Nummer 14 – Årgang 2017
En rapport om utviklingen gjennom 2016 og utsiktene for 2017

07 – Næringsaktiviteter

Næringsaktiviteter av nasjonal betydning

Nordland får stadig mer nasjonal og internasjonal oppmerksomhet for den verdiskaping og det potensial vi har. Det er gjort store investeringer, og fremtidstroen er stor. Men for flere av våre viktige næringer har produksjonen nådd, eller er nær å nå «taket», og da særlig i eksportnæringene. Viktige faktorer for produksjonsvekst i Nordland sitt næringsliv er bedret infrastruktur i form av fly, bane, sjø og vei, mer forskning og økt kompetanse, samt risikovillig kapital. I dette kapitlet viser vi omfanget av produksjonen i de viktigste næringen i Nordland.

 

VEKST HELE ÅRET I REISELIVSNÆRINGEN
Reiselivsnæringen har hatt stabil vekst siden 2013. Særlig vinterturismen blant utlendinger har økt betydelig det siste året. Fra fylket sin side har det vært en klar satsing på reiselivs­næringen, en næring som ikke bare bidrar med mange og vikt­ige arbeidsplasser – men også bolyst blant lokalbefolk­ningen i form av fritidstilbud, cafeer og restauranter. Reiselivs­næringen i Nordland har dratt kraftig nytte av svært mye positiv omtale fra medier i inn- og utland de siste årene, og potensiale for ytterligere vekst er helt klart til stede også utover turistlokomotivet Lofoten. På Helgeland og i Lofoten er det et sterkt ønske om å få storflyplass. I Bodø må rullebanen flyttes, og det offensive arbeidet med prosjektet «Ny by, ny flyplass» ser ut til å resultere i en flyplass med mulighet for å ta ned store typer fly man ikke har mulighet til å betjene i dag. Kompetanse og profesjonalisering i reiselivsnæringen skal heller ikke undervurderes. Det må skapes og utvikles produkter som kundene ønsker – gjerne i samspill med kundene. Dette arbeidet vil være svært sentralt for å skape reiselyst i en global konkurranse­situasjon. Her må man også være bevisste på hvem man skaper produkter og tjenester for: Masseturisme eller spissede produkter mot mindre grupper og individuelt reisende. Det siste, men også svært sentrale og viktige punktet handler om kommunikasjon og markedsføring, og hvem man retter seg mot.

 

Figur 7.1

Utviklingen i totale overnattinger ved overnattingsbedriftene i Nordland i vintersesongene 2008–2016. Indeks der 08/09 = 100
figur7-1

Den enorme veksten i utenlandske turister i vintersesongen, som hadde en nedgang under finanskrisen, kan i stor grad tilskrives nordlyset og kronesvekkelsen. Himmelfenomenet har gitt vekst i hele Nord-Norge på vinteren, og en sterk medvirkende faktor er BBC sin dokumentar fra 2008 hvor Joanna Lumley jaktet på nordlyset. Et styrket kurs- og konferansetilbud er en av faktorene for veksten blant innenlandske overnattinger.

 

Figur 7.2

Utviklingen i totale overnattinger ved overnattingsbedriftene i Nordland i sommersesongene 2008–2016. Indeks der 2008 = 100
figur7-2

Finanskrisen i 2009 førte til at flere nordmenn dro på norges­ferie, og nedgang blant utenlandske gjester i sommersesongen. Veksten i sommersesongen har særlig kommet blant de norske ­reisende, mens man i 2016 for første gang passerte 2008-nivået blant utenlandske gjester. En stadig profesjonalisering av næringen både i form av nye og oppgraderte overnattingssteder, samt flere opplevelsestilbud er blant årsakene til veksten de senere år.

 

STORT POTENSIAL BASERT PÅ MINERALER FRA NORDLAND
Nordland har en omfattende bergverksnæring, og betydelige ressurser av nasjonal betydning. Ressurser som er tilstrekkelig til å dekke dagens produksjonsnivå i flere hundre år. Norge har f.eks. Europas viktigste forekomster av dolomitt, hvor alle som er i drift og de viktigste som kan gi fremtidig drift er i Nordland. Potensialet er stort for økt verdiskaping i fylket, hvor koblingen mellom mineral­ressurser, energi og en ledende prosess­industri kan gi nye muligheter. Bergverksnæringen er også en langsiktig og kompetansekrevende næring, som vil gi nye arbeidsplasser der hvor ressursene tas ut og bearbeides. Påviste ressurser i Nordland som har potensial for å utvikles omfatter kobber, sink, gull, nikkel, bly, beryllium, kalsiumkarbonat, dolomitt, kvarts, grafitt, talk, marmor og kleberstein.

