PERSONVERN OG INFORMASJONSKAPSLER

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Vi kan dele informasjon om hvordan du bruker våre sider med utvalgte annonsører og analytikere, slik at vi kan levere relevant og personlig annonsering. Du kan lese mer om dette under våre personvernvilkår. Ved å klikke på «Godta», samtykker du i bruken av slike teknologier.

Økonomisk bærekraft

Data visualisering

Vi har benyttet Microsoft Power BI til å visualisere en del tunge datasett. Visualiseringene er interaktive, slik at du selv filtrere ut de dataene som er relevante. Det er store datamengder som ligger bak disse visualiseringene, så det kan derfor ta noen sekunder før alt kommer til syne.

Aldersstruktur og sysselsetting

Det er en utfordring med økende andel eldre i befolkningen, og effektene av dette har man særlig sett de siste årene. Fram til 2014 økte andelen av befolkningen i yrkesaktiv alder (16-66 år) både i Nordland og nasjonalt. Siden da har andelen falt hvert år. I Nordland er andelen av befolkningen i yrkesaktiv alder en god del lavere enn landsgjennomsnittet, og kun fire kommuner ligger over snittet (Røst, Træna, Bodø og Øksnes). Av Nordlandskommunene har Hattfjelldal, Bindal og Tjeldsund lavest andel av befolkningen i yrkesaktiv alder.

Andelen sysselsatte i befolkningen har hatt en svak positiv utvikling i Norge og i Nordland siden 2015. Verdiene for Nordland ligger noe under landsgjennomsnittet for hele perioden. Nasjonalt og i Nordland er   sysselsettingsandelen noe høyere for menn enn kvinner. Høyest sysselsettingsandel finner man i kommunene Bodø og Røst, mens den er lavest for Evenes og Ballangen.

I perioden januar til november 2019 så man en økning i antallet unge uføretrygdede i Nordland. Prosentveksten var større enn den man så nasjonalt, og veksten kom særlig for mottakere i aldersgruppen 25-29 år. Ser man på antallet uføretrygdede som andel av befolkningen ligger også Nordland over landssnittet.

Utdanning

26,8 prosent av befolkningen i Nordland hadde høyere utdanning (høgskole eller universitet) i 2018. Tilsvarende tall for Norge var 34,1 prosent. Veksten i andelen med høyere utdanningen har også vært noe svakere enn man har sett for landet som helhet. Kvinner i Nordland hadde langt høyere utdanningsnivå enn menn, men begge gruppene lå langt under det nasjonale snittet.

Andelen med utdanning på fagskolenivå i Nordland var 3,1 prosent i 2018, og dermed litt høyere enn snittet for Norge (2,9 prosent). Det var særlig menn i Nordland som trakk opp snittet, mens kvinner lå noe lavere enn nasjonalt snitt. Andelen med fagskoleutdanning i Nordland økte med 0,1 prosentpoeng i 2018 sammenlignet med de to foregående årene. Dette var samme veksttakt som nasjonalt.

54 prosent av elevene som begynte på videregående opplæring i Nordland i 2013 hadde gjennomført utdanningen på normert tid. Tilsvarende tall for Norge var 61,8 prosent. Samtidig er trenden svært positiv i fylket, og sammenligner man med de som begynte i 2007 er veksten på hele 6,6 prosentpoeng. Denne veksten var sterkere enn den nasjonale. Gjennomføringsgraden var langt høyere for kvinner enn menn, både nasjonalt og i fylket.

Resultatet fra nasjonale prøver blir publisert i en skala der gjennomsnittet er 50 skalapoeng. Ved å regne et gjennomsnitt av poengene for lesing, skriving og engelsk kan man sammenligne fylkene med hverandre og opp mot landet som helhet. Fra skoleåret 2015/16 og helt frem til 2019/20 har Nordland vært blant de fylkene som leverer dårligst resultater i 5. trinn på de nasjonale prøvene. Det siste skoleåret hadde Nordland 48,3 poeng, og var svakest i landet sammen med Oppland. Oslo hadde til sammenligning 52 poeng. På 8. trinn er resultatene noe bedre, men er fortsatt under snittet. Det siste skoleåret var snittverdien for Nordland på 49,3, og i hele perioden har den vært mellom 49 og 49,6 skalapoeng.

FoU, innovasjon og omstilling

17 prosent av virksomhetene i Nordland hadde aktivitet knyttet til forskning og utvikling i 2017. Dette var samme andel som i Oppland og Troms. Østfold, Hedmark og Finnmark hadde lavere andel. Andelen var høyest i Møre og Romsdal og Oslo, med henholdsvis 26 og 25 prosent. I 2013 var tilsvarende andel for Nordland 10 prosent, og det har dermed vært en positiv utvikling de siste årene.

I Nordland ble det utført 1,6 FoU-årsverk i næringslivet per 1.000 innbyggere i 2017. Dette var langt under det nasjonale snittet på 4,1. Fra 2012 til 2015 lå verdien for Nordland på 1,1 før den økte til 1,6 i 2016, og dette nivået ble opprettholdt i 2017.

Etablererfrekvensen angir antall nyetablerte foretak som andel av totalt antall foretak. I 2018 var etableringsfrekvensen på 13,5 prosent i Nordland. Dette var litt under det nasjonale snittet på 14,6 prosent. Ser man på de siste 5 årene har Nordland hatt en langt sterkere prosentvis vekst enn nasjonalt. Av regionene i Nordland fant man den høyeste etableringsfrekvensen i 2018 i Ofoten med 15,5 prosent. Den var lavest i Helgeland og Vesterålen (12,0 og 12,5 prosent). De øvrige regionene ligger rundt landsgjennomsnittet.

Økonomisk vekst

Den økonomiske veksten måles i bruttoprodukt (basisverdi) per sysselsatt. I 2018 var den nasjonale gjennomsnittsverdien på litt over 1,1 millioner kroner, mens den i Nordland var 900.000 kroner. Figuren viser den prosentvise forskjellen i bruttoprodukt per sysselsatt i Nordland sammenlignet med landet som helhet i 2018. Bruttoprodukt er et mål på verdiskaping.

Totalt var bruttoproduktet i 2018 per sysselsatt 20 prosent lavere i Nordland enn for landet totalt. Ulik næringsstruktur er en viktig forklaringsfaktor. Næringer som teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift og IKT er næringer som på landsbasis  sysselsetter mange og har et høyt bruttoprodukt per sysselsatt. Nordland har en lav andel sysselsatte innenfor disse næringene, og når bruttoproduktet i tillegg er betydelig lavere per sysselsatt enn for landsgjennomsnittet er det med på å dra ned snittet per sysselsatt i Nordland. Fiske, fangst og akvakultur har stor betydning for Nordland, siden næringen både sysselsetter mange og har et høyt bruttoprodukt per sysselsatt.

Prosentvis forskjell i verdiskaping per sysselsatt innenfor næringer i Nordland sammenlignet med landsgjennomsnittet, 2018 (SSB)

Sentralitetsindeks

SSB har laget en indeks for sentralitet som gir en verdi for hver kommune mellom 0 og 1.000. Desto høyere tall jo mer sentral er kommunen i forhold til reisetid til arbeidsplasser og servicefunksjoner. Oslo ligger høyest i Norge med verdien 1.000. Av de 10 minst sentrale kommunene i Norge ligger 6 i Nordland. Her finner man kommuner som Træna, Rødøy og Lurøy. Den mest sentrale kommunen i Nordland er Bodø, fulgt av Rana og Narvik.