Nummer 15 – Årgang 2018
En rapport om utviklingen gjennom 2017 og utsiktene for 2018

03 – Arbeidsmarked

Arbeidsmarkedet i Nordland

Rekordlav arbeidsledighet, men for mange står utenfor arbeidsmarkedet. 2 393 personer var registrert helt arbeidsledig ved inngangen av 2018. Det ble skapt 679 nye jobber i 2017, utsiktene tilsier en ytterligere sysselsettingsvekst på 508 i 2018.

 

Alcoa. – Foto: Morten Eriksen

 

Andelen utlyste stillinger har økt betraktelig i ­Nordland siden bunnåret 2014. Økt aktivitet i næringslivet har ført til at flere nordlendinger er kommet ut i arbeidslivet. Samtidig har vi skapt flere jobber for folk bosatt utenfor vårt fylke og våre landegrenser.

Vi må tilbake til 90-tallet for å finne tilsvarende lav arbeidsledighet som i dag. Bare 1,9 prosent, eller 2 393 personer av den ordinære arbeidsstyrken i Nordland står registrert som helt arbeidsledige ved utgangen av 2017. På nasjonalt nivå er det samme tallet 2,4 prosent.

En person som er registrert som arbeidsledig i NAV sine statistikker er uten arbeid, er tilgjengelig for å begynne i arbeid i løpet av kort tid etter jobbtilbud mottas, og søker aktivt på jobber. I tillegg kommer arbeidssøkere på tiltak, en ordning for å øke mulighetene for å komme ut i ordinært arbeid. I Nordland var det 827 arbeidssøkere på tiltak ved utgangen av 2017. På mange måter er det svært positivt for vårt fylke at over 98 prosent av arbeidsstyrken er ute i arbeidslivet.

Sett fra en annen side kan lav arbeidsledighet skape utfordringer for næringsliv og offentlig sektor når man skal rekruttere ny kompetanse. Dette kan medføre at jobbene som skapes i Nordland skapes for pendlere fra inn- og utland, som bidrar til å dempe verdiskaping og ringvirkninger lokalt. I verste fall blir ikke stillingene besatt.

Mange står utenfor Ved inngangen til 2018 mottok nærmere 20 000 personer i Nordland uføretrygd. Drøyt 7 000 personer mottok arbeidsavklaringspenger. Når man summerer mottakere av uføretrygd, arbeids­avklaringspenger og andre ytelser, står over 30 000, eller mer enn 20 prosent av menneskene i yrkesaktiv alder i Nordland utenfor arbeidslivet. En betydelig andel av disse representerer en restarbeids­evne som næringsliv og offentlig sektor kan og bør utnytte, gjennom tilpasset arbeid og deltids­stillinger. Nordland kommer svært dårlig ut sammen­lignet med øvrige fylker og landet som helhet på disse statistikkene.
Bare fire fylker har høyere andel uføretrygdede enn Nordland. Nordland har også over gjennomsnittet høy andel av befolkningen som mottar arbeidsavklaringspenger. Bare i Troms og ­Finnmark finner vi større prosentvis andel mottakere av sykepenger enn hva tilfellet er i Nordland. Dette kommer i tillegg til en befolkning som i gjennomsnitt er eldre enn resten av landet, hvor antall mottakere av alderstrygd har økt med over 20 prosent bare de siste fem årene.

Nordland har utfordringer i dag, og utfordring­ene vil bli bare bli større om vi ikke evner å skape flere jobber, at jobbene skapes for de som bor i ­fylket og at flere av de som bor i fylket kommer ut i arbeid. For det ligger et stort potensial i å få ­ut­­nyttet arbeidsreserven best mulig.

Har vi en forklaring? Til en viss grad kan vi forstå forskjellene, at en lavere andel av befolkningen i Nordland i yrkes­aktiv alder står utenfor arbeidsmarkedet. Nordland er et stort industri- og fiskerifylke, hvor den ­fysiske belast­ningen er større enn i andre yrker. Men dette kan bare være en delvis forklaring: I Møre og Romsdal, et relativt sammenlignbart fylke med Nordland, hvor det er store avstander og mye industri utgjør an­delen uføretrygdede 9,1 prosent. I ­Nordland er andelen 12,5 prosent. Er vi da offensive nok? Er vi nok ærgjerrige?

