Nummer 15 – Årgang 2018
En rapport om utviklingen gjennom 2017 og utsiktene for 2018

05 – Eksport

Svak kronekurs gir medvind

Takket være eksport av fisk og metallvarer nådde fastlandseksporten fra Nordland rekordhøye 27,4 milliarder kroner i 2017. Veksten forklares i stor grad at den svake kronekursen har gitt god konkurransekraft internasjonalt, og at markedet har akseptert noe prisvekst. Nordland er nå Norges fjerde største eksportfylke, kun slått av Møre og Romsdal, Hordaland og Vest-Agder.

Mer sushi, mindre fish & chips
Verdien av eksportert fisk steg med i overkant av 200 millioner kroner til 13,6 milliarder. Aldri før har verdien av eksportert fisk fra Nordland vært høyere.

Små endringer i produksjonskapasiteten, myndighetspålagte produksjonsbegrensninger, samt utfordringer med lakse­lus og sykdommer har medført at volumet produsert laks fra Nordland falt noe sammenlignet med 2016. Økte priser til konsument førte til redusert kjøp av laks i flere av de store konsummarkedene i EU. Dette ble mer enn kompensert for gjennom økt verdiøkning for leveranser til USA og Asia. Mot slutten av 2017 kom nyheten om at Kina halverer tollsatsen på laks, noe som gir utsikter økt etterspørselsvekst i årene som kommer.

Hvitfiskeksporten nådde også nye høyder, og skyldtes i hovedsak økte volumer og verdi. Eksporten av klippfisk har hatt en svært positiv utvikling, som skyldes en forbedret utvikling i viktige konsumentmarkeder. Det har også vært en sterk vekst i etterspørselen og verdien av tørkede fiskehoder til Nigeria. Tradisjonelt har det aller meste av fryst hel hvitfisk som eksporteres til Kina blitt filetert og sendt tilbake til blant annet Europa, men nå er det et stadig økende volum norsk torsk blir konsumert i Kina. Storbritannia er det største markedet for fryste filetprodukter av både torsk og hyse. Et svekket pund som følge av Brexit har gjort det dyrere å importere fisk, og som en konsekvens har etterspørselen etter disse produktene falt.

Til tross for en betydelig volumøkning for eksport av NVG-­sild falt prisene i 2017. I sum har det vært en svak verdinedgang sammenlignet med i 2016. Økt konkurranse globalt og ­Norges manglende markedsadgang til Russland er de viktigste forklaringene.

Stabil tonnasje, bedre betalt Produsentene av metall og kjemiske varer i Nordland har hatt full eller tilnærmet full kapasitetsutnyttelse i 2017. Eksport­verdien nådde rekordnivået 12,7 milliarder kroner, en vekst på 14 prosent sammenlignet med året før.

Mesteparten av produksjonen har gått til kunder i Europa, og da særlig Tyskland. Veksten forklares med bedre priser og at utenlandske konkurrenter rammes av en svak krone. Konkurransen fra Kina har avtatt noe det siste året. Selskapene har også bedret sin lønnsomhet i 2017, og særlig de som ikke har vært avhengige av import av råstoff fra utlandet. Metallmarkedene er konjunkturfølsomme, og lønnsomheten følger den internasjonale prisutviklingen som svinger betydelig fra år til år. Det meldes samtidig om god internasjonal etterspørsel etter metaller, og mange av Nordlands eksportører er godt posisjonert.

• Samlet eksporterte Nordlandsbedriftene for 27,4 milliarder kroner i 2017, noe som utgjorde 7,8 % av eksporten fra Fastlands-Norge (når man holder brensel utenfor)
• Veksten fra 2016 var på 7,4 prosent
• Landsdelen eksporterte for 42 milliarder kroner, og Nordland står dermed for 66 ­prosent av eksportverdien i Nord-Norge
• Utsiktene for 2018 tilsier en svakt vekst i eksportomsetningen sammenlignet med 2017. Den totale eksporten er ventet å bli 27,5 milliarder kroner i 2018, en vekst på 0,5 prosent

 

Figur 5.1
Eksport av tradisjonelle varer fra Nordland

 

 

Totalt ble det eksportert varer fra Nordland for 27,4 milliarder kroner i 2017. Aldri før har eksporten vært høyere. Veksten kom i hovedsak for produksjon av metall og kjemiske varer, som økte eksportverdien med 14 prosent. Eksportveksten i 2017 forklares i stor grad at den svake kronekursen har gitt god konkurransekraft internasjonalt, og at markedet har akseptert noe prisvekst. Eksporten fra Nordland ventes å bli 27,5 milliarder kroner i 2018.

 

Figur 5.2
Utvikling i eksport fra Nordland 2009–2018

 

 

Indeksverdien for eksporten fra Nordland er 169,9 ved årets utgang 2017. Det betyr at eksporten ligger nesten 1,7 ganger høyre sammenlignet med 2009. Veksten har vært langt sterkere enn den nasjonale (138). Tilsvarende verdi for fiskeeksporten fra Nordland er fenomenale 223,2. Veksten har vært drevet av svært god etterspørsel etter hvitfisk og oppdrettslaks, kombinert med betydelig prisvekst. Indeksverdien for metaller og kjemiske produkter er 132,6 ved årets utgang i 2017. Man må helt tilbake til 2011 for å finne en tilsvarende prosentvis vekst for et enkeltår. Produksjon av olje og gass på sokkelen utenfor Nordland inngår ikke i tallmaterialet.

