PERSONVERN OG INFORMASJONSKAPSLER

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Vi kan dele informasjon om hvordan du bruker våre sider med utvalgte annonsører og analytikere, slik at vi kan levere relevant og personlig annonsering. Du kan lese mer om dette under våre personvernvilkår. Ved å klikke på «Godta», samtykker du i bruken av slike teknologier.

Data visualisering

Vi har benyttet Microsoft Power BI til å visualisere en del tunge datasett. Visualiseringene er interaktive, slik at leseren kan selv filtrere ut de dataene som er relevante. Du vil kunne filtrere data ved å trykke på ulike steder i visualiseringen. Vær oppmerksom på at det for enkelte visualiseringer vil være mulig å bla mellom flere sider. Der hvor det er mulig vil du finne dette valget nederst på visualiseringen.

07 - Næringsaktiviteter

Fokus på utvalgte næringer

Bygg og anlegg

Bygg- og anleggsnæringen i Nordland har hatt en betydelig vekst de siste årene, og målt i omsetning har veksten vært på 5,2 milliarder kroner eller 50 prosent fra 2008 til 2016. Nær ingen sysselsatte i 2017 nærmere 10 800 personer. Det er for tiden stor aktivitet i næringen i Nordland, og store utbyggings prosjekter rundt i hele fylket bidrar til høy sysselsetting.

Mye av aktiviteten i 2018 har vært knyttet til store samferdsels prosjekter som E6 Helgeland, Hålogalandsbrua, Bypakke Bodø, samt tunnelloppgraderinger. Offentlig sektor har også gjennomført store investeringer i nybygg og rehabilitering av bygningsmasse. Ett av de områdene det invest eres mest i er helse- og omsorgsbygg, hvor rehabilitering av sykehuset i Bodø er ett av de største prosjektene. Det er også mange eksempler på nye skolebygg som er under oppføring eller som har blitt ferdigstilt. Det investeres i tillegg mye innen vann-, avløp og renovasjon.

Næringslivet har vist stor investeringsvilje, og sjømatsektoren og den kraftkrevende industrien har gjennomført flere store byggeprosjekter. I sjømatsektoren har mye av investering ene vært knyttet til økning i produksjonskapasitet og effektivisering av drift, mens den kraftforedlende industrien investerer i miljøtiltak.

Mange store boligprosjekter ble ferdigstilt i 2018. Veksten sammenlignet med 2017 kom særlig for leilighetsbygg, men det var også god vekst for andre typer boliger.

Utsiktene for 2019

Flere av de store byggeprosjektene i offentlig regi er i en avsluttende fase, og investeringsnivået vil falle noe da nye
prosjekter ikke vil klare å kompensere for dette aktivitets fallet. Det har også blitt realisert en rekke større boligprosjekter i 2018, og det er tegn på at boligutviklere vil være noe mer avventende i forhold til å igangsette nye. Investering i private og offentlige næringsbygg, samt industrien vil bidra til å opprettholde en del av aktiviteten. Det er i sum ventet moderat nedgang i aktiviteten innen bygg og anlegg, sammenlignet med i 2018.

Omsetningsutvikling i perioden 2008 - 2016. Indeks hvor 2008 = 100 (SSB).

Nordland har hatt en omsetningsvekst på om lag 38 prosent, men ligger likevel under både Troms og Finnmark, samt landsgjennomsnittet for omsetningsutvikling.

Utvikling i antall sysselsatte innen bygg- og anlegg for perioden 2015 - 2017 (SSB).

Det er også Nordland som sysselsetter flest innenfor bygg og anlegg, men Troms har hatt den største prosentvise endringen i antall sysselsatte fra 2016 til 2017, med 219 nye sysselsatte. Tilsvarende tall for Nordland og Finnmark er 16 og 34.

Havbruk

Det ble solgt om lag 270 000 tonn laks og regnbue ørret fra Nordland i 2018, en vekst på 3 prosent sammenlignet med 2017. Som tidligere kommer fisken som selges fra Nordland både fra produksjon i fylket og tilgrensende fylker. Dette skyldes at en del selskaper har produksjon utenfor Nordland, som slaktes og foredles her før den sendes til markedene. Noe av veksten skyldes at tidligere tildelte konsesjoner har kommet i full produksjon, samtidig som næringen har forbedret utnyttelsen av konsesjonene innenfor eksisterende biomassebegrensninger (MTB). I negativ retning trekker noen sykdomsutbrudd, samt fortsatt for høye nivåer av lakselus, noe som har ført til for tidlig utslakting på enkelte lokaliteter.

