Nummer 15 – Årgang 2018
En rapport om utviklingen gjennom 2017 og utsiktene for 2018

06 – Lønnsomhet

Rekordhøy verdiskaping

Nordlandsbedriftene drives meget godt, noe som synliggjøres gjennom et driftsresultat på hele 17,6 milliarder i 2017. Driftsmarginen var på 10,6 prosent, mens landsgjennomsnittet var på 7 prosent. Underavdelingene i Nordland går også godt. De hadde en driftsmargin på 9,0 prosent og et driftsresultat på 4,7 milliarder kroner. Til sammen genereres et driftsresultat på 22,3 milliarder i Nordland i 2017.

 

Malmtog ved Djupvik på Ofotbanen. 10–12 slike tog kjører hver dag fra Kiruna til Narvik med jernmalm. Foto: Njål Svingheim / Jernbanedirektoratet

I sum hadde bedrifter og underavdelinger i Nordland en verdiskaping på 66,6 milliarder kroner i 2017. Verdiskaping er her målt som driftsresultat + lønnskostnader. Det betyr at for hver arbeidsdag skaper næringslivet netto nye verdier for 290 millioner. Måler vi i forhold til omsetning genererer bedrift­ene 31,7 kroner per omsatt hundrelapp i verdiskaping, sammenlignet med det nasjonale snittet på 26,8 kroner. Effektive bedrifter, gunstig kronekurs for eksportørene, lavere finanskostnader og lavere lønnsvekst bidrar til rekordhøyt marginnivå. For 2018 er prognosen en fortsatt svært høy driftsmargin på 10,2 prosent. Høy lønnsomhet gir høy verdiskaping.

14 år over landsgjennomsnittet
Siden 2003 har Nordlandsbedriftene ligget over landsgjennomsnittet i driftsmargin alle år, med unntak av 2012. Det er havbruk og øvrig eksportindustri som sammen med tjenester mot bedriftene skaper det høye marginnivået. Godt driftsresultat muliggjør betydelige investeringer og satsinger på grønnere produksjon, resirkulering av biprodukter samt økt bruk av ren kraft. Det er mange gode eksempler på at satsinger i ­Nordland gir god avkastning til kapital­eiere og mange solide arbeidsplasser. I havbruksnæringen er en stor del av kapitalen bygget opp i lokalt og nasjonalt eide bedrifter. I metall- og kjemi­industrien gir bedriftene god avkastning til internasjonale eiere, mens transport og logistikk har flere bedrifter i nasjonal toppklasse med lokalt eierskap. Det snakkes ofte om at det er potensial for flere nye store bedrifter i Nordland basert på energi, kompetanse og naturressursene i regionen. Det har avtegnet seg et mønster der internasjonale bedrifter øker sin posisjon i de eksisterende større bedriftene i Nordland, men er avvent­ende til å investere i nye anlegg.

Usikkerhet rundt rammebetingelser og særnorske regler som gjør bygg­ing og drift dyrere enn andre steder i verden fremheves som årsaker til at investeringer legges andre steder. I arbeidsmarkedet er det et klart behov for flere industriarbeidsplasser og større aktører som vil øke behovet for tjeneste­leveranser. Dette vil være med på å skape mulig­heter for unge med høyre utdanning. Det er derfor svært viktig vinne kampen om lokalisering av nye industribedrifter som trenger grønn kraft, som for eksempel datalagring og videre­foredling av ­metaller, kjemiprodukter og næringsmidler. God lønnsomhet viser at ­Nordland leverer varene. Det må flest mulig rundt i verden få kunnskap om.

Lønnsomhetstoppen
I de siste fem årene har havbruk og fisk­eri vært den mest lønnsomme sektoren i Nordland, med en driftsmargin mellom 22 og 33 prosent. Det er om lag tre ganger høyere enn fylkesgjennomsnittet. Man må helt tilbake til 2005 og 2006 for å finne tilsvarende høye nivåer. Driftsresultatet var 7,1 milliarder kroner i 2017, noe som utgjør 40 prosent av det totale driftsresultatet i Nordland. Resultatet skapes over hele fylket. Vesterålens oppdrettere skaper mest med 2,8 milliarder, fulgt av Helgeland med 1,7 milliarder og Salten med 1,6 milliarder. Leveran­dørene og tjenesteyterne til havbruks- og fiskerinæringen gjør god forretning med driftsmarginer på mellom 10 og 12 prosent. Selv med økende driftsutgifter i havbruk, ventes det en driftsmargin på nær 28 prosent i 2018. Havbruk, fiskeri og landbruk bidro med det tredje største beløpet til Nordlands verdiskaping med 11 milliarder kroner, som utgjør 16 prosent av totalen.

