PERSONVERN OG INFORMASJONSKAPSLER

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Vi kan dele informasjon om hvordan du bruker våre sider med utvalgte annonsører og analytikere, slik at vi kan levere relevant og personlig annonsering. Du kan lese mer om dette under våre personvernvilkår. Ved å klikke på «Godta», samtykker du i bruken av slike teknologier.

06 - Lønnsomhet

Flaks at vi har laks

Driftsresultatet for Nordlandsbedriftene var på 16,7 milliarder kroner, og underavdelingene bidro i tillegg med 4,5 milliarder kroner. I sum utgjorde det 21,2 milliarder, eller 40 000 kroner i minuttet. I snitt har bedriftene i Nordland en driftsmargin på 9,8 prosent. Det er klart bedre enn landsgjennomsnittet på 6,2 prosent, og det som skiller oss ut er havbruksnæringen. Sammenligner vi driftsmarginen i næringslivet utenom havbruksnæringen, er lønnsomheten nærmere det nasjonale snittet med 6,7 prosent. Økte produksjonskostnader i havbruksnæringen, og dermed litt svekkede marginer, gjorde at driftsmarginen totalt sett falt moderat i Nordland i 2018.

Sundsfjord Smolt i Gildeskål kommune. Foto: Arne Sklett Larsen. www.nordnorge.com

Bedriftene skaper store verdier for eiere, ansatte og samfunnet. I sum hadde bedriftene og underavdelingene en verdi skaping på 67,1 milliarder kroner i 2018. Verdiskaping er her målt som driftsresultat + lønnskostnader. Måler vi i forhold til omsetning legger nordlandsbedriftene igjen 31,8 kroner per omsatt 100-lapp i verdiskaping. Til sammenligning er det nasjonale gjennomsnittet 26,8 kroner. Høy produktivitet, gunstig kronekurs for eksportørene og lave finanskostnader bidro til de høye marginene.

Verdiskaping per sektor (i milliarder kroner) i 2018

Nordlandsbedriftene hadde en verdiskaping på 54,1 milliarder kroner i 2018. Underavdelingene sto i tillegg for 13 milliarder kroner. Verdiskapingen økte med 2,2 prosent sammenlignet med året før. Industrien var den største verdiskaperen med 14 milliarder kroner, etterfulgt av varehandel, reiseliv og transport med 13,9 milliarder kroner og tjenester mot bedrifter med 13,3 milliarder kroner. Havbruk og fiskeri skaper 10,6 milliarder kroner, og tjenester til private 2,3 milliarder kroner. 10 av 13 milliarder kroner som ble skapt av underavdelingene kom fra verdiskaping i kraft foredlende industri og eiendom. Betydningen internasjonal handel har for Nordland er tydelig. Nordlands to viktigste eksportnæringer, industri og havbruk, eksporterte for 30 milliarder kroner, og sammen med underavdelingene la de igjen imponerende 34,1 milliarder kroner i verdiskaping.

14 av 15 av de siste årene over landsgjennomsnittet

Høy lønnsomhet har vært mulig over så lang tid som følge av heldige kombinasjoner av gode konjunkturer for flere sektorer. I de første 4 årene etter finanskrisen i 2009 leverte industrien store overskudd gjennom sin internasjonale konkurranseevne, samtidig hadde de næringslivsrettede tjeneste yterne gode marginer. De første signalene om økende priser på laks kom i 2014. Fra da og frem til 2018 er det laksen som har levert historisk god lønnsomhet, og skapt store ekstra inntekter til Nordland, mens verdiskapingen i andre næringer har vært mer stabil. Fortsatt eies mye av havbruksnæringen lokalt, og interessen for å reinvestere overskudd i egen næring er høy. Investeringene knytter seg blant annet til fiskehelse, produksjons kapasitet og ny teknologi for å flytte produksjonen lengre til havs. Kontrasten er stor til den kraftforedlende
industrien, hvor eierskapet i stor grad ligger utenfor landet. Bidraget til disse eierne er store, noe som gjør det attraktivt å eie
disse bedriftene. Dette har ført til store internasjonale oppkjøp, som for eksempel Elkem Bluestar i Sørfold og Mo i Rana. Også i produksjon av fiskefôr skapes det store industrielle gevinster for eiere utenfor regionen. Attraktivt eierskap i Nordland er nøkkelen til investeringsvilje. På samme tid er Nordland helt avhengig av ekstern kapital. Unntaket er havbruk, der det er bygget opp en lokal kapitalbase. Vi må gjøre oss attraktive for internasjonale investeringer i ny virksomhet, slik at vi kan levere mer. Tallene viser at det er lønnsomt å investere i Nordland.