I 2015 inngikk Leonhard Nilsen & Sønner (LNS) og Statskog en avtale om uttak av kleberstein ved Linnajavri i Hamarøy kommune. Dette er trolig Nord-Europas største forekomst av talk og kleberstein. Et veldig konservativt anslag er 100 millioner tonn, men potensialet kan være mye større. LNS er i gang med å kartlegge hvordan feltet kan utnyttes rent teknisk, og om prosjektet vil lønne seg økonomisk. I 2016 fikk Elkem godkjenning for utvinning av kvarts i Nasafjell i Rana kommune. Nasafjell regnes for å være et av Nord-Europas største og ­viktigste gangkvartsfelter. Elkem vurderer å bruke en del av denne kvartsen for produksjon av silisium­produkter ved Elkem Salten i Sørfold. Elkem jobber nå med å etablere nødvendig infrastruktur frem til ­ressursen, og tidligst anslått oppstart av produksjonen er i 2020.

Det grønne skiftet vil kreve betydelig satsing på grønn teknologi, og det vil innebære økt bruk av mineraler. Tilgang på ressurser, stabil politisk styr­ing, vilje til regulering og fokus på både innovasjon og miljø gjør at Norge og de øvrige nordiske land kan bidra med både produksjon og teknologi for en grønnere verden i de kommende årtier. I Norge gir økt satsing på FoU og kompetanseutvikling grunnlag for optimisme knyttet til utvikling av en fremtidsrettet mineralnæring. Dette vil både skape nye arbeidsplasser og økt verdiskaping basert på mineralske ressurser, samtidig som næringen i seg selv utvikles videre. En rekke selskaper satser tungt på FoU, og er verdensledende i sine markeder. Mineralklynge Norge, som har sitt tyngdepunkt i Nordland, har også vist at samarbeid om felles utfordringer er med på å løfte næringen.

 

Tall og fakta for 2015

Nordlands andel av den norske solgte tonnasjen i 2015 var om lag 1/3 for industrimineraler og 2/5 for malm. Sammenlignet med 2014 er volumet svakt redu­sert for industrimineraler og noe økt for ­malmer. En stor andel av industrimineralene ut­vunnet i Nordland går til innenlands videreforedling, mens alt av malm eksporteres.

Med unntak av dolomitt har det vært pris­nedgang fra 2014 til 2015. Prisene for industri­mineraler ­styres ikke av verdens børser på samme måte som for mange metaller, men avtales mellom gruve­selskapet og kunden. De globale jernmalm­prisene nådde et minimum i desember 2015 på under USD 40 per tonn. Etter dette har det vært en jevn prisvekst til rundt USD 80 per tonn mot slutten av 2016. Rana Gruber har gjennom betydelige effektiviseringer økt uttaket og redusert kostnadene, og er i dag en av de mest kostnadseffektive jernmalmgruvene i verden.

 

Figur 7.3

Andel av landets solgte tonnasje av industrimineraler og malmer i 2015. (Basert på Mineralstatistikken fra DMF og NGU)
figur7-3

 

HAVBRUKSNÆRINGEN ER VILLIG TIL Å INVESTERE MILLIARDER I NORDLAND
Myndighetsbestemte produksjons­begrensninger, lus og sykdom har ­stoppet veksten i havbruksnæringen i Norge og i Nordland. Nå tar nær­ingen selv grep for å løse miljø- og arealutford­ringer ved å utvikle neste gene­rasjons oppdretts­anlegg og -teknologi.

Fiskeridirektoratet lyste på slutten av 2015 ut konsesjoner til selskaper som ville utvikle ny teknologi og nye løsninger. Disse skulle bidra til å løse næringens utfordringer. Det ble mobilisert langs hele kysten, og totalt kom det inn 13 søknader fra selskap­er/miljøer i Nordland. Prosjektene hadde klingende navn som «Havfarm», «Marine Donut», «MARKOB» og «SalmoWell». Vi er i en spennende brytningstid hvor teknologien bidrar til å løfte næringen framover.