2018 vil preges av innfasing av ny teknologi, økte markedsmuligheter, oppstart i nye forskningskonsesjoner samt fortsatt store investeringer i fiskevelferd. Suksessen smitter over på ungdommen. Det er gledelig at flere unge søker mot fag- og universitetsutdanninger rettet mot havbruk og fiskeri. Aktørene bidrar også. Et godt eksempel er besøksanlegg flere steder i Nordland, og i Meløy har bedriftsleder Egil Sørheim gått foran med et omfattende ungdomsarbeid for å øke interessen for havbruk og fiskeri.

Lønnsomme tjenesteprodusenter
Tjenesteprodusenter mot bedrifter når en driftsmargin på 10,4 prosent i 2017. I 2016 var tilsvarende verdi 11 prosent. Driftsresultatet i sektoren er 3,7 milliarder kroner. Legger vi til tjenesteprodusent­ene mot private med 411 millioner og underavdelinger med 275 millioner i driftsresultat, når tjenestesektoren 4,4 milliarder i driftsresultat. Verdi­skapingen i tjenestesektoren er 16,6 milliarder og 40 kroner per omsatt hundrelapp. Det utgjør 25 prosent av verdi­skapingen i Nordland. Tjenestesektoren har mange ansatte og høy lønnsandel som sammen med god lønnsomhet gir høy verdiskaping.

Høy aktivitet i øvrig næringsliv preger tjenestebedriftene i 2018. I befolk­ningen øker konsumet av tjenester både i helse, omsorg, utdanning og reise. I næringslivet blir tjenesteproduksjon stadig viktigere for digitalisering og modernisering av bedriftene. Tjenesteproduksjonen i Nordland skjer med få unntak rundt de store industribedriftene eller med utspring i bysamfunnene. Den største tjene­stesektoren er lokalisert i Bodø og Mo i Rana. Aktiv tilrette­legging for tjeneste­bedriftene og bevissthet i næringslivet om bruk av lokale leverandører kan skape mange jobber i fylket som i dag utføres av arbeidskraft utenfor fylket.

Svak krone gunstig for industri
Industri og bygg og anlegg er den tredje største bidragsyteren til ­Nordlands driftsresultat med 3,6 milliarder kroner i ­lokale bedrifter og ytterligere 2 milliarder ­kroner i industriens underavdelinger. I sum er resultatet 5,6 milliarder i ­industri og BA sektoren. Verdi­skapingen i ­industrien er 19,8 milliarder og klart størst i Nordland når en legger sammen underavdelinger (6,3 milliarder) og selskaper i Nordland (13,5 milliarder). Det utgjør 30 prosent av verdiskap­ingen i Nordland. Driftsmarginen er 7,3 prosent, og nesten uendret fra 2016. Industri­bedriftene har i perioden økt marginen som følge av gunstig valuta og bedring i de europeiske konjunkturene. ­Industriens økning utlignes i noen grad av bygg- og anleggsbedrift­enes fallende marginer i 2016 og 2017 som følge av sterk konkurranse mellom aktørene og konkurranse fra uten­landske til­bydere. Det tar tid for de norske aktørene å tilpasse seg konkurrenter med andre lønns- og arbeidsvilkår. Konkurranse har ført til flere tapsprosjekter for nordlands­entreprenørene. Rett over nyttår 2018 meldte M3 Anlegg i Bodø oppbud og flere andre entreprenører i anleggssektoren ligger an til å få svake årsresultater for 2017.

I industrien har særlig bedriftene i Salten og Helgeland gode marginer i forhold til normalen. Det samme gjelder næringsmiddel- og fiskeindustrien der bedrifter på Helgeland og i Vesterålen har de beste marginene drevet frem av økte eksportmuligheter og økende priser som mer enn kompenserer reduserte fangstkvantum. Metall- og kjemi­indu­striens marginer kunne vært høyere ved økt bearbeidingsnivå som altern­ativ til råvareeksport. Investeringer i ny produksjonsteknologi, økt bruk av robotteknologi i produksjon sammen med høyere bearbeidingsgrad utgjør en av ­Nordlands største muligheter for økt verdiskaping i årene som kommer.

