PERSONVERN OG INFORMASJONSKAPSLER

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Vi kan dele informasjon om hvordan du bruker våre sider med utvalgte annonsører og analytikere, slik at vi kan levere relevant og personlig annonsering. Du kan lese mer om dette under våre personvernvilkår. Ved å klikke på «Godta», samtykker du i bruken av slike teknologier.

04 - Omsetning

Sterk oppbremsing, men bedre enn fryktet

Omsetningen i Nordland falt med 2,5 prosent i 2020, det største fallet siden krigen. Totalt sett var nedgangen mindre enn fryktet i tidlig fase av pandemien. Nedgangen forklares i stor grad av prisfall i sjømatsektoren, og redusert reiseaktivitet og smittevernbegrensninger innen reiseliv og tjenesteyting. Nordland hadde et svakere fall i omsetningen enn hva man så nasjonalt, hvor nedgangen var på hele 3,3 prosent i 2020.

Omsetningen i Nordlandsbedriftene falt med 4,5 milliarder i 2020, ned til 177 milliarder kroner. Nordlands mange filialer omsatte for 54,2 milliarder kroner, ned 2 milliarder sammenlignet med 2019. Totalt omsatte næringslivet i Nordland for 231 milliarder. Nedgangen er den sterkeste målt siden Indeks Nordland første gang ble publisert i 1994. Forventet vekst i 2021 er 3,4 prosent gitt vellykket vaksinasjon av befolkningen.

Det er forventninger om at gjeninnhentingen som startet mot slutten av 2020, fortsetter og skyter fart i 2021. Forventningene til vekst er imidlertid noe lavere for Nordland enn for hele Norge. Mange av eksportbedriftene i fylket melder om usikkerhet i markedene, og er forsiktige med anslagene for 2021.

Utvikling i omsetning Nordland, Norge og underavdelinger i Nordland. Løpende kroner. Indeks der omsetning i 2011=100

I 2020 falt omsetningen i Nordland med 2,5 prosent og med 3,4 prosent i AS Norge. Nedgangen i 2020 markerer slutten på en vekstperiode fra 2014 til 2019 der Nordlandsbedriftene har vokst raskere enn Norsk økonomi. I sum har Nordlandsbedrifter blitt rammet mindre av pandemien, noe som underbygges av lavere vekst i arbeidsledighet i Nordland enn nasjonalt gjennomsnitt. Utsiktene for 2021 er vekst på 3,4 prosent sammenlignet med 3,8 prosent i landsgjennomsnitt. En lavere fall i Nordland ventes å gi moderat lavere innhenting en nasjonalt.

Krisen møtes med massiv omstilling

Nordlandsbedriftene skal ha skryt for å møte pandemien med intens omstilling. De har jobbet med å finne nye måter å arbeide på tilpasset pandemien, endring av bedriftens kostnadsbase, og ikke minst skaffe seg ny kompetanse nødvendig for omstilling. Utviklingen har fått drahjelp fra økte rammer fra Innovasjon Norge. Det er også et vesentlig taktskifte i arbeidet med digitalisering, utforskning av grønn teknologi og forretningsmuligheter.

Det jobbes med store prosjekter innen fornybar energiproduksjon, samt omgjøring av energi til hydrogen. Batteriproduksjon i Nordland går nærmere mot realisering. Alt dette skjer samtidig som det allerede er høy investeringstakt i havbruk, eiendomsutvikling, og den kraftforedlende industrien jobber med utslippsreduksjoner.

Det offentlige har bidratt med viktig støtte til mange av utviklingsprosjektene. Innen sjømat og industri har det vært tildelt mange risikolån og tilskudd til investeringer i nye produksjonsanlegg, produkter, teknologi og marked. Innen reiseliv og tjenesteytende sektor har mange av bevilgningene gått til utvikling, omstilling og kompetanseprogram.

Ett år i krise gjør at trykket på og betydningen av offentlig finansiering av innovasjons- og omstillingsprosjekter er enda større enn i 2020. Tildeling av utvidede investeringsrammer for Innovasjon Norge, er derfor svært viktig for både omstilling og gjenoppbygging av næringslivet etter pandemien.

2020 - et år med kontraster

Ved inngangen til 2020 hadde Nordland lagt bak seg et rekordår med hele 6,7 prosent vekst i omsetningen. Starten på 2020 ble også god, men pandemien slo hardt inn i bedriftene, og på kort tid ble nærmere 15.000 ansatte helt eller delvis ledige i mars 2020. De fleste av disse kom tilbake i arbeid etter hvert som samfunnet gradvis åpnet opp igjen. I februar 2021 var det fortsatt over 5.700 helt eller delvis ledige i Nordland. Nivået er høyere enn før pandemien, men langt lavere enn i den tidlige fasen.