Snittprisen på laks har gått svakt ned sammenlignet med 2017, noe som gir et anslag på totalverdi på om lag 13,2 milliarder kroner. Kostnadene per produsert kilo matfisk i Nordland gikk ned med i underkant av 1 krone fra 2016 til 2017, etter en sammenhengende vekst siden 2009. Dette skyldes i første rekke reduksjon i fôrprisen og økning i fôrfaktoren sammen lignet med tidligere.

Utsiktene for 2019

For 2019 ventes det fortsatt volumvekst og svak prisvekst. Etter de siste vurderingene av lakselus påvirkning på villfisk er det fortsatt grønt lys for MTB-vekst i alle områdene i Nordland, med unntak av Bindal som er i gul sone (uendret).

Andel av sysselsatte i landet innenfor havbruk i 2017 (SSB).

I alt 1 319 personer var sysselsatt innen havbruk i 2017, noe som utgjorde 17 prosent av sektoren i Norge. Sammenlignet med 2016 har det vært en sysselsettingsvekst på over 10 prosent i Nordland.

Omsetning, verdiskaping og lønnsomhet i havbrukssektoren i 2016 (SSB).

Lønnsomheten innen havbruk er svært god, og totalt for Nordland ble det i 2016 levert et driftsresultat på 4,1 milliarder kroner. Total verdiskaping i 2016 var på 5,7 milliarder kroner, og Helgeland og Salten var de regionene med størst verdiskaping innad i fylket.

Fiskeri

I Nordland ble det landet om lag 350 000* tonn (rund vekt) villfanget fisk fra norske og utenlandske fartøy i 2018, til en fangstverdi på om lag 3,25 milliarder kroner. Sammenlignet med 2017 var det noe lavere kvantum, og over 300 millioner i nedgang i fangstverdi. Verdiskapingen som følge av fiskeriaktiviteten var på over 2,6 milliarder kroner i 2017, kun slått av Møre og Romsdal (3 milliarder).

I alt 1 077 personer var sysselsatt innen fiske og fangst i 2017, med arbeidssted i Nordland. Dette var om lag som i 2016. Nordland var det fylket i 2017 som sysselsatte flest innen fiske og fangst, med 23 prosent av totalt antall sysselsatte i Norge og 42 prosent av de sysselsatte i landsdelen.

Landinger av torsk, NVG-sild, lodde, sei og hyse utgjorde de største andelene av total landet volum, og torsk var som tidligere den viktigste arten med hensyn til fangstverdi, etterfulgt av NVG-sild, sei, hyse og blåkveite.

Målt i fangstverdi var de største kommunene Øksnes, Sortland og Værøy. De viktigste fiskeartene var torsk, sei og hyse, samt NVG-sild, lodde og makrell.

Utsiktene for 2019

Den norsk-russiske kvoteavtalen for 2019 gir norske fiskere
fortsatt høye kvoter for torsk og hyse, selv om kvantumet går ned. Seikvotene reduseres også, og samlet sett reduseres de norske hvitfisk-kvotene med om lag 59 tusen tonn. Fiskeindustrien har blitt mer effektive, og mer av fisken foredles før den sendes til markedet, noe som er positivt. Vi venter imidlertid at kampen om råstoffet fortsatt vil være hard for fiskeindustrien.

Det ventes vekst i landingene av NVG-sild som følge av at kvoten økes betydelig. Det er imidlertid ikke oppnådd enighet om fordelingen mellom kyststatene, og uttaket kan bli høyere enn de fastsatte totalkvotene. Etter åpning for ordinært loddefiske i 2018 er dette fisket stengt for 2019. Den totale makrellkvoten er også redusert, men grunnet manglende enighet om fordeling mellom landene som har fiskerirettigheter vet man enda ikke hvilket utslag dette vil gi. Bearbeiding av pelagiske fiskearter har særlig betydning for fiskeindustrien i kommunene Værøy, Lødingen og Træna.

* Basert på foreløpige tall fra Fiskeridirektoratet og estimater for resten av 2018

Fangstverdi fiskeri fordelt på hovedfiskeslag, Nordland (Fiskeridirektoratet).

