PERSONVERN OG INFORMASJONSKAPSLER

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Vi kan dele informasjon om hvordan du bruker våre sider med utvalgte annonsører og analytikere, slik at vi kan levere relevant og personlig annonsering. Du kan lese mer om dette under våre personvernvilkår. Ved å klikke på «Godta», samtykker du i bruken av slike teknologier.

03 - Arbeidsmarked

Nordland trenger kvalifisert arbeidskraft

I 2018 var det 116 300 personer i jobb i Nordland, det er 280 flere enn året før. Arbeidsledigheten fortsetter å synke, og nådde sitt laveste nivå i mai og juni 2018 på 1,7 prosent. Ved utgangen av året var det registrert 2 449 helt ledige, som tilsvarer 2 prosent ledighet mot landets ledighet på 2,4 prosent. Som følge av at mange går ut av arbeidsstyrken, og tilgangen på nye arbeidstakere faller, øker sysselsettingen mindre enn forventet. Denne utviklingen forventes å fortsette i 2019 uavhengig av hvordan økonomien forøvrig utvikler seg, og økende behov i omsorgssektorene.

Andelen arbeidsledige reduseres, og stadig flere kommer ut i jobb. Høy etterspørsel etter arbeidskraft bidrar til at flere kommer over i jobb. Sysselsettingen i Nordland har økt med over 2 300 nye sysselsatte i perioden 2015 til 2018, men veksten er avtakende. Utsiktene for 2019 tilsier en meget svak vekst i sysselsettingen, med i underkant av 100 nye jobber totalt, hvor Salten-regionen er vekstmotoren. På nasjonalt nivå er det forventet en vekst på om lag 2 prosent for samme periode.

Sektorene som har stått for den største veksten i sysselsettingen i perioden 2016 til 2018 er industri og bygg og anlegg. Dette kommer av den store aktiviteten i bygge- og infrastrukturprosjekter i regionene. Likevel ser man at de fleste sysselsatte i det private næringslivet i Nordland hører inn under kategorien varehandel og annen tjenesteytende service. I det offentlige arbeider flest innenfor helse- og omsorgstjenester. Av regionene har Ofoten i perioden 2015 til 2018 hatt en betydelig nedgang i syssel settingen på 3,8 prosent, samt en negativ befolkningsutvikling. I motsatt retning har Lofoten økt sysselsettingen med 6 prosent i samme periode. Fortsatt ser man en høy grad av utpendling fra Nordland, og en stor andel av de som pendler ut er knyttet til offshore virksomhet. Ledigheten i Nordland er svært lav og det gir utfordringer for virksomheter som skal rekruttere ny kompetanse. Samtidig har Nordland mange som står utenfor arbeidslivet med helserelaterte ytelser, som nå har gode muligheter til å få innpass i arbeidslivet.

Utvikling i sysselsetting Nordland og Norge i perioden 2015–2018, samt prediksjon for 2019. Indeks der 2015 = 100 (SSB).

Fra 2015 til 2018 har sysselsettingen i Nordland økt med 2 360 nye jobber. For 2019 forventes denne utviklingen å stagnere. Årsaken til denne forventningen er at veksten i antall lønnstakere er mye lavere enn året før, samtidig som det er liten endring i arbeidsledigheten. I tillegg vil en aldrende befolkning påvirke antall personer i arbeidsfør alder. For Norge er utsiktene vekst på om lag 2 prosent i sysselsett ingen fra 2018 til 2019.

Utvikling i sysselsettingen per region i Nordland i perioden 2015 til 2018, samt prediksjon for 2019. Indeks der 2015 = 100 (SSB).

Saltenregionen har tradisjonelt stått for den største sysselsettingsveksten, men fra 2017 er det Lofoten som har den største prosentvise utviklingen. For 2019 forventes om lag samme vekst for Lofoten som for Salten. Dette må sees i sammenheng med en positiv befolkningsutvikling i disse regionene. Vesterålen opplevde en høy sysselsettingsvekst fra 2016–2017, men har deretter hatt en nedgang gjennom 2018, og det forventes ytterligere nedgang fremover. Helgeland har hatt en stabil utvikling i syssel settingen, mens Ofoten har opplevd en kraftig nedgang. Ofoten er også den regionen som har hatt størst nedgang i syssel settingen, med 3,8 prosent eller 550 færre sysselsatte i perioden 2015–2018. Nordland har totalt hatt en vekst på 2 453 sysselsatte fra 2015–2018.

Utvikling i sysselsettingen per sektor i Nordland i perioden 2015–2018, samt prediksjon for 2019. Indeks der 2015 = 100 (SSB).

I perioden 2015–2019 er det industri, bygg og anlegg som har hatt den sterkeste utviklingen, men veksten har avtatt noe fra 2017. Det har vært en reduksjon i antall sysselsatte i sektorene tjenester mot bedrifter og primærnæringer.

