PERSONVERN OG INFORMASJONSKAPSLER

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Vi kan dele informasjon om hvordan du bruker våre sider med utvalgte annonsører og analytikere, slik at vi kan levere relevant og personlig annonsering. Du kan lese mer om dette under våre personvernvilkår. Ved å klikke på «Godta», samtykker du i bruken av slike teknologier.

06 - Lønnsomhet

Lønnsomhet godt over landsgjennomsnittet

Nordland hadde en driftsmargin på 10,1 prosent i 2019, godt over landsgjennomsnittet på 6,8 prosent. Driftsresultatet ble 18,1 milliarder, som var en tangering av toppåret 2018. Underavdelingene (avdelinger av selskaper lokalisert utenfor fylket) hadde et driftsresultat på 5,1 milliarder og en driftsmargin på 9,1 prosent, også det vesentlig over landsgjennomsnittet.

Laksemåltider fra Nordland nådde verden, og sørget for milliardinntekter og svært god lønnsomhet for oppdretterne. Foto: Rune Nilsen – www.visitbodo.com

Verdiskapingen (målt som driftsresultat + lønnskostnader) nådde 70,4 milliarder i 2019. Av dette var 55,6 milliarder i bedrifter med hovedkontor i Nordland, mens 14,9 milliarder i verdiskaping ble skapt i underavdelingene. For hver hundrede kroner i omsetning skapte nordlandsbedriftene 31,8 kroner i verdiskaping, sammenlignet med 26,2 kroner i landsgjennomsnitt. Mye av æren har selvsagt havbruksnæringen, men alle sektorer har forbedret sin verdiskaping vesentlig de siste 10 årene. Nordland er ifølge SSBs målinger av bruttoprodukt per arbeidstaker, det fylket med nests størst vekst siste 5 år etter Troms.

God hjelp av kronekurs og høy andel eksport

Nordland er Norges fjerde største eksportfylke dersom man holder petroleumsnæringen utenfor. Vi er inne i en periode med høye eksportvolumer og gode priser i de fleste markeder. Det merkes at den norske kronen har økt konkurransekraften til bedriftene. Fra 2013 har vi vært i en slik gunstig situasjon, og spesielt 2018 og perioden frem til at konjunkturene begynte å avta sommeren 2019, er en historisk sterk periode. Siden da har usikkerheten økt. Årsakene som trekkes frem er frykt for negativ påvirkning av markedene som følge av handelskrigen mellom USA og Kina, faren for negative konsekvenser som følge av Brexit, spesielt for sjømat og logistikkbedriftene, og generelt lavere vekst i verdensøkonomien. Innenlands ser også bedriftene endringer som gir moderate forventninger til videre vekst i lønnsomhet og verdiskaping. Svak kronekurs øker importkostnadene for de som er avhengig av import av varer og råstoff som igjen øker utsalgsprisene. Lavere byggeaktivitet ventes å øke konkurransen med marginpress som resultat. Utsikter til lønnsvekst vil også være med på å presse driftsmarginen, men vil samtidig bidra til økt verdiskaping.

Underavdelinger lokalisert i Nordland gir store økonomiske bidrag til sine eiere. Det er attraktivt å eie disse bedriftene, og den kapital som er investert bidrar positivt til sysselsetting i Nordland. Det er store muligheter for økt verdiskaping ved å øke bearbeidingen av det som produseres, satsing på grønnere industri, og mer bærekraftige produkter i eksisterende bedrifter. For å utløse dette trenger vi investeringsvilje og gode rammebetingelser for de som vil investere. Da tenker vi ikke bare for kapitaleiere i landsdelen, men for å utløse nasjonale og internasjonale direkte investeringer i Nordland. Det er behov for radikal nytenking skal man makte å realisere planene om batteriproduksjon på Helgeland, algebasert proteinproduksjon, store datasenter eller økt sirkulær økonomi gjennom resirkulering av råstoff. Erkjennelsen av at bedriftene må bli mer miljøbevisste vokser raskt, og åpner muligheter vi må gripe.