Nasjonen Norge og fylket ­Nordland går en tøffere tid i møte. Oljeinntektene har falt betydelig fra topp­nivået, og vi kan ikke støtte oss på dem i overskuelig framtid. Befolkningen eldes, og vi vil se en kraftig vekst i andelen menn­esker som går fra verdiskapende og yrkesaktive, til å bli pensjonsmottakere fremover.

Tilrettelegging Det gjøres mye for å tilrettelegge for yrkeskarriere også for de med tilpasningsbehov. Men her kan vi bli enda mye bedre. Vi har også en betydelig mulighet for å aktivisere og skape grunnlag for fremtidig yrkesaktiv karriere for innvandrere som kommer til Norge som flyktninger. De som kommer til Nordland som arbeidsinnvandrere bør vi snarest ta imot med åpne armer, inkludere og integrere. For vi trenger dem! I tillegg har vi de unge som sliter med å få innpass i arbeidslivet, både de med og uten utdanning.

Så hvor og hvordan bør vi rette skytset for å få flest mulig inkludert? I flere tilfeller er helsetilstanden så alvorlig at verken den enkelte eller sam­funnet er tjent med at man forsøker å få innpass i yrkeslivet. Ser man på de som er uføretrygdet i Nordland så er det i stor grad de som har passert 60 år. Bør man legge det samme trykket for å få dem ut igjen i arbeidslivet, som de unge eller de som er nye i vårt land?

Det skapes nye jobber I 2016 og 2017 ble det skapt henholdsvis 1 023 og 679 nye arbeidsplasser i ­Nordland. For 2018 er utsiktene 508 nye arbeidsplasser. Motorene for veksten som har vært og veksten som ventes er bygg og anlegg, samt tjenesteyting mot private – og da særlig innen helse og utdanning.

Det er Salten-regionen som har vært motoren for jobbskaping i ­Nordland de siste årene, og det ventes at ­Salten-regionen vil bidra til halvparten av de nye jobbene i Nordland i 2018. Den prosentvise jobbskap­ingen i ­Nordland har faktisk vært høyere enn den prosentvise befolkningsutviklingen de siste årene.

Målt ut fra regionenes størrelse er det Lofoten og Salten som har bidratt mest til faktisk jobbskaping i Nordland de siste to årene, og forventet jobbskaping i 2018. I Vesterålen og Helgeland har antallet jobber økt med rundt 1 prosent, mens Ofoten har hatt en svak nedgang. Imidlertid ventes det svak vekst i jobbskapingen i Ofoten inneværende år.

Ser man på pendlermønstret, så er det flere personer bosatt i Nordland som pendler ut av fylket for å jobbe, enn det er antall arbeidsledige i Nordland. Det er også en betydelig andel som pendler inn til Nordland for å jobbe, noe som vil forsterkes ytterligere fra 2019 og fremover når store infrastruktur­prosjekter som ny flyplass i Rana og Bodø igangsettes.

 

Figur 3.1
Utvikling arbeidsledighet Nordland, antall personer (jan 2015–des 2017)

 

 

Arbeidsledigheten i Nordland har falt med 1 336 personer fra starten av 2015 til utgangen av desember 2017. Arbeidsledigheten har hatt en tydelig nedgang både for kvinner og menn i ­perioden. Fortsatt er det flest menn som er arbeidsledige i ­Nordland. Arbeidsledigheten følger et fast mønster gjennom året, hvor arbeidsledigheten alltid øker fra desember til januar på grunn av avsluttede arbeidskontrakter, samt på sommeren når mange nyutdannede skal inn på arbeidsmarkedet.

 

Figur 3.2
Utvikling i arbeidsledighet i prosent av arbeidsstyrken, Nordland og Norge (jan 2015–des 2017)

 

 

Arbeidsledigheten har falt både i Nordland fylke og Norge den siste tiden. Figuren viser at arbeidsledig­heten i ­Nordland i januar 2015 var på 3 prosent, mens den på nasjonalt nivå var 3,25 prosent. Ved utgangen av ­desember 2017 var arbeidsledigheten i Nordland bare 1,9 prosent, mot 2,4 prosent nasjonalt. Lav arbeidsledighet er positivt, men for lav arbeidsledighet vil kunne bidra til at næringsliv og offentlig sektor støter på utfordringer når de skal rekruttere inn ny kompetanse. NAV ­venter at arbeidsledigheten nasjonalt vil synke ytterligere fram mot 2019, gjenn­om en sterk nasjonal økonomi og økte oljeinvesteringer.

