Nummer 14 – Årgang 2017
En rapport om utviklingen gjennom 2016 og utsiktene for 2017

Styringsgruppens brev

Sats på nordland, invester i Nordland

Nordland kan bli en av de ­viktigste ­grønne regionene i Europa, med vår unike industrielle kompetanse, kombinert med fornybar energi og våre naturressurser.

Indeks Nordland sitt budskap for 2017 for å realisere den grønne regionen er: Sats på Nordland, invester i Nordland. Det gjelder både for bedrifter i fylket, ansvarlige strateger for norsk næringspolitikk, eiere av våre internasjonale bedrifter, selskaper med ambisjoner om grønnere produksjon og selskaper som ønsker god økonomi i sine investeringer.

Vi blir flere folk i Nordland, men vi utgjør en stadig mindre del av Norge. Staten sine inntekter faller i takt med nedturen i oljesektoren. Nordland er stort, og krever en velfungerende offentlig sektor. Denne vil måtte effektiviseres og sysselsette færre fremover, når statens inntekter faller. Overføringene til fylke og kommuner vil bli mindre. Dette vil påvirke Nordland. Befolkningen blir eldre, og det er ikke til å stikke under stol at det utfordrer velferdsstaten Norge. Dagens unge må i langt større grad sikre sin egen pensjon og starte med dette i ung alder.

Er dette skremmende? Ja, i grunn. Kan vi i Nordland gjøre noe med dette? Ja, veldig mye.

Vi har over tid hatt stabil og lav arbeidsledighet i Nordland – ­betydelig lavere enn Norge som helhet. Men skaper vi nok jobber? Svaret er nei. Vi kan utvilsomt skape flere. Vi har behov for en offensiv næringspolitikk fra -regjeringen, hvor man aktivt jobber for vekst i sektorer der Nordland har fortrinn. Da er det uheldig at beslutningsmakten for næringsutvikling stadig flyttes fra distriktene og inn til Oslo, og at fokuset på grønn industri i Nordland mangler.

Ofte vil det gi mer fart til den totale sysselsettingen dersom det satses aktivt mot vekst i de mellomstore bedriftene. Men betyr det at vi ikke skal satse også på de små og nyetablerte? Så ­absolutt ikke. Både Nordlaks, Nova Sea og ­Torghatten var en gang små bedrifter.

Men det er ikke bare våre kloke hoder vi må lene oss på i jobbskapingen. Vi har mye uforløst potensial i vårt fylke, og vi må utnytte våre naturgitte fordeler som kan dekke både vårt og verdens behov på flere områder: Oppdrett av laks og nye arter, tradisjonell industri og fiskeri, olje- og gassutvinning og deres leverandører, bygg og anlegg, reiseliv, mineraler, IT og øvrige kompetanse­næringer. Utfordringene er at flere av bransjene har «nådd taket». Den tradisjonelle industrien produserer for fullt. Man har nådd, eller er svært nær, kapasitetsgrensen. Det samme er tilfellet i havbruksnæringen. Næringen vokser i omsetning som følge av rekordhøy lakse­pris, men produksjonsvolumet er fallende som følge av stadige sykdoms­utbrudd. Før man får kontroll på dette vil ikke havbruksnæringen vokse.

Skal vi utnytte våre muligheter ­trenger vi nasjonal drahjelp. Flere av Norges utfordringer kan løses gjennom å få mer virksomhet flyttet til ­Nordland. Det er en merkelig trend at ren norsk energi sendes til andre land, slik at verdiskapingen skjer der i stedet for hos oss.

Det ble produsert 14 000 GWh elektrisk kraft i 2015 i Nordland, mot et forbruk på 10 000 GWh. Av dette var den kraftintensive industrien sitt forbruk på i overkant av 5 700 GWh. Gapet mellom energiproduksjon og -forbruk i ­Nordland kan skape ny lønnsom og langsiktig industri, og ikke minst trygge arbeidsplasser. Samtidig er det slik at dersom vi skal klare å tiltrekke oss internasjonal oppmerksomhet som et spennende fylke å starte industri og gjøre forretning i, må det tas grep. Internasjonalt attraktive rammevilkår og investeringsincentiver som gir betydelig avkastning fremover er det vi ønsker oss fra vår regjering.

