PERSONVERN OG INFORMASJONSKAPSLER

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Vi kan dele informasjon om hvordan du bruker våre sider med utvalgte annonsører og analytikere, slik at vi kan levere relevant og personlig annonsering. Du kan lese mer om dette under våre personvernvilkår. Ved å klikke på «Godta», samtykker du i bruken av slike teknologier.

02 - Befolkningsutvikling

Vi ble færre nordlendinger i 2019

I 2019 gikk befolkningen i Nordland ned med 839 personer. Ikke siden i 1997 har nedgangen i befolkningen i fylket vært større fra ett år til et annet enn det var i fjor.

Tross mye positivitet, med søknad om alpin-VM i 2027, utbygginger i Narvikfjellet og den nye Hålogalandsbrua har flere Ofotinger valgt å vinke farvel til regionen. Det er færre
innbyggere i Ofoten i dag enn for 10 år siden. Foto: Rune Dahl – visitnarvik.com - Narvikfjellet AS

Nedgangen følger en 10-års periode med vekst i folketallet. Fra 2008–2018 økte befolkningen i Nordland, men i 2018 dabbet veksten av og vi ble bare 50 flere personer i fylket dette året. I 2019 gikk befolkningsutviklingen fra å være til positiv til å bli negativ.

Det er ikke første gang at fylket har hatt nedgang i befolkningen. Fra SSB startet målingene sine i 1951 har det skjedd hele 27 ganger, i tillegg til fjoråret. Fra 1969–1972 hadde Nordland fire år med nedgang i folketall. Verst var det likevel i årene 1982–1990, da fylket hvert år hadde nedgang i befolkningen, til sammen 5.753 personer. Det gjenstår dermed å se om nedgangen i 2019 er begynnelsen på en trend, eller om befolkningen vil øke igjen.

Noe vet vi likevel sikkert. Vi vet at det ikke bare var Nordland som hadde nedgang i folketallet i fjor. Det samme hadde Troms og Finnmark, der Finnmark også hadde en befolkningsnedgang i 2018. I sum var befolkningsnedgangen i de tre fylkene i 2019 på 1.526 personer.

Vi vet også at til forskjell fra tidligere år, er det ikke bare omlandskommunene som får færre innbyggere selv om tapet er desidert størst her. Av de totalt 839 innbyggerne som fylket tapte i fjor, ble det 76 færre i sentrumskommunene. Resten av innbyggertapet kom i omlandskommunene, som i flere år har hatt en nedgang i befolkningen. I 2019 var det bare Salten som hadde befolkningsvekst i Nordland.

Verst ut kommer kommunene i Ofoten, som de siste ti årene samlet har hatt en befolkningsnedgang på 0,8 prosent. Selv om de øvrige regionene har hatt vekst i samme periode, ligger veksten i disse regionene under veksten på landsbasis.

En faktor som spiller inn på befolkningsutviklingen er fødselsoverskudd. Med unntak av to år har antall fødsler gått jevnt og trutt ned i Nordland de siste ti årene. I 2019 ble det født 385 færre barn i fylket enn i 2010. Det lave fødselstallet har resultert i fødselsunderskudd i 2018 og i 2019. Det er nærliggende å tenke seg at det lave fødselstallet har sammenheng med at det særlig er personer i aldersgruppen 20–29 år som flytter ut. I perioden 2009–2018 var nettoutflyttingen for denne gruppen på nesten 8.500 personer i Nordland. I tillegg har antall fødsler per kvinne gått betydelig ned de siste årene. Ser man bort fra inn- og utvandring, må fruktbarhetstallet i et land være ca. 2,1 for at folketallet ikke skal synke på sikt. I Nordland var fruktbarhetstallet på 1,54 i 2018.

Innvandring har i lang tid vært nøkkelen til den positive befolkningsutviklingen i fylket. Men også innvandringen er på vei ned, og spesielt hvis vi sammenligner med toppårene 2012–2016. I 2019 var innvandringen 12 prosent lavere enn året før og 27 prosent lavere enn i 2010.

Befolkningen i Nordland fordelt på regioner per 1. jan 2020 (SSB)

Ved inngangen til 2020 var det litt over 242.500 innbyggere i Nordland. Litt over en tredel av befolkningen er bosatt i Salten, med vel 82.200 innbyggere. Rett bak følger Helgeland med sine 78.000 innbyggere. Vesterålen, Ofoten og Lofoten har til sammen like mange innbyggere som Salten. Vesterålen er størst av disse regionene med 32.000 innbyggere, mens Ofoten og Lofoten har begge har rundt 25.000.

