Nummer 14 – Årgang 2017
En rapport om utviklingen gjennom 2016 og utsiktene for 2017

02 – Befolkningsutvikling

Trivsel i nord

Nordland vokser sakte. Ved inngangen til 2017 er det 242 810 innbyggere i fylket, en vekst på i overkant av 900 personer siden forrige år. Befolkningsveksten i 2016 var 0,4 % i Nordland, mens den nasjonale veksten var rett i underkant av 1 %.

Unge forskere. Foto: Bodø i Vinden, Frida Bringslimark

Unge forskere. Foto: Bodø i Vinden, Frida Bringslimark

 

Befolkningen vokser raskt nasjonalt og litt år for år i Nordland Mens sentrale deler av Norge har høy befolkningsvekst, er situasjonen den motsatte i Nordland. Vi trenger mange flere flinke hender og hoder for å kunne nyttiggjøre oss av de store ressursene som vi har tilgjengelig i fylket, og for å opprettholde et attraktivt samfunn med gode utdanningstilbud, samt spennende og innovative arbeidsplasser. Resul­tatet av utviklingen er sterk sentralisering i Norge med sterkt press i bo i arbeidsmarked spesielt på Østlandet, og tiltakende mangel på arbeidskraft i fylker som Nordland.

Ved inngangen til 2017 hadde ­Nordland 242 810 innbyggere. Det ble om lag 900 flere innbyggere i Nordland i løpet av 2016. Siden 2007 har vi hatt en befolkningsvekst på 3,1 %. Til sammen­ligning var veksten for landet samlet på 12,5 %. Den sterke nasjonale veksten er i stor grad drevet av høy arbeidsinnvandring og annen innvandring. Fremtids­prognosene viser store utfordringer fremover mot 2030. Fremtidsprognosene til SSB (middelvekst altern­ativet) tilsier en befolkningsvekst på 4 % i Nordland fra 2016 til 2030, mot 12,4 % for landet som helhet i samme periode. I 2017 utgjør Nordland 4,6 % av Norges befolkning. Prognosene tilsier at vi i 2030 utgjør 4,3 % og i 2040 4,1 %. En vekst på 900 i 2016, ville uten innvandring vært en nedgang på i snitt 700 personer per år.

 

Flere eldre – økt levealder
Økt levealder i tillegg til eldrebølgen medfører at antall eldre i Nordland øker år for år, som i landet for øvrig. I 2015 utgjorde aldersgruppen over 80 år i underkant av 5 % av befolk­ningen i Nordland. Fram til 2030 vil den øke med 55 %, og utgjør da nærmere 7,5 % av befolkningen. Samtidig redu­seres antall innbyggere i alle de yngre alders­gruppene. Innad i kommunene og regionene i Nordland er det imidler­tid store forskjeller. For flertallet av Nordlands­kommunene reduseres arbeids­styrken. En effekt av dette er redusert skatte­inngang og flere eldre som skal ha helse- og omsorgstjenester i årene som kommer.

 

Regionale forskjeller
Selv om utviklingen på fylkesnivå er ­positiv er det tydelige regionale forskjeller i befolkningsutviklingen. Blant Nordlands 44 kommuner var det 19 som hadde befolkningsvekst i perioden 2007–2016. Den høyeste befolkningsveksten i regionene i Nordland den siste tiårsperioden er i Salten (Bodø) med 6,7 %. Lofoten følger deretter med 2,7 %. Helgeland og ­Vesterålen hadde samme prosentvise vekst med 1,5 %. Svakest befolknings­utvikling finner vi i Ofoten med 0,2%.