Data visualisering

Vi har benyttet Microsoft Power BI til å visualisere en del tunge datasett. Visualiseringene er interaktive, slik at leseren kan selv filtrere ut de dataene som er relevante. Du vil kunne filtrere data ved å trykke på ulike steder i visualiseringen. Vær oppmerksom på at det for enkelte visualiseringer vil være mulig å bla mellom flere sider. Der hvor det er mulig vil du finne dette valget nederst på visualiseringen.

Flere med høyere utdanning

31 prosent av sysselsatte i Nordland har universitetsutdanning, til sammenligning ligger det nasjonale nivået på 37,7 prosent. Nordland ligger fortsatt lavest i Nord-Norge. Av regionene i Nordland har Salten den høyeste andelen. Salten har en total sysselsettingsandel med universitetsutdannelse på 35,5 prosent. Analyserer vi gruppen 1 til 4 års høyere utdanning, ligger Salten på samme nivå som landet som helhet og Troms. Fylket ligger litt under gjennomsnittet for an delen med mer enn 4 års høyere utdanning. Det er dermed de mindre regionene som Lofoten og Vesterålen, som trekker ned det totale snittet, noe som kan forklares ved at de største universitetscampusene er plassert i Bodø og i Narvik. Det har vært en positiv økende trend i forhold til å ta utdanning i Nordland, og de mest populære fagretningene er helse-, sosial- og idrettsfag, økonomiutdanninger, havbruksutdanninger samt lærerutdanninger. 35 993 sysselsatte med arbeidssted i Nordland hadde universitets-/ høgskoleutdanning i 2017. Likevel opplever Nordland at stadig færre unge tar videregående utdanning i hvert årskull, og aldri før har færre gutter søkt seg til høyere utdanning. Disse utfordringene kommer til å bli større dersom man ikke klarer å skape attraktive bo- og utdanningssteder.

Utvikling prosentandel sysselsatte med høgskole-/universitets– utdanning (kort og lang) i perioden 2006–2017 (SSB).

I 2017 var det 31 prosent av de sysselsatte i Nordland som hadde høgskole-/universitetsutdanning. Til sammenligning var det nasjonale nivået 37,7 prosent, der både Troms og Finnmark hadde høyere nivå enn Nordland.

Høgskole-/universitetsutdanning blant sysselsatte etter bosted i regionene i Nord-Norge, 2017 (SSB).

Salten er den regionen med høyest utdanningsnivå blant sysselsatte, og på 1-4 års høgskole-/universitetsutdanning ligger regionen akkurat på landsgjennomsnittet. Ofoten har også høy andel sysselsatte med universitetsutdannelse. Lavest sysselsettings andel med høyere utdanning er i Lofoten og Vesterålen. Salten nærmer seg landsgjennomsnittet på 11,1 prosent for de med mer enn 4 års høgskole-/universitetsutdannelse, og har en andel på 8,9 prosent. Kun Troms har høyere andel av sysselsatte med mer enn 4 års høgskole-/ universitetsutdannelse.

Sysselsatte med høgskole-/universitetsutdanning fordelt på fagfelt i Nordland. Indeks der 2015 = 100 (SSB).

Om lag 36 000 sysselsatte med arbeidsted i Nordland hadde universitets-/høgskoleutdanning i 2017. Samtlige grupper av fagfelt har hatt en positiv utvikling i perioden 2015-2017. Fram til 2016 er det primærnæringene som har hatt den høyeste utviklingen med 9 prosent, til tross for redusert sysselsetting i denne sektoren. Fra 2016 til 2017 økte andelen av sysselsatte med samfunnsfag og juridiske fag mest, med 9,8 prosent. Også gruppen sysselsatte med økonomiske og administrative fag økte med 9,4 prosent. Lavere vekst har det vært for andelen sysselsatte med lærerutdanninger og humanistiske og estetiske fag, med henholdsvis 1,2 prosent og 1,1 prosent.

Nordlandssykehuset. Foto: Bodø i Vinden.

