Nummer 14 – Årgang 2017
En rapport om utviklingen gjennom 2016 og utsiktene for 2017

04 – Omsetning

Sterk utvikling i en treg nasjonal økonomi

Nordland har beveget seg motstrøms i hele 2016. Veksten i bedriftenes inntekter er bedre enn forventet og flere av de store bedriftene i fylket befinner seg nært kapasitetsgrensen. Dette skjer i en periode hvor den nasjonale økonomiske veksten har bremset opp. Bedriftene i Nordland når i 2016 en omsetning på 153 milliarder kroner (økning på 6,4 milliarder kroner). Her er finans- og petroleumssektoren holdt utenfor. I tillegg omsetter filialer i fylket for 46 milliarder kroner i 2016. Samlet omsetter Nordlands næringsliv for 199,5 milliarder kroner.

«Catwalken» på Hålogalandsbrua sett fra undersiden. Foto: Line Vestnes, Statens vegvesen

«Catwalken» på Hålogalandsbrua sett fra undersiden. Foto: Line Vestnes, Statens vegvesen

 

Veksten er hele 4,4 % fra 2015 til 2016, men veksten har avtatt noe fra året før (5,6 % fra 2014 til 2015). Det betyr at fylket kan vise til fem år med vekst over landsgjennomsnittet. Utsiktene for 2017 er gode. Det forventes fortsatt god fart i Nordlandsbedriftene med 159 ­milliarder kroner i omsetning i 2017, en vekst på 3,8 %. Den ventede veksten er godt over utsiktene for landet samlet på 1 %. Eksportomsetningen i Nordland ventes å øke med omlag 9 %. Årsaken er at havbruk går mot nok et rekordår i 2017, etter­spørselen i bygg- og anleggs­sektoren holder seg høy, tjeneste­sektoren har god aktivitet og reiselivet venter rekordmange gjester. Kort sagt, det store bildet tilsier høy aktivitet, og den gode utviklingen ventes å vedvare i 2017.

 

Drivkreftene
Nordlandsbedriftene har blitt betydnings­fulle leverandører av varer og råstoffer til verdensmarkedet, hvor økt konsum og voksende befolkning er viktige drivkrefter. Mer enn 50 % av industriens produksjon og 85 % av fisken eksporteres. På innenlandsmarkedene stimuleres vi av høy byggevirksomhet, satsing på infrastruktur og bedriftenes økende digitalisering av sine forretningsprosesser. Resultatet er solid fremgang selv i perioder der andre regioner i Norge har svakere konjunkturer. I sum viser prognosen for 2017 en omsetningsvekst på 3,8 %, noe svakere enn i 2016. Til sammenligning er forventningene for Norge at omsetningen igjen skal vokse etter å ha falt de to siste årene (-0,6 % i 2015 og -0,5% i 2016). Nordlands­økonomien har i stor grad vært skånet for de svake konjunkturene i maritim sektor og petroleumsnæringen.

 

Fortsatt sterk fremtidstro
En viktig indikator på fremtidstro i fylket er bedriftenes investeringer. Det er spennende at Elkem har kjøpt Fesil Rana Metall i Mo i Rana og dermed øker sitt nærvær i Nordland. I Vesterålen har Holmøy Maritime på kort tid bygget opp et av landets største fiskerisel­skaper, sist med sitt oppkjøp av Andenesfisk. Høsten 2016 kunne man lese om at Torghatten ASA har tegnet kontrakter verdt mer enn 10 milliarder kroner, med betydelige investeringer i nytt materiell. I havbrukssektoren fortsetter invester­ingene i sette­fiskanlegg og ny teknologi for bedre kontroll på lakselus og sykdom hos laks. Utbyggingen av kraft­stasjonen i Røssåga nærmer seg åpning etter investeringer på nær 4 milliarder kroner. Norlandia Care utvider sitt allerede store eierskap i barnehagesektoren. På Helgeland foregår den største opp­graderingen av E6 noen gang, der store deler av strekningen fra Majavatn til Saltfjellet oppgraderes og fornyes. Utenfor ­Helgelandskysten forberedes installasjonen av Aasta Hansteen plattformen, som styrker Nordlands betydning som en sterk petroleumsregion. Den kraftforedlende industrien prioriterer fortsatt investeringer i kapasitetsøkning og miljøforbedrende teknologi, med nye investeringer både i Mo i Rana og i Sørfold. Starten på 2017 betyr også at Nord universitet er endelig etablert og i ordinær drift.

