PERSONVERN OG INFORMASJONSKAPSLER

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Vi kan dele informasjon om hvordan du bruker våre sider med utvalgte annonsører og analytikere, slik at vi kan levere relevant og personlig annonsering. Du kan lese mer om dette under våre personvernvilkår. Ved å klikke på «Godta», samtykker du i bruken av slike teknologier.

04 - Omsetning

Uro internasjonalt gir svakere vekst i bedriftene

I 2018 ble det nok en gang satt omsetningsrekord med 223 milliarder kroner, en vekst på 4 prosent fra 2017. Til sammenligning var den nasjonale veksten på 2,1 prosent. Trenden med at Nordland gjør det bedre enn landet som helhet fortsatte dermed også i 2018. Nordlandsøkonomiens fenomenale 10-årige vekstperiode viser imidlertid tegn til å flate ut. For 2019 ventes fortsatt høyt aktivitetsnivå, men en mer moderat vekst i Nordland på 2,8 prosent.

Nordland utgjør nå 4,8 prosent av fastlandsøkonomien i Norge, og bidraget har økt med 22 prosent på 10 år. Nordlandsbedriftene hadde i 2018 en omsetning på 172 milliarder, mens 52 milliarder kom i underavdelinger. Både i 2017, og første halvår av 2018, har nordlandsbedriftene vokst mer enn det utviklingen i norsk økonomi skulle tilsi.

For 2019 ventes det samme veksttakt i Nordland som for resten av landet, for første gang siden finanskrisen. Anslaget til vekst er langt svakere enn vi har sett de siste 10 årene. Handels krig mellom USA og Kina kan slå negativt ut for eksportfylket Nordland, og for metallindustrien kan effektene av amerikansk utenrikspolitikk gi utfordringer. Samtidig registrerer vi økt uro rundt Brexit.

Svakere veksttakt skyldes ikke bare internasjonal politikk. En stor andel av bedriftene i Nordland har høy kapasitetsutnyttelse, digitalisering i bedriftene skaper nye behov for arbeidskraft – med knapphet som følge, samt utsikter til høyere renter som kan dempe konsumet til forbrukerne. Dette kombinert med tegn til svakere veksttakt i boligbyggingen og havbrukssektoren, samt svak befolkningsutvikling, trekker ned anslaget for 2019. Veksten for Nordland ventes derfor å falle ned til 2,8 prosent.

Utvikling i omsetning Nordland, Norge og underavdelinger Nordland. Indeks der omsetning i 2009 =100.

Nordland har mange underavdelinger av bedrifter med hovedkontor andre steder i landet. I alt er omsetningen i underavdelingene i Nordland 52 milliarder kroner, som utgjør 23,3 prosent av den totale omsetningen i Nordland. Under avdelingene tilordnes sin andel av omsetning i morselskapet etter antall ansatte, og utelates om morselskapet er lokalisert i samme fylke. Underavdelinger er mest vanlig i metallindustrien, varehandelen og innen eiendom og tekniske tjenester. Høyere vekst i underavdelinger enn i ordinære bedrifter i Nordland indikerer at eierskapet er lønnsomt for morbedriftene. Fra 2009 har veksten vært høyere enn i ordinære Nordlandsbedrifter, og mer enn det dobbelte av landsgjennomsnittet. Industribedrifter utgjør nesten 50 prosent av omsetningen i underavdelinger, fulgt av varehandel, reiseliv og transport med 40 prosent. Salten og Helgeland er de regionene med størst omsetning i underavdelingene, med henholdsvis 37 og 31 prosent.

Svakere drivkrefter

For bedriftene som importerer mange av sine råvarer eller annen produktinnsats merkes konsekvensene av dyrere import. For de som eksporterer, reduseres marginen og evnen til å konkurrere på pris. Innenlands gir nå økte priser på importerte varer utslag i moderat etterspørselsfall, men med tiltakende trend utover i 2019. Dette kan tilta om situasjonen vedvarer, og lønns- og prisvekst ikke kan hentes inn gjennom økte utsalgspriser. I sum betyr det at bedriftene i 2019 må satse sterkere på innovasjon, investeringer og utvikling for å opprettholde dagens gode moment.

