Nummer 14 – Årgang 2017
En rapport om utviklingen gjennom 2016 og utsiktene for 2017

03 – Sysselsetting og ledighet

Solid arbeidsmarked, men få nye jobber

I løpet av 2016 økte sysselsettingen med 509 personer i Nordland. Det er dermed 114 449 syssel­satte med arbeidssted i fylket ved inngangen til 2017. Salten, Lofoten og Helgeland stod for veksten, mens sysselsettingen var tilnærmet uendret i Ofoten og Vesterålen. Utsiktene for 2017 tilsier lavere veksttakt i sysselsettingen og fortsatt meget lav arbeidsledighet. Det er ventet 86 netto nye sysselsatte i fylket, som tilsvarer en økning på 0,1 %.

Grønt stål skipes ut. Foto: Rana Industriterminal

Grønt stål skipes ut. Foto: Rana Industriterminal

 

Det er i løpet av de siste ti årene skapt 3 167 netto nye jobber i Nordland, en sysselsettingsvekst som ikke når helt opp til det nasjonale snittet. Gjennom denne tiårsperioden har sysselsettingsveksten i Nordland vært 2,9%. Jobbskapingen var god i 2015 og 2016, men er ventet å bremse kraftig opp i 2017. Jobbskapingsveksten er på under 50 % av det nasjo­nale snittet. Likevel er det lyspunkter. I gjennomsnitt var det kun 3 189 helt arbeidsledige personer i Nordland i 2016, eller 2,6 % av arbeidsstokken. Av disse er 2 av 3 menn.

 

Færre arbeidsledige
NAV Nordland meldte ved utgangen av 2016 om rekordhøy overgang til arbeid. Mot slutten av 2016 var arbeidsledigheten i Nordland på 2 894 personer, herav 1 045 kvinner og 1 849 menn. Dette tilsvarer en ledighet på 2,3 %, mot 2,8 % på landsbasis. Det er altså i Nordland 248 færre helt ledige enn på samme tid i fjor. Blant kvinner går ledigheten ned med 157 personer, og blant menn med 91. ­Dermed har bedriftene et strammere arbeidsmarked å forholde seg til, noe som forsterkes av at flere går av med pensjon og det er netto utflytting og utpendling fra fylket.

Nedgangen i ledigheten har en nær sammen­heng med økt tilgang på stillinger innen pleie og omsorg, bygg og anlegg samt industri. I 2016 kom det 282 netto nye jobber innen tjenesteproduksjon mot private. Ellers var også jobbskapingen innen industri og bygg og anlegg positiv, med 427 netto nye jobber. Det var en nedgang innen tjeneste­produksjon mot bedrifter (-8), varehandel, reiseliv og transport (-87) og primærnæringer (-104). Blant de arbeidsledige i Nordland er det 550 personer med bakgrunn fra industriarbeid, 319 personer med bakgrunn fra bygg- og anleggsarbeid og 298 fra reiseliv og transport. Størst ledighetsnedgang fra november 2015 finner vi innenfor helse og pleie og omsorg, der det nå er 54 færre helt ledige. Dette tilsvarer en ledighetsnedgang på 22 % for denne gruppen. Fortsatt effektivisering i industrien, svakere aktivitet i petroleumsnæringen og avslutning av flere større infrastrukturprosjekter demper jobb­skapingen i 2017.

Høyest ledighet i prosent av arbeidsstyrken er aldersgruppen 25–29 år med 3,8 % og 20–24 år med ledighet på 3,6 %. Deretter følger alders­gruppen 30–39 år med 3,3 % ledighet. Blant de yngste (19 år og under) er ledigheten på 1,2 %, men her er arbeidsstyrken forholdsvis liten. Forskjellig utvikling i arbeidsledig­heten i ulike deler av landet vil kunne påvirke mobil­iteten i arbeidskraften, og redusere problemer med rekruttering av arbeidskraft for bedrifter i Nordland på noen områder.

Stabil sysselsetting
Gapet i sysselsettingsveksten mellom ­Nordland og landsbasis er fortsatt voksende. Fra 2007 har ­veksten vært 2,9 % i ­Nordland mens det nasjo­nale ­tallet var 8,4 %. Av ­regionene i Nordland er det Lofoten som har bidratt til prosentvis størst vekst disse årene, og Ofoten som har bidratt til prosentvis lavest vekst. Salten er den regionen med flest sysselsatte, etterfulgt av Helgeland. I Vesterålen, Ofoten og Lofoten er den samlede sysselsettingen lavere enn for Salten.

