Nummer 15 – Årgang 2018
En rapport om utviklingen gjennom 2017 og utsiktene for 2018

04 – Omsetning

Økt konkurranseevne internasjonalt gir vekst

Nordlandsøkonomien er inne i sitt niende sammenhengende år med vekst. Året 2016 ga bedriftene hele 8,6 prosent omsetningsøkning. 2017 ble noe mer moderat med 3,8 prosent, og for 2018 er prognosen 3,1 posent. Utviklingen er langt over veksten i Norge i samme periode.

 

Nordlaks-merder i Vesterålen. Foto: Johan Wildhagen / Norges sjømatråd

 

Omsetningen i 2017 nådde 218 milliarder, hvorav 166 milliarder er lokalt registrerte bedrifter, og 52 ­milliarder kommer fra underavdelinger av selskaper med hoved­kontor utenfor fylket. ­Nordland utgjør 5,3 prosent av fastlands­økonomien i Norge mot 4,3 prosent i 2007. Spesielt de tre siste årene har nordlandsøko­nomien hatt høy vekst mens norsk ­økonomi har hatt nullvekst.

Drivkreftene
Den positive utviklingen i 2016 og 2017 for Nordlands næringsliv ble drevet av langt bedre konjunkturer i de viktigste eksportmarkedene i Skandinavia og Europa, og en sterkt økende konkurranseevne som følge av svak kronekurs. Et lokalt lønnsnivå under nasjonalt gjennomsnitt og tilgang til store naturressurser bidrar til en heldig situasjon for bedriftene. Satsing på økt gjenvinning og redusert miljøavtrykk i bedriftene bidrar også til bærekraft og positiv kostnadsutvikling. I 2018 fortsetter den høye bygg- og anleggs­aktiviteten, men det er klare tegn til oppstart av færre boligprosjekter i 2018, dels på grunn av svak befolkningsvekst og dels fordi det er usikkerhet rundt boligprisutvikling og renteøkning. Det er ventet tiltakende innsats for digitalisering i produksjonsbedriftene, med god etterspørsel til tjenesteprodusentene. Prognosen for 2018 viser en omsetningsvekst på 3,1 prosent, fortsatt sterkere enn forventningen til 2,5 prosent vekst for Norge.

Opp i en ny divisjon
Bodø/Glimt tar sammen med Nordland steget opp i Eliteserien i Norge. Nordland har økt antallet bedrifter med omsetning på mer enn 1 milliard kroner: Fra 10 bedrifter i 2014 til 15 i 2017. I tillegg er antallet underavdelinger med omsetning på mer enn 1 milliard kroner økt fra fem i 2014 til åtte i 2017. Disse store bedriftene bidrar til oppbygging av leverandører, tjenesteprodusenter og videreforedling. ­Nordlands milliardbedrifter er å finne innenfor havbruk, fiskemat­produksjon, metall og kjemiindustri, transport og logi­stikk, kraftproduksjon, bygg og ­anlegg samt varehandel. Og flere ­bedrifter er i ferd med å bli milliard­bedrifter. Denne utviklingen kan ytterlige for­sterkes gjennom offentlig tilrettelegging for industri, insentiver for å flytte bedriftene lengre opp i verdikjeden og ved å sikre tilgang til arbeidskraft for næringslivet i regionen. Fremtidstroen er stor. Det investeres betydelig i nye hoteller, nye veier på Helgeland og i Salten, Smart City-prosjektet i Bodø, ny flyplass i Bodø og Rana, nye oppdrettskonsesjoner, ny solcelleindustri samt digitalisering både i privat og offentlig sektor. Felles for utviklingen er invest­eringsvilje fra lokale-, nasjonale- og internasjonale kapitaleiere.
De økonomiske motorene i Nordland Havbruk og fiskeri fortsetter å ha den sterkeste veksten blant nordlands­bedriftene. 2016 ble næringens beste noen­sinne med en vekst på hele 29 prosent drevet av positiv prisutvikling internasjonalt og gunstig valuta. Sekt­oren utgjorde 14 prosent av omsetningen i Nordland i 2017, og økte andelen for tiende året på rad. I 2017 falt volumene av hvitfisk med om lag 2 prosent, men høyere priser mer enn kompenserte fallet i volum. For laks var det et svakt fall i volumutviklingen i 2017 som følge av fiskehelseutfordringer og få tildelte nye konsesjoner i 2014 og 2015. Nordland befester likevel posisjonen som Norges ledende oppdretts- og fiskerifylke målt i produksjon og fangst.