Befolkningsutviklingen i Nordland per 1. januar (SSB)

Per 1. januar 2020 var det 242.546 innbyggere i Nordland. Det er 6.275 flere innbyggere enn i 2010, som tilsvarer en økning på 2,7 prosent i denne ti-årsperioden. Fra 2018 har veksten avtatt, og i 2019 gikk befolkningstallet ned med 849 innbyggere.

Befolkningsendring i Nordland i årene 2010-2019 (SSB)

Av figur 2.2 ser vi at befolkningsveksten var høyest i perioden 2010–2013 med mer enn 1.000 personer per år. Økt arbeidsinnvandring, fødselsoverskudd og bedre balanse i inn/utflytting blant de mellom 20 og 29 år var de viktigste forklaringene på den positive utviklingen.

Endring i befolkningsutviklingen i Nord-Norge i årene 2010–2019 (SSB)

Nordland og Troms hadde befolkningsvekst fram til 2018, men der den relative veksten var høyere i Troms enn i Nordland. I 2019 gikk innbyggertallet ned i begge fylkene. Også Finnmark hadde i mange år befolkningsvekst, men har de siste to årene hatt nedgang i befolkningen.

Omlandskommunene rammes mest

I løpet av de siste 10 årene har 30 av 44 kommuner i Nordland hatt nedgang i folketall, der samtlige er  omlandskommuner. Røst hadde størst nedgang med 18 prosent i denne perioden, Vevelstad, Hattfjelldal, Træna og Bindal har i samme periode hatt en nedgang på mer enn 10 prosent. I SSBs prognose for de neste ti årene forventer de at nedgangen vil fortsette i 26 av kommunene.

En nedgang i innbyggertall betyr at det blir færre arbeidskraftressurser tilgjengelig for bedrifter og offentlig sektor. Det betyr også mindre etterspørsel etter varer, tjenester og boliger, som igjen vil påvirke omsetningen i butikker, tjenestetilbud og boligpriser. Færre innbyggere betyr at frie inntekter i form av skatteinntekter og rammeoverføringer fra staten til kommunene og fylkeskommunen går ned. Det vil igjen kunne gi seg store utslag i økonomien til den enkelte kommune og påvirke tjenestetilbudet som skoler, barnehager, helse og omsorg, veier
og kollektivtilbud.

Et lavt befolkningstall har også betydning for utdanningstilbudet i fylket. Høsten 2019 vedtok fylkestinget i Nordland å legge ned flere linjer på videregående skoler i fylket, der manglende søkertall ble oppgitt som en viktig årsak til dette. Tilsvarende vil en nedgang i innbyggertall kunne påvirke tilbudet ved Nord universitet, som i stor grad rekrutterer sine studenter fra fylket.

Befolkningsutviklingen i regionene i Nordland 2011–2020. Indeks hvor 1. jan 2011 = 100 (SSB)

Som eneste region i Nordland gikk befolkningstallet ned i Ofoten med 0,8 prosent i siste ti-årsperiode. I motsatt ende finner vi Salten som har hatt en befolkningsvekst på 5,1 prosent i samme periode. Det er særlig Bodø som driver fram veksten, der byen fikk 4.468 flere innbyggere fra 2011–2020. Dernest kommer Lofoten (4,1 prosent), Helgeland (0,6 prosent) og Vesterålen (0,2 prosent).

Samtlige regioner i Nordland har lavere befolkningsvekst enn Norge som helhet, der befolkningen økte med 9 prosent i perioden 2011–2020. Ser vi fylket under ett økte befolkningen med rundt 2,2 prosent i denne perioden.

Befolkningen i Nordland fordelt på sentrum og omland 2020 (SSB)

I de fem regionene i Nordland er det bare Vesterålen som har den største andelen av befolkningen boende i omlandskommunene, som er på rundt 67 prosent. Lofoten har hele 85 prosent av innbyggerne sine i sentrumskommunene, mens tilsvarende tall for Salten, Ofoten og Helgeland er: 75,4 prosent, 72,6 prosent og 70,3 prosent.

Sentrumskommunene
Helgeland: Alstahaug, Brønnøy, Rana, Vefsn
Salten: Bodø, Fauske
Ofoten: Narvik
Lofoten: Vestvågøy, Vågan
Vesterålen: Sortland

Befolkningsvekst i Nordland etter sentralitet (SSB)

Omlandskommunene fortsatte å tape innbyggere i 2019, der folketallet gikk ned med 763 personer. Men også Narvik sammen med sentrumskommunene på Helgeland; Alstahaug, Brønnøy, Rana og Vefsn fikk færre innbyggere i fjor. Samlet sett var nedgangen i innbyggertall størst på Helgeland i fjor. Utenom økt sentralisering, som tapet av 302 innbyggere på Helgeland vitner om, kan nedgangen i innbyggertall blant annet ha sammenheng med beslutningen om å legge ned lisenskontoret i Mo i Rana. Rundt 100 personer mister jobben når lisensen avvikles fra 2020 og erstattes av ny finansieringsordning i NRK. Bare Salten hadde vekst i innbyggertall i fjor.