Lønnsomhetstoppen

I 2019 tronet fortsatt havbruk og fiskeri på toppen av lønnsomhetsskalaen for Nordland. Driftsmarginen var fortsatt høy med 27 prosent, om lag 4 gangen av AS Norge. Driftsresultatet fra fiskeri-/havbruksnæringen utgjorde 36 prosent av det totale driftsresultatet i Nordland. Driftsresultatet var på 6,5 milliarder av en omsetning på 24,2 milliarder. 2020 blir et merkeår der en rekke nye teknologiske løsninger tas i bruk i havbruksbedriftene. I fiskeflåten har det vært investert i en rekke nye fartøy, og da særlig i Lofoten og Vesterålen. Dette bidro i 2019 til økt verdiskaping fra fiskeriene, og det ble forsterket av at prisene for villfanget fisk økte mer enn kvotenedgangen. Havbruk og fiskeri hadde en verdiskaping på 9,6 milliarder og utgjorde 14 prosent av verdiskapingen i Nordland.

Driftsmargin per sektor i Nordland

Havbruk og fiskeri hadde en driftsmargin på fenomenale 27 prosent i 2019. Nivået var fortsatt høyt, selv om toppen ble nådd i 2017 med 33 prosent. For Fastlands-Norge er det en forsiktig vekst i lønnsomheten, mens det for alle sektorer i Nordland er en forsiktig negativ trend i lønnsomhetsutviklingen. Lønnsomheten indikerer at Nordlands næringsliv har en god drift og er attraktive sammenlignet med bedrifter i andre regioner av Norge. Bedriftene forsvarte også lønnsomheten godt i en periode med høy vekst i aktiviteten.

Driftsmargin per region i Nordland i 2019

Ofoten-regionen hadde høyest driftsmargin med 11,1 prosent, fulgt av Lofoten og Salten med 10,3 prosent. Rett bak kom Helgeland med 10 prosent, og Vesterålen med 9,6 prosent. Målt i kroner skapte Salten det største resultatet med 6,2 milliarder, fulgt av Helgeland med 5,1 milliarder. Så fulgte Vesterålen med 2,9 milliarder, Lofoten med 2,2 milliarder, og Ofoten med 1,5 milliarder.

Tjenesteprodusentene mot bedriftene

Tjenesteyting mot bedriftene har den nest høyeste lønnsomheten i Nordland, med en driftsmargin på 10,9 prosent i 2019. Driftsresultatet ble 4 milliarder og utgjorde 22,5 prosent av totalen for Nordland. Verdiskapingen var 14,3 milliarder (25,7 prosent av Nordland). Det tilsvarte 38,2 kroner per hundre kroner som ble omsatt. Tjenester mot bedriftene er en svært viktig sektor gjennom at den bidrar til å effektivisere det øvrige næringslivet. Fordi sektoren er arbeidsintensiv og har høy verdiskaping, er den også viktig for samfunnsutviklingen gjennom å tilby etterspurte jobber i regionen. Tjenesteyting mot private opplever også positiv marginutvikling i takt med økt etterspørsel etter private helse- og omsorgstjenester. Det er også god etterspørsel etter eiendomsmegler- og reisebyrå-tjenester. Tjenesteyting mot private hadde en driftsmargin på 8,7 prosent og driftsresultat på 425 millioner. Verdiskapingen ble 2,4 milliarder, og hele 50 prosent av omsetningen legges igjen i verdi.

Tjenesteyterne rapporterer at høyere aktivitet og prisvekst vil være drivere for høyere lønnsomhet og verdiskaping i 2020. Høyere lønnsvekst i 2020 enn i 2019 vil bidra til økt verdiskaping.

Over tid har Indeks Nordlands analyser vist at veksten i tjenester mot bedrifter i Nordland har vært langt svakere enn i mer sentrale deler av Norge. På samme tid skal våre bedrifter moderniseres og digitaliseres, nye organisasjonsformer skal utvikles, og nye produkter skal tas frem til markedet stadig raskere. Avhengighet av langtreisende tjenester vil bli en betydelig utfordring, og oppbygging av en større tjenestesektor er nødvendig skal Nordland hevde seg. Det er gode eksempler på fagmiljøer i tjenestesektoren i både konsulent, jurist og teknisk rådgivning som har satset for å konkurrere med leverandører utenfor fylket. Erfaringene tilsier at langt flere tjenestetilbydere burde bygges opp i Nordland i årene som kommer.

Industri og BA

Industri og bygg og anlegg hadde et driftsresultat på 4,9 milliarder (27,4 prosent av totalen for Nordland) i 2019. Driftsmarginen var 8,7 prosent, en liten reduksjon fra 2018. Mens bygg og anlegg har opplevd stabilt lav driftsmargin, har industrien hatt økende marginer som følge av svak kronekurs.