Lønnsomhetstoppen

De siste 6 årene har havbruk og fiskeri vært den mest lønnsomme sektoren i Nordland. Nivået er høyt, med en driftsmargin på hele 29 prosent i 2018. Nivået falt litt sammenlignet med de to foregående årene, men det er fortsatt tre ganger høyere enn gjennomsnittet for Nordland. Havbruk og fiskeri hadde et driftsresultat på 7,1 milliarder kroner, av en omsetning på 24 milliarder kroner. Innen havbruk hadde Vesterålen det største driftsresultatet med 2,8 milliarder kroner, fulgt av Salten med 2,5 milliarder. I fiskeriene skapes hoveddelen av overskuddet i Vesterålen og Salten gjennom eierskap til en rekke moderne fiske fartøyer. Utover våren 2019 leveres nye fiskefartøy til Lofoten og Salten. Disse fartøyene har lavere driftskostnader og større fangstkapasitet, som ventes å gi positiv lønnsomhetsutvikling. Verdiskap ingen i havbruk og fiskeri er formidabel med 10,4 milliarder kroner i 2018. Det er hele 38,8 kroner per omsatt 100-lapp.

Driftsmargin per sektor Nordland og Norge.

Fremdeles har havbruk og fiskeri den høyeste driftsmarginen med 29 prosent, men utflating av både produksjonsvolumer og pris på oppdrettslaks sammen med økende produksjonskostnader drar ned lønnsomheten noe for 2018 og 2019. Nest høyest driftsmargin har tjenesteyterne mot bedrifter med 10,3 prosent i 2018. Industri og BA hadde en driftsmargin på 6,8 prosent, mens varehandel, hotell og reiseliv hadde 4 prosent. Under avdelingene gjorde det også godt med 8,7 prosent. I forhold til landsgjennomsnittet er driftsmarginen 3,2 prosentpoeng høyere. Bedriftene har utsikter til svakere vekst i omsetning, og svakere nivå på driftsmarginene etter en rekke svært gode år.

Lønnsomhet per region i Nordland (driftsresultat i prosent av omsetning, 2018).

Ofoten og Lofoten hadde Nordlands høyeste driftsmargin i 2018 med 11,8 og 11 prosent. Meget god drift i havbruksselskapene og tjenester mot bedrifter er hovedforklaringen. Helgeland og Salten, begge med betydelig innslag av kraftforedlende industri, hadde en lavere lønnsomhet enn regionene Ofoten, Lofoten og Vesterålen. I kroner bidro Salten mest med 5,2 milliarder, godt foran Helgeland med 4,4 milliarder, Vesterålen med 2,9 milliarder, Lofoten med 2,3 milliarder og Ofoten med 1,3 milliarder. Nordlands driftsresultat var således 40 000 kroner hvert eneste minutt over året, og 2,4 millioner kroner per time.

