Nummer 14 – Årgang 2017
En rapport om utviklingen gjennom 2016 og utsiktene for 2017

08 – Utsiktene

Utsiktene er lyse

Det er få signaler på at den positive utviklingen Nordland har hatt de siste årene skal snu i 2017. Tvert imot har fylket et robust og diversifisert næringsliv som står seg godt, selv i internasjonal konkurranse. Selv om det ikke blir noen stor vekst i 2017, vil aktiviteten være høy og tett opp mot kapasitetsgrensen i flere bransjer.

FIRST LEGO League arrangerte skandinavisk finale i Bodø i 2016. Foto: First Scandinavia

FIRST LEGO League arrangerte skandinavisk finale i Bodø i 2016. Foto: First Scandinavia

 

Sjømat
Oppdrettsnæringen har lagt bak seg et år med høye priser og god etterspørsel. Det ligger likevel ikke an til noen produksjonsvekst i 2017. Forklaringen er myndighetspålagte produksjonsbegrensninger, samt utfordringer med lakselus og sykdommer. Det er fortsatt ventet høye priser for oppdrettslaks, men det er mer usikkert om man vil nå rekordnivåene man så i 2016. Det er ventet høyt investeringsnivå i næringen i 2017, noe som vil gi ringvirkninger for leverandørindustrien og bygg- og anleggsektoren.

Fiskerisektoren venter i sum uendret aktivitetsnivå i 2017. Kvotene for torsk er uendret, mens det er en økning i sei­kvotene, og tilsvarende reduksjon for hyse. For den landbaserte fiskeindustrien er det derfor ikke ventet noen større endring i aktiviteten for 2017. For pelag­iske arter er kvotene økt for NVG-sild, mens de er redusert for nordsjøsild og hestmakrell. For kolmule og makrell er kvotene økt, mens loddefisket er stengt. Endringer i det pelagiske fisket ventes å gi lite utslag for landindustrien, siden denne typen råstoff leveres i både Norge og Danmark.

 

Industri og BA sektoren
Leverandørindustrien rettet mot petrol­eumssektoren vil også i 2017 preges av lav etterspørsel og prispress. En rekke av leverandørbedriftene vil derfor fokusere på andre bransjer til etterspørselen tar seg opp igjen. Forberedelser til Aasta Hansteen som ventes oppstart i 2018 vil likevel kunne gi noen viktige impulser på Helgeland.

I den kraftforedlende industrien er det ventet produksjon tett opp mot kapasitetsgrensen. Høyt produksjonsvolum og effektivitetsforbedringer vil være viktig for å opprettholde konkurransekraften i et globalt marked, hvor kinesiske produsenter i stor grad påvirker utviklingen gjennom deres eksport til Europa.

Den mekaniske industrien påvirkes i stor grad av utviklingen i petroleums­næringen, men økt etterspørsel fra landbasert industri, fiskeri og ­havbruk vil i stor grad kompensere for fallende aktivitet.

I bergverksnæringen vil det i sum være noe økt lønnsomhet, særlig drevet av økte malmpriser, økt ressursuttak og effektivisering. For produksjon av industr­imineraler er det ventet liten ­endring fra 2016.

Bygg og anleggssektoren nyter godt av store investeringsprosjekter i offentlig og privat regi. Den største driveren vil være offentlige infrastrukturprosjekter. Ordrereservene er høy, noe som tyder på et høyt aktivitetsnivå gjennom hele 2017. Det vil imidlertid være store geografiske forskjeller i aktiviteten. Til tross for høy kapasitetsutnyttelse i næringen vil vekst muliggjøres gjennom innleie av arbeidskraft. På de større prosjektene vil det fortsatt være stor konkurranse fra de landsdekkende entreprenørene. Byggevareindustrien vil fortsatt oppleve hard konkurranse da flere leverandører fokuserer på det nasjonale markedet i stedet for eksport. Samtidig vil igangsettelse av mange boligprosjekter bidra positivt.