Befolkningsutviklingen i sentrum og omlandskommuner i Nordland. Indeks hvor 1. jan 2011 = 100 (SSB)

Fra 2011 og fram til 2020 har befolkningen i Nordland økt med 2,2 prosent. Veksten har kommet i sentrumskommunene, som i denne perioden har økt med 4,9 prosent eller med 7.749 personer. Befolkningen i omlandskommunene har på den andre siden gått ned med 2 474 personer, som tilsvarer 3,2 prosent.

Siden 2014 har omlandskommunene hatt en befolkningsnedgang hvert år, men der den har vært størst de siste to årene med henholdsvis 550 personer i 2018 og 763 personer i 2019. I sentrumskommunene har befolkningen økt hvert år i perioden 2011 til 2018. I 2019 gikk innbyggertallet også her ned, og da med 76 personer.

Befolkningsutviklingen i kommunene i Nordland 2010–2019, prosent (SSB)

I løpet av de siste ti årene har 30 av 44 kommuner i Nordland hatt nedgang i folketallet. Verst ut kommer Røst, der nedgangen har vært på nesten 18 prosent. Det betyr at kommunen hadde 108 færre innbyggere i 2019 enn i 2010. En kombinasjon av fraflytting og at kommunen har få jobber utenom fiskerinæringen og offentlig sektor bidrar til å forklare at folketallet har gått ned. Videre har kommunene Vevelstad, Hattfjelldal, Træna og Bindal hatt en nedgang i folketallet på mer enn 10 prosent. Her er det viktig å være klar over at dette er kommuner med få innbyggere, der selv små endringer får store prosentvise utslag.

Bodø skiller seg ut i motsatt retning med en økning i folketall på 9,34 prosent. Også kommunene Herøy, Leirfjord, Sortland, Vågan og Vestvågøy har hatt en relativ høy vekst i denne perioden; alle over seks prosent.

Befolkningsprognoser 2020–2030. Endring i prosent og antall (SSB)

I henhold til SSBs hovedalternativ vil befolkningen i Salten fortsette å øke mest i Nordland de neste ti årene. Det er bare Ofoten som vil ha nedgang i innbyggertall. Veksten i Nordland (2,1 prosent) vil bli mye lavere enn på nasjonalt nivå, der den er beregnet til 6,9 prosent. Uten nettoinnvandring vil befolkningen i Nordland gå ned med 1,6 prosent, der nedgangen er størst i Ofoten. Det er kun Salten som vil ha vekst i befolkningen. I en situasjon uten inn- eller utflytting fra fylket vil Ofoten og Vesterålen ha en nedgang i befolkningstall. For Helgeland vil dette ikke ha noen effekt på befolkningstallet, mens Lofoten og Salten vil ha en liten økning. Veksten i fylket vil være marginal og lavere enn når vi ser landet under ett. Med høy innvandring vil samtlige regioner i fylket ha vekst i innbyggertall, selv om veksten i Nordland er vesentlig lavere enn på landsbasis.

Innvandring og utvandring i Nordland 2000–2019 (SSB)

Befolkningsendringene i fylket har de siste 20 årene i stor grad vært påvirket av antall innvandrere som kommer til Nordland. I perioder der innvandringen har økt, har også befolkningen i fylket økt og omvendt. Antall personer som flytter ut av fylket har vært relativ stabil i hele perioden. I 2019 var det 1.028 personer som utvandret fra fylket, mens 1.813 personer innvandret. Nettoinnvandringen var dermed på 785 personer, som var 40,1 prosent lavere enn i 2018.

Nettoinnvandring i regionene i Nordland 2010–2019 (SSB)

Det er Helgeland og Salten som har hatt høyest nettoinnvandring i perioden 2010–2019, men fra 2016 har den gått kraftig ned. I 2019 var nettoinnvandringen i Salten og Helgeland på henholdsvis 299 og 159 personer, langt fra toppårene i disse regionene. I 2012 hadde Salten en nettoinnvandring på 827 personer, mens Helgeland hadde en nettoinnvandring i 2016 på 813 personer.