Nordlands flaggskip

Nordland har noen nasjonale flaggskip. I industrien er de to Elkem Bluestar fabrikkene i Sørfold og Rana, Celsa Armeringsstål i Rana og Alcoa i Mosjøen ledende. I havbrukssektoren har vi selskaper som Cermaq, Marine Harvest, Nordlaks, og Nova Sea. Innen bygg og anlegg og mekanisk
industri er LNS i Risøyhamn, Gunvald Johansen Bygg og Momek verdt å trekke fram. Våre ledende varehandelsbedrifter er Coop Nordland og Asko-gruppen. I transport dominerer Torghatten ASA og Widerøe fulgt av Saltens Bilruter. I reiselivssektoren er Hurtigruten ASA, Scandic, Thon og
Clarion de største aktørene. Sterke lokale opplevelsesbedrifter er XXLofoten og Stella Polaris. De ledende virksomhetene innenfor tjenesteyting mot bedrifter er Funn IT, DIPS og Power Office. Industrien satser nå sterkt på bærekraftig omstilling av og økt verdiskaping fra industrien gjennom etableringen av Arctic Cluster team, en del av det nasjonale klyngeprogrammet. Satsingen bør være et forbilde for andre næringer, der man forsøker å forlenge den delen av verdikjeden som produseres i Nordland. Veksten i Nordland avdekker også begrensninger i investerings kapasitet og mangel på gode incentiver for kapitaleiere utenfor regionen og Norge. Uten at investeringsviljen og mulighetene kobles med tilstrekkelig kapital bremses veksten i verdiskaping, og en går glipp av mulighetene nye produksjonsmetoder gir. Realiseringen av store prosjekter som Ny by – ny flyplass i Bodø vil være avhengig av internasjonal kapital, noe som sterkt aktualiserer denne problemstillingen.

Lærling i nybygg. Foto: Ann-Heidi Andersen, Nordland fylkeskommune.

Havbruk og fiskeri

Havbruk og fiskeri utgjør nå formidable 15 prosent av all omsetning skapt i Nordland. I 2009 var tilsvarende tall 9,5 prosent. Nordland befester sin posisjon som Norges ledende sjømatfylke med 26 prosent av norsk villfanget fisk og det største oppdrettskvantumet. Havbruksnæringen satser nå sterkt på ny oppdrettsteknologi for bedre fiskehelse og realisering av økt volum. Det foregår innovasjon i hele verdikjeden; settefiskproduksjon og bruk av større settefisk og økt sykdomsresistens gjennom avl, bruk av ny merdteknologi, havgående oppdrettsanlegg, og ny og mer skånsom teknologi for lusebekjempelse. Den største nyheten i 2018 var byggestarten i Kina av den første av de havgående oppdrettsplattformene til Nordlaks, og utsett av fisk er planlagt i 2020. Dette er en historisk innovasjon for oppdretterne i Nordland.

På fiskerisiden er bildet at kvotene på de viktigste fiskeslagene faller moderat i 2018, og at dette fortsetter i 2019. Årsakene er naturlige svingninger i bestandene og kvoteavtalene med blant annet EU og Russland. I sum ventes det at vekstfarten faller betydelig i 2019, som følge av noe lavere kvoter og utflating i slaktevolumene i havbruk. Samlet er det ventet en vekst på 4,7 prosent.

Industri, bygg og anlegg

Industri og BA-sektoren omfatter industri, bygg og anlegg og kraftproduksjon, og har den nest sterkeste veksten med 3,9 prosent i 2018. Sektoren utgjør 31,8 prosent av omsetningen i Nordland, og er fylkets største sektor målt i omsetning med 54,4 milliarder kroner i 2018. Det er gjennomgående høy kapasitetsutnyttelse i bedriftene både i industri og BA- sektoren, og det er satt inn ekstra skift i en del av metallindustrien mot slutten av 2018. Ferdigstillelse av mange større bolig- og forretningsbygg tidlig i 2019 ventes å gi noe lavere etterspørsel for hovedentreprenørene. Dette vil igjen medføre noe tilspisset konkurranse for de mindre entreprenørene. For eksportbedriftene er mye av den kortsiktige fordelen med svak norsk krone nå normalisert, og styrking av kronen vil, om det slår til, redusere konkurranseevnen igjen. Utsiktene for 2019 er en vekst på kun 2,1 prosent.

Varehandel, reiseliv og transport

Den tredje sterkeste veksten har varehandel, reiseliv og transport med 3,1 prosent og 52,4 milliarder kroner i omsetning i 2018. Sektoren utgjør 30,7 prosent av omsetningen i Nordland, tilnærmet uendret fra 2017. Veksttakten går litt tilbake sammen lignet med 2017. Svakere befolkningsutvikling og svakere vekst i sommersesongen enn ventet for turismen dempet veksten i 2018. Det er klare tegn til at varehandelen nå utfordres for alvor av netthandelen. Nordland har et knippe lovende varehandelsbedrifter på nett, men både logistikksentra og de helt store netthandelsbedriftene mangler i Nordland. Økende havbruksaktivitet har økt logistikkbehovet, spesielt i transport av fiskefôr og levende laks til slakterier. Mye av transport arbeidet etter at laksen er slaktet, utføres nå av utenlandske transport ører, og gir dermed liten virkning for Nordland. Utsiktene for 2019 er en vekst på 2,1 prosent.