2020 ble et bråstopp, med et fall på 2,5 prosent i omsetningen i Nordland. Selv om aktiviteten for mange har hentet seg opp, er det fortsatt deler av næringslivet som har store utfordringer. Dette gjelder særlig i næringer der driften er begrenset av smittevernregler og reiserestriksjoner, slik som personrettede tjenestenæringer som reiseliv, kultur, restaurant og opplevelser. I disse næringene har aktiviteten falt mellom 40 og 70 prosent, og aktiviteten forventes å forbli lav så lenge smittevernrestriksjonene varer.

Tjenesteyterne som retter seg mot bedriftsmarkedet har hatt en langt mer positiv utvikling. Mange bedrifter nærmer seg en normalisering av aktiviteten, med unntak av de deler av tjenesteproduksjonen som er begrenset av smittevernregler. Dette gjelder spesielt for bedrifter innenfor kantinedrift, vaskeritjenester, transporttjenester, reiselivstjenester, konferanse og kontortjenester.

Redusert valutafordel og svakere internasjonale konjunkturer 2021

Pandemien svekket den internasjonale kjøpekraften og etterspørselen. I noen tilfeller ga dette seg utslag i lavere priser for den eksportrettede delen av næringslivet. En i utgangspunktet svak krone, og en ytterligere svekkelse i den tidlige fasen av pandemien hadde en positiv effekt for eksportørene. Våren 2020 styrket kronen seg noe igjen, og valutafordelen til eksportørene er derfor mindre i 2021 enn i 2020. Det reflekteres i større usikkerhet i eksportørenes forventninger til 2021

Sjømatnæringen

Pandemien har endret sjømatmarkedene, og omsetningen falt med 5 prosent i 2020. Hoveddelen av nedgangen skyldes svakere priser på sjømat og noe lavere kvoter på hvitfisk. Noen produkter, som sild, opplevde økte volumer og priser. Restaurantmarkedet i Europa reduserte etterspørselen etter fersk fisk, som medførte at en større andel ble bearbeidet for salg i dagligvarehandelen. Dette resulterte i lavere priser for blant annet laks. Omsetningen falt med 1,2 milliarder til 23,1 milliarder kroner i 2020.

Havbruksnæringen og fiskerinæringen gjennomførte store investeringer i 2020. Dette året kom den første Havfarmen på plass utenfor Hadsel i Nordland, nye settefiskanlegg ble ferdigstilt, og slakterier ble oppgradert. På logistikksiden kom flyfrakt av laks i gang fra Evenes, og det ble klart for prøveflygningerfra Bodø Lufthavn. Flere nye store fiskefartøy er under bygging for fylkets fiskebåteiere, der fartøyet Selvåg Senior vil markere en milepæl, som det første større lavutslipps fiskefartøyet noen gang levert til Norge.

I 2021 investeres det fortsatt friskt i hele verdikjeden, fra smolt til slakteri og nye logistikksystemer, i takt med næringens økende produksjonsvolum. Næringen gjør en rekke tiltak for å redusere CO2-avtrykket og belastningen på økosystemet i havet. Gode eksempler på dette er elektrifisering av oppdrettsanlegg og fartøy, utvikling av makro og mikro alger til bruk i laksefôr intensiveres, økt eksport av filet i stedet for hel fisk, og bruk av LNG-gass i brønnbåtflåten.

Industri og BA

Industri og BA sektoren (industri, bygg og anlegg og kraftproduksjon) omsatte for 56 milliarder i 2020, en nedgang på 1,1 milliarder kroner fra 2019 eller -2 prosent.

Aktiviteten i bygg og anlegg var i stor grad uforandret i 2020. Offenlige byggherrer reduserte sin igangsetting noe, og hotell- og reiselivsmarkedet reduserte sin etterspørsel etter rehabilitering. Innen boligbygging var det god aktivitet på eksiterende og nye prosjekter og høy etterspørsel etter rehabilitering. Aktiviteten på infrastukturprosjekter falt noe i 2020. For sistnevnte vil det være viktig for aktiviteten i 2021 at de store prosjektene i fylket prioriteres i Nasjonal transportplan.

