PERSONVERN OG INFORMASJONSKAPSLER

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Vi kan dele informasjon om hvordan du bruker våre sider med utvalgte annonsører og analytikere, slik at vi kan levere relevant og personlig annonsering. Du kan lese mer om dette under våre personvernvilkår. Ved å klikke på «Godta», samtykker du i bruken av slike teknologier.

Miljømessig bærekraft

Data visualisering

Vi har benyttet Microsoft Power BI til å visualisere en del tunge datasett. Visualiseringene er interaktive, slik at du selv filtrere ut de dataene som er relevante. Det er store datamengder som ligger bak disse visualiseringene, så det kan derfor ta noen sekunder før alt kommer til syne.

Klima

Global oppvarming blir av mange sett på som vår tids største utfordring, som i stor grad er forårsaket av menneskeskapte klimagasser. Statistikken her tar for seg direkteutslippene innenfor fylkesgrensene. Klimautslippene per innbygger i Nordland økte de siste årene (2013-2017), mens det var nedgang nasjonalt. Mens CO2 utslippet i Nordland var på 11 142 kg per innbygger i 2009 var det på 12 503 kg i 2017. Tilsvarende var CO2-utslippet på nasjonalt nivå 11 081 kg per innbygger i 2009, mens det var 9 983 kg i 2017.  Det var dermed en nedgang i CO2-utslipp per innbygger for Norge som helhet på rundt 10 prosent i denne perioden, mens Nordland hadde en økning på rundt 12 prosent. Det var i all hovedsak industrien og olje- og gassutvinning som stod for utslippsøkningen. Motsatt var det særlig innenfor avfall og avløp og veitrafikk at utslippene gikk ned.

Transport

Trenden de siste fem årene i Nordland og på landsbasis går i retning av at innbyggerne legger bak seg stadig flere kilometer i buss hvert år. Fortsatt er det slik at gjennomsnittlig passasjerkilometer per innbygger på landsbasis er høyere enn i Nordland, men avviket har blitt vesentlig mindre de siste årene. Mens den gjennomsnittlige nordmann tilbakela 709 km i buss i 2018 var tilsvarende tall for Nordland 512.

Mer fokus på miljøvennlig transport, som mange steder har gitt seg utslag i et bedre kollektivtilbud, er med på å forklare utviklingen. I tillegg har parkeringsmulighetene i mange byer blitt stadig mer begrenset, noe som er en forklaringsfaktor.

Energi

99 prosent av all kraftproduksjon i Norge kommer fra vannkraft, som både er en miljøvennlig og fornybar energikilde. Tøffe klimatiske forhold og historisk sett lave energipriser gjør at vi samtidig har et høyt energiforbruk sammenlignet med mange andre land.

I 2017 var nettoforbruket av elektrisk kraft per innbygger i Norge 7.280 kWh, mens den i Nordland var 8.770 kWh. Utviklingen i energiforbruket de siste årene (2013–2017) har variert lite, der år med høyt forbruk kan ha sammenheng med lave vintertemperaturer.

Forbruk

I 2015 kastet innbyggerne i Nordland i snitt mer husholdningsavfall enn en gjennomsnittlig nordmann. Fire år senere har husholdningsavfallet per innbygger i Nordland gått ned med 12,5 prosent per år, noe som tilsvarer 391 kg. Tilsvarende nasjonale tall er 6,3 prosent, eller 411 kg.

Vi leverer stadig mer husholdningsavfall til gjenvinning. Det er tilfellet både når vi ser landet under ett og når vi bare ser på Nordland. I 2018 leverte innbyggerne i Nordland 85,6 prosent av husholdningsavfallet til gjenvinning. Dette utgjør en økning på 2,1 prosent de siste fire årene. Tilsvarende tall for landet som helhet var 85,1 prosent, en økning på 2,7 prosent.

Økt fokus på matsvinn og mulighetene som ligger i gjenvinning av klær, elektriske artikler m.m. bidrar med all sannsynlighet til å redusere husholdningsavfallet og sikre at en stadig større andel av avfallet går til gjenvinning. I kjølvannet av dette har flere bruktbutikker og nye digitale plattformer som selger brukt på nett kommet til.

Vann og avløp

Tilgang på rent vann er en sentral indikator globalt på bærekraft. I Norge har vi ikke det samme fokuset, og mange tar dette for gitt. Det er flere indikatorer på vannkvalitet, og Indeks Nordland har valgt følgende: E. coli, farge, intestinale enterokokker og pH. Maksimal score for disse fire indikatorene er 400 prosent, der Nordland får 394,3 prosent og Norge får 389,2 prosent. Nordland scorer dermed høyere på vannkvalitet enn når vi ser landet under ett. Det er særlig på pH-verdi at Nordland scorer høyere enn landsgjennomsnittet, mens fylket har lavere score enn Norge på intestinale enterokokker.

Utslipp av fosfor og nitrogen kan være en trussel for liv i vann, fordi høye utslipp kan gi lokal oppblomstring av alger, og med det også lavere oksygenmengder i vannmassene. Dette påvirker annen bunnfauna og fisk negativt. Utslippene av fosfor fra avløpssektoren har vært stabile de siste årene, både i Nordland og på landsbasis. Mens utslippet av fosfor for landet som helhet var på 0,3 kg per innbygger i 2017, var det 0,6 kg i Nordland.

Trenden går i retning av at vi slipper ut stadig mer nitrogen fra avløpssektoren per innbygger. Det gjelder for Nordland og for landet som helhet, men der utslippet i Nordland er høyest. I 2017 var utslippet per innbygger på 4,5 kg, mens tallet på landsbasis var 3,9 kg.

Landbruk og havbruk er viktige bidragsytere til utslipp av nitrogen og fosfor. Nordland er et havbruksfylke, som nok er en viktig forklaringsfaktor for at utslippene her i fylket er høyere enn på landsbasis.

Arealbruk

Arealbruk kan påvirke utslipp av klimagasser og miljøet på ulike måter. Blant områdene som har størst negativ miljøpåvirkning er nedbygging (omdisponering) av dyrket mark. På nasjonalt nivå er det en jevn nedgang i omdisponering av dyrka mark per innbygger de siste ti årene. I Nordland er bildet langt mer ujevnt. Sammenligner vi 2018 med 2015 har imidlertid omdisponert dyrket jord per innbygger i fylket gått betydelig opp. I snitt har nedbyggingen på landsbasis vært på 1,04 dekar per innbygger i perioden 2014-2018, mens tilsvarende tall for Nordland var 1,05.