 

Motorene i Nordland
Nordland er nasjonalt ledende på både havbruk og fiskeri målt i produksjon og fangst. Sjømat, fiskeri og skog hadde en omsetning i Nordland på 18,6 milliarder kroner i 2016. Det er 8,4 % høyere enn i 2015. Sjømateksportens verdi økte i 2016 med mer enn 20 %, til 13,9 ­millarder kroner. Eksportverdien av sjømat er nå høyere enn verdien av eksport fra den kraftforedlende industrien i Nordland. Havbruksnæringens produksjon kunne vært høyere, men bremses av sykdoms­utbrudd. Myndighetenes styring av produksjon etter lusebelastning berører også en rekke lokaliteter i Nordland. Hvitfisksektoren kjennetegnes av stabile og høye kvoter for de viktigste artene. Over tid har bedriftene ved å ha tilgang til store volumer, bygget opp opp et betydelig marked for fisk fra Nordland i utlandet. Ny teknologi for mer auto­matisert bearbeiding av fisk fases nå inn i fiskeindustrien og vil øke konkurranseevnen ytterligere i 2017.

 

Industri og BA sektoren
Industri og BA sektoren som også omfatter kraftproduksjon utgjør 32 % av omsetningen i Nordland, og er fylkets største sektor målt i omsetning med 49,4 milliarder kroner i 2016. Det er 4,3 % høyere enn i 2015. Mange av de største ­bedriftene har produksjon nært opp mot kapasitets­grensen. I leverandør­industrien har det vært krevende om­stillinger som følge av betydelig redusert etter­spørsel fra petroleums­næringen. Økende infrastruktur­utbygging, ­lever­anser til den ­landbaserte delen av ­fiskeoppdrett og økt modifikasjon av industrianleggene har i stor grad kompensert for dette bortfallet. Byggevareindustrien opplever god etterspørsel fra Østlandet og økt konkurranseevne i forhold til utenlandske leverandører. I sum settes det ny eksportrekord fra Nordland med 25,2 milliarder.

 

Handel, reiseliv og logistikk
I sum er varehandel, reiseliv og logistikk den nest største sektoren i Nordland med 29 % av omsetningen, totalt 44,6 milliarder kroner. Dette er 3,3 % vekst fra 2015. Sektoren er utsatt for en rekke sterke drivkrefter. Varehandelen følger befolkningsvekst og velstandsutvikling. Svak vekst i folketallet demper veksten, men økt handel i kjøpesentrene kompen­serer for dette. I sum gir det ­moderat vekst. Reiselivet opplevde betydelig vekst i antall utenlandske besøkende i 2016. I logistikksektoren har de store selskapene i fylket vist seg konkurranse­dyktige i alle deler av landet. Sterk konkurranse ­demper veksten i omsetning i hele sektoren.

 

Tjenester mot bedrifter og offentlig sektor
Tjenesteyting mot bedrifter og offentlig sektor er viktig for konkurranseevne og utvikling av andre deler av nærings­livet. Sektoren omsatte for 36 ­milliarder kroner i 2016, som utgjør 23,4 % av omsetningen i Nordland. Veksten var på 3,8 % fra 2015. Her finner vi alt fra landsdekkende ingeniør­selskaper som Rambøll, leverandører av programvare som DIPS, til økonomirådgivere og lokale eiendomsforvaltere.

