Nummer 15 – Årgang 2018
En rapport om utviklingen gjennom 2017 og utsiktene for 2018

02 – Befolkningsutvikling

Nordland vokser, men…

243 475 mennesker i Nordland ønsket 2018 velkommen. Gjennom året 2017 økte befolkningen i fylket med drøyt 600 nye nordlendinger. Dessverre er veksten fortsatt betydelig lavere enn resten av Norge.

 

 

Den største befolkningsveksten har vært i Saltenregionen, drevet av veksten i Bodø by. Foto: Ernst Furuhatt / www.nordnorge.com / Bodø

 

Fra 2017 til 2018 vokste befolkningen i Nordland med 0,25 prosent, mot en nasjonal vekst på 0,73 prosent.

Svak befolkningsvekst skyldes flere samvirkende utviklingstrekk. En viktig forklaring er mindre innvandring. Innvandring fra EU og bosetting av flykt­ninger har falt til et lavt nivå. På samme tid er utflyttingen av norskfødte på et høyt nivå. Et smalere arbeidsmarked og økt konkurranse om arbeidskraft fra andre regioner har økt utflyttingen blant de over 30 år. Skal befolkningen vokse, er Nordland mer enn noen gang avheng­ig av flere og attraktive arbeidsplasser, samt offensive og lønnsomme bedrift­er som rekrutterer til fylket. Når det ikke skapes nok arbeidsplasser, uteblir befolkningsveksten. Folk flytter i større grad til den rette jobben og for mange til høyere reallønn. Her må ­Nordland erkjenne at vi som fylke ikke har lyktes like godt som resten av landet.

De siste 10 årene har befolkningen i Norge som helhet vokst med 10,4 prosent. Troms har hatt en vekst på 7,1 prosent og Finnmark 5 prosent. Veksten i Nordland i samme periode har vært 3,4 prosent. Den nasjonale veksten har i stor grad vært drevet av høy arbeidsinnvandring og annen innvandring. Men det gjelder også for Nordland. Uten innvandring ville befolkningsveksten vært negativ for oss. Det hjelper ikke med et lite årlig fødselsoverskudd, når flyttemønstrene innad i landet slår negativt ut for oss. De siste 10 årene har 13 800 personer flere flyttet ut av Nordland fylke til andre fylker i landet, enn antallet som har flyttet inn. Befolkningsutviklingen er den største utfordringen til Nordland fylke per i dag.

Forskjeller i fylket
Saltenregionen – drevet av den store befolkningsveksten i Bodø har fortsatt den høy­este veksten i Nordland, med drøye 6 prosent de siste 10 årene. Etter en noe treg start i tiårsperioden, har befolkningsveksten i Lofoten økt de siste årene. Veksten er på 4,6 prosent. ­Helgeland og Vesterålen har vokst med ca. 2 prosent, mens befolkningen i ­Ofoten er redusert marginalt.

Ser man på kommunenivå, har 21 av 44 kommuner befolkningsvekst de siste 10 årene. Med noen få unntak har ­veksten særlig vært gjeldende i ­kommuner med høy innvandring.

Av de større kommunene på ­Helgeland har Alstahaug, Rana og Brønnøy hatt befolkningsvekst på ­mellom 3,5 og 4,5 prosent over de siste 10 årene. Befolkningsveksten i Vefsn har vært på knappe 1 prosent, mens størst vekst på Helgeland er å finne i Herøy med nesten 8 prosent.

I Salten-regionen har tre av ni kommuner hatt befolkningsvekst. Dette er Bodø (10,9 prosent), Fauske (3,6 prosent) og Hamarøy (2,5 prosent). I Ofoten er det kun Evenes (3 prosent) og Narvik (1,6 prosent) som har hatt vekst i befolk­ningen de siste 10 årene.

Tre av seks Lofotkommuner vokser, gjennom Vågan (7 prosent), Vestvågøy (6,6 prosent) og Værøy (1,1 prosent). I Vesterålen vokser ­Sortland (7 prosent), Øksnes (3 prosent) og ­Hadsel (1,6 prosent). Ser vi på befolkningsutviklingen fra 2017 til 2018 opplever hele 30 av 44 kommuner befolkningsnedgang. Mest negativ er utviklingen i Ofoten, hvor alle seks kommunene har hatt nedgang. Utviklingen er mest positiv i Lofoten, hvor halvparten av de seks kommunene opplever befolkningsvekst, drevet av motorene Vågan og Vestvågøy, i tillegg til Værøy.