Sammenlignet med 2017 var det noe lavere kvantum, og over 300 millioner i nedgang i fangstverdi. Det har blitt landet mindre torsk, hyse sei og NVG-sild i 2018 sammenlignet med 2017, noe kompensert av økte landinger av lodde, dypvannsreke, blåkveite og vassild. Selv om gjennomsnittsprisen (førstehåndsverdi) for torsk, hyse, blåkveite og uer har økt, kompenserer det ikke for prisnedgangen for de andre fiskeslagene.

Varehandelen

Det ble omsatt for 52 milliarder i vare handelen* i Nordland i 2017. Dette utgjorde 46 prosent av omsetningen i landsdelen, og 3,1 prosent av den nasjonale omsetningen. Til sammenligning ut gjorde Nordlands innbyggere 4,6 prosent av befolkningen i Norge, så det er rimelig å anta en vesentlig handelslekkasje gjennom netthandel, hvor omsetning registreres i andre fylker.

Tabell 7.2 viser omsetningen per innbygger for varehandelen i Nordland. Innbyggere i fylket bruker i gjennomsnitt omtrent like mye penger på detalj handelen som landsnivået, men har jevnt over et lavere forbruk til handel med og reparasjon av motorvogner, og agentur- og engroshandel.

Fra 2008 har omsetningen i varehandelen økt med 34,7 prosent i Nordland, mot 26,5 prosent i Norge. Dette kan forklares med at husholdningene i Nordland i denne perioden har hatt en inntektsvekst som har vært i toppsjiktet nasjonalt. I tillegg har flere store kjøpesenteretableringer og utvidelse av eksisterende bidratt til veksten. Omsetningen per sysselsatt innenfor varehandelen i fylket er 3,8 millioner kroner, mot 4,8 millioner i landet for øvrig. Fravær av større netthandels bedrifter i fylket som i stor grad er automatiserte, og dermed har høy omsetning per sysselsatt kan være en viktig forklaringsfaktor. I 2017 sysselsatte handelsnæringen i Nordland 13 679 årsverk.

Detaljhandelen alene omsatte for 22,5 milliarder kroner. For detaljhandelen er det 12 kommuner som har en omsetning per innbygger som ligger over snittet for fylket, mens 32 kommuner ligger under snittet. 11 av kommunene i fylket ligger over det nasjonale snittet. Dette gir et tydelig bilde på at de minste kommunene har et begrenset varehandels tilbud. Mange er derfor avhengige av å reise til regionale handelssentre.
Sortland er et slikt eksempel, og er den kommunen med høyest om setning per innbygger i detaljhandelen, med 127 872 kroner. Tjeldsund har lavest med 11 950 kroner.

* Varehandelen består av de tre næringskategoriene handel med og reparasjon av motorvogner, agentur- og engroshandel og detaljhandel.

Utsiktene for 2019

Prisvekst og økt rentenivå vil gi utslag i privat økonomien til mange, og vil medføre at de blir litt mer forsiktige med pengebruken. Dette vil nok gi noe utslag i varehandelen.

Omsetning per innbygger i varehandelen (2017)

Vi må henge med i utviklingen

Varehandelen er en av næringene som sysselsetter flest i Nordland, samtidig ser man at butikkene i stor grad er underavdelinger av nasjonale eller internasjonale konsern. Større nettbutikker med forretningsadresse i Nordland er nesten fraværende. Samtidig ser vi en kraftig omsetningsvekst i netthandelen i Norge. I første halvår i 2018 økte salget med 5,6 prosent. I hele 2017 økte netthandelen med 13,5 prosent. Netthandel skaper nye handlemønstre, og dette vil prege utviklingen i varehandelen i fylket. For å ta del i den nasjonale veksten er det viktig å tilrettelegge for fremtidsrettede handelskonsepter med utgangspunkt i Nordland. Fremtidsrettede logistikk- og distribusjonssystemer vil være en viktig del av dette. Ny teknologi vil endre salgskanalene slik vi kjenner dem i dag. Næringslivet i fylket må bygge kompetanse og finne forretningsmuligheter som følge av dette.

Omsetning i detaljhandelen for Nordland, Troms og Finnmark, og Norge (SSB).

