PERSONVERN OG INFORMASJONSKAPSLER

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Vi kan dele informasjon om hvordan du bruker våre sider med utvalgte annonsører og analytikere, slik at vi kan levere relevant og personlig annonsering. Du kan lese mer om dette under våre personvernvilkår. Ved å klikke på «Godta», samtykker du i bruken av slike teknologier.

02 - Befolkningsutvikling

Befolkningsutvikling på lavgir

Ved inngangen til 2019 var det 243 479 registrerte nordlendinger, det gir en økning i befolkningen på 144 nye innbyggere i løpet av året 2018. Veksten i Nordland er lavere enn landet for øvrig.

Velferdsteknologi i bruk på Mørkved sykehjem. Foto: Bodø i Vinden

De siste årene har det vært befolkningsvekst i hele Nord-Norge, men i 2018 stagnerte denne veksten. I løpet av en tiårsperiode har Troms vokst med 7,5 prosent, Finnmark med 4,6 prosent og Nordland med 3,4 prosent. Til sammenligning har landet som helhet vokst med 11 prosent. Det betyr at fylkets andel av Norges befolkning blir lavere.

I Nordland er Salten og Helgeland de største regionene, hvor i overkant av 33 prosent av befolkningen bor i Salten, og 32 prosent på Helgeland. Lofoten og Salten har hatt en positiv befolkningsutvikling gjennom 2018, begge med en vekst på 0,4 prosent. Dette er en befolkningsvekst høyere enn fylket sett under ett. Både Helgeland (-0,18 prosent), Vesterålen (-0,32 prosent) og Ofoten (-0,21 prosent) har hatt nedgang i befolkningen fra 2017 til 2018. Den svake befolkningsutviklingen skyldes flere faktorer. Stadig flere unge flytter bort for å studere eller jobbe, innvandringen er svært lav, og det skapes færre jobber sammenlignet med andre regioner i Nord. Fordi det ikke skapes nok jobber, uteblir befolkningsveksten.

Befolkningen i Nordland fordelt på regioner per 1.1.2019 (SSB)

Befolkningen i Nordland fordelt på regioner per 1.1.2019 (SSB).

Ved inngangen til 2019 var det nesten 243 500 innbyggere i Nordland. I overkant av en tredel av befolkningen er bosatt i Salten, med vel 82 000 innbyggere. Helgeland følger rett bak, med omtrent 3 600 færre innbyggere. Dermed er nesten to tredeler av befolkningen i Nordland bosatt i en av disse to regionene, med en samlet befolkning på 65,9 prosent. Minst befolket er Lofoten, med litt under 25 000 innbyggere. Dette er omtrent 1 000 færre innbyggere enn i Ofoten. I løpet av det siste året har Salten og Lofoten hatt en liten befolkningsøkning, mens Helgeland, Vesterålen og Ofoten har hatt en liten nedgang. Nettoeffekten er en økning på omtrent 150 i løpet av året.

Befolkningsutvikling i Nordland, Troms, Finnmark og landet som helhet. Indeks der 1.1.2009 = 100 (SSB).

Ved inngangen til 2019 bor det 486 634 personer i Nord-Norge, 50 prosent av disse bor i Nordland. Siden 2009 har det stort sett hvert år vært en befolkningsvekst i både Nordland, Troms og Finnmark. Unntaket er det siste året i Finnmark, med en liten nedgang. Sterkest vekst har det vært i Troms, med en økning på i underkant av 8 prosent gjennom hele perioden. Til tross for befolkningsnedgang i løpet av 2018 har Finnmark hatt en prosentvis sterkere vekst enn Nordland fra 2009 til 2019. Alle de nordnorske fylkene har hatt en svakere vekst enn veksten i hele Norge. Befolkningen i Norge har siden 2009 økt med 11 prosent.