Holder stand i varehandel, reiseliv og logistikk
Fylkets største næring i privat sektor er varehandel, reiseliv og transport. Driftsmarginen er 5,2 prosent og tilnærmet uendret fra 2016. Nivået er for sektoren rekordhøyt, og om lag ett prosentpoeng høyere enn gjennomsnittet for perioden 2010 til 2015. Driftsresultatet er på 2,6 milliarder i 2017 og legger vi til underavdelinger i fylket er driftsresultatet 3,2 milliarder. Verdiskapingen er 17,1 milliarder kroner. Underavdelingene står for 4,3 milliarder og selskapene i Nordland 12,8 milliarder. Den høye verdiskap­ingen kommer av at dette er bransjer der arbeidskraft utgjør en veldig stor andel av innsatsen. Varehandel, reiseliv og transport står for 26 prosent av verdiskapingen i Nordland, nest størst etter Industri og BA.

Fremgang i handelen på varehusene til tross for økt netthandel, godt bilsalg, økt reiselivs- og transportaktivitet er driverne. I 2018 er det utsikter til en driftsmargin på 4,9 prosent som følge av noe høyere lønnsvekst i 2018 og generelt økende avgiftsnivå som slår inn i husleie for reiselivs- og varehandelsbedriftene. Det er gledelig at Nordland har flere bedrifter i landstoppen. Gode eksempler er Coop med flaggskipet City Nord, opplevelsesbedriftene i Lofoten, Torghatten ASA sin sterke posisjon i persontransport og god vekst i kurs- og konferanse­markedet i Bodø, Mo i Rana og Lofoten.

Høy driftsmargin bidrar til at vekst i verdiskaping
Verdiskapingen i Nordlandsbedriftene når 53,1 milliarder kroner i 2017, en økning på 1,6 milliarder fra forrige toppnivå i 2016. Underavdelingene i Nordland har i tillegg en margin på 13,5 milliarder. I alt når verdiskapingen i Nordlands bedrifter 66,6 milliarder kroner for 2017. Av verdiskapingen utgjør resultat av driften 34,2 prosent og lønnskostnader 65,8 prosent. Verdiskaping i forhold til omsetning gir en pekepinn om bærekraften i næringslivet. Verdiskapingen i Nordland ligger imponerende 5,2 prosentpoeng høyere enn nasjonalt gjennomsnitt. 2017 er det sjette året på rad med høyere verdi­skaping per omsatt krone enn landet for øvrig. En lavere andel tjenestebedrifter i Nordland enn landsgjennomsnittet vitner om at høy verdiskaping er mulig også i økonomier dominert av produksjons- og råvarebedrifter. Det største bidraget til verdiskaping kommer fra Salten med 18,6 milliarder (35 prosent) og Helgeland med 16,3 milliarder (30 prosent). Deretter følger Vesterålen med 8,6 milliarder (16,2 prosent), Lofoten med 5,4 milliarder (10,1 prosent) og Ofoten med 4,1 milliarder (7,8 prosent). Alle regionene ligger over landsgjennomsnittet i verdiskaping per omsatt krone. Lavest ligger Lofoten med 27,4 kroner per omsatt hundrelapp mot landsgjennomsnittet på 26,8 kroner. Av sektorene er det industri og BA, fulgt av tjenester mot bedrifter og varehandel, reiseliv og transport som skaper størst verdier målt i kroner. Målt i andel av omsetningen ligger tjenesteyting mot private soleklart høyest, fulgt av havbruk og fiskeri, og tjenesteyting mot bedrifter.

I tjenesteyting mot private er forklar­ingen høy lønnsandel, i tjenesteyting mot bedrifter mange ansatte og høy lønnsandel, mens det i havbruk og fiskeri er høy driftsmargin som skaper hoveddelen av verdiene og relativt få ansatte.