I 2021 er optimismen i bygg knyttet til næringsbygg for fiskeri- og havbrukssektoren samt at forsinkede igangsettinger av bygg til offentlig sektor utløses. Det ventes også god aktivitet innen boligbygging. Samlet for bygg og anlegg ventes det en svak vekst i 2021.

Hjemmemarkedsindustrien hadde i sum stabil aktivitet som følge av høy oppussingsaktivitet og stabil etterspørsel fra næringsmiddelindustrien. Fremover ventes en forsiktig oppgang i aktiviteten.

Eksportindustrien hadde et moderat fall i produksjonsvolumene i 2020. Den kraftforedlende industrien opererte nært kapasitetsgrensen i 2020, mens variasjonen var noe større for næringsmiddelindustrien, med moderat fall i aktiviteten totalt sett. Fiskeindustrien opplevde mindre etterspørsel etter fersk fisk og dreide produksjonen til mer frossen fisk og saltfisk. Økte kvoter vil kompensere for noe av fallet i volum i 2021. Eksportindustrien sine utsikter for 2021 er stabile produksjonsvolum, men med stor usikkerhet rundt valuta og råvarepriser internasjonalt.

Varehandel, reiseliv og logistikk

Varehandel, reiseliv og logistikk hadde en omsetning på 56,5 milliarder i 2020. Omsetningen falt med 1,1 milliarder og om lag -2 prosent i 2020. Varehandelen har økende omsetning i takt med at vi reiser mindre, og har mer tid hjemme. Mer tid i eget hjem medførte økt oppussingsaktivitet, handel med møbel og interiørartikler og sportsutstyr. Mye av denne handelen skjedde over internett. Logistikkbedriftene innen varetransport har hatt god aktivitet som følge av økt varehandel.

Kontrasten er stor til utviklingen i reiselivet. Her falt aktiviteten kraftig i april 2020 og reiselivet mistet nesten alle utenlandske turister. Til tross for en kortvarig aktivitetstopp sommeren 2020, falt aktiviteten tilbake til lavere nivåer igjen etter sommeren. Smittevernstiltak og nedstengninger har gjort at færre spiser på restaurant, og fortsatt er reiseaktiviteten langt lavere enn normalt.

Økt varehandel utlignet omsetningsmessig mye av nedgangen i reiseliv i 2020. Utsiktene for 2021 er positiv vekst på 3,5 prosent, mye betinget av hvor raskt befolkningen vaksineres.

Tjenester mot bedriftene

Tjenesteyterne mot bedriftene omsatt for 38,1 milliarder, en nedgang på 860 millioner og -2,2 prosent. God utviklings- og omstillingsaktivitet i næringslivet har gitt stabilt salg av konsulenttjenester. Mye av forklaringen tilskrives støtteordningene for næringslivet. For teknisk tjenesteyting og eiendoms- og forvaltningstjenester var omsetningen uendret i 2020. Redusert aktivitet i reiselivet påvirket også en rekke av tjenesteleverandørene. Utsiktene for tjenesteyterne i 2021 er en økning i omsetningen på 3 prosent.

Tjenester mot private

Tjenesteyting for private omsatte for 4,9 milliarder kroner i 2020, en nedgang på 206 millioner fra 2019. Nedgangen tilskrives blant annet smittevernsrestriksjoner for leverandører av hud-, hår- og kroppspleie, treningssentre og kjøreskoler. I tillegg konsumerte vi langt mindre kultur enn tidligere. Kontrasten er stor til eiendomsmeglere som opplever stabil til moderat økende aktivitet, drevet av lav rente og høy omsetning av boliger. Utsiktene for 2021 er en vekst på 4 prosent.

Utvikling i omsetning per bransje Nordland. Indeks der omsetning i 2011=100

Figuren viser utvikling i omsetning i løpende priser beregnet i forhold til omsetningen i 2011. Alle sektorer hadde fall i omsetningen i 2020. Sjømat falt med 5 prosent, Industri og bygg og anlegg med 2 prosent, Varehandel hotell og reiseliv med 2 prosent tjenesteyting mot bedrifter med 2,2 prosent og tjenester mot private med 4 prosent. Sjømatnæringen har gitt et stort vekstbidrag og mer en doblet omsetningen fra 2011, på andreplass følger tjenester til private (en liten sektor), godt foran tjenester til bedrifter, varehandel og reiseliv. Lavest vekst hadde fylkets største næring, industri og bygg og anlegg som hadde en vekst på 35 prosent fra 2011 til utgangen av 2020. Nye industriprosjekter og fornybar energi utbygging ventes å øke aktiviteten i industri og BA de neste årene.