Utviklingen i befolkningen med utenlandsk statsborgerskap i Nordland 1. januar 2016–2019 (SSB)

Innvandrere fra Polen er den største innvandrergruppen i Nordland, noe den har vært i hele perioden 2016–2019. Innvandrere fra Syria har økt jevnt i perioden, og i 2019 var denne gruppen nest størst i fylket med 1.994 personer. Den tredje største gruppen er litauere, mens svensker var den fjerde største innvandrergruppen i fjor. De aller fleste syrerne kommer som følge av krig i landet, mens de øvrige tre gruppene er her på grunn av arbeidsmuligheter i fylket.

Fødselsoverskudd i Nordland (SSB)

Fra 2010–2017 har Nordland hatt fødselsoverskudd. Størst var det i 2011 med 213 personer. I 2018 fikk fylket derimot et fødselsunderskudd på 59 personer, som ble mer enn doblet i 2019 (129 personer). En kombinasjon av lavere fødselsrate per kvinne og at mange unge flytter ut av landsdelen er med på å forklare fødselsunderskuddet i fylket. Som eneste region i Nordland har Salten fødselsoverskudd de siste fem årene.

Innenlandsk nettoinnflytting og flytting totalt til Nordland 2009–2018 (SSB)

Ser vi på det totale flyttemønsteret, der en tar hensyn til inn- og utflytting fra inn- og utland, har det i hele perioden fra 2009–2018 vært flere som flytter inn til fylket enn som har flyttet ut. Men fra toppåret 2012, der nettoinnflyttingen var på 1.221 personer, har den gradvis gått ned. I 2018 var den totale nettoinnflyttingen på 90 personer. Ser vi på innenlandsk nettoinnflytting har den vært negativ i hele perioden 2009–2018, noe som innebærer at det er flere personer som flytter ut til andre fylker i Norge enn de som flytter inni fylket. Mest markant var dette i 2015, da nettoutflyttingen var på 1.962 personer. I 2018 var antallet 1.220 personer. Uten høy netto innvandring fra utlandet ville folketallet ha falt alle de siste årene siden utflyttingen til andre regioner er betydelig.

Netto innenlandske flyttinger per aldersgruppe i Nordland (SSB)

I perioden 2009–2018 har det vært 8.470 flere personer i aldersgruppen 20–29 år som har flyttet ut av fylket enn som har flyttet inn. Nettoutflyttingen for denne aldersgruppen har holdt seg stabilt høyt i hele perioden, men der den var høyest i årene 2014 og 2015 med henholdsvis 1.092 og 1.019 personer. I 2018 var nettoutflyttingen for denne gruppen på 745 personer. Det er kun for aldersgruppen 0–5 år at antallet som flytter inn i fylket er høyere enn de som flytter fra fylket.

Netto innenlandsk flytting i kommunene i 2016–2018 (SSB)

Dersom man ser på innenlandsk flytting i perioden 2016–2018 var det til sammen 3.960 flere personer som flyttet ut av fylket enn som flyttet inn. Verst ut kom Narvik, der nettoutflyttingen var på 414 personer. Videre hadde Alstadhaug en nettoutflytting på 370 personer, Saltdal 275 personer, Hadsel og Andøya 269 personer hver, og Nesna 251 personer. Bykommunene Vågan, Rana og Bodø hadde nettoutflytting i denne perioden med henholdsvis 174 personer, 162 personer og 13 personer. Seks av kommunene i Nordland hadde nettoinnflytting i denne perioden. Dette var: Sortland (62), Steigen (48), Fauske (16), Grane (11), Beiarn (3) og Sørfold (2).

Utenlandskfødte innbyggere i Nordland (SSB)

I perioden 2010-2019 har antall utenlandske innbyggere i Nordland økt fra 13.112 til 24.632, som tilsvarte en vekst på 87,9 prosent. Rundt halvparten av de utenlandske innbyggerne i Nordland kommer fra Europa; en gruppe som har økt med 79,6 prosent i denne perioden.

Økt har også gruppen med utenlandske innbyggere fra Asia, der Tyrkia er inkludert. I 2019 bodde 7.365 mennesker fra denne delen av verden i Nordland; nesten det dobbelte (94 prosent) av det det gjorde i 2010.

Selv om det fortsatt bare er 3.702 personer fra Afrika i Nordland, er også dette en gruppe som har økt mye de siste 10 årene (142,8 prosent).

Gruppen fra Nord-Amerika m.m. har gradvis økt de siste ti årene fra 852 personer i 2010 til 1.099 i 2019.

Data visualisering

Vi har benyttet Microsoft Power BI til å visualisere en del tunge datasett. Visualiseringene er interaktive, slik at leseren kan selv filtrere ut de dataene som er relevante. Du vil kunne filtrere data ved å trykke på ulike steder i visualiseringen. Vær oppmerksom på at det for enkelte visualiseringer vil være mulig å bla mellom flere sider. Der hvor det er mulig vil du finne dette valget nederst på visualiseringen.