 

«Det er vekst og utvikling som er viktigst. Befolkningsutvikling, og at den rollen Bodø har som regionssenter i Nordland og Nord-Norge blir ytterligere forsterket. Det viktigste i den sammenheng er utdanning og styrking av universitetets rolle. Det er et være eller ikke være i denne sammenhengen. Fortsatt høy innvandring er også viktig i forhold til arbeidsmarkedet»

Tord Kolstad, TK Eiendom

 

Sysselsettingsveksten har i en årrekke kommet i form av jobber med krav om høyere utdanning. Størst etterspørsel er det etter arbeidskraft innen helse- og sosialtjenester, tekniske fag, samfunnsplanlegging og økonomi. Samtidig har Nordland utfordringer med å rekruttere arbeidstakere i aldersgruppen 20–40 år i konkurranse med andre regioner i Norge. Andelen av de sysselsatte med høyere utdanning er i ­Nordland 30%, mot 36,4 % i Norge. Andelen øker heller ikke nok til at vi tar innpå det nasjonale nivået. Mange unge med høyere utdann­ing velger å bosette seg i de større byene. Dette er kompetanse ­Nordland er avhengig av i framtiden. Når ­fylket har problemer med å tiltrekke seg nødvendig arbeidskraft utenfra, er det viktig at man i større grad klarer å skape nye og spennende bedrifter og arbeidsplasser der det oppleves attraktivt å bo. Nordland har gode forutsetninger for å skape vekst i sysselsettingen, med rikelig tilgang på viktige naturressurser. Det ligger mange muligheter til etablering av nye og spennende kompetansebedrifter med tilknytning til disse naturressursene.

 

Utstrakt pendling
I 2015 var det 6 880 personer som­ ­pendlet fra Nordland, mens 3 773 pendlet inn. Det betyr at Nordland hadde en negativ nettopendling på 3 107 personer. Blant disse er 2 027 menn og 1 080 kvinner. Arbeidsstokken er således undersysselsatt. Pendling representerer en viktig indikator på hvorvidt en region makter å tilby interessante jobber til den yrkesaktive befolkningen. Selv om bak­grunnen for pendling kan være sammensatt, er det en indikasjon på at det ikke er nok attraktive jobber i regi­onen. På den annen side kan utpendling skyldes tilstedeværelsen av bedrifter i Nordland, som søker oppdrag utenfor regionen. Dersom vi ser på den nær­ingsmessige fordelingen av pendlere vil denne gi oss en indikasjon på i hvilke sektorer det er flest personer som må ut av regionen for å jobbe.

Størst utpendling er det innenfor bergverksdrift og utvinning. Nordland har også mange arbeidstakere på olje-/ gass­installasjoner i Norskehavet og ­Nordsjøen, eller til Svalbard. Mange pendler til bygg- og anleggsprosjekter rundt om i Norge. Bygg og anlegg er en stor næring i Nordland og flere ­bedrifter har konkurranseevne også utenfor ­Nordland. Innenfor næringer som varehandel, industri, helse- og sosialtjenester og tjenesteyting mot bedrifter har vi en betydelig større andel utpendlere enn innpendlere. I et dynamisk arbeidsmarked vil det alltid være pendling. Utfordringen for ­Nordland er ubalanse i arbeidsmarkedet og at vi taper mye arbeidskraft som kunne bidratt til verdiskaping i fylket. En av forklaringene er at konsolidering i flere næringer har medført at hovedkontorfunksjonen i mange bedrifter er flyttet ut av fylket eller er lokalisert i andre fylker, og mange spennende jobber i disse virksomhetene er følge­lig sentralisert. Økt antall hoved­kontorer i Nordland vil ha stor betydning for arbeidsmarkedet.

 

Utsikter per region
For 2017 forventes det marginal (men positiv) sysselsettingsvekst i alle regionene i Nordland. Størst vekst ventes for Lofoten med 29 nye jobber. Deretter følger Salten med 26, Vesterålen med 15, Helgeland med 10 og Ofoten med 6. Dette utgjør altså totalt 86 nye syssel­satte i fylket, sammenlignet med 509 nye i 2016. Bør satse ytterligere på innovasjon Nordland fylkeskommune har en inno­vasjonsstrategi hvor målsettingen er å sysselsette flere innenfor forretnings­messig tjenesteyting og få flere innova­tive leverandørbedrifter. Konkurransekraften i næringslivet skal økes gjennom å forsterke innovasjonsevnen i bedrift­ene. Norge bruker årlig i overkant av 31 milli­arder kroner på (egenutført og innkjøpt) FoU. Av dette utgjør Nordland kun rundt 320 millioner kroner, eller omtrent 1 %, til tross for at befolkningen i Nordland utgjør omtrent 4,6 % av landets totale befolkning. De ­samlede innovasjonskostnadene i landet er på ca. 63,7 milliarder kroner, hvorav tre kvart milliarder kroner tilfaller Nordland, altså 1 %. Disse tallene viser at det i ­Nordland i mindre grad brukes ressurser på FoU og innovasjonsarbeid sammenlignet med resten av landet.

