PERSONVERN OG INFORMASJONSKAPSLER

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Vi kan dele informasjon om hvordan du bruker våre sider med utvalgte annonsører og analytikere, slik at vi kan levere relevant og personlig annonsering. Du kan lese mer om dette under våre personvernvilkår. Ved å klikke på «Godta», samtykker du i bruken av slike teknologier.

07 - Bærekraft i Nordland

FN har definert 17 bærekraftsmål, og disse reflekterer igjen de tre områdene i bærekraftig utvikling: miljømessig, økonomisk og sosial. Vi har analysert og sammenlignet Nordlands bærekraft med Norge, og vi har sett på trenden – hvor utviklingen går for Nordland fylke. Nedenfor har du anledning til å gjøre egne analyser på de fleste indikatorene som omtales i dette kapittelet. For mange av indikatorene har vi også tall på kommunenivå.

Data og statistikk på bærekraft

01Miljømessig

Bruk av naturens ressurser, samtidig som samfunnet tar vare på natur og klima

Miljømessig bærekraft

02Økonomisk

Samfunnets evne til å opprettholde produksjonen per innbygger på lang sikt

Økonomisk bærekraft

03Sosial

Hvordan menneskene i Nordland har det

Sosial bærekraft

Nordlands bærekraft målt mot snitt for Norge

Figuren illustrerer hvordan Nordland ligger an i forhold til de tre bærekraftsområdene. Hver av de tre områdene har blitt målt ved å benytte en rekke indikatorer. For hver enkelt indikator har Nordland fått en verdi fra +2 til -2, sammenlignet med Norge som helhet. Vi har så beregnet et gjennomsnitt for hvert av de tre områdene.

Det er viktig å bemerke at Norge er blant de ledende i landene i verden når det kommer til bærekraft. En verdi som er i den røde delen av skalaen er ikke nødvendigvis dårlig i en større kontekst.

Nordland kommer samlet sett dårligere ut enn snittet for Norge på bærekraftig utvikling. Enkelte faktorer er det utfordrende å få gjort noe med, mens for andre vil det være mulig å få satt inn tiltak rimelig kjapt.

Et sentralt spørsmål blir hvordan Nordland kan redusere eller snu bærekraftsulempene vi har, og øke vår bærekraft i årene som kommer. Indeks Nordland trekker frem befolkningsutviklingen i Nordland som vår tids største utfordring. Selv om dette ikke er en eksplisitt indikator på bærekraft, har det stor betydning for hvordan vi kan styrke bærekraften i fylket.

Internasjonale undersøkelser har identifisert hva som har størst betydning for den enkelte innbyggers liv og dermed regionen en bor i. I disse undersøkelsene rangeres tilgang til god utdanning som den faktoren som har størst innflytelse på den enkelte innbyggers liv, gjennom de muligheter utdanning gir.

For Nordland betyr dette at vi må få flere til å stå lengre i utdanning, til å ta utdanning i egen region, og øke kvaliteten i alle ledd av utdanningssystemene. Vi mener et hovedfokus på utdanning er nøkkelen for å få til den sosial-økonomiske fremgangen som etterspørres for å få bedre befolkningsutvikling i Nordland.

Kilder

Ved utvelgelse av indikatorer for å beskrive status og utvikling har vi hentet inspirasjon fra en rapport skrevet av Asplan Viak i 2018 for Buskerud fylkeskommune. Dette betyr at mange av funnene i disse to publikasjonene vil være sammenlignbare. I tillegg har vi sett på hva Statistisk Sentralbyrå trekker frem som aktuelle indikatorer på bærekraft. I en måling av bærekraft vil det alltid være utfordrende å avgrense hvilke indikatorer som skal inkluderes. For mange områder er mangel på offentlig statistikk på fylkesnivå en begrensning. Vårt ønske er at analysen skal gi et grunnlag for å utarbeide strategier, og iverksette tiltak for å gjøre Nordland enda mer bærekraftig.

Miljømessig bærekraft

Miljømessig bærekraft omfatter bruk av naturens ressurser, samtidig som samfunnet tar vare på natur og klima. En utfordring rundt miljømessig bærekraft er at mange miljøpåvirkninger er globale; det vi gjør i Nordland påvirker resten av verden og omvendt. Klimaendringer, sammen med liv på og under vann, er eksempler på dette.

Flere miljøutfordringer kan likevel knyttes til den enkelte innbyggers handlinger og aktiviteter. Hvorvidt en velger å kjøre kollektivt eller elbil er ett eksempel på dette. Det samme er kjøp og kast av klær og elektriske artikler, der en også kan velge å sende klær og elektriske artikler til gjenvinning. Forbruk av strøm er et tredje område, som innbyggerne selv til en viss grad kan bestemme om de vil bruke lite eller mye av.

Offentlig og privat sektor påvirker også miljøet på ulike områder. Utslipp av fosfor og nitrogen i vann og avløp og nedbygging (omdisponering) av dyrket mark er eksempler på dette.

I analysen sammenligner vi status i Nordland mot status nasjonalt, og vi ser på trenden – altså utviklingen på de enkelte områdene i Nordland. Der hvor vi har sammenligningsdata fem år tilbake i tid har vi tatt det som utgangspunkt.

Økonomisk bærekraft

Økonomisk bærekraft handler om samfunnets evne til å opprettholde produksjonen per innbygger på lang sikt. For Nordland vil det dermed være viktig å ha god omstillingsevne og teknologisk utvikling i næringslivet, i tillegg til en arbeidsstyrke med høy og relevant kompetanse.

I analysen sammenligner vi status i Nordland på de enkelte indikatorene mot landsgjennomsnittet, samt at vi ser på utviklingen over tid, og om denne er positiv, negativ eller stabil. Vi sammenligner med det nasjonale snittet fordi det for mange indikatorer ikke er mulig å angi det optimale nivået. Ved angivelse av trend har vi som utgangspunkt sett på utviklingen de siste fem årene.

Sosial bærekraft

Sosial bærekraft, og indikatorene vi har tatt utgangspunkt i når vi har vurdert status i Nordland, omhandler menneskene. Det handler om at mennesker får et godt og rettferdig grunnlag for et anstendig liv. Det handler enkelt sagt om hvordan menneskene i Nordland har det. Ute i verden er fattigdom en viktig faktor i måling av sosial bærekraft. Tilgang på utdanning er også sentralt når man ser på sosial bærekraft på kloden. Disse faktorene er i mindre grad relevante for Norge.

For å måle sosial bærekraft i Nordland har vi innhentet og bearbeidet en rekke data. Vi sammenligner status i Nordland med status i Norge som helhet, mens vi også ser på trenden – altså utviklingen de siste årene i Nordland. Her har vi sammenlignet med status for fem år siden der hvor det har latt seg gjøre. Alternativt, eksempelvis på valgdeltakelse, har vi sammenlignet siste gjennomførte valg opp mot nest siste valg.