PERSONVERN OG INFORMASJONSKAPSLER

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Vi kan dele informasjon om hvordan du bruker våre sider med utvalgte annonsører og analytikere, slik at vi kan levere relevant og personlig annonsering. Du kan lese mer om dette under våre personvernvilkår. Ved å klikke på «Godta», samtykker du i bruken av slike teknologier.

03 - Arbeidsmarked

Marginal sysselsettingsvekst til tross befolkningsnedgang

I 2019 var det i overkant av 117.100 sysselsatte i Nordland. Veksten fra 2018 var på 42 sysselsatte personer. Det var den minst folkerike regionen i Nordland (Lofoten) som stod for størst sysselsettingsvekst i 2019, fulgt av Ofoten og Salten. Både Helgeland og Vesterålen hadde negativ jobbskaping. Det vil si at flere jobber falt fra enn de som kom til. Ved utgangen av 2019 var det 2.312 helt arbeidsledige i Nordland. Arbeidsledigheten var 1,9 prosent, mot 2,0 prosent i 2018.

Jobbskaping for de med høyere utdanning

I 2019 ble det kun skapt 42 nye arbeidsplasser i Nordland. Tilsvarende tall for 2017 og 2018 var begge i overkant av 1.000. Utviklingen kan sees i sammenheng med befolkningsnedgang og allerede lav arbeidsledighet. Det var et stort frafall av jobber for de med videregående skole og grunnskole som høyeste utdanningsnivå, mens det ble skapt i overkant av 500 nye jobber for de med høyere utdanning.

Det siste året har jobbskapingen vært størst for de med høyere utdanning innen helse-, sosial- og idrettsfag, samt økonomiske og administrative fag. Også samfunnsfag og juridiske fag har hatt vekst på mer enn 2 prosent fra 2018 til 2019 for sysselsatte med høyere utdanning. Totalt har 32,2 prosent av de sysselsatte i Nordland høyere utdanning, mot et nasjonalt snitt på 39,6. Det er Salten, hvor 37,0 prosent av de bosatte har høyere utdanning, som er nærmest det nasjonale gjennomsnittet. Både i Vesterålen og Lofoten har under 30 prosent av de bosatte høyere utdanning. Dette kan sees i sammenheng med næringsstrukturen, i tillegg til manglende eller svært begrenset tilbud for høyere utdanning i regionene.

Det var innen industri og bygg- og anlegg at det ble skapt flest nye jobber med 624. Særlig næringsmiddelindustrien og spesialisert bygg- og anleggsbedrifter stod for veksten. Også innen primærnæringene var det vekst i antall arbeidsplasser (85). De to sektorene med vekst i 2019 er også de sektorene med størst prosentvis vekst i jobbskaping de siste fem årene. Størst bortfall av arbeidsplasser i 2019 var innen varehandel, reiseliv og transport (311) og tjenesteyting mot bedrifter (220). Også innen offentlig sektor, og da særlig forsvaret var jobbskapingen negativ i 2019.

Utvikling i sysselsetting Nordland og Norge i perioden 2015–2019, samt prognose for 2020. Indeks der 2015 = 100 (SSB)

Fra 2015 til 2019 har det blitt 3.164 flere sysselsatte i Nordland, og om lag 42 flere i løpet av 2019. Veksten i sysselsetting går mer enn dobbelt så raskt i Norge som Nordland.

Utvikling i sysselsettingen per region i Nordland i perioden 2015 til 2019. Indeks der 2015 = 100 (SSB)

De siste fem årene har Lofoten hatt den prosentvis høyeste sysselsettingsveksten, fulgt av Salten og Vesterålen. Helgeland har også hatt en liten vekst, mens for Ofoten viser sysselsettingen negativ trend de siste fem årene, til tross for et oppsving i 2019.