Tjenesteleverandørene merker endring i bedriftenes behov, hvor det er økende etterspørsel etter digitaliseringsløsninger og tjenester knyttet til effektiv­isering, og fallende etterspørsel etter IKT-utstyr og innleie av arbeidskraft. En stadig mer avansert havbruksnæring bidrar til at flere nye leverandører har fått fotfeste i Nordland. Både havbruk og petroleumsnæringen har skapt nye leverandørbedrifter de siste årene, mens andre voksende områder som helse og omsorg har potensial for økt bruk av tjenestetilbydere i Nordland. Tjenestesektoren har møtt og vil møte økende konkurranse fra utenlandske tilbydere. På samme tid må bedriftene øke ­konkurranseevnen for å ta markeds­andeler fra leverandører i andre deler av Norge. Tjenesteytende sektor mot næringslivet vokser ikke like raskt som i resten av landet. Dette er en utford­ring for vårt fylke. Private bedrifter og ­offentlig sektor må bli flinkere til å benytte lokale tjenestetilbydere.

 

Tjenester mot private
Tjenester mot private er på fremmarsj. Omsetningen økte til 4,8 ­milliarder kroner, en vekst på 4,8 % fra 2015, og har den nest høyeste veksten av ­sektorene i Nordland. Flere private kjøper omsorgs­tjenester og benytter private barnehager. Prognosene fra 2015 om økende boligbygging har slått til i byene, og eiendomsmeglerne har økt sin ­aktivitet i 2016.

 

Oppsummert
Det er interessant å merke seg at ­Nordlandsbedriftene har en langt sterkere vekst i 2015 og 2016 enn landet totalt. Dette gir en merkbart ­økende pågangsvilje i bedriftene. Gode ­resultater gir motivasjon til enda sterkere innsats og økt investeringsvilje. Tall fra finans­næringen bekrefter frem­gangen, der ­Nordland er det fylket i Norge der det er størst vekst i ­utlånene til nærings­livet. Nærings­livs­lederne vi har intervjuet i denne utgaven av Indeks Nordland ser ikke markedene som begrensende. De fremhever infra­struktur, rammebetingelser, arbeidskraft, jobber for unge med utdanning og adgang til arealer for både havbruk og ­industri som ­begrensende for vekst i Nordlandsøkonomien.

 

«Jeg ville skapt en realitetsforståelse av hvordan samfunnet egentlig er bygd opp, og gjort oss klar over at vi er veldig sårbare når vi er så avhengig av offentlige midler. Vi må sette større fokus på egen verdiskaping. På generell basis hadde jeg lagt til rette for en positiv utvikling i privat næringsliv»

Brynjar Forbergskog, Torghatten

 

Figur 4.1

Omsetningsutvikling for bransjer. Indeks der 2007 = 100

figur4-1
Utgangspunktet for indeksen er 2007, et av de beste årene i de sterke oppganstidene vi hadde i perioden 2003 til 2008. To sektorer skiller seg ut med sterk vekst etter 2007. Det er primærnæringene, drevet av havbruk og fiskeri, og tjeneter til private. For sistnevnte er det økt etterpørsel etter omsorgstjenester og eiendomsbransjen som har bidratt til veksten. I havbruk og fiskeri er omsetningen økt med formidable 2,25 ganger siden det meget sterke året 2007. Det sier noe om fremmarsjen Nordlands nye industrielle flaggskip har. Det er grunn til å anta at utviklingen i tjenestesektoren mot bedrifter ville vært langt svakere enn den 1,8 ganger større aktiviten (enn i 2007), uten veksten i oppdrettsnæringen. Siden 2007 har varehandel og industri den svakeste veksten, styrt av folketallet og at det i liten grad er faset inn ny kraftforedlende industri i fylket.