Oppdrettsskipet «Havfarm» til Nordlaks er et av de mest kjente konseptene, med sin lengde på 431 meter. Fartøyet skal ligge i åpent farvann forankret med teknologi fra of­f­shoresektoren. Selskapet fikk mot slutten av 2016 tilsagn om ti utviklingstillatelser til realisering av havfarmen. Nordlaks har selv beregnet at et slikt anlegg vil koste rundt én milliard kroner. Det er store summer som det opereres med, men 2016 var samtidig et svært lønnsomt år i havbruksnæringen.

Til tross for stabile produksjonsnivå har prisen på norsk laks vokst kraftig. Prisveksten forklares med at tilbudssiden er begrenset av lakselus, mens den globale etterspørselen etter laks er høy. En svak krone har vært én av de viktigste forutsetningene for at norsk sjømatnæring har evnet å holde og styrke sin posisjon. Lønnsomheten i næringen er likevel noe fallende som følge av dyrere fôr og at kampen mot lakselus er kostbar.

Markedsadgang til store markeder som Russland og Kina har vært en stor utfordring for havbruksnæringen. Det var derfor svært gode nyheter som kom på tampen av 2016 – norsk laks og sjømat skal endelig få normal tilgang til det kinesiske markedet. Utfordringen er at man har mindre laks til å betjene et voksende marked, så mer kamp om laksen vil kunne drive prisene ytterligere oppover. Det er en fare for at dersom prisene øker ytterligere vil det kunne gi dempet etterspørsel i viktige markeder, som følge av at konsumenter velger bort laks til fordel for andre matvarer.

En langvarig trend i sjømatnæringen er at bearbeidingsgraden går ned. Det ligger store muligheter for å øke verdiskapingen basert på råstoffet, som vi i dag eksporterer. For å være konkurransedyktige må det satses på kompetanse og teknologi. I tillegg vil det være viktig å bygge opp leverandør­industrien i fylket, slik at en større andel av tjenester og utstyr kan leveres lokalt.

 

Figur 7.4

Slaktet laks i Nordland sammenlignet med landet totalt
figur7-4

 

FISKERI
Fiskeriaktiviteten har stor økonomisk og samfunnsmessig betydning i Nordland. I 2016 ble det landet om lag 310 000 tonn fisk, til en førstehåndsverdi på over 3,4 milliarder kroner. Til tross for svakt fallende volum, har verdien økt betydelig de siste årene.

Fiskeriaktiviteten i Nordland er i hovedsak basert på torskefisk som torsk, hyse og sei, samt pelagiske arter som norsk vårgytende sild (NVG-sild) og makrell. Skalldyr og bløtdyr utgjør kun mindre kvantum.

I 2016 ble det landet 208 000 tonn torskefisk i fylket, mot 179 000 tonn i 2015. Dette tilsvarer en vekst på 12 %. Førstehåndsverdien for torskefisk var på 2,7 milliarder kroner i 2016, noe som tilsvarer en verdi­økning på 30 % sammenlignet med 2015.

I 2016 ble det landet 100 000 tonn pelagisk fisk i Nordland. Dette er en nedgang fra 130 000 tonn i 2015, men salgsprisen har økt for alle arter. Totalverdien av landede fangster ble på 735 millioner kroner i 2016, mot 750 millioner kroner i 2015.

Det er over 1500 fiskefartøyer registrert i fylket, med en konsentrasjon i Lofoten og Vesterålen. Flåten består i hovedsak av små fiskefartøyer på under 15 meter (90 %), mens fartøyer på 15–28 meter utgjør 7 %. Kun 2 % av fartøyene er større enn 28 meter. Disse havgående fartøyene har likevel en stor andel av landet totalfangst.

Det har vært vedvarende fall i antall sysselsatte som har hatt ­fiskeri som hovedyrke i Nordland over flere tiår, blant annet som følge av effektivi­sering og strukturering. De siste årene har imidlertid fallet flatet ut, og antall sysselsatte var i 2016 rundt 2 200. Det er mottak av torskerelaterte fiskeslag over hele Nordland fylke, med størst aktivitet i Lofoten og Vesterålen. Hvitfiskindustrien i fylket er i stor grad basert på ferskt råstoff som leveres av kystflåten. Denne delen av fiskeindustrien eksporterer det meste av torsken ut av fylket i form av saltfisk og tørrfisk. De øvrige volumene selges i hovedsak som fryst eller fersk hel fisk eller filet. Pelagisk konsumindustri i Nordland baserer sin produksjon i stor grad på råstoff av NVG-sild og makrell. Dette er en volumintensiv sektor, og automatisering og effektivisering har bidratt til at kvantum produsert fisk per ansatt har økt kraftig på forholdsvis kort tid.