 

 

Fiskebåt ved land i Inndyr. Metall og kjemi ­nærmer seg, men fortsatt er eksport­verdien størst for fisk fra Nordland. Foto: Bjørnar Thoresen / BL-GK / Gildeskål

 

Klyngesamarbeid i nord med effekter for verden

Med hovedsete på Helgeland skal Arctic Cluster Team (ACT) være en spydspiss i bærekraftig omstilling og verdiskaping i Norge.

Det ble klart mot slutten av året 2017, da ledelsen i Forskningsrådet, Innovasjon Norge og Siva inviterte til offentliggjøring av nye klynger. Tildelingen ble kunngjort av næringsminister Monica Mæland og kommunalminister Jan Tore Sanner.

Prosessinitiativ
Initiativet til klyngen kom fra prosess­industrien på Helgeland, med Alcoa i Mosjøen, Celsa ­Armeringsstål, Elkem Rana og Glencore ­Manganese fra Mo industripark i spissen. Kjerne­bedriftene består i dag av Elkem Salten, Elkem Thamshavn, Rana Gruber, Norwegian Crystals, Norcem og ­Finnfjord, i tillegg til de fire førstnevnte. Partnerskapet består av 40 bedrifter og kunnskapsmiljøer, hvorav 30 av dem holder til på Helgeland. Prosjektleder for klyngen er Monica Paulsen i Kunnskapsparken Helgeland (KPH), som sammen med kollega Tone Jakobsen har jobbet med prosjektet siden ideen ble lansert.
– Initiativet til klyngen kom fra industrien selv, hvor flere av aktørene deltok i et prosjekt vi også har gående som heter «Kompetanse for et grønt skifte i industrien». Prosessindustrien så gjennom deltakelsen et sterkt behov for å samarbeide. Vi i KPH ble bedt om å fasilitere møter og bedrifts­besøk for prosessindustrien, og de ønsket å ta dette et steg videre. De ønsket å lage en ordentlig klynge, for å utvide og formalisere sam­arbeidet, sier ­Jakobsen som leder kompetanseprosjektet.

Flere aktører ble invitert inn i arbeidet for å danne en klynge, og de strategiske satsings­områdene ble definert av partnerskapet: Innova­sjonsevne, Innovasjonshøyde og -aktivitet, Vertskaps­attraktivitet og Kompetanse. Klynge­prosjektet skal bidra til at bedriftene kan nå felles ambisjoner om å redusere utslipp og avfalls­mengder, og få til en mer bærekraftig produksjon. – Dette er store utfordringer som er ­vanskelig å løse alene, men som man har stor nytte av å gjøre sammen. Vi vet at denne industrien står for 20 prosent av Norges utslipp av klimagasser. Når bedriftene nå har satt seg mål om å bli CO2-­nøytrale, vil det bidra vesentlig til å nå Norges mål og forplikt­elser i Parisavtalen. Det vil gi stor effekt og innvirkning for verden om gode løsninger som utvikles av klyngesamarbeidet kan rulles ut i global skala, sier Paulsen, som også påpeker at kjernebedrift­ene har et sterkt ønske og ambisjoner om å være med på å bidra til å styrke og utvikle den lokale leverandørindustrien.

Bærekraftig industri
Bedriftene i ACT utgjør det industrielle tyngdepunktet i nord. De har en sentral og viktig rolle både i regionen og lokal­samfunnene hvor de er lokalisert. – Vår ambisjon er et tett samarbeid mellom aktørene i regionen, som vil styrke konkurransekraften og verdiskapingen i et langsiktig perspektiv. Helt sentralt vil være innovasjon­sarbeid. Klyngens styrke og muligheter ligger i samspillet mellom industri, universitet, forskningsmiljø og leverandører, sier Trond Sæterstad, direktør i Elkem og leder for styringsgruppen i ACT.

For den reelle konkurransen for kjernebedriftene finnes ifølge Sæterstad ikke nasjonalt, men globalt. – Vi konkurrerer med Kina, Sør-Amerika og verden. Skal vi lykkes, er vi avhengige av gode lokale leverandører. Vi har klare ambisjoner i klyngen om også å løfte hverandre, og vi i Elkem, som en betydelig aktør i nord ser det som helt naturlig, og som vår plikt å delta. Industrien i nord er allerede renest i verden, men vi ønsker bestandig å utvikle oss ytterligere.