Fra 2014 til 2017 har omsetningen i detaljhandelen hatt en jevn økning, både for de nordnorske fylkene og landet som helhet. Ved utgangen av 2017 hadde Nordland, Troms og Finnmark en omsetning i detaljhandelen på henholdsvis 22,6, 16 og 6,9 milliarder kroner. I 2017 utgjorde den nordnorske omsetningen i detaljhandelen 9,3 prosent av den nasjonale.

Mineralnæringen

Nordland har en stor mineralnæring, og flere ressurser av nasjonal betydning. Disse ressursene er tilstrekkelig til å holde dagens produksjonsnivå i flere hundre år. Norge har f.eks. Europas viktigste forekomster av dolomitt, hvor alle som er i drift og de viktigste som kan gi fremtidig drift er i Nordland. Potensialet er stort for økt verdiskaping i fylket, hvor koblingen mellom mineralressurser, energi og en ledende prosessindustri kan gi nye muligheter.

I 2017 ble det tatt ut hele 12,9 millioner tonn salgbare masser i Nordland. Om lag 4,5 millioner tonn av dette ble skipet med båt ut til markedet, hovedsakelig jernmalm og industri mineraler. Mineralnæringen i Nordland omsatte for 1,3 milliarder kroner i 2017, med en eksportverdi på 789 millioner kroner. Sammenlignet med 2016 økte omsetningen med over 17 prosent, og totalt uttak av masser (løs masser og fast fjell, inkl. ikke salgbare masser) økte med over 10 prosent. Hovedandelen av denne økningen omfattes av salgbare masser.

De største bedriftene i Nordland målt i omsetning utvinner metalliske malmer og industrimineraler, mens det er noen få store og en rekke mindre bedrifter med uttak av byggeråstoffer. I fylket er det også noen få bedrifter som utvinner naturstein. Norges eneste aktive jernmalmsgruve er lokalisert i fylket, mens det er 5 aktive gruver med uttak av industrimineraler.

NGU har laget prognoser for fylkesvise praktisk utnyttbare ressurser*. Nordland har ifølge oversikten 499 186 000 tonn tilgjengelige grusressurser, med en estimert levetid på 1 378 år. Tilsvarende prognose for kjente pukkforekomster er 1 332 100 tonn, med en estimert levetid på 432 år.

* NGU (2017): Mineralske ressurser i bakken, oversikt og analyser 2016.

Utsiktene for 2019

Mineralnæringen er langsiktig, og omsetning og uttak styres blant annet av etterspørsel og global prissetting. For 2019 er det ikke ventet oppstart på noen nye forekomster som følge av at slike prosesser er krevende og tar lang tid. Selv med prissvingninger gjennom året antas det at snittprisene vil holde seg om lag på samme nivå som i 2018. Uttak og omsetning vil dermed bli om lag som de foregående årene.

Omsetning innenfor mineralnæringen i Nord-Norge (Enviro Forvalt). Tall i tusen kr.

Omsetning og uttak i mineralnæringen i Nordland har vært på om lag samme nivå de siste årene, og det ventes lik utvikling i 2019.

Varestrøm for mineraler med uttakssted Nordland

Hovedandelen av de ulike mineralene som tas ut i Nordland benyttes i landsdelen, hvor mesteparten av volumet er byggeråstoff. Industrimineraler som tas ut i fylket har også betydning for annen virksomhet i landsdelen, og enda større i resten av Norge. All jernmalm som tas ut eksporteres til europeisk stålindustri, mens en liten andel industrimineraler eksporteres direkte til Europa.

Tjenesteyterne

Næringslivstjenester omfatter en rekke ulike tjenester, deriblant omsetning og drift av fast eiendom, arkitekter og tekniske konsulenter, reisebyråer og reisearrangører og forskning og utviklingsarbeid. Bransjen som skiller seg vesentlig ut i Nordland er omsetning og drift av fast eiendom, som har mer enn tre ganger så stor omsetning som arkitekter og tekniske konsulenter, som ligger på andreplass. Omsetning og drift av fast eiendom består i stor grad av eiendomsselskaper, som sysselsetter relativt få personer. Totalt var det 922 som arbeid et i denne bransjen i 2017. Til sammenligning var det 3 800 som arbeidet innen forretningsmessig tjenesteyting. I denne
bransjen finner man en rekke selskaper som leverer tjenester til eiendomsdrift, slik som rengjøring og anleggsgartnere. Samlet sysselsatte bransjene innenfor nærings livstjenester i overkant av 10 000 personer i 2017.