Sjømat, fiskeri og skog hadde en omsetning i Nordland på 23,5 ­milliarder kroner i 2017. Det er 6 prosent vekst sammenlignet med 2016. Fokus på bærekraftig fiskehelse i havbruks­næringen gir store investeringer i ny teknologi og kunnskap, der havgående merder, nye metoder i settefiskproduksjonen og skånsom transport og avlusing er hovedinnsatsområder. For 2018 er det ventet fortsatt nedgang i hvitfiskkvotene men økte priser. For laksevolum er det ventet en liten vekst som følge av bedre sykdomskontroll og at det blir høstet fra nye tillatelser gitt for noen år tilbake. I sum ventes omsetningen å øke med ca. 6 prosent til 25 milliarder i 2018.

Industri, bygg og anlegg
Industri og BA-sektoren omfatter industri, bygg og anlegg og kraft­produksjon. Sektoren utgjør 30 prosent av omset­ningen i Nordland. Med det er den fylkets nest største sektor målt i omsetning, med 50,2 milliarder ­kroner. Det er 3,2 prosent mer enn i 2016. Underav­delingene av nasjonale eller internasjonale selskaper omsetter for ytterligere 24,7 milliarder kroner. Det er gjennomgående høy kapasitetsutnytt­else i bedriftene både innen industri og BA-næringen. Veksten begrenses av at det er innfaset lite ny kapasitet. Det er derfor svært gledelig at det før jul 2017 ble annonsert invester­inger i en ny fabrikk for produksjon av silisiummateriale til solceller i Glomfjord.

Nordland har mange bedrifter i leverandørindustrien mot både industri og maritime næringer. 2016 og 2017 preges av omstilling som følge av lavere etterspørsel fra petroleumsnæringen, og økte leveranser til BA og industrien. Omstill­ingen gir effekter og mange av bedriftene varsler om god aktivitet i nye markeder høsten 2017. Industrien konkurrerer med havbruk om å skape de største eksportverdiene. I 2017 vinner havbruk knapt foran metall- og kjemi­industrien. Innen bygg og anlegg foreligger usikkerheter for 2018 på grunn av sterk konkurranse fra utlandet. For industrien sin del begrenser kapasitet vekst i volum. Samlet ventes en vekst for sektoren på 1,3 prosent.

Handel, reiseliv og logistikk
I sum er varehandel, reiseliv og transport den største sektoren i Nordland med 51,2 milliarder i omsetning. Dette utgjør 30,8 prosent av omsetningen i Nordland. I tillegg bidrar underavdelinger med en omsetning på 21 milliarder kroner. Veksten fra 2016 er 1,6 milliarder kroner eller 3,8 prosent. Utviklingen i sektoren er blandet. God aktivitet i reiselivet gir vekst, mens svak befolkningsutvikling, negativ reallønnsvekst og økt nett­handel demper veksten i varehandelen. I transport er utviklingen relativt stabil, med en forsiktig vekst i flytransport og veitransport. I maritim sektor er det god aktivitet rundt havbruksnæringen, og tilnærmet uend­ret aktivitet i logistikk­tjenester på vei og til havs. Vedvarende gunstig valutakurs gir gode utsikter for reiselivsbedriftene i 2018, mens svak befolkningsvekst og stabile produksjonsvolumer i nærings­livet gir svake vekst­impulser for logistikkbedriftene. Landets største reiselivs­tjeneste Hurtigruten skal fornye sitt anbud i 2018 og det blir svært spennende hvem som vinner kon­trakten. Utsiktene for varehandel, reiseliv og transport viser for 2018 en svak vekst på 2,3 prosent.