 

Figur 3.3
Antall arbeidssøkere i Nordland (jan 2015–des 2017)

 

 

Når man summerer helt ledige arbeidssøkere og arbeids­søkere på tiltak får man totalt antall arbeidssøkere i ­Nordland. Arbeidssøkere på tiltak har økt i perioden, mens antall helt ledige arbeidssøkere har falt betydelig. Totalt medfører dette at totalt antall arbeidssøkere har falt med over 1 038 personer siden januar 2015.

 

Figur 3.4
Tilgang på ledige stillinger i Nordland, Troms og Finnmark (2007–2017)

 

 

I perioden fra 2007 til 2014 falt tilgangen på antall ledige stillinger i alle de nordnorske fylkene. Fra 2014 til 2017 ser vi en positiv trend i antall utlyste stillinger gjennom året, også i Troms og Finnmark. I 2017 ble det utlyst nesten 14 000 stillinger i Nordland, mot ca. 12 000 i 2016. Vi gjør oppmerksom på at NAV har inkludert flere kilder i sine beregninger, noe som bidrar til høyere tall.

 

Figur 3.5
Antall mottakere av alderstrygd i Nordland (2011–2016)

 

 

Vi blir flere, men vi blir også eldre i Nordland. Antall mottakere av alderstrygd har økt med 22,5 prosent bare fra 2011 til 2016. Det er ingenting som tyder på at denne veksttrenden vil stoppe. Dagens unge sysselsatte bør forberede seg på at pensjonsutbetalingen vil bli lavere relativt sett sammenlignet med de som går av med pensjon i dag.

 

Figur 3.6
Antall mottakere av dagpenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd i Nordland (2011–2016)

 

 

Sammenlignet med 2011 er antall mottakere av uføretrygd relativt uendret i Nordland. Antallet som mottar dagpenger og arbeidsavklaringspenger har imidlertid falt med henholdsvis 20 og 15 prosent. Av ulike årsaker befinner totalt 31 300 Nordlendinger seg i en av de tre gruppene.

 

Figur 3.7
Andel av befolkningen som mottar uføretrygd i aldersgruppen 18–67 år (2016)

 

 

 

I fire av de 19 fylkene i landet er det en større prosentvis andel av befolkningen som mottar uføretrygd enn hva tilfellet er i Nordland. Hele 12,5 prosent av befolkningen i Nordland i aldersgruppen 18–67 år mottar uføretrygd. Dette er mer enn det dobbelte av antallet mottakere i Oslo, og nesten 3 prosentpoeng høyere enn landsgjennomsnittet.

 

Figur 3.8
Andel av befolkningen som har mottatt arbeidsavklaringspenger i aldersgruppen 18–66 år (2016)

 

 

Arbeidsavklaringspenger skal sikre deg inntekt i perioder du på grunn av sykdom eller skade har behov for hjelp fra NAV for å komme i arbeid. 4,3 prosent av befolkningen i Nordland i aldersgruppen 18–66 år mottok arbeidsavklaringspenger i 2016. Landsgjennomsnittet var 3,9 prosent. Høyest andel finner vi i Aust-Agder med 4,9 prosent, mens lavest var Rogaland med 3 prosent.

 

Figur 3.9
Andel av befolkningen som har mottatt sykepenger i løpet av året (2016)

 

 

Sykepenger skal gi kompensasjon for bortfall av arbeidsinntekt for de som er arbeidsufør på grunn av sykdom eller skade. 10,9 prosent av befolkningen i Nordland har mottatt sykepenger i løpet av året 2016. Kun Troms og Finnmark har en høyere prosentandel ­mottakere, med henholdsvis 11,3 og 11,1 prosent. Snittet for Norge er 9,8 prosent.

 

Figur 3.10
Gjennomsnittlig antall mottakere av offentlig stønad per måned i regionene i Nordland.