Det finnes også en rekke tjenesteytende selskaper som retter seg mot husholdninger. Eksempler på dette er privat undervisning, helse- og veterinærtjenester, kulturell tjenesteyting, underholdning og sport, og lønnet husarbeid. Det er også flere av selskapene innen næringslivstjenester som har en betydelig andel av sitt salg mot husholdninger, slik som hoteller og restauranter. Det er en klar sammenheng mellom husholdningenes inntekter og forbruk av denne typen tjenester. Vedvarende vekst i kjøpekraften i fylket har over tid bidratt til en betydelig vekst i denne delen av næringslivet.

Utsiktene for 2019

Vi venter god vekst blant de næringslivsrettede tjenesteyterne i 2019. Sterkest vekst forventer vi innen kunnskapsintensiv forretningsmessig tjenesteyting (KIFT). Dette er en sektor som yter tjenester med høyt innhold av kunnskap til andre bedrifter og offentlige virksomheter. Veksten vil i stor grad være knyttet til investeringer og aktivitet i store næringer som industri, bygg og anlegg og sjømat. KIFT bedriftene er oftest lokalisert i de større byene i fylket, og det er her vi venter at mye av veksten vil komme.

Blant de husholdningsrettede tjenesteyterne venter vi sterkest vekst innen privat omsorg, noe som kommer til å bli en stor næring i årene som kommer som følge av en større andel eldre i befolkningen.

Sysselsetting næringslivstjenester i Nordland, 2015 - 2017 (SSB). Millioner kroner.

I sum var det i 2017 8 196 sysselsatte innen tjenesteyting i Nordland. Den bransjen som sysselsetter flest innenfor næringslivstjenester i Nordland er tjenester tilknyttet eiendomsdrift, med om lag 1 900 sysselsatte. Andre store grupper er juridisk og regnskapsmessig tjenesteyting, arkitekter og tekniske konsulenter, samt omsetning og drift av fast eiendom. Færrest sysselsatte finner vi blant reklamevirksomhet og markedsundersøkelser, med 105 sysselsatte i 2017.

Leverandørindustrien til petroleum

I Nordland omsatte leverandørindustrien til petroleumsnæringen for 992 millioner kroner i 2017. Dette var et fall på 10 prosent sammenlignet med 2016. Nordland sto i 2017 for 27 prosent av omsetningen i landsdelen, mot Finnmarks 60 prosent og Troms sine 13 prosent. Fra 2010 til 2017 falt omsetningen i Nordland med 57 prosent. Leverandørene i Finnmark passerte for første gang 2 milliarder kroner i omsetning i 2017, mens Nordland for første gang falt under 1 milliard kroner.

Bodø-regionen hadde den største andelen av leveransene fra Nordland med over 350 millioner kroner i 2017. Her finner man sentrale leverandørbedrifter som kabelprodusenten Nexans avd. Rognan og branndørprodusenten Rapp Bomek. Den nest største regionen var Sandnessjøen, hvor mye av leveransene var knyttet til forsyningsbasene og Aker Solutions.

Totalt var det i Nord-Norge knyttet 1 526 årsverk til leveransene til petroleumsnæringen, hvorav 433 var i Nordland. I gjennomsnitt omsetter altså et årsverk i næringen for 2,29 millioner kroner. 10 prosent av årsverkene i fylket som jobbet med petroleumsleveranser i 2017 var ufaglærte. 55 prosent hadde videregående utdanning, mens 35 prosent hadde høyere utdanning.

40 prosent av de 433 årsverkene i Nordland jobber innenfor kategorien støtte- og servicetjenester. Denne kategorien omfatter selskaper innen test og inspeksjon, basetjenester, logistikk og transport, miljø og avfall, bemanning, konsulenter og utstyrsleverandører.

Leverandørindustrien i Nordland ventet en vekst i om setningen i 2018 på 20,8 prosent sammenlignet med 2017. Klargjøring for drift på Aasta Hansteen-plattformen har blant annet gitt ringvirkninger på Helgeland.

Utsiktene for 2019

Det er en generell optimisme for fremtiden blant selskapene i Nordland som leverer til petroleumsnæringen. Av selskapene i Nordland forventer mer enn halvparten at 2019 vil gi høyere omsetning fra petroleumsrelaterte leveranser enn 2018. Kun 5 prosent forventer en lavere omsetning. Både driftsstart for Aasta Hansteen og beslutningen om Johan Castberg- utbyggingen skaper sammen med voksende oljeinvesteringer ny optimisme for næringen i Nordland.