Verdiskapingen i industri og bygg og anlegg var 15,9 milliarder i 2019, en økning på 300 millioner fra 2018. Verdiskapingen utgjorde 28,5 prosent av totalen for fylket. I bygg og anleggsnæringen beskrives aktivitetsnivået som høyt. Økte importkostnader på byggevarer kombinert med hard konkurranse, og da særlig fra utenlandske aktører med lavere arbeidskraftkostnader, demper marginene. Det ventes noe redusert lønnsomhet i 2020 i bygg og anlegg og deler av industrien som følge av lavere ordreinngang og tiltakende konkurranse i takt med at bygge- og anleggsaktiviteten i land rundt oss ventes å falle i 2020. Leverandørene til petroleumsnæringen opplever økt oppdragsmengde både i prosjektmarkedet og etter inngåelse av nye rammeavtaler for vedlikehold. Industrien ser inn i 2020 med forventninger om en moderat prisnedgang i det europeiske markedet. Bildet er imidlertid sammensatt, der næringsmidler og byggevarer forventer prisfall, mens kraftforedlende industri venter en viss prisoppgang med positiv effekt for marginene.

Varehandel, reiseliv og logistikk

Varehandel, reiseliv og transport er fylkets nest største sektor, og hadde et driftsresultat på 2,1 milliarder og en driftsmargin på 3,8 prosent i 2019. Trenden med svakt avtakende marginer fortsatte også i 2019. Verdiskapingen var 13,4 milliarder, tredje største i Nordland med en andel på 24 prosent.

Varehandelen venter prisvekst i 2020 for å kompensere for økte importkostnader. Sterk konkurranse innad i varehandelen sammen med vekst i netthandel ventes å presse prisene og marginene. I sum ventes det tilnærmet uendret prisvekst totalt sett og fortsatt svakt fall i marginene for varehandelen. I transport ventes det fortsatt press på marginene fra utenlandske tilbydere og uendret margin totalt sett. I reiselivet er det en moderat økning i prisene for overnatting som følge av god etterspørsel og mange turister. Den positive marginutviklingen i 2019 ventes å fortsette i 2020.

Økende verdiskaping

Verdiskapingen i fylket økte med 900 millioner til 55,5 milliarder i 2019. Legger en til 14,9 milliarder skapt i avdelingene er total verdiskaping 70,4 milliarder. For hver hundrede krone omsatt legges 31,3 kroner igjen som verdiskaping fra bedriftene. Nivået er 20 prosent høyere enn gjennomsnittet for norsk fastlandsøkonomi med 26 kroner. Helgelands- og Saltenregionen hadde klart høyere verdiskapingsnivå enn Ofoten, Vesterålen og Lofoten. Mye av forskjellen kan tilskrives næringsstrukturen, med noe mindre innslag av tjenesteyting mot bedrifter og større innslag av reiseliv og logistikk i disse regionene. Underavdelingene i Nordland er viktige for fylkets verdiskaping. Vel 21 prosent av verdiskapingen i Nordland skapes i disse virksomhetene, med størst bidrag fra avdelinger innen industri og varehandel.

Driftsmargin som driftsresultat delt på sum driftsinntekter

Næringslivet i Nordland hadde høyere lønnsomhet enn landsgjennomsnittet i 2019. Driftsmarginen i Nordland nådde 10,1 prosent i 2019 sammenlignet med 6,8 prosent i snitt for fastlandsøkonomien. Driftsresultatet i 2019 var 18,1 milliarder. I tillegg kom underavdelingene med 5,1 milliarder, til sammen 23,2 milliarder, og ny rekord for Nordland. Nivået på driftsmarginen var 32 prosent over Fastlands-Norge forøvrig. Havbruk og fiskeri hadde for det syvende året på rad den høyeste lønnsomheten i Nordland, fulgt av tjenesteyting mot næringslivet. Lavest margin hadde varehandel, reiseliv og transport med 3,8 prosent, uendret fra foregående år. Avdelingene gjorde det også bra med en driftsmargin på 9,1 prosent. Lønnsomheten i Nordland var høyere enn for Fastlands-Norge også når havbruksnæringen ikke regnes inn. Driftsmarginen var da 8 prosent i 2019 mens den var 10,1 prosent når havbruksnæringen inkluderes.