 

 

Ikke overraskende er det Helgeland og Salten, de to største ­regionene som har flest mottakere av offentlig stønad per måned. At andelen på uføretrygd og yrkesskade er større på Helgeland enn i Salten kan sees i sammenheng med regionens store industri, som igjen krever mye fysisk arbeid.

 

Figur 3.11
Mottakere av uføretrygd i aldersgruppen 18–67 år som andel av befolkningen i regionene i Nordland.

 

 

Samtlige regioner i Nordland ligger over landsgjennomsnittet, hvor 9,6 prosent mottar uføretrygd. Best ut kommer Salten (10,6 prosent) fulgt av Lofoten (11,9 prosent). Hele 14,8 prosent av befolkningen i Ofoten mottar uføretrygd. I Salten og Vesterålen har prosentandelen uføretrygdede økt siden 2015, mens de øvrige regionene opplever en svak nedgang.

 

Figur 3.12
Mottakere av uføretrygd som andel av befolkningen i ­aldersgrupper, Nordland og Norge

 

 

I alle aldersgrupper er det en større andel av befolkningen i ­Nordland som mottar uføretrygd enn i Norge som helhet. Uføre­trygden blant befolkningen øker i takt med alderen. Årsaken til den høye andelen uføretrygdede i Nordland kan sees i sammenheng med en høyere andel fysisk krevende jobber, eksempelvis innenfor industri og fiskeri.

 

Figur 3.13
Utvikling i sysselsetting Nordland og Norge i perioden 2015—2017, samt prediksjon for 2018. Indeks der 2015 = 100.

 

 

Fra 2015 til 2017 var veksten i jobbskapingen betydelig høyere i Nordland enn Norge. Dette til tross for svakere befolkningsutvikling. I 2018 ventes det høyere jobbskaping i Norge enn Nordland, men fortsatt vekst også her. Dette må sees i sammenheng med en ventet nasjonal oppsving, samt at en svært lav arbeidskraftreserve i Nordland vanskeliggjør en stor vekst. I perioden har befolkningen økt med knapt 1 800 innbyggere. Jobbskaping i 2015–2017, samt prediksjon for jobbskaping i 2018 utgjør over 2 200 nye jobber i Nordland.

 

Figur 3.14
Utvikling i sysselsettingen per region i Nordland i perioden 2015 til 2017, samt prediksjon for 2018. Indeks der 2015 = 100

 

 

Saltenregionen har stått for den største sysselsettingsveksten fra 2015 til 2017, og det er også i Salten at den største veksten ventes for 2018. God befolkningsutviklig er en viktig forklaring. Lofoten opplevde en relativt kraftig sysselsettingsvekst fra 2016 til 2017, og venter ytterligere men avtagende vekst fremover. Også i ­Vesterålen har sysselsettingen økt de siste årene, mens ­Helgeland har hatt en noe mer beskjeden vekst. Ofoten har hatt en nedgang i befolkningen som gjenspeiles i sysselsettingen, men for 2018 ventes en utflating.

 

Figur 3.15
Netto jobbskaping for kvinner og menn i Nordland

 

 

Ved utgangen av finanskrisen forsvant det over 1 000 flere arbeidsplasser i Nordland enn antallet som kom til. Siden da har trenden, med unntak av 2012, vært positiv. Totalt har det siden 2010 blitt skapt nesten 6 000 nye jobber i Nordland, hvorav omlag 2/3 av jobbene er besatt av menn. Dette må kunne sees i sammenheng med den sterke veksten innen bygg- og anleggs­sektoren. For 2018 ventes det i overkant av 500 nye arbeids­plasser i Nordland, hvorav størst vekst i Salten og på Helgeland.

 

Figur 3.16
Regionenes andel av sysselsettingen i Nordland (2017)

 

 

Det er en klar sammenheng mellom regionenes andel av befolkning og regionenes andel av totalt antall sysselsatte. Salten skiller seg imidlertid ut. Av de knapt 116 000 sysselsatte hadde 35,8 prosent arbeidssted i Salten. 33,6 prosent av befolkningen i fylket bor i Salten. Med det er Saltenregionen den regionen som har størst andel innpendlet arbeidskraft, både fra øvrige regioner i Nordland, landet og verden. De øvrige regionene har lavere prosentvis andel av sysselsettingen i Nordland sammenlignet med sin andel av befolkningen.