Færre nye jobber

I 2018 ble det skapt færre nye jobber enn forventet, etter flere år med stabil tilgang på nye jobber. Netto jobbskaping i 2018 var kun 280 mot 1 023 i 2016 og 1 034 i 2017. Dette skyldes i stor grad knapphet på arbeidskraft som følge av redusert arbeidsledighet og redusert arbeidsstyrke. Prognosene for 2019 tilsier en svak vekst i økonomien, men svært få netto nye jobber. Salten og Lofoten utmerker seg igjen, og er de regionene som har vært motoren for jobbskaping i Nordland. Helgeland hadde også positiv jobbskaping, men vesentlig færre nye jobber enn Salten og Lofoten. Det som primært har bidratt til jobbskapingen er aktiviteten i industri og bygg- og anlegg, samt privat tjenesteyting. Ofoten og Vesterålen hadde større frafall av jobber enn det som ble skapt av nye. Frafall av arbeidsplasser har skjedd innen tjenesteyting mot bedrifter og i primærnæringene. Denne utviklingen henger nøye sammen med befolkningsutviklingen i 2018. Pendlermønsteret viser at stadig flere pendler ut av fylket, flest fra Helgeland og Vesterålen. Av de som pendler ut av fylket er i overkant 70 prosent menn. Ser en på hvilke næringer som står for den største andelen av utpendlere, er det bergverksdrift og utvinning, som inkluderer offshorevirksomhet. Transport og lagring, i tillegg til teknisk tjenesteyting har høyere grad av innpendling.

Netto jobbskaping for kvinner og menn i Nordland (SSB).

Med unntak av 2009 og 2012 har trenden for jobbskaping vært positiv. Den store nedgangen i 2009 skyldtes finanskrisen. Fra 2014 til 2017 var jobbskapingen relativt stabil, og det er menn som står for den største andelen av de nye jobbene. I 2018 har man sett et betydelig fall i netto jobbskaping men fremdeles er det en positiv jobbskaping, og i 2019 forventes en liten vekst på 94 nye sysselsatte. Dette skyldes den ekstremt lave arbeidsledigheten og at arbeidsstyrken reduseres. For landet som helhet øker imidlertid arbeidsstyrken, og det skapes mange nye jobber.

Netto jobbskaping per region i Nordland, antall jobber (SSB).

De siste årene har Salten hatt den største jobbskapingen av regionene i Nordland. Også Lofoten har hatt betydelig jobbskaping, og det er i disse to regionene at det ble skapt flest nye jobber i Nordland i 2018. Helgeland, som kan sammenlignes med Salten i størrelse, hadde betraktelig færre nye jobber samme år. Ofoten og Vesterålen hadde negativ jobbskaping, det ble altså skapt færre nye jobber enn antall jobber som forsvant. Dette har sammenheng med befolkningsnedgangen i disse regionene. Utsiktene for 2019 tilsier tilnærmet nullvekst med kun 94 nye arbeidsplasser. Det er imidlertidig forskjell på regionene, hvor Salten er motoren i jobbskapingen. Den lave arbeidsledigheten gjør at arbeidsreserven er forholdsmessig lav, og det er færre å ta av for å skape nye jobber. Salten ventes å være motoren i jobbskaping i flere år fremover som følge av nye utbygginger og Ny by - ny flyplass. Det er foreløpig uklart når utbyggingen av lufthavnen på Helgeland kommer i gang, men denne vil også bidra til betydelig sysselsettingsvekst i regionen. Det blir spennende å se hvilke effekter et VM i Alpint vil ha for Ofoten. For Lofoten er det positivt at flere unge flytter til og finner det attraktivt å arbeide her. For Vesterålen er trenden motsatt, og stadig flere flytter fra.

Jobbskaping per sektor i Nordland (SSB).

Ser man på hvilke sektorer det er som skaper nye jobber, så er det innen privat tjenesteyting at utviklingen har vært best de siste to årene. I tillegg har industri og BA stått for en relativ stor andel av de nye jobbene. Prognosene for 2019 viser at flest jobber vil skapes innen privat tjenesteyting, og det skyldes at helse- og omsorgsrelaterte tjenester øker. Da flere av de store bygg- og anleggsprosjektene ferdigstilles i 2018 og 2019, forventer man en lavere vekst for 2019 sammenlignet med 2018. Varehandelen forventes å avta litt som følge av en stadig økende netthandel, det samme gjelder reiseliv.

Nettopendling fordelt på næring fra Nordland i 2017 (SSB).

I likhet med tidligere år er antallet som pendler ut av Nordland fortsatt større enn antallet sysselsatte som pendler inn til fylket. Størst andel av pendlere som pendler ut finner man innen av bergverksdrift og utvinning (-798), denne kategorien inkluderer offshorearbeidere som pendler til arbeid på sokkelen. Også varehandelen er andelen av sysselsatte som pendler relativt høy. Av pendlere er i overkant av 70 prosent menn. Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift og transport og lagring drar imidlertid folk til fylket, i førstnevnte er det kvinnene som pendler inn.

