Nummer 15 – Årgang 2018
En rapport om utviklingen gjennom 2017 og utsiktene for 2018

07 – Næringsaktiviteter

Fokus på utvalgte næringer

I dette kapittelet har vi valgt å fokusere på reiseliv, varehandel, transport og lagring. Om lag hver femte arbeidstaker i Nordland jobber i én av disse næringene. Reiseliv har lagt bak seg et år med fenomenal vekst, og det er utsikter til ytterligere vekst i 2018. Transport og lagring sørger for effektiv distribusjon av varer både inn og ut av Nordland, mens varehandelen er avgjørende for at det skal være mulig å bo i distriktene, og attraktivt å bo i fylket.

 

Flakstad, Moskenes Foto: Kristin Folsland Olsen / www.nordnorge.com

Reiseliv
Reiselivsnæringen i Nordland har lagt bak seg nok et rekordår. I løpet av de ti første månedene av 2017 hadde Nordland ei økning i antall gjestedøgn med ca. 34 000 eller 3,6 %, sammenlignet med tilsvarende periode året før. Totalt ligger det an til 1,1 millioner overnattinger, som plasserer Nordland på en åttendeplass sammenlignet med øvrige fylker i Norge. Det er omentrent jevn fordeling mellom yrkesreiser inklusiv kurs og konferanse, og over­nattinger i forbindelse med ferie. Tre av fire overnattinger ble gjennomført av nordmenn, resterende var utenlandske turister, hvor tyskere var den største kundegruppen, fulgt av svensker. Nordland (73) er kun slått av Hordaland (95) når det kommer til antall overnattingsbedrifter. En rekke av disse bedriftene er små i nasjonal sammen­heng, og målt i antall senger ligger Nordland på en åttende­plass med 8 118. Oslo har flest senger med 23 740.

Av flyplassene i Nordland er det i hovedsak Bodø og Evenes som har flyvninger til utlandet, og det er over 100 000 reisende som reiser til/fra utenlandske destinasjoner fra disse flyplass­ene. Bodø har en litt høyere andel enn Evenes. De tre første kvartalene av 2017 viste en vekst i antall reisende til/fra utlandet på 8,5 prosent sammenlignet med tilsvarende periode året før. Veksten var sterkest for Evenes med 13 prosent, mens Bodø hadde en vekst på 5 prosent. I følge Innovasjon Norge og Cruise Norway var det ventet 88 cruise-anløp i Nordland i 2017, med totalt 94 000 passasjerer. Flest anløp var det ventet i Leknes med 46, fulgt av Svolvær og Bodø med henholdsvis 19 og 10. Den seneste undersøkelsen Innovasjon Norge har gjort på cruiseturisters forbruk, viste at de i gjennomsnitt brukte 860 kroner per person per ilandstigning. Dette betyr at det direkte forbruket til disse passasjerene var på nærmere 80 millioner kroner i Nordland i 2017. I tillegg til det direkte forbruket blir det også lagt igjen betydelig beløp i forbindelse med statlige og kommunale avgifter relatert til cruiseanløp, mannskapets forbruk og også omsetning fra leverandørindustrien knyttet til anløp. Campingplassene i Nordland har også hatt det travelt i 2017. Ved utgangen av oktober kunne de registrere 453 000 overnattinger. Til sammenligning hadde de 389 000 over­nattinger i hele 2016.

Historisk lav kronekurs mot euro og dollar gir lyse utsikter med tanke på ytterligere vekst i reise­livet i 2018, både i form av økt besøk fra utlandet og større tilbøyelighet blant nordmenn til å ­feriere i hjemlandet når utenlandsoppholdene blir vesentlig dyrere.

Knutepunkt
Med store geografiske avstander og et spredt næringsliv og befolkning, er det behov for en betydelig transportsektor i fylket. I tillegg er det store volum som krever rask og effektiv distribusjon til nasjonale og internasjonale kjøpere. Transport og lagring sysselsatte 7 783 personer i Nordland i 2016. Nordland er det fylket i Norge som har lengst veistrek­ninger med totalt 8 896 km, hvorav 1 225 km er riksvei, 4 113 km er fylkesveier og 3 540 km er kommunale veier. På vei inn og ut av landsdelen har E6 mellom Nordland og Nord-Trøndelag mest tungtrafikk. E10 har mest tungtrafikk av riksvegene. Totalt fraktet de fylkeskommunale bussene 8,2 millioner passasjerer i 2016. I dag pågår det flere store utbygginger og forbed­ringer av veiene i Nordland som Bypakke Bodø, E6 Helgeland og E6 Hålogalandsbrua.

Harstad/Narvik Lufthavn Evenes og Bodø er stam­lufthavner. Bodø Lufthavn fungerer som et nav i forhold til de andre lokale lufthavnene. Det er 9 regionale lufthavner i fylket (Brønnøysund, Sandnessjøen, Mosjøen, i Mo i Rana, ­Stokmarknes, Andenes, Røst, Svolvær og Leknes). I tillegg er det helikopterhavn på Værøy. Totalt ble det fraktet 3,6 millioner passasjerer (til/fra) over disse lufthavnene i 2016, og 4 157 tonn med gods. Narvik lufthavn, Framnes ble lagt ned 31 mars 2017. Regjeringen har i Nasjonal transportplan gått inn for å bygge ny flyplass i Bodø og i Mo i Rana.