Miljøfokuset står sterkt hos alle aktørene, og nå legges det til rette for at man kan samarbeide tett rundt viktige spørsmål og erfaringer. – Et overordnet mål er å utvikle en bærekraftig og fremtidsrettet industri. Ambisiøse miljømål­settinger skal realiseres knyttet til CO2-nøytralitet og nullutslipp, samt en miljøstandard som gjør industrien attraktiv lokalt. Det handler om å tiltrekke kompetente medarbeidere, men også for å gjøre seg attraktive og dyktige overfor eiere som fortsatt skal investere i oss og bidra til videreutvikling og vekst, samt kunder, sier Sæterstad.

Rammebetingelser
Sæterstad sier videre at en målsetning for ACT er få til en felles stemme mot myndighetene rundt rammebetingelser. – Prosessindustrien i nord har for tiden høy kapasitetsutnytt­else og det er et stort potensiale for videre vekst. Bedriftene vil jobbe sammen for å få til gode rammebetingelser. Et eksempel er å få til nasjonal verdiskapning fremfor eksport ut av ­landet av vår viktigste innsatsfaktor – ren norsk vannkraft. Det er under bygging to nye kabler for eksport av kraften ut av Norge, og vi mener at dette er kraft som skal og bør settes i produksjon i Norge. Verdiskapning i Norge er åtte ganger høyere enn om kraften sendes ut av landet gjennom kabler til andre land i Europa.

Kraftforedlende aktører
Kjernebedriftene i ACT er alle aktører med stort kraftbehov. Kathrine Næss, fabrikksjef ved Alcoa i Mosjøen og styrets nestleder i ACT forteller om en vellykket prosessindustri i Nordland. – Det å skulle være en industribedrift som konkurrerer på det globale markedet, og ha base i lille Nordland, det er ikke nødvendigvis enkelt. Det er ikke noe naturgitt som gir oss suksess som industribedrift. Selv om kraftprisen er relativt lav nå mot tidligere år så er den ikke nødvendigvis lav mot resten av verden. Vi har også lange transportruter mot verden fra her vi holder til. Det er ikke gitt at det skal være prosessindustri her, men vi har lyktes med det over mange tiår på Helgeland. Næss understreker viktigheten av at industrien nå går sammen. – Verden er i kraftig utvikling, og tiden er inne for å stå sammen som industri og gjøre oss sterkere. Sammen er vi best. Der er klyngen ACT relativt unik. Den store fordelen er at ingen av oss kjernebedriftene er direkte konkurrenter. Det gir oss muligheter til å være åpne med hverandre om alt, både problemstillinger og løsninger.

Utvide før ny industri?
Det er fortsatt overskuddskraft i Nordland. Vi produserer mer energi enn vi forbruker. Kathrine Næss mener det er rom for ny prosessindustri i Nordland, men har sterkere tro på et annet alternativ. – Det som er mest nærliggende er å få til vekst i de eksi­sterende bedriftene, og utnytte og utvide de eksisterende anleggene for å produsere mer. Vi har en fenomenal posisjon med grønn kraft og miljøvennlig drift. Det er investert mye i klima­reduserende tiltak, og vi leverer foretrukne produkter i alle de markeder vi opererer i. Det er et rungende ja fra ­verden for å etterspørre mer metall fra Nordland.

I forhold til eventuelle nyetableringer i Nordland hilser Næss også det velkommen, men tror det vil bli mer utfordrende å få lønnsomhet i. – Det er mange forutsetninger som må være på plass for å bygge ny industri i Norge og Nordland. Der er konkurransen med resten av verden stor. Byggekostnadene i vesten er betyd­elig høyere enn i Kina. En av årsakene til det er at vi har mye strengere miljømyndighet, men der er det håp om at verdens forbrukere setter like krav til produsentene på sikt, avslutter Næss.

Klyngeprogrammer i Nordland
Klyngeprogrammet i Norge (Norwegian Innovation Clusters) gjenn­omføres i samarbeid mellom Forskningsrådet, Innovasjon Norge og SIVA. Målet med programmet er å utløse og forsterke innovasjonspotensialer i næringsmiljøer, og å bidra til verdiskaping gjenn­om bærekraftig innovasjon. Et nært samarbeid mellom bedriftene i klyngen, forsknings- og utviklingsaktører og offentlige partnere kan gi lettere tilgang på relevant fagkompetanse, kapital og natur­ressurser og gi impulser til nyskaping. Klyngene fungerer også som pådrivere for robuste regionale innovasjonssystem. Forskningsrådet har et særlig ansvar for at næringsklyngene i større grad fokuserer på forskningsdrevet innovasjon. Tidligere og nåværende klyngeprogrammer i Nordland: • Arctic Cluster Team (Kunnskapsparken Helgeland) • Arena Beredskap (LoVe Petro) • Arena Havbruk (Kunnskapsparken Bodø) – senere NCE Aquaculture • Arena Innovative Opplevelser (Visit Bodø) • Arena Innovasjon Torskefisk (Vesterålen Fiskeripark) • Arktisk Maritim Klynge (Maritimt Forum Nord) • Mineralklynge Nord (Kunnskapsparken Bodø)
– senere Mineralklynge Norge • Olje- og gassnettverk Helgeland (Kunnskapsparken Helgeland) – senere Olje- og gassklynge Helgeland