Andelen av virksomheter som driver med FoU er på landsbasis 16 %. Av alle fylkene kommer Nordland ut med den laveste andelen med 9 %. Dette er bare halvparten så mye som Oslo og ­Akershus. Ser man på kostnader til egenutført FoU er det på landsbasis 32 500 kroner per sysselsatt. I Nordland er dette tallet 10 600 kroner. Innovasjonsarbeid ut­­løser kreative krefter i bedrift­ene og nye muligheter. Flere bedrifter i ­Nordland bør ta utfordringene med innovasjon på alvor i 2017.

SSB la om sin tellemåte for syssel­settingsstatistikker i 2015. Vi har ­bearbeidet tidsseriene i årene forut for 2015 slik at tallstørrelsene for syssel­satte er sammenlignbare.

 

Figur 3.1

Utvikling i sysselsetting Nordland og Norge i perioden 2007–2017. Indeks der 2007 = 100

figur3-1
Figuren viser utviklingen i sysselsetting i Nordland og Norge fra 2007 til 2017. Totalt var det 114 449 sysselsatte personer i Nordland i 2016. Dette er en vekst på 0,45 %, eller 509 netto nye sysselsatte fra 2015 til 2016. 2015 var skuffende med nesten null vekst, noe som var langt mindre jobbvekst enn forventet ved inngangen til året. Oppgangen i 2016 er i hovedsak innen helse og omsorg, industri, bygg og anlegg. Utsiktene for 2017 tilsier nok et svakt år for sysselsettingen. Prognosen viser avtakende vekst i ­Nordland med unntak av i omsorgssektorene. 86 netto nye jobber ­forventes i ­fylket, som tilsvarer en vekst på 0,08 %. De siste 10 årene har syssel­settingsveksten vært større i Norge enn i Nordland. Siden 2007 har sysselsettingen i Nordland økt med totalt 2,9 %, mens den for samme periode i Norge har økt med 8,4 %. Sterk vekst i flere av Nordlands sektorer fører ikke automatisk til nye arbeidsplasser. Eksportindustrien og tradisjonelt innenlands konkurrerende næringer som bygg og anlegg har fått økt ­konkurranse fra utlandet og må kontinuerlig øke produktivi­teten og begrense jobbskapingen.

 

Figur 3.2

Utvikling i sysselsetting per region i Nordland i perioden 2007 til 2017. Indeks der 2007 = 100

figur3-2
Figuren viser utviklingen i sysselsetting per region i Nordland fra 2007 til 2017. De ti siste årene har Lofoten den sterkeste sysselsettingsveksten med 6,5 %. Deretter følger Salten med 3,5 % og Helgeland med 3,2 %. Dermed har ingen av ­regionene i ­Nordland hatt like stor vekst som landsgjennomsnittet med 8,4 % i samme periode. Ofoten og Vesterålen viser svakere utvikling enn fylkesgjennom­snittet.

 

Figur 3.3

Netto jobbskaping for kvinner og menn i Nordland

figur3-3

Figuren viser netto jobbskaping i Nordland fordelt på kjønn. I 2016 var det i Nordland en netto jobbskaping på 509 personer, og ­utsiktene for 2017 tilsier kun en jobbskaping på i underkant 100 nye jobber. Fra 2007 til 2016 har det tilkommet 7 047 nye arbeidsplasser i fylket. Av disse er det 3 472 kvinner (49,3 %) og 3 575 menn (50,7 %). Det bør satses på å utnytte mulighetene vi har til å skape nye spennende arbeidsplasser i fylket.

 

Figur 3.4

Regionenes andel av Nordlands sysselsetting (2016)

figur3-4
Figuren viser fordeling av sysselsatte målt i prosent per region i Nordand. ­Salten er den største regionen i Nordland, fulgt av Helgeland, Vesterålen, ­Ofoten og Lofoten.

 

Figur 3.5

Netto jobbskaping per region i Nordland, antall jobber

figur3-5
Figuren viser netto nye jobber per region, totalt 509 for Nordland i 2016. Utsiktene i fylket for 2017 er langt svakere vekst i syssel­settingen, men fortsatt positiv. I 2017 ventes den beste utviklingen i Lofoten og Salten, drevet av økt aktivitet i tjenester mot bedrifter, helse og omsorg og bygg- og anleggsaktivitet.