Tjenester mot private

Tjenester mot private er den minste sektoren med en omsetning på 4,4 milliarder kroner i 2018, en vekst på 3,1 prosent sammenlignet med 2017. I 2017 hadde denne sektoren større omsetning, men endringer av selskapsstrukturer innenfor privat omsorg har endret dette, og effekten er justert for de foregående årene. Tjenester mot private fortsetter med stabil veksttakt på ellevte året i Nordland. Driverne er behovet for omsorg både for eldre (eldreomsorg) og unge (barnehager), sterk vekst i bruken av arbeidsmarkeds- og vikar tjenester, og høy aktivitet i eiendomsutvikling, kapitalforvaltning, juridiske-, helse- og treningstjenester. Vekstutsiktene for 2019 er noe svakere, med utsikt til 2 prosent vekst. Anslaget henger sammen med noe strammere privatøkonomi som følge av økt rente, samt svak befolkningsutvikling. Mangelen på arbeidskraft til helsesektoren er en viktig indikator på at den viktigste jobben for Nordland fremover er å gjøre det attraktivt for flere å studere, jobbe og bo i fylket. Det er et velfungerende næringsliv helt avhengig av.

Tjenester mot bedriftene

Tjenester mot bedriftene har den svakeste veksten med 1,3 prosent i 2018. Tjenester mot bedrifter er den tredje største sektoren i Nordland med en omsetning på 34,2 milliarder kroner. Veksten ble svakere enn forventet ved inngangen til året, og det meldes fra mange aktører om betydelig nasjonal konkurranse. Lavere vekst enn i næringslivet for øvrig betyr i klartekst at mange typer tjenester i økende grad leveres fra tjenestebedrifter utenfor Nordland. Sektoren spiller en avgjørende rolle både som leverandør av lokaler, forvaltning av bedriftenes verdier, for effektivisering, og ikke minst digitalisering og økt verdiskaping.

Økende aktivitet i havbruksnæringen, og behov for digitalisering i næringslivet i alle sektorer, har gitt mindre utslag i ny virksomhet og omsetningsvekst i eksisterende tjenesteytere enn ventet. En økende bevissthet og vilje til å bygge tjenesteleverandører i Nordland er derfor svært viktig, skal en ta ut potensialet i denne type virksomhet. Ser en sørover er tjenester mot næringslivet den langt sterkeste vekstfaktoren i økonomien, mens den i Nordland, på tross av å være en stor næring, har den svakeste veksten. Det er fortsatt tro på at økt aktivitet i fylket fører til at flere tjenestebedrifter lokaliserer seg her på permanent basis. Produksjonsstart på Aasta Hansteen-plattformen gjør at det nå er tre feltsentre utenfor kysten av Nordland, og dermed grunnlag for mer permanent virksomhet fra flere leverandører. Nye vindmølleparker øker også behovet for vedlikeholds- og driftstjenester. At havbruksnæringen i større grad skal flytte sin produksjon til mer eksponerte lokaliteter vil også gi forretningsmuligheter for nye tjenesteløsninger. Utsiktene for tjenestesektoren mot bedrifter for 2019 er bedre enn for 2018, med en forventning om vekst på 3,6 prosent.

Utvikling i omsetning per bransje Nordland. Indeks der omsetning i 2009=100.

2009 var et av de svakeste årene for norsk økonomi på lang tid. Det er derfor godt egnet som en indikasjon på økonomisk aktivitet når vi er i krise. Fra nullpunktet i 2009 har omsetningen i Nordland økt med 70 prosent sammenlignet med 56 prosent i fastlands-Norge. Fra 2011 har havbruk og fiskeri vært den store vekstskaperen i Nordland. Fra 2009 er omsetningen nesten 3- doblet med en vekst på 270 prosent. Uten havbruk ville Nordland hatt om lag samme nivå på utviklingen som nasjonal økonomi har hatt. Legg også merke til at Industri og BA, varehandel, reiseliv og transport og tjenester mot bedrifter og private har svært sammenfallende utvikling i perioden fra 2016 og frem til i dag. Det var grunn til å forvente at veksten i tjenesteproduksjon mot bedrifter skulle fortsette den gode utviklingen vi så før 2016, men denne har uteblitt. Etter 2016 har de tre største næringene i Nordland hatt samme veksttakt som nasjonal økonomi (med unntak av de petroleumsrelaterte sektorene).