Bodø er den kommunen som ligger nærmest landsgjennomsnittet med en vekst på 11,8 % i perioden 2007–2016. Bodøs befolkning vokste med 5 370 personer. Blant Saltens 9 kommuner var det 4 med befolkningsvekst (Bodø, Fauske, Saltdal og Hamarøy). Helgeland består av 18 kommuner hvorav 8 hadde befolkningsvekst (Rana, Brønnøy, ­Alstahaug, Leirfjord, Herøy, Nesna, Træna og ­Vevelstad). 2 av 6 kommuner i Ofoten hadde befolkningsvekst siste ti år (Narvik og Evenes). I Lofoten er det 2 av 6 kommuner med befolkningsvekst (Vestvågøy og Vågan). Blant Vesterålskommunene har 3 av 5 kommuner befolkningsvekst (Sortland, Hadsel og Øksnes). Sortland vokser mest med 7,1 % i denne tiårs­perioden, nest best i Nordland.

Befolkningen i yrkesaktiv alder synker Den yrkesaktive befolkningen i ­Nordland synker i takt med at befolkningen eldes. Fra 2007 til 2016 sank befolkningen i aldersgruppene 20 til 59 år (de mest yrkesaktive aldersgruppene) med 2 882 personer. Dersom befolknings­prognosene til SSB slår til skal befolk­ningen i denne aldersgruppen ytterligere reduseres med 3 500 personer fram til år 2030. Konsekvensene av dette er en vridning i arbeidsmarkedet hvor stadig flere skal jobbe med helse og velferd på bekostning av andre næringer. Kampen om kompetanse intensiveres.

 

Innvandring – jokeren for vekst?
Den største jokeren når man skal prognostisere framtidige endringer er innvandring. Usikkerheten knyttes til både behovet og tilgangen til arbeidsinnvandring, antall flyktninger og evnen til å bosette innvandrere i Nordland. I peri­oden 2007–2015 hadde fylket en netto innvandring på 17 569 personer, hvorav de fleste arbeidsinnvandrere. Nordland er dermed avhengig av innvandring for nå sine målsettinger om befolkningsvekst. Økende sentraliseringstakt fører til at en stor andel av de som kommer til Nordland velger å forlate fylket etter en periode. Når også flere ikke-­innvandrere velger å flytte fra Nordland, er det helt nødvendig å gjøre det attraktivt for både unge fra Nordland, arbeids­innvandrere, utenlandske studenter og flyktninger å bosette seg i vårt fylke for en lengre periode. Attraktive jobber, samt gode bo- og leveforhold er viktig i den sammenheng.

 

«Det er behov for mer folk. Det er uheldig at resten av Norge vokser og ikke vi. Det vil gi lavere inntjening til det offentlige at vi blir færre, og lavere tilskudd til oss» 

Irene Skiri, Saltdalsbygg

 

Kunnskap om befolkningens ­størrelse, sammensetning og endringer kan benyttes som grunnlag for politikk, planlegging og beslutninger på flere samfunnsområder. Alders­fordelingen sier for eksempel noe om etterspørsel etter utdannings- og studieplasser, andel i yrkesaktiv alder og behov for helse- og sosialtjenester. Befolkningens størrelse og sammen­setning endres på to ­måter: Ved at folk fødes og dør og ved at de flytter inn og ut av landet. Når det ­fødes flere enn det dør får vi et fødselsoverskudd, og når flere flytter inn enn ut av landet, får vi det vi kaller en netto­innvandring. Til sammen bestemmer dette befolkningsveksten. (Kilde SSB)

 

Tiltak – tilrettelegging for befolkningsutvikling:
• Jobbskaping
• Attraktive bo- og leveforhold
• Gode utdanningstilbud
• Lønnsnivå på nasjonalt nivå
• Bli best på integrering
• Boligbygging

 

Figur 2.1

Befolkningsutviklingen i Nordland og Norge fra åretsbegynnelse 2007 til 2017. Indeks der 2007 = 100

figur2-1

Nordland har hatt en befolkningsvekst på 3,1 % siden 2007, til sammenligning var veksten for Norge hele 12,5 % i samme periode. En positiv nettoinnvandring har hatt stor betydning for befolkningsveksten i fylket. Ved inngangen til 2017 utgjør befolkningen 242 810 personer, en befolkningsvekst på i overkant av 900 personer siden 2016. Gjennomsnittlig årlig befolkningsvekst i Nordland er 939 personer siden 2010. Utfordringene i nærings­livet i andre deler av landet har foreløpig ikke gitt noen synlige positive effekter på befolkningsutviklingen i Nordland. I 2015 hadde vi den laveste befolkningsveksten siden 2007.