 

Figur 3.6

Arbeidsledige i prosent av arbeidsstyrken (2007–2017)

figur3-6
Figuren viser utvikling i arbeidsledighet per år for Nordland og Norge. Mot slutten av 2016 var arbeidsledigheten i Nordland 2,3 %, mot 2,8 % i Norge. Nordland har de siste ti årene gått fra å ha 0,7 prosentpoeng større ledighet enn Norge til å få 0,5 prosent­poeng lavere ledighet i 2016 enn landsgjennomsnittet.

 

Figur 3.7

Jobbskaping per sektor i Nordland, antall jobber

figur3-7
Figuren viser netto endring i sysselsetting i Nordland. Industri og bygg og anlegg står for det største netto bidraget til nye jobber i Nordland. 427 nye jobber i fylket sørget aktiviteten i disse nær­ingene for i 2016. Dette er betydelig mer enn året før. Også innen privatrettet tjenesteproduksjon har økt sysselsetting med 282 nye jobber. Innen bedriftsrettet tjenesteproduksjon har det vært stabil sysselsetting, mens det har vært en nedgang i syssel­settingen innen primærnæringene og varehandel, reiseliv og transport. ­Utsiktene for 2017 er svak sysselsettingsvekst. Den svært mode­rate veksten er ventet innen industri og helse- og omsorgs­tjenester. Sysselsettingen i primærnæringene har de siste årene hatt en stabil negativ utvikling, og det er for 2017 ventet en ytter­ligere reduksjon sammenlignet med 2016.

 

Figur 3.8

Sysselsatte etter næring

figur3-8
Figuren viser sysselsetting etter hovednæring i Nordland og ­Norge i prosent. Flest sysselsatte har tjenesteproduksjon mot private med 51 000, hvor flesteparten jobber i helsesektoren. Til sammen­ligning er det mer enn 1 million sysselsatte i Norge i denne kategorien. For Nordland er det en utfordring at andelen sysselsatte innenfor tjenesteyting mot bedrifter ikke øker i samme takt som i resten av landet. Vi ser at det er over dobbelt så høy andel sysselsatte i primærnæringene i Nordland sammenlignet med Norge. De siste årene er det primærnæringene som har vist den sterkeste negative utviklingen for Nordland. En noe høyere andel offentlig sysselsatte enn i sentrale strøk kjennetegner alle regioner i de nordiske landenes nordområder.

 

Figur 3.9

Utvikling i sysselsetting i Nordland etter hovednæring. Indeks der 2007 = 100

figur3-9
Figuren viser sysselsettingsveksten per næring målt som en indeks der 2007=100. I tillegg er Nordland og Norge som helhet tatt med. To næringer skiller seg ut med ­svakere utvikling enn fylkesgjennomsnittet. Primærnæringene har hatt en sterk og konstant nedgang hvert år siden starten av tidsserien. I 2016 var det over 20 % færre sysselsatte enn i 2007. Også varehandel, reiseliv og transport har hatt en negativ utvikling siden 2007, men en nullvekst hvis man sammenligner med 2008. Sterkest sysselsettingsvekst har det vært innen privatrettet tjeneste­produksjon med 8 % vekst gjennom perioden, noe som er høyere enn landsgjennomsnittet på 6,2 %. Drivkreftene er omsorgs- og helsetjenester. Sysselsettingsveksten innen industri og BA er noe lavere med 5,8 %, men fortsatt høyere enn fylkes­gjennomsnittet på 2,4 %. Det er også en lav vekst innen tjeneste­produksjon mot bedrifter på 1,6 %.

 

Figur 3.10

Fordeling av sysselsatte i Nordland etter hovednæring

figur3-10
Flest sysselsatte er det innen tjenesteproduksjon mot private med 50 009, eller 44 % av sysselsettingen i Nordland. I denne kate­gorien finner vi blant annet offentlig administrasjon, ­forsvar, under­visning og helse- og sosialtjenester. Nest størst er vare­handel, reiseliv og transport med 25 158 (22 %), etterfulgt av ­industri og BA med 22 627 (20 %), tjenesteproduksjon mot ­bedrifter med 10 646 (9 %) og primærnæringer med 5 521 (5%).