 

Handel, reiseliv og logistikk
Lave renter og boligprisvekst gir positive utsikter for varehandelen i 2017. Hushold­ningenes konsum dempes imidlertid av lav realinntektsvekst. Veksten vil for de fleste varesegmenter komme i volum, mens prisveksten dempes av hard konkurranse.

Hotellene i fylket har lagt bak seg et rekordår. For 2017 er det for­ventet at antall overnattinger vil ligge på nivå med, eller litt over, fjoråret. Den ­relativt svake kronekursen vil bidra til at flere utenlandske turister kommer hit og at nordmenn i større grad ferierer i Norge. En annen viktig drivkraft vil være økt etterspørsel innen kurs og konferansesegmentet.

 

Tjenesteytende sektor
Innenfor salg av tjenester til næringslivet er det ventet god vekst i 2017. Det er særlig innen informasjon og kommunikasjon, finansielle tjenester, samt faglige, tek­niske og vitenskapelige miljøer at veksten vil komme. Etterspørselen vil i stor grad drives av offentlige oppdragsgivere og bygg- og anleggssektoren.

Det er ventet noe vekst i husholdningsrettet tjenesteyting. Det er spesielt eiendomsmeglere og banker som vil oppleve veksten, drevet av boligprisvekst og fortsatt høy omsetning av boliger.

 

«Jeg savner fokus på det å komme i gang med inkubatorer og innovasjonssentre som kan bygge på nye muligheter, både innen IKT, fornybar energi med mere. Det gjøres for lite i dag. Dette er muligheter som kan skape vekst i årene fremover, men da må man investere i denne type initiativ»

Tor Arne Viksjø, DIPS

 

DETTE TENKER LEDERNE I NORDLAND OM NÅTID OG FREMTID
Næringslivet i Nordland er spredt, både geografisk men og i forhold til hva man produserer av varer og tjenester. For å skape vekst i en bedrift eller bransje, er man ofte avhengig av at næringslivet for øvrig gjør det godt.

Newton Flight Academy åpnet i Bodø i 2016. Foto: Newton Flight Academy

Newton Flight Academy åpnet i Bodø i 2016. Foto: Newton Flight Academy

 

Private arbeidsplasser
Næringslivet i Nordland er tydelige på at vi trenger vekst i private arbeidsplasser. Velferden i Norge er tuftet på oljeinntekt­ene til staten, og har i stor grad vært en hvilepute for behovet til nyskaping og innovasjon. Det påpekes fra lederne at vi har en for stor offentlig sektor i Nordland, og at vi nå med fallende olje­investeringer og lav oljepris endelig ser kontur­ene av at noe må gjøres. Skal vi lykkes i å skape stabile, langsiktige og verdiskapende arbeidsplasser er vi avhengig av en god og offensiv næringspolitikk. ­Videre er vi avhengige av sulten, ung og høyt utdannet arbeidskraft, og av å stoppe flyttestrømmene sørover. Dette henger igjen tett sammen med å skape bolyst i våre byer og lokalsamfunn.

Vi må jobbe for å få bedret infrastruktur i en form av fly, bane, vei og sjø. Vi er et råvareproduserende fylke med store avstander og stort transportbehov. Samtidig har vi en stadig voksende turisttilstrømning. Da må samferdsels­tilbudene og infrastrukturen dimen­sjoneres deretter, noe det ikke er godt nok per i dag.

Vi vet at teknologi og automasjon er kommet for å bli i industrien. Dette gir nye og gode muligheter for mer for­edling av våre råvarer. Samtidig vet vi at sysselsettingsgraden i industrien vil redu­seres når roboter til dels kan erstatte våre hender. Skal vi skape nye industri­eventyr er vi avhengig av gode offentlige støtteordninger og tilgang til kapital. Og vi må tillate oss både å ta risiko, samt å noen ganger feile. Vi har verdens reneste industri i Nordland, men vi har plass til mer.

 

Grep som statsminister
De grepene lederne i Nordland ville gjort som «statsminister» i vårt fylke ­handler i stor grad om tiltak for å skape ny næring, samt tiltak for å videreutvikle de næringer vi allerede har. Helt sentralt i dette er bedret infrastruktur og kortere vei til markedet, da særlig på ­Helgeland og i Lofoten gjennom storflyplass. Flyplass er også svært aktuelt og sentralt i luftfartsbyen Bodø hvor rullebanen må flyttes, og prosjektet «Ny by, ny flyplass» har fått massiv nasjonal og internasjonal oppmerksomhet.