Tjenesteprodusentene drar opp utenom havbruk og fiskeri

Leverandører og tjenesteprodusenter mot bedrifter nådde en driftsmargin på 10,2 prosent i 2018. Driftsresultatet i sektoren var 3,5 milliarder kroner pluss driftsresultat i underavdelinger på 1,8 milliarder kroner. Verdiskapingen var 13,3 milliarder kroner og 37,9 kroner per omsatt 100-lapp. Tjenestesektoren bidrar til at resten av næringslivet fungerer bedre enn om de måtte produsere alle tjenester selv. God og stabil økonomi i bedriftene reflekteres i fortsatt høyt konsum av tjenester. Gode marginer oppnås i både eiendom, rådgivning, IKT og kommunikasjon. Mange bedrifter moderniserer nå IKTsystemer for å effektivisere og automatisere prosesser, og dette bidrar til høy etterspørsel og betalingsvillighet for slike tjenester. Den største tjenesteproduksjonen finner man i Bodø, Mo i Rana og Narvik. Nordland har fortsatt under gjennomsnittlig sysselsetting og omsetning i tjenester mot bedrifter. Det bør gjøres en innsats for å øke bevisstheten om å kjøpe en større andel av tjenester i regionen. En slik innsats vil øke sysselsetting, mangfoldet av lokale tjeneste tilbydere, og gi grobunn for utvikling av bedrifter som kan hevde seg i det
nasjonale markedet. Et godt eksemp el på en slik bedrift er DIPS i Bodø.

Industri og BA

Industri og bygg og anlegg er den tredje største bidragsyteren til Nordlands driftsoverskudd. 3,7 milliarder kroner ble skapt i lokale bedrifter, og ytterligere 3 milliarder kroner i underavdelinger. Driftsmarginen var på 6,8 prosent, nesten uendret fra 6,9 prosent i 2017. Industribedriftene har i perioden økt marginen som følge av gunstig valutakurs. Økende uro som følge av Brexit, og tendenser til handelskrig mellom USA og Kina, kan gi svakere etterspørsel for eksportbedriftene i 2019 med marginfall som resultat.

Verdiskapingen i industrien var 14 milliarder kroner i 2018 og klart størst i Nordland. I tillegg har industrien de største underavdelingene. Verdiskap ingen i underavdelingene i industrien var 6,3 milliarder kroner. Industrien bidro dermed med 20,3 milliarder kroner totalt, moderat mer enn i 2017. Økende priser på elektrisk kraft fra sommeren 2018, ga marginfall i industrien, som er avhengige av store mengder kraft. I næringsmiddelindustrien øker volum ene uten at de klarer å hente dette igjen i større marginer. For bearbeidede fiskeprodukter har det vært et marginfall. Kjedenes makt er stor, og øker i takt med konkurransen. I byggenæringen beskrives konkurransen som meget sterk. Det har vist seg svært vanskelig å konkurrere med utenlandske selskaper, med andre arbeidstakerkostnader og krav enn norske bedrifter møter. En rekke konkurser i 2018 vitner om avskalling fra næringen av norske aktører, med unntak av mindre bygg- og anleggsbedrifter med lokale og mindre oppdrag.

Lavest driftsmargin har varehandel, reiseliv og transport

Varehandel, reiseliv og transport er fylkets nest største næring, men hadde den laveste driftsmarginen med 4,0 prosent i 2018. Det var et moderat fall fra året før, da nivået var 4,3 prosent. Drifts resultatet var på 2,1 milliarder kroner og legger vi til underavdelinger i fylket var driftsresultatet i sum 2,8 milliarder kroner. Verdiskapingen var 13,9 milliarder kroner og nest størst i Nordland. Underavdelingene i sektoren skapte i tillegg 3,7 milliarder kroner.

I alt var verdiskapingen 17,6 milliarder kroner. Varehandelen følger normalt velstandsutviklingen i samfunnet. Sterk konkurranse fra netthandel svekker lønnsom heten i varehandelen i fylket. I reiselivet var marginnivået tilnærmet uendret, mens det for landtransport er sterkt press på margin ene. Økte dieselpriser som ikke kompenseres ut i økte utsalgspriser samt internasjonal konkurranse er viktige forklaringer.