 

Figur 2.2

Folketilvekst, nettoflytting, fødselsoverskuddi Nordland i tiårsperioden 2007–2016

figur2-2

Figur 2.1 viser befolkningsutviklingen i Nordland i årene 2007–2016. Innvandring, flytting og fødselsoverskudd er alle faktorer som påvirker veksten i fylket. Som figur 2.2 viser er det store endringer fra år til år. Netto utflytting var høyere enn normalt i 2015, men har heldigvis korrigert seg til et mer normalt nivå i 2016. Innvandring er den faktoren som har bidratt til at vi har positiv befolkningsutvikling, selv om den er ganske lav sammenlignet med landet som helhet.

 

Figur 2.3

Akkumulert befolkningsvekst i Nordland i årene 2007–2016, målt i form av antall personer

figur2-3

Fra 2007 til 2016 vokste befolkningen i fylket med i overkant av 7 300 personer. Hadde vi klart å følge den nasjonale veksten på 12,5 % i samme periode hadde vi vært 22 000 flere innbyggere i fylket enn hva tilfellet er i dag. Samtidig er det viktig å være oppmerksom på at Norge er blant landene i Europa med høyest befolkningsvekst, spesielt drevet av høy arbeidsinnvandring fra EU. Hadde Nordland hatt 22 000 flere innbyggere, ville det ha tilsvart befolkningstallet i Nordlands tredje største kommune. Selv om halvparten av disse hadde valgt å bli i Nordland, tilsvarer det folketallet i Nordlands femte største kommune Vestvågøy.

 

Figur 2.4

Utvikling i folketallet i regionene i Nordland fra 2007 til 2017. Indeks der 2007 = 100

figur2-4

Byene virker som magneter på landets befolkning, og jo større by desto større tiltrekningskraft har byen i form av tilflytting. I ­Nordland har Bodø den sterkeste tiltrekningskraften. Figuren viser befolkningsutviklingen for de fem regionene i fylket. Salten er den regionen som har sterkest befolkningsutvikling med 6,7 % siden 2007. Til sammenligning var den nasjonale veksten 12,5 % i samme periode. Lofoten hadde nest høyest befolkningsvekst i fylket med 2,7 %. Helgeland og Vesterålen hadde begge en vekst på 1,5 %. Lavest vekst ser vi i Ofoten med 0,2 %. Bodø hadde en befolkningsvekst på 11,8 % i denne perioden, som var den høyeste veksten av kommunene i ­Nordland fulgt av Sortland.

 

Figur 2.5

Prosentvis befolkningsutvikling blant menn og kvinner i regionenei Nordland sammenlignet landet totalt i årene 2006–2016

figur2-5

Det er blant menn vi har hatt den største befolkningsutviklingen i Norge og i Nordland fra 2006 til 2016. Økt arbeidsinnvandring og annen innvandring hvorav majoriteten er menn er hoved­årsaken til det. Figuren viser befolkningsutviklingen i prosent for ­kjønnene i regionene i Nordland og for hele Norge. I Vesterålen, Ofoten og på Helgeland har det vært en befolkningsnedgang blant kvinner i denne perioden. Årsaken til befolkningsnedgangen blant ­kvinnene i regionene er sammensatt. Viktige forklaringer er tilgang til relevante jobber, sammen med at flere unge kvinner velger å ta høyere ­utdanning på steder utenfor sin hjemregion.

 

Figur 2.6

Befolkningsutviklingen per aldersgruppe i Nordland 2006–2016. Indeks der 2006 = 100

figur2-6

Figuren viser utviklingen i befokningen fordelt på alders­grupper. Som figuren viser har det vært en sterk vekst i den eldre befolkningen, og spesielt for aldersgruppen som i dag er 65–79 år som har vokst med 30 % fra 2006 til 2016. Størst nedgang er det i de yngre aldersgruppene. Spesielt i aldersgruppen 20–40 år er utviklingen svak, også sammenlignet med nasjonal utvikling. Etter 2013 har Nordland i mindre grad lyktes i kampen om de unge. Fødseloverskuddene i Nordland er omtrent på samme nivå som i 2006. Det er viktig å holde oversikt over aldersfordelingen i et samfunn og utviklingen av den. Dette for å kunne tilrettelegge utdannings-, arbeids- og helsetilbud i fylkets regioner.

