PERSONVERN OG INFORMASJONSKAPSLER

På denne siden bruker vi informasjonskapsler (cookies) og andre teknologier for å tilby deg så hyggelig brukeropplevelse som mulig. Vi kan dele informasjon om hvordan du bruker våre sider med utvalgte annonsører og analytikere, slik at vi kan levere relevant og personlig annonsering. Du kan lese mer om dette under våre personvernvilkår. Ved å klikke på «Godta», samtykker du i bruken av slike teknologier.

03 - Arbeidsmarked

Helse og omsorg er største jobbskaperen

I 2019 var det om lag 118.400 sysselsatte personer i Nordland. Veksten fra 2018 var på litt over 1.100 personer. Ved utgangen av 2019 var det 2.386 helt ledige i Nordland. Arbeidsledigheten utgjorde 1,9 prosent, mot 2,0 prosent året før. Utsiktene for 2020 tilsier noe svakere sysselsettingsvekst enn i 2019, og noen viktige forklaringer er lavere folketall og flere eldre. Samtidig har Nordland en relativ stor arbeidskraftreserve i form av personer som av helsemessige årsaker er utenfor arbeidslivet. En større mobilisering av denne gruppen ville kunne dempe reduksjon i sysselsettingsveksten.

Fortsatt sysselsettingsvekst, men svakere utsikter

Det har vært en svak nedgang i arbeidsledigheten gjennom 2019. Samtidig er det en høy andel personer som står utenfor arbeidslivet med helserelaterte ytelser fra NAV (sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd). Sysselsettingen i Nordland økte med over 4.400 personer i perioden 2015 til 2019, og over 1.100 bare det siste året. Prognosene for 2020 er litt mer pessimistiske, med en svakere sysselsettingsvekst enn hva som har vært de siste årene. Veksten ventes å bli i overkant av 800 nye sysselsatte for 2020, noe som tilsvarer 0,7 prosents vekst fra 2019. Salten-regionen, og i hovedsak Bodø er fortsatt vekstmotoren om man ser på forventet antall nye sysselsatte. Lofoten ventes å ha den sterkeste prosentvise veksten om man sammenligner med 2019. Utviklingen i den nasjonale veksten ventes også å avta sammenlignet med de to siste årene, men vil være litt under dobbelt så sterk som for Nordland.

Bedriftsrettet tjenesteyting er den sektoren som stod for den sterkeste prosentvise sysselsettingsveksten i perioden 2015 til 2019, med en vekst på 7,2 prosent. Veksten var særlig drevet av teknisk tjenesteyting. Ser man derimot på vekst i antall ansatte er offentlig og privat tjenesteyting den største sektoren, og har bidratt til i underkant av 2.000 flere sysselsatte mellom 2015 og 2019. Av den totale sysselsettingsveksten for Nordland i 2019 kom over halvparten i denne sektoren. Det har særlig blitt flere sysselsatte innen helse og omsorg, drevet av økt behov i helsesektoren. Reiselivet har også bidratt til vekst i sysselsettingen det siste året, sammen med deler av varehandelen. Det siste gjelder først og fremst varehandel med bredt vareutvalg. Samtidig ser man at flere av de nasjonale kjedene sliter med konkurransen, både mot hverandre og netthandel. Industri og bygg og anlegg har hatt en svak nedgang i sysselsettingen i 2019 mot året før. Ferdigstillelse av flere store bygge- og infrastrukturprosjekter, samt hardere konkurranse for industrien som er rettet mot det nasjonale markedet er
hovedårsakene til utviklingen.

Det er fortsatt mange som pendler ut av regionen i forbindelse med arbeid. For Nordland som helhet var det en vekst i utpendlingen i 2018 sammenlignet med året før. De som pendler ut jobber som regel innen offshoresektoren, varehandelen, forretningsmessig tjenesteyting eller bygge- og anleggsvirksomhet. Spesielt Ofoten hadde en kraftig vekst i utpendlingen sammenlignet med 2017, men også i Salten og Lofoten var det flere som pendlet ut sammenlignet med året før. Helgeland var fortsatt den regionen med størst andel som pendlet ut av regionen.

Utvikling i sysselsetting Nordland og Norge i perioden 2015–2019, samt prognose for 2020. Indeks der 2015 = 100 (SSB)

Fra 2015 til 2019 har det blitt 4.427 flere sysselsatte i Nordland, og om lag 1.100 flere i løpet av 2019. For 2020 forventes det nærmere en halvering av veksten det siste året, ned til 0,7 prosent (828 personer). Den nasjonale veksten ventes også å avta sammenlignet med de to siste årene, men vil være litt under dobbelt så sterk som for Nordland.