Omsetning innenfor leverandørindustrien til petroleum i Nord-Norge 2010 - 2017 (Levert)

Omsetningen i Nord-Norges leverandørindustri til petroleumsnæringen falt med 2,5 milliarder kroner fra oljekrisen inntraff i 2014 frem til 2016. I 2017 hadde næringen i landsdelen en økning igjen på over en halv milliard, og en omsetning på 3,6 milliarder. Dette er på samme nivå som omsetningen i 2010. 2017 ble det første året leverandørindustrien i Finnmark hadde bransjespesifikke leveranser til petroleumsnæringen for mer enn 2 milliarder kroner. Dette ble også første året siden kartleggingen startet at Nordland hadde leveranser for mindre enn 1 milliard kroner. I 2010 hadde Nordland en omsetning som var 200 millioner høyere enn i Finnmark, mens Finnmark i 2017 hadde en omsetning som var 1,2 milliarder høyere enn i Nordland. Snøhvit-feltet, Melkøya og Goliat har vært avgjørende for utviklingen i Finnmark. Med en økning i næringen generelt, og med Aasta Hansteen nå i drift, er det ventet at også den petroleumsrelaterte omsetningen i Nordland vil ta seg opp i årene fremover.

Landbruk

Produksjonen i jordbruksnæringen er i stor grad knyttet til melk og kjøtt. Den største jordbruks regionen i Nordland i 2017 var Helgeland som sto for 58 prosent av andelen melke dyr, annet storfe, geit, svin og sau. Til sammen ligning hadde Salten 17 prosent, Vesterålen 13 prosent, Lofoten 8 prosent og Ofoten 4 prosent. Utviklingen i leveranser av melk har vært forholdsvis stabil de siste årene, til tross for færre produsenter av melk. Leveranser til slakteri har hatt en jevn økning siden 2011, og skyldes i hovedsak økt produksjon av kjøtt fra gris, samtidig som flere jordbrukere inngår samdrift. Det betyr færre jordbruksbedrifter, men større produksjon per bedrift.

I 2017 hadde Nordland et produktivt skogsareal på om lag 4,5 millioner dekar. Det var registrert 213 virksomheter innen skogbruk og tjenester tilknyttet skogbruk, det var 12 flere sammen lignet med året før. De fleste av disse var svært små, og med begrenset produksjon. Det ble tatt ut tømmer i hele Nord-Norge, men Nordland var det desidert største skogbruksfylket målt i avvirkningsmengde, med totalt 188 189 m³ avvirket skog i 2017.

I likhet med jordbruket var det Helgeland som hadde den største skogbruksaktiviteten, med om lag 80 prosent av totalt avvirket mengde. Tilsvar ende tall for Salten, Vesterålen og Ofoten var 13, 4 og 3 prosent. De aller fleste omsatte tømret sitt gjenn om samvirket Allskog. I 2017 tok Allskog ut over 178 000 m³ avvirket tømmer i Nordland fylke. I overkant av 148 000 m³ ble hentet ut fra Helgeland, det tilsvarer 86 prosent. Mesteparten av trevirket kommer fra kommunene Grane, Hattfjelldal og Vefsn.

Utsiktene for 2019

For leveranser av melk til meieri er det ventet stabil utvikling i 2019. Kumelk-produksjonen er regulert gjennom melkekvotesystem, og utviklingen med at det blir færre produsenter, men med større kvoter, kommer til å fortsette i 2019. Saueproduksjonen har vært stabil i mange år, og det ventes en flat utvikling også i 2019. Det norske markedet for lammekjøtt er svært stabilt, med høy selvforsyningsgrad. Gjennom produktutvikling og merkevarebygging kan imidlertid markedet økes. Utviklingen innenfor svinekjøttproduksjon er mer usikker da det alle rede er overproduksjon nasjonalt. Det ventes stabil produksjon av storfe.

At det ikke finnes et industrielt sagbruk i landsdelen, kombinert med utfordringer knyttet til eiendomsstruktur, infrastruktur og logistikk gjør det utfordrende å hente ut potensialet i skogen i Nordland. Vern av skogsområder en stor utfordring for nær ingen selv, men også for byggevare industrien og den kraftforedlende industrien som bruker trevirke som innsats faktorer. Det ventes ingen vekst i skogbruksaktiviteten i Nordland for 2019.