 

Figur 2.7

Prosentvis andel av befolkningen per aldersgruppe i Nordland, år 2000, 2016 og prognose for 2030 (SSB hovedalternativ – prognoser)

figur2-7

Figur 2.7 viser hvor stor andel av befolkningen i Nordland de ulike aldersgruppene utgjør. Samtidig viser figuren fordelingen i år 2000 og 2016, samt en prognose for 2030. Prognosene tilsier at det stadig blir færre unge personer og flere eldre. Fra å utgjøre 27 % av befolkningen i år 2000 vil aldersgruppen 0–19 år mest sannsynlig utgjøre 22 % i 2030. Aldersgruppene fra 20–59 år er spesielt viktig for næringslivet. Denne gruppen utgjorde totalt 53 % av befolkningen i år 2000. Fram til 2030 vil prosent­andelen synke til 47 %. Aldersgruppen over 80 år øker fra å utgjøre 5 % i 2000 til sannsynligvis 7 % i 2030. Fra år 2000 til 2016 har befolkningen i Nordland kun vokst med om lag 3 000 personer. I følge SSB sine prognoser skal Nordlands befolkning sannsynligvis vokse ytterligere med ca 10 700 personer fram til år 2030. SSB har prognostisert en befolkningsvekst på 12,4 % fra 2016 til 2030 i Norge, og 4 % for Nordland i samme periode.

 

Figur 2.8

Innvandring og utvandring i Nordland, 2006–2015. Antall personer

figur2-8

Innvandring til Nordland har hatt stor betydning for befolkningsutviklingen i Nordland, og kommer til å spille en viktig rolle for utviklingen i årene fremover. Figuren viser ­innvandring, utvandring og nettoinnvandring til Nordland for årene 2006–2015. ­Summen av nettoinnvandringen i perioden utgjør 18 503 ­personer. ­Gruppen innvandrere omfatter både arbeidsinn­vandrere, flyktninger og andre som velger å flytte til vårt samfunn fra et annet land. I 2015 var det omlag 6 100 ­personer i Nordland med flyktningbakgrunn. Økende utvandring i 2015 og i 2016 henger sammen med et noe strammere arbeidsmarked innen bygg og anlegg.

 

Figur 2.9

Flyttemønster til og fra Nordland i 2015, antall personer

figur2-9

Figuren viser innenlands og utenlands flyttemønster til og fra Nordland i 2015, målt i antall personer. Totalt var det 7 466 ­personer som registrerte flytting til Nordland i 2015, mens 7 374 flyttet ut, det vil si en postiv nettoflytting på 92 personer når utland er inkludert. Uten utenlandsk innflytting, ville folketallet falt med 1 962 personer i 2015.

 

Figur 2.10

Utvikling i netto flyttstrøm innenlands fra/tilNordland 2006–2015, antall personer

figur2-10

Figuren viser utviklingen i netto flyttestrøm innenlands til/fra Nordland i årene 2006–2015, og tilflytningsregion. Den innen­landske flyttingen til Østlandet har økt jevnt år for år. 2015 var preget av en betydelig større netto utflytting enn tidligere år til ­Østlandet. Dette kan skyldes flere faktorer, blant annet nedtrapping av aktiviteten ved Bodø Hovedflystasjon, nedgang i leverandør­industrien til petroleum og at generelt flere forlater Nordland. Også i 2016 er det høy netto utflytting med mange innvandrere som velger å bosette seg på Østlandet. Det er til­ ­Østlandet vi har den største ­ubalansen, mens det er balanse i forhold til flytting mellom de øvrige fylkene i Nord-Norge.