Utvikling i sysselsettingen per region i Nordland i perioden 2015 til 2019, samt prognose for 2020. Indeks der 2015 = 100 (SSB)

Salten og Lofoten har hatt den sterkeste sysselsettingsveksten i 2019, fulgt av Vesterålen. For Ofotens del fortsatte nedgangen fra årene før, i hovedsak drevet av befolkningsnedgang. For 2020 ventes det sterkest vekst i Salten og Lofoten, fulgt av Vesterålen. For Ofoten ventes det at nedgangen de siste årene stagnerer, og at sysselsettingen øker marginalt i 2020. Om den negative befolkningsutviklingen gjennom 2019 fortsetter vil dette ha en stor påvirkning på sysselsettingsveksten fremover, i kombinasjon med flere eldre i fylket.

Utvikling i sysselsettingen per sektor i Nordland i perioden 2015–2019, samt prognose for 2020. Indeks der 2015 = 100 (SSB)

Det ble skapt nye jobber i nesten alle sektorer i 2019. Unntaket var industri og bygg og anlegg, hvor sysselsettingen falt marginalt. Bedriftsrettet tjenesteyting har hatt den sterkeste sysselsettingsveksten siden 2015, og veksten i 2019 tiltok sammenlignet med 2018. Det var også sterkere vekst i primærnæringene, samt offentlig og privat tjenesteyting sammenlignet med året før. Målt i antall nye jobber var veksten sterkest i offentlig og privat tjenesteyting, drevet av flere sysselsatte innen helse og omsorg.
Prognosene tilsier at 828 nye jobber vil skapes i 2020, og det ventes flest nye jobber innen helse og omsorg og reiseliv. Utsikter til redusert vekst i sysselsetting innen bedriftsrettet tjenesteyting trekker utsiktene mest ned.

Flere sysselsatte med høyere utdanning

31,6 prosent av de sysselsatte i Nordland i 2018 hadde høyere utdanning, mot 31 prosent i 2017. Det nasjonale nivået i 2018 var 38,2 prosent. Nordland hadde marginalt høyere nivå enn Finnmark, men lå fortsatt godt under Troms. Her hadde 37,5 prosent av de sysselsatte høyere utdanning. Salten var fortsatt den regionen i Nordland med høyest andel (36,2 prosent), fulgt av Ofoten (32,2 prosent). Om vi ser på de som har 1–4 års høyere utdanning lå Salten marginalt over det nasjonale nivået, og høyere enn Troms. Nordland var fortsatt på et lavere nivå enn både Norge og Troms hva angår andelen som har mer enn 4 års høyere utdanning. Naturlig nok var det universitetscampusene i Bodø og Narvik som trakk opp nivået for fylket. De utdanningene i Nordland som hadde sterkest vekst fra 2015 til 2018 var samfunnsvitenskapelige og juridiske fag, havbruksfag og økonomiske og administrative fag, alle med over 14 prosent vekst i perioden. I 2018 hadde totalt 37.014 sysselsatte med arbeidssted i Nordland høyere utdanning. Høyere utdanningsnivå vil gi flere muligheten til varig inkludering i arbeidslivet, da man vil ha flere jobbmuligheter dersom man må skifte jobb.

Utvikling prosentandel sysselsatte med høgskole-/ universitets– utdanning (kort og lang) i perioden 2009–2018 (SSB)

I 2018 var det 31,6 prosent av de sysselsatte i Nordland som hadde høgskole-/universitetsutdanning. Dette var en liten vekst fra året før. Til sammenligning var det nasjonale nivået 38,2 prosent. Troms lå nært det nasjonale nivået, mens Finnmark er om lag på nivå med Nordland.

Høgskole-/universitetsutdanning blant sysselsatte etter bosted i regionene i Nord-Norge, 2018 (SSB)

I 2018 var Salten fortsatt den regionen i Nordland med høyest utdanningsnivå blant de sysselsatte, og for 1–4 års høgskole-/universitetsutdanning lå regionen litt over landsgjennomsnittet. Ofoten har også høy andel sysselsatte med høgskole-/ universitetsutdanning. Sammenlignet med 2017 hadde Salten også vekst i andelen med mer enn 4 års høgskole-/ universitetsutdanning, selv om nivået fortsatt er noe lavere enn landsgjennomsnittet. Troms hadde fortsatt den høyeste andelen med mer enn 4 års utdanning.