 

Figur 3.11

Netto nye jobber i Nordland etter kompetansenivå. Antall jobber

figur3-11
Høyere utdanning er den viktigste endringsfaktoren i arbeids­markedet i Nordland, og slik har det vært de siste ti årene. I 2015 ble det sysselsatt 1 096 netto nye med høyere utdanning, mens tallet for 2016 er 325. Utsiktene for netto sysselsatte med høyere utdanning i 2017 er en økning på 875. Samtidig forsvant det 1 222 netto sysselsatte på fagarbeidernivået i 2015, og ytterligere 212 i 2016. For 2017 ventes det et ytterligere fall i netto sysselsatte på fag­arbeidernivå på 725. Denne utviklingen viser altså at tendensen i arbeidsmarkedet er økt etterspørsel etter flere høyt utdannede. Til sammen har det de siste ti årene tilkommet over 7 555 netto nye jobber til personer med høyere utdanning, og ­forsvunnet omtrent 5 502 netto jobber fra personer med ­utdanning til og med fagarbeidernivå.

 

Figur 3.12

Utvikling i sysselsetting etter kompetansenivå i Nordland. Indeks der 2007=100

figur3-12
I løpet av de ti siste årene har antall sysselsatte i Nordland med høyere utdanning økt med 29,7 %. På samme tid er antall sysselsatte på fagarbeidernivå redusert med om lag 7,6 %. På landsbasis har det i samme periode vært en økning i antall sysselsatte med høyere utdanning 42,4 %, og en reduksjon i antall sysselsatte på fagarbeidernivå på 5,2 %. I framtiden vil det være behov for mange flere sysselsatte med høyere utdanning i fylket. Samtidig er det viktig å sikre at vi også har nok fagarbeidere.

 

Figur 3.13

Andel sysselsatte med høyere utdanning

figur3-13
Samfunnet etterspør i økende grad kunnskapsbasert ­kompe­tanse. Andelen av sysselsatte med høyere utdanning i Nordland har økt de siste årene, men ikke så sterkt at vi tar innpå det ­nasjonale nivået. Nordland ligger nå 6,4 prosentpoeng bak lands­gjennomsnittet. Av regionene i Nordland er det kun Salten som trekker opp fylkesgjennomsnittet, hvor 33,1 % av de ­syssel­satte som har høyere utdanning.

 

Figur 3.14

Netto jobbskaping kvinner og menn i Nordland, antall jobber

figur3-14
Figuren viser netto jobbskaping i Nordland fordelt på kjønn. Siden 2008 har det vært en sysselsettingsvekst på 3 252 i fylket. Av disse er 1 816 kvinner (55,8 %) og 1 437 menn (44,2 %). Sysselsettingen blant menn er noe mer utsatt for konjunkturendringer, ettersom en betydelig andel av disse jobber innenfor primærnæringene, bygg og anlegg, industri og transport. I 2016 var det i Nordland en netto jobbskaping på 509 personer, og det er utsikter til svakere jobbskaping framover. Fra 2009 har det vært positiv jobb­skaping for både kvinner og menn i fylket. Likevel har jobb­skapingen i Nordland de ti siste årene kun vært 57 % av den nasjonale jobbskapingen. Det bør derfor satses på å utnytte mulighetene vi har til å skape nye spennende arbeidsplasser i fylket.

 

Figur 3.15

Andel kvinner og menn i Nordland innen forskjellige næringskategorier

figur3-15
Figuren viser hvordan andelen av kvinner og menn i hovednær­ingene i fylket fordeler seg. For Nordland er det innenfor helse- og sosialtjenester den største andelen kvinner befinner seg, med 81 %, fulgt av undervisning med 66 %. Den største andelen av menn jobber innen bygg- og anleggsbransjen, samt bergverksdrift og utvinning. Det er kun innen helse- og sosialtjenester, undervisning, overnattings- og serveringsvirksomhet, personlig tjenesteyting og finansiering og forsikring at det jobber en større andel kvinner enn menn.

 

Figur 3.16

Lærlinger 2015 per fylke

figur3-16

Nordland hadde 2 506 lærlinger i 2015, som er en økning på 274 fra 2010. Økningen er litt under gjennomsnittet for Norge i denne perioden. Figuren viser at Nordland er blant fylkene i Norge som har flest lærlinger. Blant de fem fylkene på topp i form av antall lærlinger er det tre store eksportfylker, hvorav ­Nordland er ett av disse. Fylker som er preget av råvareutvinning og industri har naturlig­vis behov for flere lærlinger enn fylker hvor hoved­næringene ikke har behov for kompetansen som disse unge representerer.

 

Figur 3.17

Nettopendling fra Nordland 2015

figur3-17
Figuren viser en negativ nettopendling i Nordland på 3 109 personer. Det vil si at det er 3 109 flere personer som pendler ut fra Nordland enn inn til Nordland. Dette gapet utgjør tapt arbeidskraft for fylket. Samtidig skal det nevnes at utviklingen er positiv, og den negative nettopendlingen er betydelig redusert de siste årene.