 

Figur 2.11

Nettoflytting fra Nordland innenlands 2015, fordelt på aldersgrupper, antall personer

figur2-11

Det er fremdeles de unge i aldersgruppen 20–29 år som utgjør den største gruppen blant de som flytter ut av fylket. Figuren viser innenlands nettoflytting fra Nordland fordelt på aldersgrupper og kjønn. Netto innenlands utflytting fra Nordland var 1 962 personer i 2015, som er nesten en dobling fra 2010. Det er viktig å være oppmerksom på at inkludert i den innenlandske fra flyttingen er det mange innvandrere som flytter på seg. 2015 skiller seg fra de foregående årene med at det var ekstra stor innvandring. Hele 62 % av det antall personer som utgjør netto­flyttingen i figuren er innvandrere eller har foreldre med innvandrerbakgrunn. Netto utflytting fra Nordland i den øvrige befolkningen var 743 personer. Skjevfordelingen på kjønn i netto utflytting kan forøvrig gjenspeile at en stor del av innvandrerne som reiser fra Nordland er unge mennesker, hvor det store flertallet er menn.

 

Figur 2.12

Netto innenlandsflytting aldersgruppen 20–39 år Nordland, antall personer 2015

figur2-12

Figuren viser netto innenlands netto flytting fra Nordland for alders­gruppen 20–39 år i 2015 per region. Figuren viser kun flytting til andre norske fylker, ikke den interne flyttingen til andre regioner i Nordland. Som figuren viser er netto innenlandsflytting mer enn dobbelt så høy for menn som for kvinner. Tradisjonelt sett har kvinner i Norge flyttet mer enn menn, både som følge av kultur, utdanningsmuligheter og arbeidsmarked. Unge ­mennesker som velger å flytte på grunn av utdanningsmuligheter, i tillegg til innvandrere, er de som flytter mest på seg.

 

Figur 2.13

Forholdet mellom innenlands til- og fraflytting for Nordland per kjønn for aldersgruppen 20–39 år, Netto utflytting innenlands

figur2-13

Yngre kvinners utflytting har en klart bedre trend enn for menn i samme aldersgruppe. Kvinnenes flytting er på et klart ­lavere nivå enn mennene fra Nordland etter 2011. Vedvarende ­reduksjon av både yngre menn og kvinner, er svært ­krevende for ­Nordlandssamfunnet. Nedgang i de mest ­yrkes­aktive og ­produktive innbyggerne gir stadig sterkere ­utfordringer for arbeids­markedet og samfunnsstrukturen, spesielt i omlandskommuner.

 

Figur 2.14

Forholdet mellom innenlands til- og fraflytting for Nordlandinkludert innvandring (totalt antall personer), 2008–2015

figur2-14

Netto utflytting var 1 962 personer i 2015. Gjennomsnittlig netto utflytting fra 2008 til 2015 var 1 404 personer per år. Lavest netto utflytting i årene etter 2008 var det i 2010, med en netto ­utflytting på 999 personer. Figuren viser utviklingen i nettoutflytting per ­region i Nordland 2008–2015, samt utviklingen for Nordland samlet. En stor andel av de som flytter ut av fylket er arbeids­innvandrere eller andre med inn­vandrerbakgrunn. I figur 2.15 viser vi samme statistikk uten innvandring.

 

Figur 2.15

Forholdet mellom innenlands til- og fraflytting for Nordland uten innvandrere (totalt antall personer), 2008–2015

figur2-15

Netto utflytting for befolkningen utenom innvandrere var 743 personer i 2015. Figuren viser utviklingen i nettoutflytting i regi­onene i ­Nordland 2008–2015, samt utviklingen for Nordland samlet. ­Lofoten er den regionen som har lavest netto utflytting med 60 personer i 2015. Størst netto utflytting var det fra Helgeland med 299 personer i 2015. Ofoten, Salten og Vesterålen hadde en netto utflytting på henholdsvis 166, 108 og 130 personer i 2015.

 

Fremtidens arbeidskraft. Foto: Nord universitet

Fremtidens arbeidskraft. Foto: Nord universitet