Fiskerinæringen er også svært viktig for leverandør­industrien. Sam­tidig er en solid leverandørindustri en forutsetning for at aktørene skal kunne drive effektivt. Det er viktig å legge til rette for at en større andel av innkjøpene skjer lokalt.

 

PETROLEUM
I 2016 ble 10,3 % av landets gass produsert i Nord-­Norge, hvorav det meste ble produsert ved Snøhvit og Skarv. ­Gass­produksjonen vokser i takt med at flere felt settes i drift. En større økning i gassproduksjonen i Nord-Norge forventes i 2019 når også Aasta Hansteen er i produksjon. Nord-Norge ­produserte 6,8 % av norsk olje i 2016, hvorav Goliat bidro med en stor andel. Johan Castberg og Alta/Gotha er de neste store mulige utbyggingene på nordnorsk sokkel.

Johan Castberg ligger ca 30 mil vest for ­Hammerfest og mens Alta/Gotha ligger på ­Loppahøyden omlag 20 mil vest for Hammerfest. Oljeselskapene har påvist ressurser fra disse feltene på omlag 1 000 millioner fat olje. Gjennom disse feltene vil det kunne produsere olje fra Barentshavet fram mot 2050, med mulig oppstart 2023–2025.

 

Figur 7.5

Den nordnorske andelen av petroleumsproduksjonen i Norge 2007–2016
figur7-5

 

LEVERANDØRINDUSTRI OLJE OG GASS – FALL OG FALL I VENTE

Etter mange år med sammenhengende vekst i leveranser til petroleums­sektoren, snudde trenden for Nordlandsbedriftene i 2015. Dette viser tall fra Levert-rapporten utarbeidet av Kunnskapsparken Bodø. Totalt hadde leverandørbedriftene en omsetning på 2,21 milliarder kroner rettet mot sektoren, et fall på 21,3 prosent fra 2014. Leverandør­industrien i Nordland er omstillingsdyktige og vante med svingninger i markedet. Tilbake­meldingene viste at mye av fallet til petroleumssektoren i 2015 ble kompensert med leveranser til andre næringer, som havbruk, fiskeri og landbasert industri. Det var nesten 1 100 årsverk og 110 bedrifter forbundet med leveransene, og de største leveransene målt i omsetning kommer fra Bodø-regionen, fulgt av Mo i Rana- og Sandnessjøen-regionen. For 2016 ventes et ytterligere fall, og forventningene tilsier samlede lever­anser fra ­Nordland for 1,41 ­milliarder kroner. Det største omsetningsfallet er ­ventet i Mo i Rana- og Bodø-regionen. Trenden er lik i Troms, mens man i Finnmark har stått og står best i nedgangstiden. Det kan imidlertid være grunnlag for optimisme på sikt for leverandørindustrien i Nordland. I 2018 ventes Aasta Hansteen-feltet å være i drift utenfor Nordlands­kysten, og det skal bores et betydelig antall letebrønner i Norskehavet Nord i tiden fremover.

 

Figur 7.6

Leveranser Nordland
figur7-6

 

FORNYBAR ENERGI

Nordland er et betydelig kraftfylke, og blant landets ­største produsernter av fornybar energi i form av vannkraft i og vindkraft. I 2015 ble det produsert i overkant av 14 000 GWh vannkraft og vindkraft, som utgjør om lag 10,1 % av landets produksjon av vannkraft og 3,5 % av vindkraft. I figur 7.6 vises en oversikt over produksjon av elektrisitet av ren ny energi fra vannkraft og vindkraft fra 2010 til 2015, i tillegg viser figuren kraftforbruket i fylket fordelt på de ulike brukergruppene. Som figuren tydelig viser, er det til tross for at vi er et stort industrifylke, overskuddsproduksjon av kraft i Nordland. Kraftmarkedet er bygd opp slik at vi både importerer og eksporterer kraft. Selv om all elektrisitet vi produserer i vårt fylke er fornybar er deler av den importerte kraften fra våre naboland også basert på ikke fornybare energikilder.