Fortsatt store lønnsforskjeller

I årevis har man sett at lønnsforskjellene i Nord-Norge sammen lignet med resten av landet har vært vesentlige. Selv om denne skjevheten har begynt å rette seg opp, er det enda en vei å gå. Nordland ligger i tillegg lavere enn både Troms og Finnmark hva angår gjennomsnittlig månedslønn for alle yrker. Vi ser at unge arbeidstakere flytter til de større byene i sør, der de får bedre betalt. Samtidig tjener menn bedre enn kvinner, dette samsvarer med det nasjonale nivået. Kvinnene har omtrent 90 prosent av snittlønnen til menn. Noe av forklaringen til dette er at arbeidsmarkedet i noen grad er kjønnsfordelt. Kvinner jobber oftere i helsesektoren, mens mennene jobber i privat næringsliv. I disse to gruppene er det vesentlige forskjeller i lønnsnivået. Kvinnene jobber også mer deltid enn menn, som bidrar til ytterligere skjevfordeling. Likevel kan dette bare forklare deler av lønnsforskjellene.

Gjennomsnittlig brutto månedslønn for alle yrker, heltidsansatte 2017 (SSB).

Menn har i gjennomsitt høyere lønn enn kvinner, både i landet som helhet og i de nordligste fylkene. Størst skille i de nordligste fylkene ser man i Nordland, der kvinner har en gjennomsnittlig brutto månedslønn på kroner 40 600, mens menn har kroner 44 320. Nordland har også generelt den laveste gjennomsnittlige brutto månedslønnen, og ligger langt under landsgjennomsnittet. Store forskjeller i lønn kan bidra til å svekke attraktiviteten for å arbeide i fylket. Forskjellen skyldes i stor grad at man har et kjønnsfordelt arbeidsmarked, hvor flere kvinner enn menn jobber i helsesektoren, mens flere menn enn kvinner jobber i privat sektor.

Gjennomsnittlig månedslønn for alle yrker i prosent av nasjonalt nivå, heltidsansatte i 2017 (SSB).

Kvinner i Nordland tjener 93,6 prosent av kvinner i Norge, mens mennene tjener 90 prosent av nasjonalt nivå. Nordland ligger lavest for kvinner av fylkene i Nord-Norge. Den største forskjellen mellom kvinner og menn finner en i Troms.

Lønnsnivået i Nordland (snitt per måned 2017) for utvalgte yrker sammenlignet med landet som helhet (SSB).

Jevnt over tjener folk i ulike yrker i Nordland mindre enn landsgjennomsnittet. Ikke overraskende er det direktører og ledere som tjener aller mest, og det er også her forskjellene er størst. Et par yrker skiller seg imidlertid fra de andre: bønder og fiskere tjener om lag 16 prosent mer i Nordland enn landet som helhet. I salgs- og serviceyrker, samt for renholdere og hjelpearbeidere ligger lønnsnivået omtrent på nasjonalt nivå.

Regionenes andel av sysselsettingen i Nordland i 2018 (SSB).

Flest sysselsatte i Nordland arbeider i Salten, med 36 prosent. 32 prosent av de sysselsatte hadde arbeidssted på Helgeland. Salten er fremdeles den regionen med størst andel innpendlet arbeidskraft.

Utvikling i arbeidsledighet i prosent av arbeidsstyrken, Nordland og Norge (jan 2016–okt 2018).

Arbeidsledigheten har hatt en fallende trend i perioden. Figuren viser at arbeidsledigheten i Nordland i januar 2016 var på 2,9 prosent, mens den på nasjonalt nivå var 3,8 prosent. Nordland har variert i takt med det nasjonale nivået, og hele tiden ligget under det nasjonale. I oktober 2018 ser man at forskjellene jevnes mer ut. Mot slutten av perioden var arbeidsledigheten i Nordland 1,9 prosent, mot 2,2 prosent nasjonalt.

Utvikling nettopendling i årene 2008–2017 for regionene i Nordland og fylket totalt (SSB).

Utviklingen i perioden 2008 -2017 viser at det er færre som pendler ut fra fylket nå enn tidligere. For Vesterålen er det imidlertid motsatt, og regionen har fått en større andel utpendlere. Av regionene i Nordland er det Helgeland som har størst andel av pendlere ut av regionen, med over 1 100 utpendlere. Det skyldes i noen grad høy offshoreaktivitet i regionen.

Netto jobbskaping etter utdanningsnivå i Nordland, 2009–2017 (SSB).

Figuren viser at jobbskapingen i perioden 2009–2017 har kommet for personer med høyere utdanning. Det er ingen netto tilførsel av nye jobber for de med videregående utdanning.

Utvikling i andel personer i jobb sammenlignet med arbeidsstyrken i perioden 2008–2017 (SSB).

Arbeidsstyrken defineres som summen av sysselsatte og arbeids ledige. Både på lands- og fylkesnivå ser man en fallende arbeids styrke. Variasjonene har imidlertid vært større i Nordland enn for landet som helhet, og gapet mellom kvinner og menn var størst i perioden 2012–2015. En av årsakene til nedgangen i arbeidsstyrken er at stadig flere tar høyere utdanning.