Vekst per hovedbransje 2017, 2018 og forventet vekst for 2019.

I 2018 fortsatte havbruk og fiskeri med den sterkeste veksten (10 prosent), fulgt av tjenesteyting mot bedrifter med 3,8 prosent. Alle sektorer, unntatt tjenesteyting mot bedrifter, hadde lavere veksttakt sammenlignet med 2017. Fortsatt vekst i industrien begrenses av full kapasitetsutnyttelse i flere av de store bedrift ene, og mangel på arbeidskraft begrenser veksten i helse- og omsorgstjenester mot private. Også veksten i under avdelingene er svekket, i hovedsak på grunn av mangel på ny kapasitet for industribedriftene.

Vekst i omsetning per Nordlandsregion. Indeks der omsetning i 2009=100.

Av regionene i Nordland har Lofoten sterkest vekst, drevet av økt aktivitet i havbruk, fiskeri, reiseliv og fiskeindustri. Lofoten og Salten har siden utgangen av 2015 opplevd høyere omsetningsvekst enn de øvrige regionene i fylket. Etter en vanskelig periode har Vesterålen igjen en god utvikling fra 2016 . Veksten på Helgeland er i stor grad på fylkessnittet, mens i Ofoten har veksten blitt svekket etter 2016. Samtlige regioner ligger fortsatt over landsgjennomsnittet for 10-årsperioden. Det er verdt å merke seg at Lofotens befolkningsutvikling klart stimuleres av den økte aktiviteten.

Regionenes andel av omsetning i Nordland i 2018 (prosent).

Figuren viser fordeling av omsetningen mellom regionene i Nordland. Saltens andel av omsetningen utgjør nå 32,9 prosent, som er en økning på 0,9 prosentpoeng sammenlignet med i 2009. Det er verdt å merke seg at finanskrisen påvirket Saltens andel negativt raskt, med en nedgang fra 34,2 prosent i 2008. Helgeland har 30,1 prosent, og andelen er tilnærmet uendret sammenlignet med 2009. Vesterålen har 17,2 prosent, en nedgang på 1,7 prosentpoeng fra 2009. Lofoten har 12,9 prosent, en økning på 1,3 prosentpoeng siden 2009. Ofoten har 6,8 prosent, som gir en nedgang på 0,3 prosentpoeng fra 2009. Hvis regionene nord om Salten summeres, er de til sammen størst målt i omsetning, med Vesterålen som den viktigste av de nordligste regionene.

Underavdelingenes andel av totalomsetning i bransjer i Nordland i 2018.

I alt omsatte underavdelinger i Nordland for 52 milliarder i 2018. 3 av 10 kroner av omsetningen i industrien kommer fra underavdelinger, fulgt av varehandel, hotell og restaurant med 2,8 kroner per 10 kroner. Andelen er lavest i havbruk, med 68 øre per 10 kroner fra underavdelinger. Store internasjonale selskaper med kapitalkrevende produksjon er den vanligste typen underavdelinger i industrien. I varehandelen er det kjedebutikker i varehus og dagligvarehandelen som dominerer, og i reiselivet forekommer underavdelinger hyppigst som de større kjedehotellene i regionen. I tjenestesektoren er det innen elektro og eiendomsdrift at underavdelinger forekommer oftest. Den store betydningen av underavdelinger i industri og reiseliv viser viktigheten av attraktivitet for kapitalinvesteringer også utenfor Nordland for jobb- og verdiskaping.

Fordeling av omsetning i morselskaper i Nord-Norge i 2017 (prosent).

En god sammenligning mellom fylkene i Nord-Norge gis av aktiviteten i morselskapene registrert i landsdelen. Dette er uten konsernaktiviteter. I sum er omsetningen i disse selskapene 245 milliarder kroner. Nordland sto for 51 prosent, eller 124,3 milliarder kroner, fulgt av Troms med 84,5 milliarder kroner og Finnmark med 36,2 milliarder kroner. Ser en tilbake til 2014, er Finnmarks andel uendret, Nordland har redusert sin andel med 1,5 prosentpoeng, og Troms har økt med 1,5 prosentpoeng. Nordland har dermed tapt noe terreng. Hovedårsaken ligger i større investeringer i offentlig regi og
petroleumsnæringen, som skaper vekst i Troms og Finnmark på et høyere nivå enn i Nordland.