Nordland trenger befolkningsvekst

Salten-regionen har i løpet av de siste ti årene hatt en befolkningsvekst på 6,6 prosent, og sto for den høyeste veksten i fylket. Lofoten har også hatt en positiv trend, og hadde en økning i befolkningen på om lag 5 prosent i samme periode. Ofoten (0,04 prosent) har i perioden 2009 til 2018 hatt den svak este utviklingen, mens Vesterålen og Helgeland hadde en vekst på henholdsvis 0,91 og 2 prosent. Totalt i perioden 2009 til 2018 har det blitt drøye 8 000 nye personer i Nordland. Tendensene er avtagende befolkningsvekst i fylket. Dersom Nordland hadde hatt den samme veksttakten som Norge, hadde Nordland hatt 26 000 flere innbyggere. Differansen er omtrent 18 000 personer. Det er om lag like mange som det bor i hele Narvik kommune. En viktig forklaring på utviklingen er at innvandringen inn til Nordland har avtatt. Fra 2008 til 2018 har i overkant av 60 000 personer flyttet fra Nordland, og 47 000 har flyttet til fylket. Det gir en netto fraflytting på om lag 1 300 personer årlig i innenlandsk flytting for alle aldersgruppene. 63 prosent av disse er unge i aldersgruppen 20 til 29 år, og dersom alle disse hadde blitt igjen ville Nordland hatt 8 600 flere personer i samme periode.

Befolkningsutvikling i Nordlands regioner i perioden 2009 - 2019. Indeks der 1.1.2009 = 100 (SSB).

Ved inngangen til 2019 er det 243 479 personer i Nordland. Fylket har hatt en vekst på 3,4 prosent siden 2009. Av regionene i Nordland har Salten hatt den sterkeste veksten siden starten av 2009, med 6,6 prosent. Lofoten følger etter med 4,9 prosent befolkningsvekst i samme periode. Helgeland har vokst med 2 prosent. Den svakeste befolkningsutviklingen er det Ofoten som har hatt. Både Ofoten og Vesterålen har hatt en befolkningsvekst på mindre enn 1 prosent.

Befolkningsvekst i Nordland de siste 10 årene, målt i antall personer (SSB).

Siden starten av 2009 har det blitt 8 099 flere personer i Nordland, en gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst på 810. Den svakeste veksten kom i 2018 med i underkant av 150 personer. Sterkest vekst var det i 2012, med nesten 1 300 nye innbyggere. Fra 2009 frem til 2014 økte befolkningen i Nordland med i gjennomsnitt 1 100 per år. Siden 2014 har befolkningen i snitt økt med 520 per år.

Flyttebalanse mot innland, utland og netto befolkningsvekst de siste ti år i Nordland (SSB).

Fra 2009–2018 har 61 831 personer flyttet fra Nordland, mens 47 086 personer har flyttet fra andre steder i Norge til Nordland. Dette er en netto innenlands fraflytting på nesten 15 000. I samme periode har om lag 30 000 personer innvandret til Nordland, mens 8 174 har utvandret. Kurven for befolkningsvekst viser faktisk utvikling i folketallet, inkludert fødselsoverskudd/ underskudd. I perioden har det kommet til 8 099 flere personer i fylket. Det vesentlige bidraget til folketallet kommer gjennom innvandring fra utlandet.

Stadig flere seniorer

En av de aller største utfordringene Nordland står ovenfor er den økende andelen av eldre. Folk lever lengre, samtidig som de unge flytter fra. Det er spesielt i aldersgruppen 60 til 79 år at vi har blitt flere, og utsikt ene sier at vi kommer til å bli enda flere i gruppen 80+. Det har lenge vært snakket om eldrebølgen, og det er nå den begynner for alvor. I årene fremover vil de eldste aldersgruppene (67+) stå for den kraftigste veksten med en forventet økning på om lag 18 000 personer fram til 2028. På samme tid ventes det en nedgang i de yngste aldersgruppene opp til 66 år på 5 000 personer. Når forventet levealder stadig øker gir dette en sterk vekst blant de eldste. Om 16 år ligger det an til at de som er 80 år eller eldre i fylket er 77 prosent flere enn i dag. Det er forventet at veksten i denne aldersgruppen er økende hvert år fra 2020 til 2027, og vil ligge på 4 prosent i året eller mer fra 2023 og ut tidsperioden. I tillegg er det forventet at det blir 14 prosent flere i aldersgruppen 60–79 år i samme periode.