Gjennomsnittlig omsetningsvekst siste 10 år sammenlignet med siste 5 år. Størrelsen på sirkelen angis av sektorenes omsetning. Endring er målt i prosent per år.

Figuren viser om veksten i en sektor har økt siste 5 år sammenlignet med utviklingen siste 10 år, altså om sektoren har tiltakende veksthastighet. Industri og BA er den sektoren som best har opprettholdt vekstfarten siste 5 år sammenlignet med siste 10 år. Størst nedgang i vekstnivået har tjenester mot bedrifter, der siste 5 år gir en vekst på litt i overkant av halvdelen av hastigheten i 10 års snittet. Også sjømat, tjenester mot private og varehandel, resturant og logistikk og tjenester mot private har lavere veksttakt siste 5 år sammenlignet med når en ser hele 10 års perioden under ett. Reduksjon i vekstfart er større i norsk økonomi enn i Nordland.

Vekst per sektor i 2019,2020 og utsiktene for 2021

Figuren viser oppbremsing per sektor i 2020 sammenlignet med vekst i 2019 og forventet vekst i 2021. Endringen sammenlignet med 2019 var sterkest for tjenesteyting mot private, tjenesteyting mot bedrifter og for sjømatnæringen. Endringen var minst for industri og bygg og anlegg samt varehandel og reiseliv, der økt varehandel kompenserte mye av bortfallet av omsetning i reislivet. Negativ vekst vil utfordre mange bedrifter, spesielt når nedgangen ser ut til å vare ut store deler av 2021. Selv om bedriftene forsøker å omstille seg, er det fare for økning i antallet bedrifter som må gi opp i 2021.

Utvikling omsetning per region. Indeks der 2011=100

Utviklingen etter 2011 viser at Saltenregionen har den sterkeste omsetningsveksten i Nordland for perioden i helhet. Rett bak følger Lofoten. Helgeland, Ofoten og Vesterålen hadde i samme periode markant lavere veksthastighet i økonomien enn Lofoten og Saltenregionen. I 2020 har alle regioner omsetningsnedgang på 3 til 4 prosent. Pandemien har gitt negativt utslag i alle regioner i fylket.

Regionenes relative andel av omsetning i Nordland 2020, i prosent

Figuren viser andel i 2010 og i 2020. Regionene Salten og Helgeland er de to største i Nordland. Salten hadde den største økningen i andel av fylkets omsetning på 10 år med 4,3 prosent. Størst nedgang i andel hadde Vesterålen med en nedgang på 2,3 prosent. I tillegg til Salten, var Lofoten den eneste av regionene som økte sin relative andel av omsetningen i løpet av de siste ti årene.

Omsetning i filialer av selskaper i Nordland som ikke har hovedkontor i Nordland

I alt omsetter underavdelinger i Nordland for 54 milliarder i 2020. Filialene utgjør 23,5 prosent av omsetningen i Nordland. Andelen filialer er høyest i varehandel, og reiseliv og i tjenestesektoren mot bedrifter med henholdsvis 32 prosent og 28,6 prosent. Inkludert filialene omsetter Nordland for 231 milliarder i 2020, mer enn 6,5 milliarder kroner mindre enn i 2019.

Fordeling av omsetning i morselskaper mellom fylkene i Nord-Norge i prosent 2020

En god sammenligning av størrelsen på næringslivet mellom fylkene i Nord-Norge er aktiviteten i morselskapene, altså uten konserninntekter for selskaper registrert i landsdelen. I sum er omsetningen i disse selskapene 268 milliarder kroner. Nordland utgjør 52 prosent og 140 milliarder, fulgt av Troms og Finnmark med 129 milliarder i morselskaps omsetning. I tillegg til omsetning i morselskap kommer konserninntekter utenfor landsdelen, og filialers omsetning i landsdelen eiet utenfor landsdelen. I alt utgjør dette i overkant av 110 milliarder.

Fordeling av omsetning i morselskaper per region i Nord-Norge i prosent

Sum omsetning i Nord var 269 milliarder. Tromsø, Salten og Helgeland er de tre største regionene målt i omsetning (uten konserninntekter og filialer) i Nord-Norge. Nord-Troms og Ofoten er de minste regionene målt i omsetning i Nord. Tromsøregionen er svært viktig for Troms og Finnmark siden 44 prosent av bedriftenes omsetning skapes der. Til sammenligning utgjør Salten med Bodø 33 prosent av omsetningen i Nordland.