 

Figur 4.2

Vekst på bransjenivå i prosent

figur4-2

Figuren viser vekst per bransje i 2015 , 2016 og utsiktene for 2017. For Fastlands-Norge faller omsetningen i 2015 og 2016. Ned­gangen i petroleumssektoren har smittet over i fastlands­økonomien, og dette var de to første årene siden siden 2007 at omsetningen falt. Sterkest vekst i 2016 har havbruk og fiskeri med 8,4 %, fulgt av av tjensteproduksjon mot private med 4,8 %. ­Nordlandsindustrien øker omsetnignen med 4,4 % i 2016, drevet av god konkurranseevne som følge av valutasituasjonen. Ser man tilbake i tid har evnen til å ha flere bransjer å levere til og det å raskt kunne omstille virksomheten, vært en stor fordel for industri og tjenesteproduksjonen til bedrifter i Nordland.

 

Figur 4.3

Vekst siden 2007 i regionene i Nordland. Indeks der 2007 = 100

figur4-3
Mens vi ser at veksttrenden for Norge ble brutt i 2015 etter sammen­hengende vekst siden 2007, har alle Nordlandsregionene god vekst i 2015 og 2016, og gode utsikter for 2017. Sterkest vekst har Lofoten, fulgt av Salten og Helgeland. Salten henger fortsatt etter i utviklingen etter sammenbruddet i solcelleindustrien. Selv om Vesterålen har sterk utvikling i havbruk, demper utfordringer for regionens største aktør innenfor bygg og anlegg veksten. ­Vesterålen har den svakeste vekstfarten i Nordland inn i 2017. Ofoten regionen har den nest svakeste utviklingen, mye forklart av at regionen i liten grad stimuleres av havbruksnæringen.

 

Figur 4.4

Regionenes andel av omsetningen i Nordland, i prosent

figur4-4
Figuren viser fordeling av omsetningen mellom regionene i ­Nordland. Av i alt 153 milliarder, utgjør Salten 32,4 %, Helgeland 29,4 %, Vesterålen 18,5 %, Lofoten 12,4 % og Ofoten 7,3 %. Av regionene er det Lofoten og Salten som øker sin andel av bidraget til Nordland. Nordlands andel av omsetningen i Nord-Norge er nå 53,2 %.

 

Figur 4.5

Vekst siden 2007 i Nordlandsbedriftene, underavdelinger i Nordland og Norge. Indeks der 2007=100

figur4-5
Filialer omsatte i 2016 for 46 milliarder kroner, som utgjør 23 % av totalomsetningen i Nordland. Summen av filialer og Nordlands selskaper når dermed 200 milliarder for første gang. Filialer etableres ut fra at det er attrative muligheter i en region, og vi finner de i alle næringer. Det er ikke grunnlag for å si at ­Nordland filialiseres, siden andelen omsetning i filialer har holdt seg stabil siden 2013. Omsetningen i filialer har bedre utvikling enn Nordlandsøkonomien totalt sett. Mest fordi de største filialene er å finne i kraftforedlende industri, hotell, varehandel og havbruk. Dette er sektorer som har vist god vekst i Nordland. I sum har filialene fra 2007 blitt 1,74 ganger større mens Nordlands­bedriftene er 1,5 ganger større, og Norge er blitt 1,3 ganger større. Det er verdt å merke seg at 2007 var et meget sterkt år i norsk økonomi, og at utviklingen i Nordland fulgte Norge frem til 2014, der veksten i Nordland fortsatte mens den flatet ut nasjonalt. Avdelingenes omsetning er beregnet ut fra andel av aktivitet i filialen i % av morselskapet utenfor regionen.

 

Figur 4.6

Filialenes andel av totalomsetningen i bransjer i Nordland

figur4-6

Andelen av omsetningen som skapes i filialer varierer fra 30 % i industri og BA, til 6 % i privat tjenesteyting. Andelen omsetning antas å henge sammen med hvilke sektorer som fremstår som mest attraktive for bedrifter utenfor Nordland. Den store betydningen av filialer viser hvor viktig kapital fra andre deler av landet er for Nordland som region, og omvendt – hvor viktig Nordland er for mange store nasjonale selskaper.