For de under 60 er det forventet befolkningsnedgang i alle aldersgruppene fram til 2035. Den stadig økende andelen av eldre personer vil skape utfordringer, og allerede i dag er det rekrutteringsproblemer blant annet til eldreomsorgen. I følge SSB vil behovet for arbeidskraft i eldre institusjonene øke med 200 prosent de kommende åtte årene. Uten økt til flytting kan behovet for arbeidsplasser i eldre omsorgen fortrenge utviklingsmuligheter i andre næringer i fylket. Utvikling i velferdsteknologi kan bidra til å gjøre eldre bedre i stand til å klare seg hjemme lengre, og med det begrense behovet for sykehjem og arbeidskraft noe. Det er derfor viktig å legge til rette slik at landsdelen blir et attraktivt sted å bo og jobbe for yngre generasjoner.

Befolkningsframskriving i Nordland, Troms, Finnmark og landet som helhet. Indeks der 2019 = 100 (SSB).

De siste 10 årene har Nordland hatt den svakeste befolkningsutviklingen av de nordnorske fylkene, med en samlet vekst på 3,1 prosent. Frem til 2035 ligger derimot Finnmark an til en svakere befolkningsvekst enn Nordland, med 1,5 prosent. Det ventes at vi blir 3,4 prosent flere innbyggere i Nordland i samme periode. Den sterkeste veksten i Nord-Norge forventes i Troms med 4,7 prosent, men dette er fortsatt mindre enn halvparten av veksttakten for hele landet.

Befolkningsframskriving i Nordland fordelt på aldersgrupper (MMMM, SSB). Indeks der 2019 = 100.

I løpet av de neste 16 årene vil vektingen mellom yngre og eldre aldersgrupper i Nordland endre seg betydelig. Vi blir stadig flere eldre. Aldersgruppen 60–79 år er den aldersgruppen som har vokst mest de siste 10 årene, med 24 prosent. Fremover er det i aldersgruppen 80+ vi vil se den kraftigste veksten.

Nordland er et spredt bygd fylke

Nordland er et stort, geografisk spredt fylke. Totalt er det 44 kommuner i fylket, og strukturen i de ulike kommunene er varierende. Seks kommuner har mer enn 10 000 innbyggere, i rangert rekkefølge: Bodø, Rana, Narvik, Vefsn, Vestvågøy og Sortland. Til sammen bor i overkant av 54 prosent av Nordlands befolkning i disse seks kommunene, 39 prosent av disse bor i Bodø. Det er seks kommuner som har mellom 5 000–10 000 innbyggere, Fauske, Vågan, Hadsel, Brønnøy, Alstahaug og Meløy. Kommunene Hemnes, Øksnes, Saltdal og Andøy har mellom 3 000 og 5 000 innbyggere. De resterende 28 kommunene har under 3 000 innbyggere. Grad av sentralisering er dermed svært lav i Nordland.

Befolkningsutvikling blant kommuner med over og under 5 000 innbyggere (MMMM,SSB). Indeks der 2019 = 100.

Figuren viser at det er stor forskjell i forventet befolkningsutvikling mellom de store kommunene og de mindre. Trendene viser ingen tegn til å endres. Frem til 2035 er det forventet at kommunene i Nordland med færre enn 5 000 innbyggere vil reduseres til 95 prosent av dagens innbyggertall. Kommunene med 5 000 innbyggere eller flere vil derimot øke med 6 prosent i samme periode. Andelen personer som bor i kommuner med mindre enn 5000 innbyggere i Nordland er 25 prosent.