Kraftforedlende industri

Den kraftforedlende industrien har vært viktig i Nordland i mange tiår, og vil fortsatt være svært viktig for den videre utviklingen av fylket. Det industrielle tyngdepunktet ligger på Helgeland hvor man i Mo i Rana finner virksomheter som Celsa Armeringsstål, ferrosilisiumprodusenten Elkem Rana, manganprodusenten Ferroglobe Mangan Norge og SMA Mineral som produserer brent kalk og dolomitt, mens aluminiumsprodusenten Alcoa har både smelteverk og andoefabrikk i Mosjøen. I Glomfjord Industripark har Yara kunstgjødsel fabrikk. Silisium produsenten Elkem Salten har fabrikk i Sørfold, og i Kjøpsvik finner man Norcem, verdens nordligste sementfabrikk.

Virksomhetene kjennetegnes av høy kompetanse, som sammen med bruk av ny teknologi og fornybar energi bidrar til at sektoren er konkurransedyktig internasjonalt. Selv om eierskapet til disse selskapene i stor grad er i utlandet, ser vi at verdiene som legges igjen lokalt er betydelige. Industrien bidrar til blant annet sysselsetting og skatteinntekter, men også til store ringvirkninger for leverandørindustrien. Mange tjenesteytere etablerer seg nært de store industribedriftene, som de også har betydelige leveranser av varer og tjenester til. Et eksempel er i Mo i Rana hvor rundt 100 bedrifter er lokalisert i industriparken.

Eksportinntektene fra metall- og prosessindustrien har økt noe fra 2016–2018. Mens inntektene var på 11,2 milliarder kroner i 2016, var de på 12,6 milliarder i 2018. Andelen metall- og prosessindustrien utgjør av de totale eksportinntektene har videre økt i beskjeden i grad i samme periode; fra 44,6 prosent i 2016 til 46,4 prosent i 2018, der de øvrige eksportinntektene i stor grad kommer fra sjømat.

Utsiktene for 2019

Den kraftforedlende industrien har stort sett vært kjenne tegnet av stabile produksjonsvolum de siste årene. Dette henger sammen med at det ofte er kostnadsbesparende å ha full utnyttelse av kapasiteten på anleggene. Vi ser eksempler på at investeringer i effektivisering og økt utnyttelse av kapasiteten vil gi noe vekst i produksjonen i 2019. Flere av anleggene har igangsatt, eller skal igangsette betydelige investeringer for å redusere sine utslipp. Dette gir også ringvirkninger i leverandørindustrien.

Fornybar energi

God og sikker tilgang på fornybar energi har vært en avgjørende faktor for samfunns- og industriutviklingen i Nordland. Fylket har i lang tid vært en av landets aller største produsenter av vannkraft. I 2019 vil det bare være ett fylke som har høyere vannkraftproduksjon enn Nordland; storfylket Vestlandet. Over 1 250 personer i Nordland jobber innen produksjon og distribusjon av elektrisitet.

I dag brukes en tredjedel av vannkraften i fylket til alminnelig bruk. Kort fortalt er dette strøm som innbyggerne bruker til daglig. En tredjedel brukes videre av kraftforedlende industri, mens resten går til eksport. Det må jobbes for å få til økt lokal videreforedling og økt industriell utnyttelse av den fornybare energien som i dag går til eksport. Elektrifisering og reduserte utslipp er en viktig del av det grønne skiftet, og vi må se på hvordan vi kan øke utnyttelsen og verdiskapingen basert på de fornybare ressursene.

Nordkraft har tatt initiativ til et samarbeid innenfor fornybar energi, som omfatter en rekke kraftselskap og FoU-miljø. Medlemsmassen omfatter hele Nord-Norge, og skal jobbe for at næringen skal bli mer lønnsom og framtidsrettet gjennom teknologisk utvikling. Digitalisering av nettet er noe av det nettverket tar sikte på å jobbe med.

Det store overskuddet av fornybar energi er også et konkurransefortrinn. Det må jobbes med å få på plass større industrietableringer som er kraftkrevende. Dette bør man også se i sammenheng med de viktige mineral forekomstene som finnes i fylket. Økt bruk av fornybar energi innad i fylket kan også bety etableringer innenfor nye næringer som eksempelvis datasentre.