Lederne i Nordland er videre svært opptatt av ungdom, skoleverket og utdanningsstrukturer. Man må gi lærerne de rammebetingelser de be­­høver for å skape morgendagens sysselsatte i Nordland, og man må gi ungdommene gode muligheter og utsikter til jobb i fylket etter endt utdanning. Gründerkompetanse til de unge vil være sentralt i en tid hvor vi trenger flere jobbskapere, samt at utdanningsløpene må tilpasses de næringene som allerede er store – og der vi har det største vekstpotensialet.

Noen går enda lengre som «statsminister», og foreslår sterke økonomiske incentivordninger for å trekke til oss større nasjonale og internasjonale selskaper. Her snakkes det både om redusert arbeidsgiveravgift, og om kraftig lette i bedriftsbeskatningen – en ordning som har vært suksessfull i Irland sin snuoperasjon fra krise til vekst.

 

Dette er Nordland 2030
Fiskeri, havbruk og reiseliv. Dette er gjengangerne når lederne blir spurt hvordan Nordland ser ut i 2030, og hva som er våre viktigste næringer da. Fiske­riene står fortsatt sterkt, og er viktige særlig utenfor bykommunene. Mulighetene for mer foredling og produkt­ifisering bør man ta tak i lokalt. Havbruk i form av laks vil øke og være svært viktig for vår velferd. Lederne tror at vi i 2030 også vil se oppdrett av andre arter enn bare laks, og at det finnes et enormt potensial i havet relatert til både mat og medisiner. Forskning vil være helt sentralt her.

Reiseliv har et stort potensial for vekst. Lofoten er spydspissen innen reiseliv i Nordland, men regionen er avhengig av nye og bedre veier og øvrig infrastruktur. Dagens veier ikke er dimensjonert for den store veksten man har sett de senere år. Det kanskje største vekstpotensialet innen reiseliv i Nordland finnes likevel trolig utenfor Lofoten. Det handler mye om å bygge og synliggjøre den lokale identiteten, kommunisere og markedsføre tilbudene, samt profesjonalisere og tilrettelegge for vekst.

Olje- og gassnæringen vil trolig bidra til flere arbeidsplasser i 2030 enn hva tilfellet er i dag. Aasta Hansteen er snart på plass i Norskehavet Nord, og det skal letes mer i områdene rundt feltet. I tillegg er det knyttet stor spenning til hva som skjer utenfor Lofoten og Vesterålen. Det er også stort potensial for mer landbasert grønn industri og mineralnæring i Nordland, samt mer kunnskapsbaserte og teknologiske næringer.

Og ikke minst: Lederne forventer og tror at vi har flere store bedrifter som kan betjene nasjonale og internasjonale markeder i 2030 enn vi har i dag.

 

Teksten er basert på intervjuer med følgende personer: Arne ­Mathisen (Lofoten Viking, Lofoten), Arve Ulriksen (Mo Industripark, Helgeland), ­Brynjar Forbergskog (Torghatten ASA, ­Helgeland), Frode Nilsen (LNS, ­Vesterålen), Harald Kuraas (Narvik­fjellet, Ofoten), Herold Myrland (Kraftinor, Ofoten), Håkon Skog Erlandsen (Musiker, Helgeland), Inger Hilde Tobiassen (Avinor, Salten), Irene Skiri (Saltdalsbygg, Salten), Lars Berg-Hansen (NorseAqua, Helgeland), Line Ellingsen (Ellingsen Seafood, Lofoten), Lisbeth Flågeng (Helgeland Sparebank, Helgeland), Mariann Meby (Bodø Næringsforum), ­Marianne Steffensen Kielland (Lofotposten, Lofoten), Per Arild Konradsen (FIRST Scandinavia, Salten), Tor Arne Viksjø (DIPS ASA, Salten) og Tord Kolstad (TK Eiendom, Salten).