En utfordring som vi heller ikke kan unnlate å nevne, er hvordan det ­etablerte næringslivet i Nordland skal kunne vokse videre når man blir ­ekskludert fra offentlige anbuds­konkurranser fordi man vurderes som for små. For små til å levere, når man har erfaring gjennom 30 år med helsevesenet som kunde, og enestående kompetanse på området, slik tilfellet var for DIPS? Og hvordan skal Nordlands bygg- og anleggsentreprenører klare å vinne anbudskonkurranser i eget fylke og nasjonalt mot internasjonale ­aktører med helt andre lønns-, HMS- og kvalitets­krav? Hvordan skal industri­aktørene på Helgeland, som produserer verdens reneste stål- og aluminiumsprodukter, kunne konkurrere mot «skitne produkter» fra Kina og Europa, med helt andre forurensningskrav, lønns- og arbeidsvilkår? Her er vår klare opp­fordring til nasjonale myndigheter, fylker og kommuner å ikke favorisere – men legge til rette for at også lokale aktører skal ha mulighet til å levere og vinne anbud der de er best egnet. Norske og utenlandske bedrifter må konkurrere på like vilkår i Norge, og det offentlige – den største innkjøperen i Norge, må stille samme krav til seg selv ved innkjøp, som de stiller til norske utbyggere, bedrifter og industriaktører.

Men har vi folk til nye jobber? Arbeidsstokken i Nordland er i dag undersysselsatt. Mange pendler ut av fylket og mange flytter til andre regioner for å finne den rette jobben. Vi anser Nordland som et attraktivt fylke å jobbe og bosette seg i. Men uten innvandring ville Nordland hatt negativ befolkningsvekst de siste 10 årene. Da snakker vi både arbeidsinnvandring og flyktninger. Her har vi store muligheter for å gjøre en enda bedre jobb, både med tanke på rekruttering og integrering.

Alt ligger til rette for at Nordland kan bli enda viktigere i et globalt perspektiv. La oss være drivkraften i det grønne skiftet, vi stiller oss til rådighet for Norge og verden.

Styringsgruppen Indeks Nordland

 

Styringsgruppen

Hanne Østerdal
Leder Styringsgruppen
Nærings-og utviklingssjef Nordland fylkeskommune

Ole Hjartøy
Regiondirektør
NHO Nordland

Erlend Bullvåg
Prosjektleder
Handelshøgskolen Nord universitet

Cathrine Stavnes
Fylkesdirektør
NAV Nordland

Eirik Pedersen
Administrerende direktør
Kunnskapsparken Bodø

Bjørn Sture Trymbo
Banksjef DNB

Frode Pedersen
Avdelingsleder Innovasjon Norge

 

Indeks Nordland er basert på økonomiske nøkkeltall hentet fra Proff ®Forvalt sin regnskapsdatabase og bearbeidet av Indeks Nordland:

www.forvalt.no. Regnskapsdatabasen produseres og utvikles av Eniro ASA i et samarbeid med Handelshøgskolen Nord Universitet. Regnskapstall for bedrift­er med forretningsadresse i Nordland er inkludert, fratrukket bedrifter innen bank/finans og rene forvaltnings­bedrifter. Filialers andel av morselskapet er beregnet som pro rata andel av sysselsetting i underavdelingen. Verdiskaping er beregnet som bedriftenes lønnsutgifter + EBITDA.

Statistikk for eksport, sysselsetting, jobbskaping, arbeidsledighet, lønnsutvikling og befolkning er hentet fra SSB og er bearbeidet av Indeks Nordland. Det har vært en omlegging av registerbaserte sysselsettingsstatistikker fra SSB som gjør at sysselsettingstallene ikke er direkte sammenlignbare med tidligere års indekser. I denne indeksen har vi regnet om tidligere år etter dagens definisjoner. Plan- og analyseverktøyet Panda er brukt i forbindelse med demografiske analyser. Prognoser for utviklingen i 2017 er gjort på basis av løpende opptelling av utviklingen i 2016, konjunkturopplysninger fra Norges Banks konjunkturtabeller, regresjonsmodellering av utviklingsforløp, prognoser fra NAV’s bedrifts­panel i Nordland og vurderinger i styringsgruppen. Prognoser er merket med *.