Utsiktene for 2019

Utviklingen vil i stor grad avhenge av vanntilsig da energiproduksjonen i Nordland i all hovedsak baserer seg på vannkraft. Kapasiteten i vannkraftproduksjonen er ventet å holde seg tilnærmet stabil. Samtidig investeres det i vindkraft, og dette er ventet å øke den totale produksjonskapasiteten noe blant annet som følge av realisering av vindmølleprosjektet på Ånstadheia i Sortland. Mot slutten av 2019 er det også ventet at Sørfjord vindkraftverk i Tysfjord skal settes i drift. Samlet er det ventet at disse to vindmølleparkene vil ha en produksjon på 475 GWh.

Produksjon av elektrisk kraft, TWh i Nordland, Troms, Finnmark og Norge for 2008 - 2017.

Nordland produserer betydelig mer kraft enn Troms og Finnmark. I perioden 2008–2017 produserte kraftselskapene i Nordland 158,5 TWh, og produksjonen var aller høyest i 2017 med 17,9 TWh. Tilsvarende var krafproduksjonen på landsbasis i samme periode på 1 392 TWh, mens den endte på 149,4 TWh i 2017.

Sysselsatte innenfor produksjon og distribusjon av elektrisitet i 2017 (SSB).

Av de nordnorske fylkene er det Nordland som sysselsetter flest innen produksjon og distribusjon av elektrisitet. I 2017 var det 1 253 sysselsatte i Nordland innen denne sektoren, sammenlignet med 411 i Troms og 439 i Finnmark.

Reiseliv

Det har de senere årene vært en betydelig vekst i produksjonsverdi for reiselivsnæringen. I perioden 2008–2017 har Nordland hatt en økning på 370 211 gjestedøgn for overnattingsbedriftene, det til svarer en økning på 26 prosent. Utviklingen har vært 7 prosent høyere enn for Norge som helhet. Den største økningen for antall årlige gjestedøgn ser vi i vinterhalvåret (oktober–april) hvor det har vært en økning på 45 prosent fra vintersesongen 08/09 til 16/17. Det kan ha sammenheng med at nordlysturisme stadig gjør at Nordland får flere tilreisende fra hele verden, spesielt fra Asia. For sommer (mai–september) har økningen vært på 18 prosent. Samtidig som flere utenlandske turister reiser til Nordland, blir det stadig mer populært for nordmenn å feriere i eget land.

Antall sysselsatte innen reiseliv i Nordland i 2017 var 3 845 personer. Av disse jobbet 1 655 personer med overnattingsvirksomhet, mens 2 190 jobbet innen serveringsvirksomhet. Av sysselsettingen i Nord-Norge finner man omtrent halvparten i Nordland. Aktiviteter av ulike typer er i sterk vekst, og bruken av naturen har tiltatt kraftig.

Utsiktene for 2019

Etter mange år med sammenhengende vekst er det mye som tyder på at utviklingen innen reiseliv i Nordland er i ferd med å bremse. Selv om volumet målt i antall besøkende er ventet å være stabilt, ser man samtidig at en profesjonalisering i næringen gir økt omsetning per besøkende. Det er ventet en betydelig kapasitetsøkning som følge av bygging av nye hoteller, men at denne veksten vil komme etter 2019. Dette vil på sikt kunne gi nye vekstmuligheter da det i perioder er svært høy kapasitetsutnyttelse, og da særlig for hotellene, i enkelte byer og regioner.

Sysselsatte innen reiseliv (overnatting og servering) for Nordland, Troms og Finnmark, 2017 (SSB).

Av de tre fylkene i Nord-Norge har Nordland flest sysselsatte innen reiseliv med en andel på 48 prosent. Dette tilsvarer 3 845 sysselsatte. Nordland er tett etterfulgt av Troms med 3 522 sysselsatte. Finnmark har lavest andel med 17 % som tilsvarer 1 285 sysselsatte.

Utvikling i årlige gjestedøgn ved overnattingssteder i perioden 2008 - 2017. Indeks der 2008 = 100

I perioden har 2008–2017 har alle fylkene i Nord-Norge hatt en høyere prosentvis utvikling i antall årlige gjestedøgn enn Norge som helhet. Troms har hatt høyest prosentvis utvikling med 59 prosent, etterfulgt av Finnmark med 32 prosent og Nordland med 26 prosent. Norge som helhet har hatt en økning på 16 prosent.