Tjenester mot bedrifter og offentlig sektor
Tjenester til bedriftene spiller en av­gjørende rolle for både forvaltning av bedriftene, effektivisering og digitaliser­ing. Tjenesteyterne har en viktig rolle gjennom tilførsel av kompetanse og personell, rådgiving og utleie av arbeidskraft. De driver også mange av støttefunksjonene bedriftene trenger. Sektoren omsatte for 35,7 milliarder i 2017, utgjør 21,5 prosent av omsetningen i ­Nordland og er den tredje største sektoren i ­Nordland. Veksten er 3,1 prosent i 2017.

Tjenesteleverandørene har økende etterspørsel fra havbruksnæringen og fra digitalisering av næringslivet i alle sektorer. Det gjør at både nye pro­sesser, ny teknologi og nye arbeids­måter tas i bruk. Ny teknologi til helse- og omsorgsektoren gir økende etterspørsel fra kommunene. Mange av nordlandsbedriftene kjøper sine tjenester utenfor regionen. Over tid vil flere store bedrifter i regionen føre til at flere tjeneste­bedrifter lokaliserer seg i fylket på permanent basis. Det skjer nå rundt havbruksnæringen, petroleumsnær­ingen, automasjon og utleie av spesialisert arbeidskraft. Utsikt­ene for tjenester mot bedrifter for 2018 er en vekst på 2,9 prosent. Selv om det skjer mye innenfor denne sektoren er dette bransjer vi gjerne skulle hatt større vekst i.

Tjenester mot private
Tjenester mot private omsatte for 5,4 milliarder, en vekst på 4,5 prosent i 2017. Konsumet av tjenester i befolkningen øker mer enn den prosentvise øk­ningen folketallet i alle årene siden 2008. Omsetningen er mer en doblet på 10 år. Bare havbruksbedriftene har sterkere vekst enn tjenesteyterne mot private. Befolkningens konsum av private omsorgstjenester øker. Det gjør også vår bruk av eiendomsmeglere, juridiske tjen­ester, helse- og treningstjenester samt opplæringstjenester. Utsiktene for 2018 tilsier en vekst på 3,2 prosent.

Potensialet i Nordland og Nord-Norge fremheves ofte som en nasjonal mulighet for økt verdiskaping og et viktig bidrag til velferdsnivået i samfunnet. De fleste forutsetningene er tilstede i Nordland i form av kraft, kapital og ideer. Men den viktigste ingrediensen – folkene som skal gjøre jobben, har vi underskudd på. Fylkets viktigste jobb i årene som kommer er å sørge for at det blir attraktivt for flere å studere i Nordland, jobbe i ­Nordland og flytte til Nordland. Et velfungerende næringsliv er helt avhengig av riktig arbeidskraft for å realisere mulighetene.

 

Figur 4.1
Utvikling i omsetning per bransje. Indeks der omsetning i 2008=100

 

 

Året 2008 var starten på finanskrisen med store negative utslag gjennom 2009 og deler av 2010. Nordland har de 10 siste årene en vekst i omsetning på 64 prosent, betydelig over landsgjenn­omsnittet på 29 prosent. Tre sektorer skiller seg ut med sterkere vekst i 2014 til 2018. Det er havbruk og fiskeri, samt tjenester mot private og tjenester mot bedrifter. I havbruk og fiskeri er veksten 60 prosent bare fra 2014, og hele 3 ganger nivået i 2008. Det er grunn til å anta at utviklingen i tjenestesektoren mot bedrifter ville vært langt svakere hvis ikke havbruk og fiskeri hadde så sterk fremgang. Den sektoren som nærmest følger den nasjonale utviklingen er industri og BA. Siden 2008 er veksten 30 prosent sammenlignet med det nasjonale gjennomsnittet på 29 prosent. I samme periode har industri tapt terreng i mange deler av Norge. Økt omsetning i industrien ut over nasjonal utvikling er avhengig av at ny kapasitet settes i produksjon.