Utvikling i sysselsettingen per sektor i Nordland i perioden 2015–2019. Indeks der 2015 = 100 (SSB)

Det ble kun skapt nye jobber innenfor Industri og bygg og anlegg og primærnæringene i 2019. Dette er også de to sektorene med størst jobbskaping de siste fem årene. Økning innen industri og BA var på 624, mens det i primærnæringene økte med 85. Det var spesielt næringsmiddelindustrien og spesialisert bygg- og anleggsvirksomhet som bidro til veksten. Innenfor tjenesteyting mot bedrifter, detaljhandel, landtransport og sjøtransport samt forsvaret forsvant en lang rekke jobber i Nordland i 2019. Samlet var det en vekst på 42 nye jobber i 2019.

Størst sysselsettingsvekst i Lofoten er ikke heldig for Nordland

Med 160 nyskapte jobber i Lofoten troner den minste regionen suverent øverst på lista av Nordlands fem regioner. For Lofoten er dette veldig bra, men i det store bilde for Nordland så burde det vært høyest jobbskaping i en av de to største regionene, Salten eller Helgeland. Den nest største sysselsettingsveksten var å finne i Ofoten (61), mens også Salten hadde en marginal vekst (32). For Helgeland og Vesterålen var det et tap i arbeidsplasser på henholdsvis 112 og 100.

Samlet har det i den siste femårsperioden blitt skapt i overkant av 3.100 nye arbeidsplasser i Nordland. Veksttakten i perioden har likevel vært for halv maskin når man sammenligner med den nasjonale jobbskapingen. Dette må dog også sees i sammenheng med befolkningsutviklingen som også går betydelig tregere i Nordland enn nasjonalt.

Utvikling prosentandel sysselsatte med høgskole-/ universitets– utdanning (kort og lang) i perioden 2010–2019 (SSB)

I 2019 var det 32,2 prosent av de sysselsatte i Nordland som hadde høgskole-/ universitetsutdanning. Dette var en liten vekst fra året før. Til sammenligning var det nasjonale nivået 39,4 prosent. Troms lå nært det nasjonale nivået, mens Finnmark ligger litt over Nordland.

Høgskole-/universitetsutdanning blant sysselsatte etter bosted i regionene i Nord-Norge, 2019 (SSB)

I 2019 var Salten fortsatt den regionen med høyest utdanningsnivå blant de sysselsatte, og på 1-4 års høgskole-/ universitetsutdanning lå regionen litt over landsgjennomsnittet. Ofoten har også høy andel sysselsatte med høgskole-/ universitetsutdanning. Sammenlignet med 2018 hadde Salten også vekst i andelen med mer enn 4 års høgskole-/ universitetsutdanning, selv om nivået fortsatt er noe lavere enn landsgjennomsnittet. Troms hadde fortsatt den høyeste andelen med mer enn 4 års utdanning.

Utviklingen i antall sysselsatte med universitet-/ høgskoleutdanning innenfor fagfelt i Nordland, 2015-2019 (SSB)

Om lag 37 500 av de sysselsatte i Nordland hadde høgskole-/ universitetsutdanning i 2019. Samtlige fagfelt hadde en positiv vekst i perioden 2015-2019.

Det siste året har veksten vært sterkest inne helse-, sosial- og idrettsfag, samt økonomiske og administrative fag. Også samfunnsfag og juridiske fag har hatt vekst på mer enn 2 prosent fra 2018 til 2019 for sysselsatte med høyere utdanning.

Netto jobbskaping etter utdanningsnivå i Nordland, 2009-2019 (SSB)

Figuren viser at den største andelen av jobbskapingen i perioden 2009-2019 kom for personer med høyere utdanning. Det var en betydelig nedgang i jobbskapingen for personer med bare grunnskole eller videregående.

Om noen år vil The Whale, som allerede har vekket internasjonal oppsikt, bli en motor for både Andøy og Vesterålens opplevelsesnæring. Bygget på rundt 4.500 kvadratmeter, med et budsjett på et sted mellom 300 og 400 millioner kroner, vil også skape mange nye arbeidsplasser og ringvirkninger. The Whale S/Dorte Mandrup AS. Illustrasjoner av MIR.