Utviklingen i antall sysselsatte med universitet-/høgskoleutdanning innenfor fagfelt i Nordland. Indeks der 2015 = 100. (SSB)

Om lag 37 000 av de sysselsatte i Nordland hadde høgskole-/ universitetsutdanning i 2018. Samtlige fagfelt hadde en positiv vekst i perioden 2015–2018. Veksten i perioden var sterkest for sysselsatte med samfunnsvitenskapelig og juridiske utdanninger, fulgt av primærnæringsfag. Det var lavest vekst for sysselsatte med lærerutdanning.

Netto jobbskaping etter utdanningsnivå i Nordland, 2009–2018 (SSB)

Figuren viser at jobbskapingen i perioden 2009–2018 var sterkest for personer med høyere utdanning. Samtidig er det er verdt å merkes seg at det har vært netto jobbskaping for personer med videregående utdanning i 2018, etter flere år med færre jobber for denne gruppen.

Om noen år vil The Whale, som allerede har vekket internasjonal oppsikt, bli en motor for både Andøy og Vesterålens opplevelsesnæring. Bygget på rundt 4.500 kvadratmeter, med et budsjett på et sted mellom 300 og 400 millioner kroner, vil også skape mange nye arbeidsplasser og ringvirkninger. The Whale S/Dorte Mandrup AS. Illustrasjoner av MIR.

Flere nye jobber enn ventet i 2019

I 2019 ble det netto skapt 1.105 nye jobber, på tross av lav ledighet og befolkningsnedgang. Tilsvarende tall for jobbskaping i 2018 og 2017 var henholdsvis 1.265 og 1.034. Jobbene som ble skapt i 2019 kom i all hovedsak for personer med høyere utdanning. Samtidig er det er verdt å merke seg at det var netto jobbskaping for personer med videregående utdanning i 2018, etter flere år med færre jobber for denne gruppen. Prognosene for 2020 indikerer noe svakere jobbskaping.

Sammenlignet med 2018 ble skapt flest nye jobber i Salten, fulgt av Lofoten. De næringene som har bidratt mest til jobbskapingen i disse regionene er helse- og omsorgssektoren, samt reiseliv. Ofoten hadde fortsatt større frafall av jobber enn det som ble skapt av nye.

Jobbskaping per sektor i Nordland (SSB)

I 2017 og 2018 stod tjenesteytende sektor for den største andelen av jobbskapingen i Nordland. Prognosene for 2020 viser at det ventes enda flere jobber innen offentlig og
privat tjenesteyting, knyttet til flere ansatte innen helse og omsorg. Det ventes noe vekst i nye jobber i reiseliv og transport i 2020, samtidig som det blir færre i varehandelen. Det ble også skapt noen flere nye jobber i primærnæringene i 2019, og om lag samme vekst ventes for 2020. Det er i hovedsak nye jobber i havbruk som bidrar til utviklingen og forventningene.

Noe lavere aktivitet i bygg- og anleggssektoren bidro mest til en liten nedgang i jobbskapingen i 2019, og det ventes fall også i 2020.

Netto jobbskaping per region i Nordland, antall jobber (SSB)

Salten var den regionen med størst netto jobbskaping i 2019, og veksten var noe sterkere enn de to siste årene. Flere ansatte innen helse og omsorg var en viktig drivkraft. Deretter fulgte Lofoten, hvor mye av veksten kom innen reiseliv.

Vesterålen og Helgeland hadde også positiv jobbskaping, men antallet falt sammenlignet med 2018. Ofoten hadde fortsatt negativ jobbskaping, det vil si at det ble skapt færre nye jobber enn det som forsvant.

Utvikling nettopendling i årene 2009–2018 for regionene i Nordland og fylket totalt (SSB)

Trenden i perioden 2009–2017 var at stadig færre pendlet ut fra regionene i Nordland, mens det i sum ble flere i 2018. Betydelig flere utpendlet fra Ofoten sammenlignet med 2017, og det var også vekst i regionene Salten og Lofoten. Helgeland var fortsatt den regionen med størst andel utpendlere, som følge av at mange jobber offshore.

Fortsatt skjevhet i lønn

Med unntak av bønder, fiskere, renholdere og hjelpearbeidere så tjente folk i ulike yrker mindre i Nordland enn landsgjennomsnittet. Forskjellen var størst for bønder og fiskere, som tjente 16,3 prosent bedre enn landsgjennomsnittet. I motsatt ende av skalaen finner man administrerende direktører og ledere i Nordland, som tjener langt under landsgjennomsnittet. Samtidig er dette yrkesgruppen med det høyeste lønnsnivået.