Driftsmargin og driftsresultat per sektor. Boblene viser sektorens omsetning i Nordland

Hensikten med figuren er å illustrere de enkelte sektorene bidrag til lønnsomheten. Havbruk og fiskeri hadde det største bidraget målt i kroner og den høyeste driftsmarginen i Nordland. Sektoren var også den sektoren som har vokst mest i sysselsetting relativt sett. Det nest største resultatet kommer fra industri og bygg og anlegg, dog med lavere margin-nivå enn tjenesteyting mot bedrifter og private. Det tredje største bidraget på 4,1 milliarder kom fra tjenesteyting mot bedrifter. Til tross for stor omsetning, bidro varehandel, reiseliv og transport med 2,1 milliarder i driftsresultat som er 1/3 del av bidraget fra havbruksnæringen. Denne sektoren har tradisjonelt lav driftsmargin. Figuren indikerer hvor attraktivt det er for bedriftene å søke større lønnsomhet. Omsetningsvolumene i Nordland er betydelige, og en prosents forbedring av marginer, vil i snitt bety 1,7 milliarder i økt driftsresultat. Havbruksnæringen er et eksempel på den beste kombinasjonen, voksende volum (større boble) og høy margin.

Verdiskaping i bedriftene per region, tall i milliarder kroner og per omsatt 100 kr

Salten hadde den største verdiskapingen av regionen i Nordland med totalt 19,3 milliarder (37 prosent av fylket). Verdiskapingen var 31,7 kroner for hver hundrede kroner omsatt. Saltens verdiskaping økte med 1,4 prosent sammenlignet med 2018. Helgeland hadde den nest største verdiskapingen med 18,2 milliarder (30,3 prosent). Det var 2,8 prosent mer enn i 2018. Forklaringen var økt lønnsomhet i industri og kraftproduksjon. For hver hundrede kroner omsatt ble det skapt verdier for 32,5 kroner. Den tredje største verdiskapingen har Vesterålen med 8,2 milliarder (14,7 prosent). Verdiskapingen økte med 4,2 prosent i 2019. Den fjerde største verdiskapingen hadde Lofoten med 6 milliarder (10,9 prosent). Det tilsvarer 27,7 kroner per hundre kroner omsatt. Verdiskapingen i Lofoten var uendret fra 2018. Ofoten var den minste regionen målt i verdiskaping med 3,9 milliarder (7 prosent). Verdiskapingen var 28,5 kroner ved en omsetning på hundre kroner. Ofotens verdiskaping falt med 4,4 prosent til 2019. Underavdelingene i Nordland skapte ytterligere 14,9 milliarder i verdiskaping. Økningen fra 2018 var 1,6 prosent. 39 prosent av dette skapes på Helgeland, 37 prosent i Salten og 24 prosent i Nordfylket. For hver omsatt hundre kroner skapes det verdier for 26,4 kroner
i avdelingene.

Verdiskaping per sektor i Nordland i 2019 (milliarder NOK og andel i prosent av Nordland)

Nordlandsbedriftene hadde en verdiskaping på 55,5 milliarder i 2019 (driftsresultat + lønn). Avdelingene utenfor fylket skapte i tillegg 14,9 milliarder, slik at sum verdiskaping var 70,4 milliarder. Verdiskapingen økte med 1,6 prosent i 2019, noe som var mindre enn veksten i omsetning på 3,3 prosent. Industri og bygg og anlegg var den største verdiskaperen med 15,9 milliarder og 23 prosent, fulgt av tjenester mot bedrifter med 14,3 milliarder og 20 prosent. Tredje størst var varehandel, reiseliv og transport med 13,4 milliarder og 19 prosent, fulgt av havbruk og fiskeri med en verdiskaping på 9,6 milliarder og 14 prosent. Tjenester mot private utgjorde 2,4 milliarder og 3 prosent. Underavdelinger i Nordland hadde en verdiskaping på ytterligere 14,9 milliarder. Mer enn hver femte krone ble skapt i avdelinger tilhørende bedrifter utenfor fylket. De største verdiskapende underavdelingene er kraftforedlende industri, bygg og anlegg, kraftproduksjon, transport og i logistikk. Relativ verdiskaping per omsatt krone var høyest i tjenesteyting mot private, mens av de store næringene, topper havbruk og fiskeri som med en verdiskaping på hele 39,5 kroner per hundre kroner det selges fisk for.

Data visualisering

Vi har benyttet Microsoft Power BI til å visualisere en del tunge datasett. Visualiseringene er interaktive, slik at leseren kan selv filtrere ut de dataene som er relevante. Du vil kunne filtrere data ved å trykke på ulike steder i visualiseringen. Vær oppmerksom på at det for enkelte visualiseringer vil være mulig å bla mellom flere sider. Der hvor det er mulig vil du finne dette valget nederst på visualiseringen.