 

Figur 6.1
Driftsmargin for bedrifter i Nordland, underavdelinger i Nordland og Norge

 

 

Driftsresultatet i Nordland er 22,2 milliarder kroner, hvorav 17,6 milliarder kommer fra selskaper hjemmehørende i fylket og 4,6 milliarder fra underavdelingene. Driftsmarginen har med unntak av 2012 ligget godt over fastlands-Norge forøvrig, og er nå 3,6 prosentpoeng høyere i fylket enn nasjonalt gjennomsnitt. Spennet i driftsmargin er stort mellom havbruk og fiskeri med over 30 prosent og varehandel, reiseliv og transport med 5,2 prosent. Høy omsetning og høy driftsmargin vitner om god kapasitetsutnyttelse og gunstig kostnadsutvikling for bedriftene. I 2018 ventes marginnivået å være over 10 prosent for fylket som helhet, noe som bare har vært tilfelle i 2016 og 2017.

 

Figur 6.2
Driftsmargin per sektor Nordland og Norge

 

 

Havbruk og fiskeri har fenomenale 30,3 prosent i driftsmargin, marginalt lavere enn rekordåret 2016 med 33,6 prosent. Tjeneste­ytere mot bedrifter har den nest høyeste lønnsomheten med 10,4 prosent, fulgt av industri og BA med 7,3 prosent, og varehandel, reiseliv og hotell med 5,2 prosent. Underavdelingene gjør det også godt med 8,9 prosent i driftsmargin. I forhold til landsgjennomsnittet er driftsmarginen 3,6 prosentpoeng høyere. Nordlands­bedriftene leverer både god vekst og god lønnsomhet. Prognosene for 2018 vil bli negativt påvirket hvis kronekursen styrkes vesentlig, boligprisene faller sterkt og veksten i våre kjøp over internett tiltar vesentlig.

 

Figur 6.3
Lønnsomhet per region i Nordland, driftsresultat i % av omsetning

 

 

Vesterålen har for tredje året på rad Nordlands høyeste driftsmargin med 13,7 prosent. Marginnivået er nesten det dobbelte av landsgjennomsnittet. Meget god drift i havbruksselskapene er hovedforklaringen og kompenserer for svakere lønnsomhet i regionens bygg- og anleggsbedrifter. Forskjellene er små mellom de øvrige regionene i Nordland. Det er positivt at Salten øker sin lønnsomhet totalt sett og bidrar mest av alle regionene med et driftsresultat på 5,2 milliarder, rett foran Helgeland med 4,9 milliarder. Vesterålen hadde 4,2 milliarder i resultat, Lofoten 1,9 milliarder og Ofoten 1,4 milliarder. Fordelt på ett år er drifts­resultatet i Nordland 61 millioner per dag eller 2,5 millioner per time året rundt.

 

Figur 6.4
Driftsmargin (i %) og omsetning (i milliarder NOK) per sektor

 

 

Driftsmarginen i havbruk og fiskeri er høyest for 5 året på rad. Resultatet i havbruk er større en summen av industri og BA pluss hele varehandel, reiseliv og transport. Tjeneste mot bedrifter er en svært viktig bidragsyter med 3,7 milliarder.

 

Figur 6.5
Verdiskaping per sektor (milliarder NOK)

 

 

Nordlandsbedriftene hadde en verdiskaping på 66,6 milliarder kroner i 2017. Underavdelingene står for 13,5 milliarder og lokale bedrifter for 53,1 milliarder. Verdiskapingen øker med 1,5 prosent fra 2016. Nordlands næringsliv har en lønnsomhet godt over landsgjennomsnittet med 32 øre per omsatt krone mot landsgjennomsnittet på 27 øre. Den største verdiskaperen i kroner finner man i industri- og bygg og anleggssektoren, fulgt av varehandel, reiseliv og transport. Tjenester mot bedrifter er tredje størst, foran havbruk og fiskeri.

 

Figur 6.6
Verdiskaping per region, tall i milliarder kroner

 

 

Salten har den største verdiskapingen av regionen i Nordland med totalt 23,7 milliarder kroner, hvorav 5,1 milliarder ble skapt i underavdelinger. Helgeland hadde en verdiskaping på 21,3 milliarder, inkludert 5 milliarder skapt i underavdelinger. Så følger Vesterålen med 9,4 milliarder og 751 millioner i underavdelinger. Ofoten hadde den fjerde største verdiskapingen med 6,1 milliarder inkludert underavdelinger og er den regionen med høyest verdiskaping som andel av omsetningen med 34,6 prosent. Lofoten er minste regionen målt i verdiskaping med 5,9 milliarder hvorav 556 millioner kom fra underavdelinger.