Sammenlignet med Norge er gjennomsnittslønnen i 2018 for heltidsansatte 9,4 prosent lavere i Nordland. Menn har i gjennomsnitt høyere lønn enn kvinner, både i Norge som helhet og i de tre nordligste fylkene. Nordland var det fylket i landsdelen med størst skille mellom menn og kvinner i 2018, men skjevheten var litt mindre enn i 2017. Kvinnene hadde om lag 92 prosent av snittlønnen til mennene i Nordland.  en viktig forklaring er at arbeidsmarkedet i noen grad er kjønnsfordelt, hvor kvinnene i større grad jobber i lavtlønnsyrker.

Gjennomsnittlig månedslønn for alle yrker, heltidsansatte i 2018 (SSB)

Menn har i gjennomsitt høyere lønn enn kvinner, både i landet som helhet og i de nordligste fylkene. Størst skille i de nordligste fylkene ser man i Nordland, der kvinner har en gjennomsnittlig brutto månedslønn på kroner 40 600, mens menn har kroner 44 320. Nordland har også generelt den laveste gjennomsnittlige brutto månedslønnen, og ligger langt under landsgjennomsnittet. Store forskjeller i lønn kan bidra til å svekke attraktiviteten for å arbeide i fylket. Forskjellen skyldes i stor grad at man har et kjønnsfordelt arbeidsmarked, hvor flere kvinner enn menn jobber i helsesektoren, mens flere menn enn kvinner jobber i privat sektor.

Gjennomsnittlig brutto månedslønn for alle yrker i prosent av nasjonalt nivå, heltidsansatte i 2018 (SSB)

Kvinner i Nordland tjente i 2018 93,7 prosent av gjennomsnittet for kvinner i Norge, mens nivået for menn i fylket var 90,2 prosent. Det har ikke vært vesentlige endringer sammenlignet med 2017, og kvinner i Nordland har fortsatt det laveste nivået i Nord-Norge.

Lønnsnivået i Nordland (snitt per måned 2018) for utvalgte yrker sammenlignet med landet som helhet (SSB)

Med unntak av bønder, fiskere, renholdere og hjelpearbeidere så tjener folk i ulike yrker mindre i Nordland enn landsgjennomsnittet. Forskjellen er størst for bønder og fiskere, som tjente 16,3 prosent bedre enn landsgjennomsnittet. Lønnsnivået var høyest for administrerende direktører og ledere i Nordland, men det var også for disse gruppene at forskjellen mot landet var størst.

Regionenes andel av sysselsettingen i Nordland 2019 (SSB)

Salten er den regionen som sysselsetter flest i Nordland, med 36 prosent. Deretter følger Helgeland med 31,5 prosent.

Utvikling i arbeidsledighet i prosent av arbeidsstyrken, Nordland og Norge (des 2018–des 2019) (NAV)

Arbeidsledigheten har hatt en fallende trend i perioden. Figuren
viser at arbeidsledigheten i Nordland var på 2,0 prosent ved
utgangen av 2018, mens det nasjonale nivået var 2,3 prosent.
Ved utgangen av 2019 var det 2.386 helt ledige i Nordland. Dette
tilsvarte en arbeidsledighet på 1,9 prosent. For Norge som helhet
var arbeidsledigheten 2,2 prosent.

Netto jobbskaping etter utdanningsnivå i Nordland, 2009–2018 (SSB)

Figuren viser at jobbskapingen i perioden 2009–2018 var sterkest for personer med høyere utdanning. Samtidig er det er verdt å merkes seg at det har vært netto jobbskaping for personer med videregående utdanning i 2018, etter flere år med færre jobber for denne gruppen.

Utvikling i andel personer i jobb sammenlignet med arbeidsstyrken i perioden 2015–2018 (SSB)

Arbeidsstyrken defineres som summen av sysselsatte og arbeidsledige. Sammenlignet med 2017 har arbeidsstyrken økt i både Nordland og Norge i 2018, men veksten var svakere i Nordland enn for landet (begge kjønn). Spesielt for menn ligger fortsatt Nordland noe lavere enn landsgjennomsnittet.

Data visualisering

Vi har benyttet Microsoft Power BI til å visualisere en del tunge datasett. Visualiseringene er interaktive, slik at leseren kan selv filtrere ut de dataene som er relevante. Du vil kunne filtrere data ved å trykke på ulike steder i visualiseringen. Vær oppmerksom på at det for enkelte visualiseringer vil være mulig å bla mellom flere sider. Der hvor det er mulig vil du finne dette valget nederst på visualiseringen.