 

Figur 4.2
Utvikling i omsetning Nordland, Norge og i underavdelinger. Indeks der omsetning i 2008 =100

 

 

Figuren sammenligner utviklingen i omsetningen for Norge med ordinære bedrifter i Nordland, samt underavdelinger i Nordland med hovedkontor utenfor fylket. Det er verdt å merke seg at både avdelingene og ordinære selskaper har betydelig større vekst enn Norge har. Nordland ble mindre berørt av finanskrisen og har en sterkere økonomi etter 2015. Veksten for underavdelinger er på 68 prosent siste 10 år og for ordinære bedrifter 64 prosent, mot 29 prosent nasjonalt. Underavdelinger i Nordland omsatte i 2017 for 52 milliarder hvorav industrien utgjorde 48 prosent og varehandel, reiseliv og logistikk utgjorde 40 prosent. Sum av under­avdelinger og ordinære selskaper når 218 milliarder. Andelen av omsetningen som skapes i filialer er svært stabil etter 2011 med små variasjoner rundt 23,8 prosent. Det er derfor ikke grunnlag for å hevde at graden av filialisering øker i Nordland.

 

Figur 4.3
Figuren viser omsetningsvekst per bransje for 2016, 2017 og utsiktene for 2018.

 

 

Havbruksnæringen hadde med 6 prosent den største veksten i Nordland i 2017, selv om nivået faller sterkt fra året før. Den nest sterkeste veksten hadde tjenester mot private med 4,5 prosent fulgt av varehandel, reiseliv og transport med 3,8 prosent. Vi ser en lavere veksttakt i 2017, som ventes å fortsette inn i 2018. Den moderate forventningen skyldes usikkerhet om havbruksnæring­ens muligheter til uttak av laks, usikkerhet i boligmarkedet, og allerede høy kapasitetsutnyttelse i industrien som ikke muliggjør vesentlig vekst i volum.

 

Figur 4.4
Utvikling i omsetning per region Nordland og Norge.

 

 

Indeks der omsetning i 2008=100 De siste 10 årene går Salten mest frem med 80 prosent, fulgt av Ofoten med 66 prosent og Lofoten med 60 prosent. Under fylkesgjennomsnittet ligger Helgeland med 54 prosent og Vesterålen med 47 prosent. Alle godt over Norge med 26 prosent siste 10 år. Av regionene i Nordland har Salten sterkest vekst de siste tre årene. Veksten er god og trenden fortsetter i samme takt i 2018. I ­Vesterålen er veksten tilbake etter en svak periode i 2015. Vekst­takten forventes å fortsette i 2018. Helgeland har også god vekstfart siste tre år og trenden ventes å fortsette i 2018. Ofoten har i et tiårsperspektiv den nest sterkeste veksten av regionene, men trenden de tre siste årene er fallende. Det samme gjelder Lofoten, der veksten er lavere i 2017 og prognosen er lavere vekstfart i 2018.

 

Figur 4.5
Regionenes andel av omsetning i Nordland i prosent

 

 

Figuren viser fordeling av omsetningen mellom regionene i ­Nordland. Av i alt 166 milliarder, utgjør Salten 34,2 prosent, ­Helgeland 28,6 prosent, Vesterålen 18,3 prosent, Lofoten 11,6 prosent og Ofoten 7,3 prosent. Av regionen er det Lofoten og Salten som øker sin andel av bidraget til Nordland. Nordlands andel av omsetningen i Nord-Norge er nå 54 prosent og står for 64 prosent av eksporten. De siste 10 årene har Salten økt sin betydning, Ofoten og Lofoten er omlag uendret. Vesterålen har en moderat nedgang. Helgeland har den største nedgangen med et fall på 2,4 prosent.

 

Figur 4.6
Underavdelingene sin andel av totalomsetning i bransjer i ­Nordland målt i prosent

 

 

I alt omsetter underavdelinger i Nordland for 52 milliarder i 2017. Underavdelinger er mest fremtredende i industrien og BA med 33 prosent av totalomsetningen. Også varehandel og reiseliv har mange underavdelinger med 29 prosent av omsetningen i slike bedrifter. Store internasjonale selskaper med kapitalkrevende produksjon er den vanligste typen underavdelinger i industrien. Innen varehandelen er det kjedebutikker i varehus og dagligvarehandelen som dominerer, mens i reiselivet forekommer underavdelinger hyppigst som de større kjedehotellene i regionen. Under­avdelingene, særlig innen industri og reiseliv, er viktige både gjennom nyinvesteringer og kapitalinnskyting for vekst – men også særlig for jobb- og verdiskaping i Nordland. I underkant av hver fjerde krone i Nordland omsettes i en underavdeling.