Lav arbeidsledighet

Totalt var det 2.312 personer registrert som helt arbeidsledige ved inngangen til 2020. Dette utgjorde 1,9 prosent av den yrkesaktive befolkningen, mot 2,0 prosent ved inngangen til 2019. Nordland ligger fortsatt under det nasjonale ledighetsnivået på 2,1 prosent. I løpet av 2019 har imidlertid arbeidsledigheten falt mer nasjonalt enn den gjorde i Nordland. Nordland har fortsatt en relativ stor arbeidskraftreserve i form av personer som av helsemessige årsaker er utenfor arbeidslivet. En større mobilisering av denne gruppen ville kunne slå positivt ut for sysselsettingen fremover.

Det er fortsatt en betydelig større andel Nordlendinger som pendler ut av fylket for å arbeide, enn det er folk bosatt utenfor Nordland som pendler inn. Totalt er det i underkant av 3.000 personer bosatt i Nordland med arbeidssted utenfor fylkets grenser. Om lag 2/3 av disse er menn, og ca. 800 av disse jobber i olje- og gassektoren.

Jobbskaping per sektor i Nordland (SSB)

De siste fem årene er det industri- og BA-sektoren som har stått for den største sysselsettingsveksten i Nordland med 1.397 nye arbeidsplasser, tett fulgt av offentlig og privat tjenesteyting med 1.277. Tjenesteyting mot bedrifter, primærnæinger samt varehandel, reiseliv og transport har alle hatt vekst på omtrent 200 arbeidsplasser de siste fem årene.

Netto jobbskaping per region i Nordland, antall jobber (SSB)

Til tross for at Lofoten er den minste regionen i Nordland målt i befolkning, er det her sysselsettingsveksten har vært størst i løpet av 2019. Flere ansatte innen næringsmiddelindustrien er den aller viktigste drivkraften. Nest høyest jobbskaping var i Ofoten, hvor mye av veksten kom innen bygg og anlegg med positive ringvirkninger til en del andre tilknyttede næringer slik som utleie av arbeidskraft, tekniske konsulenter og overnatting og servering.

Salten hadde også positiv jobbskaping, men antallet falt betydelig sammenlignet med 2018. For første gang på mange år ser vi en negativ jobbskaping innenfor offentlig adm og forsvar i Salten. Helgeland og Vesterålen hadde negativ jobbskaping, det vil si at det ble skapt færre nye jobber enn det som forsvant. Én mulig forklaring er befolkningsnedgangen. Helgeland hadde størst nedgang i sysselsetting innenfor sjøfart, men også innenfor noen industribransjer. Vesterålen har hatt en nedgang i landtransport, varehandel og tjenesteyting.

Utvikling nettopendling i årene 2009–2019 for regionene i Nordland og fylket totalt (SSB)

Trenden i perioden 2009-2017 var at stadig færre pendlet ut fra regionene i Nordland, mens det i sum ble flere i 2018 og 2019. Betydelig flere utpendlet fra Ofoten sammenlignet med 2017, og det var også vekst i regionene Salten og Lofoten. Helgeland var fortsatt den regionen med størst andel utpendlere, noe som kan tilskrives høy offshoreaktivitet i regionen.

Fortsatt skjevhet i lønn

Med unntak av bønder, fiskere, renholdere og hjelpearbeidere så tjente folk i ulike yrker mindre i Nordland enn landsgjennomsnittet. Forskjellen var størst for bønder og fiskere, som tjente 16,3 prosent bedre enn landsgjennomsnittet. I motsatt ende av skalaen finner man administrerende direktører og ledere i Nordland, som tjener langt under landsgjennomsnittet. Samtidig er dette yrkesgruppen med det høyeste lønnsnivået.

