i både sysselsetting og verdiskaping er store statlige investeringer i infrastruktur og kunnskap, som utløser store private kapitalinvesteringer. Det er Tromsø-, Trondheim- og Sandnes-regionen gode eksempler på. Nordland har store natur ressurser som i dag ikke utnyttes. Det er mangel på kapital i fylket i forhold til de grunnlagsinvesteringer som må gjøres for å kunne utnytte disse, og det er mangel på såkornkapital for å støtte opp om bedriftsetableringer knyttet til disse ressursene. Dette gjelder for eksempel marine ressurser og mineralressurser. Den store utfordringen er altså ikke mangel på muligheter, men mangel på mennesker, kapital og offentlig infrastruktur for å realisere disse. Det blir en viktig oppgave for Nordland å sikre at vi får tilgang på kapital og på de statlige invester ingene som må til for å kunne utnytte disse ressursene.

Svak befolkningsvekst er nå Nordlands største utford ring. Mye av løsningen ligger i nytenking for å øke arbeidsmarkedet. Men for å skape bredden og valgmuligheter, må det en langsiktig og omfattende satsing til for å etablere de jobbene som ungdommene våre flytter til andre steder i landet for å få. Vi står foran en rekke strategiske veivalg. Forsiden av Indeks Nordland skal illustrere at dersom vi skal forsterke veksten i Nordland, må vi tenke nytt. Vi må bygge kunnskap og næringsliv knyttet til nye forretningsmodeller og ny teknologi. Vi må få større bredde i næringslivet, og ta en større andel av verdikjedene for det vi produserer.

Aasta Hansteen i produksjon. Foto: Bo B. Randulff/Equinor

Venter ikke på fremtiden

Vi gratulerer Narvik-regionen med Hålogalandsbrua. Lenge etterlengtet ble den åpnet i desember 2018. På Helgeland er det snart en halvtime kortere kjøretid mellom Bodø og Mo i Rana, og sør for Mo i Rana bygges det intenst. I Tjernfjellet åpner snart den nye tunellen som betyr at dette er siste vinter med vanskelige kjøreforhold for tungtransporten.

Vi gratulerer også havbruksbedriftene med bestilling av nye brønnbåter og de første store havbruksflåtene for offshore oppdrett er under bygging i Kina, og fiskeriselskapene med de mange nye fartøyene som er på vei til Nordland i 2019. De er velkomne i Norges ledende sjømatfylke. Det er fenomenalt bra at reiselivet utvikler en stor og profesjonell opplevelsesnæring og at det bygges nye hoteller både i Salten og Lofoten. På
sokkelen kan vi gratulere eierne av Aasta Hansteen med at første gassleveranser nå har funnet sted. Det er også hyggelig at de første nærliggende feltene snart blir koblet opp mot den unike plattformen på 1 300 meters dyp. En verdens innovasjon. Nordlandssamfunnet kan se frem til ny lufthavn i Bodø, og starten på Nord-Norges største byutviklingsprosjekt, Smart Bodø. Prosjektet skyter nå fart og vil bokstavelig talt ta av i 2024, når den nye lufthavnen settes i drift. Da blir det enklere å fly til Brønnøysund, der det går mot byggestart på det nye bygget som skal huse Brønnøysundregistrene. Imponerende innsats har gitt Narvik status som søkerby til Alpin VM i 2027 og Bodø er med i konkurransen om å bli Europeisk kulturhovedstad i 2024.

Kort sagt, Nordland leverer – la oss få levere mer.

Nordlands regioner sammenlignet

I hver utgave av Indeks sammenligner vi industriregionen Helgeland med administrasjonsregionen Salten, populære Lofoten, driftige Vesterålen og kraftsenteret Ofoten. I tabellen nedenfor har vi rangert regi onene i forhold til utviklingen de har hatt på følgende kriterier: regionens vekst i omsetning (prosent) de siste 2 år, regionens nivå på driftsmarginen siste 2 år, regionens verdiskaping per omsatt krone siste 2 år, vekst i sysselsetting siste 3 år, vekst i befolkning siste 5 år, og regionens vekst i unge voksne (under 35 år) siste 2 år. Regionene rangeres fra 1 til 5, der 1 er indikator på den beste utviklingen. Regionen med lavest poengsum er best i Nordland.

Lofoten

Lofoten kommer best ut på årets rangering etter å ha vært på en delt tredjeplass med Helgeland i 2017.
Lofoten bykser opp til topplassering i omsetningsvekst, har nest beste driftsmargin og den nest laveste verdi skapingen per omsatt krone av regionene. Lofoten har den høyeste veksten i sysselsetting, den beste befolkningsveksten og den beste tilstrømningen av unge voksne.

Salten

Salten faller fra første til andreplass. Salten har nest størst vekst i omsetning, er fire av fem i driftsmargin og har det nest høyeste lønnsomhetsnivået. Regionen må se seg slått av Lofoten når det kommer til vekst i omsetning, sysselsetting, befolkning, og antallet unge voksne.