Stamnetthavnene i Mo i Rana, Bodø og Narvik er viktige knutepunkt for transport til og fra regionene og mellom Sør-Norge og de andre regionene i Nordland, med god tilknytning til andre transportmidler. Ved havnene i Nordland ble det lastet og losset 32 millioner tonn gods i 2016. Narvik er desidert størst i volum med over 20 millioner tonn. Mesteparten av dette er malm fra de svenske gruvene i Kiruna. Nordlandsbanen med sine 729 km fra Bodø til ­Trondheim tilbyr frakt av gods i tillegg til persontrafikk. Det er også godsterminaler i Mosjøen (kun vognlast), Mo i Rana og Fauske. I 2016 var det ca. 497 000 påstigninger på Nordlandsbanen. Ofotbanen bringer i dag jernmalm fra de svenske gruvene til LKAB til isfri havn i Narvik for eksport til Europa og resten av verden. Malmtransporten som gjøres på den 42 km lange Ofotbanen utgjør over halvparten av samlet godsvolum (målt i tonn) på det norske jernbanenettet. I tillegg er det en betyde­lig transport av jernmalm mellom Ørtfjell og Mo i Rana. Samferdselsdepartementet har bedt Jernbanedirektoratet om å utarbeide et oppdatert kostnadsanslag for en ny jernbanestrekning fra Fauske til Tromsø.

Varehandelen
Handelsnæringen sysselsatte 13 742 årsverk i Nordland i 2016. Dette utgjør ca. 11,7 prosent av total sysselsetting i fylket. Kun offentlig sektor sysselsetter flere. Totalt er det rundt 3 000 detaljhandelshandelsbedrifter i Nordland, og disse vil omsette for om lag 22,7 milliarder kroner i 2017.

Noen store handelssentre
Tabellen nedenfor viser omsetning per innbygger i detaljhandelen for utvalgte kommuner i Nordland. 11 kommuner ligger over det nasjonale snittet, mens resterende 33 ligger under. Dette forteller oss at det er en rekke kommuner i fylket med svært begrenset varehandelstilbud, hvor innbyggerne må reise til regionale handelssentre for å få dekt behovet.

 

Omsetning per innbygger i detaljhandelen (2016)
De fem høyeste
Sortland 126 tusen
Alstahaug 113 tusen
Fauske 98 tusen
Bodø 96 tusen
Vågan 93 tusen

De 5 laveste
Tjeldsund 10 tusen
Sørfold 21 tusen
Leirfjord 21 tusen
Evenes 22 tusen
Grane 23 tusen
Snitt for Norge: 82 tusen

Forklaring: Detaljhandelen omfatter virksomheter som driver salg av nye og brukte varer i eget navn og for egen regning, vesentlig til personlig forbruk eller til private husholdninger fra fast utsalgssted eller fra torgplass eller ved postordre.

 

Får folk i arbeid
Ettersom det ikke stilles høye krav til formelle kvalifikasjoner eller tidligere arbeidserfaring er terskelen lav for å få jobb i varehandelen sammenlignet med mange andre deler av nærings­livet. Varehandelen legger vekt på læring gjennom praktisk arbeid, og er viktig for inkludering og integrering i ­fylket. Butikkene tar imot mennesker med ulike utford­ringer, og gir dem en ny sjanse. Det gir mestringsfølelse og noe menings­fylt å fylle dagene med.

Avgjørende for distriktene
Varehandelen og da spesielt dagligvarehandelen er viktig distriktspolitikk. I enkelte kommuner utgjør varehandelen en vesentlig del av arbeidsstyrken. Sortland er kommunen med høyest andel sysselsatte i varehandelen med nærmere 20 prosent av den totale sysselsettingen i kommunen. Sortland har en viktig rolle som Vesterålens regionssenter for handel, da en rekke av de omkringliggende kommunene i begrenset grad har et handelstilbud til egne innbyggere. I andre enden av skalaen finner man Sørfold med 2,3 prosent. I mange mindre samfunn er det bare én dagligvarebutikk igjen, og skulle butikken legges ned, vil mye av bosettingsgrunnlaget falle bort.

Utviklingen skyter fart
Varehandelen er, og vil i større grad i årene som kommer bli påvirket av den rivende utviklingen innen digitalisering og automatisering. Enten ved at ny teknologi tas i bruk i arbeidshverdagen, eller at teknologi endrer jobbene totalt. Nordland har i liten grad tatt del i verdiskapingspotensialet som ligger i å utvikle ny teknologi opp mot denne sektoren.

Varehandelen er i endring, og bransjeglidning og økende netthandel har medført at forbrukerne har blitt mindre konse­kvente i valg av innkjøpskanal. Dette er en utfordring for en rekke tradisjonelle kanaler, men en mulighet for andre. Det er få selskaper i fylket som har klart å ta en nasjonal posisjon innenfor netthandel, og i de fleste tilfeller er dette et supplement til ordinært utsalgssted. Komplett Fritid er ett av selskap­ene med utgangspunkt i Nordland som har satset nasjonalt.

Utsikter til noe vekst
Til tross for et moderat lønnsoppgjør i 2017 og forventninger om tilsvarende utvikling i 2018, ligger det an til at forbrukernes kjøpekraft vil opprettholdes det kommende året. Den svake kronekursen gjør imidlertid at varer handlet fra utlandet har blitt vesentlig dyrere å importere de siste årene. Dette kan igjen gi utslag i økte priser for enkelte varer til forbrukerne. Forventet prisvekst på enkelte varer kombinert med moderate lønnsoppgjør medfører at reallønnsveksten er lav, og for ­enkelte grupper negativ.