Høy verdiskaping

Verdiskapingen i nordlandsbedriftene nådde 54 milliarder i 2018, en økning på 900 millioner fra 2017. Underavdelingene i Nordland skapte i tillegg 13 milliarder. I alt var verdiskapingen i Nordlands bedrifter 67,1 milliarder kroner i 2018, moderat mer enn i 2017. Verdiskaping er her målt som driftsresultat + lønnskostnader. Verdiskaping i forhold til omsetning gir en pekepinn på bærekraften i næringslivet. Nordlandsbedriftene legger igjen 31,8 kroner i verdiskaping per omsatt 100-lapp, mot 26,2 kroner i snitt for Fastlands-Norge. Verdiskapingen i Nordland er dermed 5,6 prosent poeng høyere enn det nasjonale gjennomsnittet. Vår store eksport av råvarer aktualiserer strategier for å sikre økt bearbeiding i Nordland, noe som igjen vil styrke verdiskapingen. Alle regionene i Nordland har en verdi skaping per omsatt krone som ligger over landsgjennom snittet. Årsaken er havbruksnæringens ekstraordinære bidrag.

Driftsmargin for bedrifter i Nordland, underavdelinger i Nordland og Norge.

Driftsmarginen i Nordland var 9,8 prosent i 2018. Til sammenligning var den 6,7 prosent i Norge. Nordlandsselskapene hadde et driftsresultat på 21,2 milliarder kroner, hvorav 4,5 milliarder kroner kom fra underavdelingene. Havbruk og fiskeri hadde fylkets mest lønnsomme drift i 2018 med en driftsmargin på 29 prosent, men dette er noe ned fra toppen på 33,2 prosent i 2017. Lavest margin har varehandel, reiseliv og transport med 4 prosent. I 2018 har både bedriftene og underavdelingene i Nordland hatt bedre lønnsomhet enn fastlands-Norge. Det er utsikter til fall i lønnsomheten for 2019, som følge av økende kostnader og økt konkurranse.

Driftsresultat og omsetning per sektor i 2018 (tall i milliarder kroner).

Driftsresultatet i havbruk og fiskeri var høyest for 6. året på rad med 7,1 milliarder, av en omsetning på 24,4 milliarder. Dette ga en driftsmargin på 29 prosent. Tjenester mot bedrifter hadde et driftsresultat på 3,5 milliarder, og omsatte for 34,3 milliarder (10,3 prosent margin). Industri og BA omsatte for 54,4 milliarder, og leverte et resultat på 3,7 milliarder (6,8 prosent margin). Tjenester mot private hadde et driftsresultat på 300 millioner av en omsetning på 4,5 milliarder. Dette ga en margin på 6,5 prosent. Varehandel, reiseliv og transport leverte et driftsresultat på 2,1 milliarder av en omsetning på 52,4 milliarder. En margin på 4 prosent.

Verdiskaping per region, 2018.

Salten hadde den største verdiskapingen av regionene i Nordland med totalt 18,8 milliarder kroner, i tillegg til 4,9 milliarder kroner i underavdelingene. Det tilsvarte 33,7 kroner i verdiskaping per 100 kroner omsatt. Helgeland hadde en verdiskaping på 17,5 milliarder kroner, i tillegg til 4,8 milliarder kroner fra underavdelingene. Verdiskapingen tilsvarte 34,2 kroner per 100 kroner omsatt, altså moderat over Salten. Så fulgte Vesterålen med 7,4 milliarder kroner, og 685 millioner kroner i underavdelingene. Verdiskaping per omsatt krone i Vesterålen var 25,3 kroner per 100 kroner omsatt. Lofoten hadde den fjerde største verdiskapingen med 6,4 milliarder kroner, og 429 millioner kroner i underavdelinger. Verdi skaping per 100 kroner omsatt var 29,1 kroner. Ofoten var den minste regionen målt i verdiskaping med 3,9 milliarder kroner, i tillegg til 1,9 milliarder kroner i underavdelingene. Per 100 kroner omsatt var verdiskapingen i Ofoten 34 kroner. Nasjonalt gjennomsnitt i 2018 var en verdiskaping på 26,8 kroner per omsatt 100 kroner.

Data visualisering

Vi har benyttet Microsoft Power BI til å visualisere en del tunge datasett. Visualiseringene er interaktive, slik at leseren kan selv filtrere ut de dataene som er relevante. Du vil kunne filtrere data ved å trykke på ulike steder i visualiseringen. Vær oppmerksom på at det for enkelte visualiseringer vil være mulig å bla mellom flere sider. Der hvor det er mulig vil du finne dette valget nederst på visualiseringen.