Helgeland

Helgeland havner på tredjeplass, likt som i fjor. Helgeland har som i fjor middels vekst i omsetning, faller til den laveste lønnsomheten, men har som følge av en sterk oppdrettsnæring, den høyeste verdiskapingen per omsatt krone. Helgeland er den regionen som har jevnest ytelse i rangeringen på bedriftenes økonomi over tid. Regionen har den nest svakeste jobbskapingen, mens befolkningsveksten og andel unge voksne er midt på treet av regionene.

Vesterålen

Vesterålen går fra å være nest best, til å bli nest dårligst av regionene. Omsetningsveksten er den nest beste i Nordland, og lønnsomheten faller til tredjeplass. Verdiskapingen per omsatt krone er den laveste av regionene. Jobbskapingen er midt på treet. Regionen kommer nest dårligst ut når det kommer til å befolkningsvekst og utvikling i unge voksne.

Ofoten

Ofoten er fortsatt på sisteplass i rangeringen. Ofoten har den svakeste veksten i omsetning, mens regionen klatrer til topps i lønnsomheten. Ofoten hadde den høyeste verdiskapingen per omsatt krone sist, men faller to plasser i årets rangering. Veksten i syssel setting, befolkning og unge voksne er den laveste av regionene.

Færre kommuner med svak økonomi

I forrige Indeks Nordland lanserte vi for første gang en oversikt over kommuneøkonomien i Nordland basert på en rekke indikatorer. De innrapporterte tallene for 2017 viser at antall kommuner i ytterpunktene reduseres, mens flere har hatt det vi betegner som middels kommuneøkonomi. Det er positivt å merke seg at det er færre kommuner med svak økonomi.

Vi har rangert kommunene i tre kategorier:
God - kommuner med en økonomi som på de fleste indikatorene er tilfredsstillende (selv om enkelte indikatorer kan være negative)
Middels – kommuner som i sum ligger rundt null på de ulike indikatorene
Svak – kommuner som har betydelige økonomiske utfordringer

Vi gjør oppmerksom på at kommunene er sortert i alfabetisk rekkefølge i de de tre kategoriene.

Antallet kommuner i kategorien «svak» er redusert fra 18 til 15. Dette er kommuner med svært anstrengt økonomi og begrenset handlingsrom. 20 prosent av befolkningen i Nordland bor i én av disse kommunene. Dessverre er det også slik at antallet kommuner med «god» økonomi reduseres, fra 14 til 10. 55 prosent av befolkningen i fylket bor i en kommune med god økonomi.

Fem av kommunene (Brønnøy, Hamarøy, Øksnes, Dønna og Værøy) endrer plassering fra «svak» til «middels». Fire av de fem kommunene har redusert sitt regnskapsmessige merforbruk. To av kommunene har redusert utgiftene til administrasjon og styring, og to har forbedret sine disposisjonsfond til å håndtere ubalanse i kommuneøkonomien. Tre kommuner (Røst, Alstahaug og Herøy) endrer plassering fra «middels» til «god». Samtlige av disse har forbedret indikatoren for driftsresultat i prosent av brutto driftsinntekter.

Syv kommuner (Leirfjord, Gildeskål, Beiarn, Hattfjelldal, Træna, Evenes og Vestvågøy) endrer plassering fra «god» til «middels». Fem av de syv kommunene har netto driftsresultat som andel av brutto driftsinntekter på under 3 prosent. Den bør ligge på tre prosent eller høyere. Fire av de syv kommunene bruker mer enn 5 prosent av inn tektene på å betjene gjeld (rente- og avdragsutgifter). Hadsel og Rødøy er de to kommunene som endrer plassering fra «middels» til «svak».

Seks kommuner var ved årsskift et 2018/ 2019 inne i ROBEK-registeret (merket med*), som er en nedgang på tre kommuner fra 2017/ 2018. Kommunene som er ute av ROBEK er Brønnøy, Flakstad og Meløy.

Kommunene vurderes ut fra kriterier som: hvor sunn kommuneøkonomien er, i hvilken grad gjeld tynger kommunens økonomi, hvor eksponert kommunen er for renteendringer, hvor likvid kommunen er, regnskaps messig resultat og økonomisk buffer i disposisjonsfond. I tillegg har kommunene også blitt vurdert ut fra netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kroner per innbygger. For hver indikator er kommunene gitt en score fra -3 til +3. I tillegg er det gjennomført en korrigering etter hvor store kraftinntekter kommunene har, og hvor store rammetilskudd de får fra staten. Prosentvis andel av totalbefolkningen i de enkelte kommunene som er i yrkesaktiv alder (20–69 år) er også hensyntatt. Vi presiserer at oversikten ikke sier noe om kvaliteten på tjenestene kommunen leverer til sine innbyggere. For ytterligere informasjon om hver enkelt kommunes økonomi vises det til innrapporterte tall i KOSTRA.