Det satses på både vannkraft og ny fornybar energi­prosjekter i Nordland. Oppgraderingen og utbyggingen av et av våre største vannkraftverk – Røssåga-kraftverkene på ­Helgeland er i siste fase i år. Rehabiliteringen og utvidelsen startet våren 2012 og er blant de største vannkraftpro­sjektene i Norge. Kraftverket, som er eiet og driftet av Statkraft får betyd­elig utvidet kapasitet. Vannkraftverkene Smibelg og Storåvatn i kommunene Rødøy og Lurøy bygges av Salten Kraftsamband og Helgelandskraft i samarbeid. Kraftverkene vil alene kunne dekke strømforbruket til 10.500 husstander.

Det har vært mindre aktivitet innen ny fornybar kraft­produksjon de siste fem årene. Grunnen til den lave aktiviteten er blant annet lavere kraftpriser. Nå ser vi igjen at det satses på vindkraft i fylket. Energiselskapene Fortum og Nordkraft har i høst inngått avtale om videre vindkraftsatsingen i ­Ofoten og Vesterålen, og Eolus Vind Norge AS er gitt konsesjon til ­bygg­ing av Øyfjellet vindkraftverk ved Mosjøen i Vefsn. Med full ­utbygging kan vindkraftverket gi en årlig produksjon på over 1 000 GWh, som er tilsvarende forbruket til over 50 000 husstander.

 

Figur 7.7

Forbruk av kraft i Nordland sammenlignet med produksjonen av vannkraft og vindkraft, 2010–2015
figur7-7

 

GRØNNE INDUSTRI AMBISJONER
Rana har en industritradisjon på mer enn 120 år, nå ­posisjoneres prosess-, verksteds- og leverandørindustrien for å være i verdenstoppen når det kommer til gjenvinning og klima. I 2016 ga ett oppkjøp og én nyetablering ytterlige ­drivkraft i dette arbeidet.

 

Elkem returnerer
I Mo Industripark, er «gammel industrikjempe» /ny investor returnert til industribyen. Elkem kjøpte i august 2016 Fesil Rana Metall, i tillegg til en tredjedel av aksjene i Nor-Kvarts AS fra kanadiske MFC Industrial Ltd.

Dette var et strategisk oppkjøp som vil øke Elkems produksjonsfleksibilitet, og bidra til oppnåelse av vekstambisjoner.

Elkems oppkjøp har blitt godt mottatt i Rana, blant annet som følge av deres fokus på bærekraft, og visjoner om å bli karbonnøytral. Dette passer godt overens med ambisjonene til Mo Industripark om å føre an i det grønne skiftet.

Fesil Rana Metall, nå Elkem Rana, produserer ferrosilisium og microsilica. Med omtrent 100 ansatte omsatte de for 910 millioner kroner i 2015. Nor-Kvarts er en joint venture mellom Elkem og Fesil, som driver fem kvartsgruver i Spania.

 

Økt satsning på forskning skal fremme grønn konkurransekraft i Helgelandsindustrien
I juli 2016 ble Sintef Helgeland etablert på Mo, selskapet har som mål å etablere et næringsrelevant teknologisk forskningsinstitutt, basert på regionens fortrinn.

Sirkulær økonomi, bærekraft og fremtidens produksjon er blant fokusområdene som skal sikre industrien grønn konkur­ransekraft i et stadig mer miljøbevisst marked. Selskapet skal samarbeide med andre forsknings- og utviklingsmiljøer i Nordland, og SINTEF for øvrig med mål å dekke den lokale og regionale industriens behov for teknologisk forskning, utvikling og innovasjon.

Etableringen av Sintef Helgeland, sammen med Senter for industriell forretningsutvikling (SIF) tilknyttet Nord Universitet som ble lokalisert i Campus Helgeland i 2013 gir Helgelandsmiljøet et spennende, faglig sterkt miljø for forskning i skjæringspunktet industri, forretningsutvikling og innovasjon.

 

Åpning av nye Nedre Røssåga kraftstasjon. Foto: Statkraft

Åpning av nye Nedre Røssåga kraftstasjon. Foto: Statkraft