Befolkningsvekst siste år

Analyseres endringen fra utgangen av tredje kvartal 2017 til tredje kvartal 2018, har 14 av 44 kommuner hatt befolkningsvekst, om lag som foregående år. Bodø og Sortland har hatt høyest folkevekst med henholdsvis 574 og 117 nye personer i løpet av perioden. Størst nedgang i befolkningen hadde Andøy og Øksnes kommune med henholdsvis 117 og 99 færre personer.

Hvordan kan man skape folkevekst?

• Attraktive sentra og regioner (tilgang på boliger, fysisk utforming, aktivitet)

• Arbeidsplasser for alle grupper (høyt utdannede, kvinner, unge)

• Styrke «bli-faktorene» for personer som flytter til Nordland (sted å bo, barnehage- og skoleplass, integrering)

• Større fødselsoverskudd (attraktivitet for de unge)

• Større investeringer som utløser jobbskaping

Befolkningsframskriving for regionene i Nordland (MMMM,SSB). Indeks der 2019 = 100.

Befolkningsframskriving for regionene i Nordland

Det er forventet at det vil bo færre mennesker i Ofoten i 2035 enn det gjør i dag. For Vesterålen er det ventet en liten befolkningsnedgang de første årene, etterfulgt av en vekst som overgår nedgangen. Størst befolkningsvekst forventes det å bli i Salten, med 6 prosent flere innbyggere i 2035. I Lofoten er det forventet en økning på 4,6 prosent, mens Helgeland vil vokse med 2,6 prosent i samme periode. Sammenlagt gir dette en forventet befolkningsøkning i Nordland på 3,4 prosent fra 2019 til 2035.

Prosentvis befolkningsutvikling for kvinner og menn i regionene i Nordland og Norge i perioden 2008–2018 (SSB).

Figuren viser at i alle Nordlands regioner har det blitt flere menn enn kvinner i perioden 2008–2018. Trenden med flere menn er sterkere i Nordland enn nasjonalt.

Befolkningsutvikling for menn i aldersgruppen 0–39 år. Indeks der 2008 = 100 (SSB).

Nordland har de siste 10 årene hatt en liten vekst i antall menn i alderen 0-39 år. Også for menn er det region ene Salten og Lofoten som har stått for veksten. Både Ofoten, Helgeland og Vesterålen har hatt en befolkningsnedgang innen denne gruppen.

Befolkningsutvikling for kvinner i aldersgruppen 0–39 år. Indeks der 2008 = 100 (SSB).

Det har vært en reduksjon for kvinner i aldersgruppen 0–39 år i Nordland siden 2008. Kun i Salten og Lofoten har det blitt flere, med en økning på henholdsvis 0,8 og 0,9 prosent. Sterkest prosentvis nedgang har det vært i Vesterålen. Her er antallet kvinner i denne aldersgruppen nå 93,4 prosent av antallet i 2008. De siste 5 årene er det kun i Lofoten det har blitt flere kvinner i denne aldersgruppen. I Salten er antallet mer eller mindre uendret, mens både Helgeland, Ofoten og Vesterålen har hatt en nedgang.

Befolkningsutvikling per aldersgruppe. Indeks der 2008 = 100 (SSB).

I løpet av de siste 10 årene er det spesielt i aldersgruppen 60–79 år vi har blitt flere. Det er i Nordland nå mer enn 10 000 flere personer i denne aldersgruppen enn det var i 2008. Vi ser at det har blitt færre personer i aldersgruppen 40–59 år, og mange av disse dermed har sklidd i neste kategori. Den største befolkningsnedgangen ser vi har vært i aldersgruppen 0–19 år.

Data visualisering

Vi har benyttet Microsoft Power BI til å visualisere en del tunge datasett. Visualiseringene er interaktive, slik at leseren kan selv filtrere ut de dataene som er relevante. Du vil kunne filtrere data ved å trykke på ulike steder i visualiseringen. Vær oppmerksom på at det for enkelte visualiseringer vil være mulig å bla mellom flere sider. Der hvor det er mulig vil du finne dette valget nederst på visualiseringen.