 

Figur 3.17
Netto jobbskaping per region i Nordland, antall jobber

 

 

Sammenligner man Salten og Helgeland, som er Nordlands to største regioner, og av høvelig samme størrelse, så komme Salten betydelig bedre ut når det gjelder jobbskaping de siste årene. Utsiktene for 2018 tilsier fortsatt høyere jobbskapingsvekst i Salten sammenlignet med Helgeland. Målt ut fra befolkning, er den største prosentvise sysselsettingsveksten ventet å komme i Salten, Lofoten og Vesterålen for 2018. Etter flere år med fall i antall arbeidsplasser i Ofoten forventes det for 2018 en liten vekst, til tross for ventet befolkningsnedgang. Det er en forholdsmessig stor andel av befolkningen som står utenfor arbeidsmarkedet, som representerer en stor restarbeidsevne. Samlet for Nordland ventes en jobbskaping på i overkant av 500 nye arbeidsplasser i 2018, mot ca. 1 000 i 2016 og 700 i 2017.

 

Figur 3.18
Jobbskaping per sektor i Nordland

 

 

Ser man på hvilke sektorer det er som skaper, og forventes å ­skape nye jobber i Nordland, så er det innen industri og bygg- og anleggs­næringen at utviklingen har vært best de siste to årene. For 2018 ventes det ytterligere vekst i jobbskapingen innen disse sektorene, men det er tjenesteyting mot privatmarkedet som venter den største veksten. Det ventes betydelig lavere vekst innen varehandel, reiseliv og transport enn de siste årene. Primærnæringene venter fortsatt fall.

 

Figur 3.19
Sysselsatte etter næring, prosentandel

 

 

Nordland har en relativt stor offentlig sektor sammenlignet med landet forøvrig. Det synliggjøres gjennom at 44,8 prosent av befolkningen i fylket er å finne i kategorien tjenesteyting mot ­privat, kontra 39,6 prosent nasjonalt. Spredt bebyggelse og ­mange små kommuner er en viktig årsak til det. Nordland har også en større andel av de sysselsatte innen primærnæringene. Der fylket har det største vekstpotensialet er innen tjenesteyting mot bedrifter. I dag kjøpes mye tjenester, både av privat og offentlig sektor i Nordland fra selskaper utenfor fylkesgrensen. En viktig vekst­faktor for Nordland fremover vil være å bygge opp lokale tjeneste­ytere mot bedriftsmarkedet som er konkurransedyktig både på kvalitet og pris, og at de lokale aktørene benytter seg av disse.

 

Figur 3.20
Nettopendling fordelt på næring fra Nordland i 2016

 

 

Fortsatt er det en betydelig større andel sysselsatte som pendler ut av Nordland for å jobbe, enn andelen som pendler inn. Ikke overraskende er det størst andel pendlere i kategorien bergverksdrift og utvinning, som inkluderer offshorearbeidere. Omlag 60 prosent av pendlerne er menn. Stor andel pendlere som jobber innen varehandel forklares til dels med at mange studenter i Nordland ikke har meldt flytting til fylket og har deltidsjobber i butikk. I 2016 var det 6 539 personer som pendlet ut av Nordland, mens det var 4 084 personer som pendlet inn.

 

Figur 3.21
Pendling til/fra Nordland 2016

 

 

Den klart største andelen av Nordlands pendlere pendler til sokkelen, altså offshore. I tillegg har vi en tydelig lekkasje av arbeidskraft til Østlandet og Trøndelag. De eneste delene av landet vi har positiv innpendling fra er Troms, samt en liten andel Finnmark og Sørlandet.

 

Figur 3.22
Universitetsutdannelse blant sysselsatte etter bosted i regionene i Nordland, 2016.

 

 

Universitetsbyen Bodø er med på å bidra til at det er Salten­regionen som har det høyeste utdanningsnivået blant de sysselsatte, fulgt av Narvik som i dag har et universitetscampus underlagt UiT. Lavest andel høyere utdanning er i Lofoten og ­Vesterålen, hvor fiskeri og reiseliv står sterkt. Alle regionene i Nordland er imidlertid godt bak landsgjenomsnittet, og særlig når man ser på de med mer enn fire år høyere utdanning.