Sammenlignet med Norge er gjennomsnittslønnen i 2018 for heltidsansatte i overkant av 9 prosent lavere i Nordland. Menn har i gjennomsnitt høyere lønn enn kvinner, både i Norge som helhet og i de tre nordligste fylkene. Nordland var det fylket i landsdelen med størst skille mellom menn og kvinner i 2018, men skjevheten var litt mindre enn i 2017. Kvinnene hadde om lag 92 prosent av snittlønnen til mennene i Nordland. En viktig forklaring er at arbeidsmarkedet i noen grad er kjønnsdelt, hvor kvinnene i større grad jobber i typiske lavtlønnsyrker.

Gjennomsnittlig månedslønn for alle yrker i prosent av nasjonalt nivå, heltidsansatte i 2018 (SSB)

Menn har i gjennomsnitt høyere lønn enn kvinner, både i Norge som helhet og i de tre nordligste fylkene. Størst skille var det i Nordland i 2018, men skjevheten var litt mindre enn i 2017. Gjennomsnittslønnen i Nordland lå fortsatt betydelig under det nasjonale snittet.

Gjennomsnittlig brutto månedslønn for alle yrker i prosent av nasjonalt nivå, heltidsansatte i 2018 (SSB)

Kvinner i Nordland tjente i 2018 93,7 prosent av gjennomsnittet for kvinner i Norge, mens nivået for menn i fylket var 90,2 prosent. Det har ikke vært vesentlige endringer sammenlignet med 2017, og kvinner i Nordland har fortsatt det laveste nivået i Nord-Norge.

Lønnsnivået i Nordland (snitt per måned 2018) for utvalgte yrker sammenlignet med landet som helhet (SSB)

Med unntak av bønder, fiskere, renholdere og hjelpearbeidere så tjener folk i ulike yrker mindre i Nordland enn landsgjennomsnittet. Forskjellen er størst for bønder og fiskere, som tjente 16,3 prosent bedre enn landsgjennomsnittet. Lønnsnivået var høyest for administrerende direktører og ledere i Nordland, men det var også for disse gruppene at forskjellen mot landet var størst.

Regionenes andel av sysselsettingen i Nordland 2019 (SSB)

Salten er den regionen som sysselsetter flest i Nordland, med 35,8 prosent. Deretter følger Helgeland med 31,6 prosent.

Utvikling i arbeidsledighet i prosent av arbeidsstyrken, Nordland og Norge (nov 2018 – nov 2019) NAV

Arbeidsledigheten har hatt en fallende trend i perioden. Figuren viser at arbeidsledigheten i Nordland var på 2,0 prosent ved utgangen av november 2018, mens det nasjonale nivået var 2,3 prosent. Ved utgangen av november 2019 var det 2 312 helt ledige i Nordland. Dette tilsvarte en arbeidsledighet på 1,9 prosent. For Norge som helhet var arbeidsledigheten 2,1 prosent.

Fra september 2019 økte arbeidsledigheten i Nordland, og forskjellen mot det nasjonale nivået jevnes mer ut, selv om antall helt ledige i Nordland sank med 479 personer gjennom 2019.

Ledigheten falt mest i Salten i løpet av 2019, mens den økte i Vesterålen. Per utgangen av november var det flest helt ledige i Helgeland, fulgt av Salten. Det var færrest arbeidsledige i Ofoten.

Utvikling i andel personer i jobb sammenlignet med arbeidsstyrken i perioden 2015–2019 (SSB)

Arbeidsstyrken defineres som summen av sysselsatte og arbeidsledige. Sammenlignet med 2018 har arbeidsstyrken økt i både Nordland og Norge i 2019.

Veksten var sterkere i Nordland enn for landet for begge kjønn. Fortsatt ligger Nordland noe bak landsgjennomsnittet for menn.

Data visualisering

Vi har benyttet Microsoft Power BI til å visualisere en del tunge datasett. Visualiseringene er interaktive, slik at leseren kan selv filtrere ut de dataene som er relevante. Du vil kunne filtrere data ved å trykke på ulike steder i visualiseringen. Vær oppmerksom på at det for enkelte visualiseringer vil være mulig å bla mellom flere sider. Der hvor det er mulig vil du finne dette valget nederst på visualiseringen.