Lønnsforskjeller utfordrer attraktiviteten
En utfordring som må adresseres i forbindelse med befolkningsutvikling, i tillegg til jobbskapingen, er lønnsforskjellene sammenlignet med resten av landet. Dette vil kunne være en demper for innenlandsk flytting til Nordland, men også et grunnlag for innenlandsk utflytt­ing fra Nordland.

I snitt er lønnsnivået i Nordland nesten 10 prosent lavere enn i landet som helhet. Ser vi på topplederstillinger er lønnsnivået hele 25,3 prosent lavere, dels forklart av færre store hoved­kontorer enn i Øst- og Vestlandet.

Kvinnene i Nordland ligger best an. Den gjennomsnittlige kvinne i ­Nordland har en månedslønn på 39 500 kroner, mot 42 200 kroner i resten av landet. Forskjellen utgjør 6,8 prosent, og for­klares av at flere kvinner enn menn innehar stillinger i offentlig sektor med nasjonal lønnsfastsettelse. For menn i Nordland er snittlønnen 43 100 kroner, mot 48 200 i Norge. Forskjellen her er hele 11,8 prosent. Det er imidlertid positivt at avstanden opp til nasjonalt gjennomsnitt faller noe. Men i et konkurranseperspektiv om de beste hodene er forskjellene her for store.

Den store produksjonssektoren med mange underavdelinger og få hovedkontorer gjør at det er en lavere andel arbeidsplasser som krever høyere utdanning i vårt fylke sammenlignet med Øst- og Vestlandet. Det ­handler om næringsstrukturen som ligger i bunn. I Nordland er median lønn 368 300, mot 380 200 i Norge, en forskjell på 3,2 prosent.

 

Figur 2.1
Befolkningen i Nordland fordelt på regioner, 2018

 

 

33,6 prosent av Nordlands befolkning, eller drøyt 81 700 personer bor i Salten-regionen. En klar nummer to er Helgeland, med 32,3 prosent av befolkningen. Den minste regionen i Nordland er Lofoten hvor drøyt 10 prosent av befolkningen bor.

 

Figur 2.2
Befolkningsutvikling i Nordland, Troms, Finnmark og landet som helhet de siste 10 årene. Indeks der år 2009 = 100

 

Nordlands befolkning har økt kontinuerlig de siste 10 årene, men veksttakten er betydelig lavere enn landet for øvrig. Der ­Nordland har hatt en befolkningsvekst på 3,4 prosent, har landet som helhet hatt en vekst på 10,4 prosent siden 2009. Også Troms og Finnmark vokser raskere enn Nordland i perioden, med henholdsvis 7 prosent og 5 prosent. Finnmark opplevde imidlertid en liten nedgang i folketallet gjennom året 2017. De siste 10 årene er det kun Oppland og Hedmark som har hatt tregere befolkningsvekst enn Nordland.

 

Figur 2.3
Befolkningsutvikling i Nordlands regioner de siste 10 årene. Indeks der år 2009 = 100

 

Den prosentvis største befolkningsveksten fra 2017 til 2018 finner vi i Lofoten, fulgt av Salten og Vesterålen. Ser man på utviklingen de siste 10 årene har veksten vært størst i Salten (6,2 prosent), fulgt av Lofoten (4,7 prosent) og Helgeland (2,3 prosent). Veksten i Vesterålen har vært 1,9 prosent de siste 10 årene, mens befolkningstallet i Ofoten har falt svakt (0,3 prosent), men mer betydelig de siste årene.

 

Figur 2.4
Prosentvis bosatte med norsk statsborgerskap

 

Bare tre fylker har en lavere andel innbyggere med utenlandsk statsborgerskap enn Nordland. 89,4 prosent av Norges befolkning har norsk statsborgerskap. I Nordland har 92,2 prosent av befolkningen norsk statsborgerskap, mens det samme tallet i Troms og Finnmark er henholdsvis 90,9 og 88,2 prosent. På nasjonal basis er det flest polske (1,9 prosent), fulgt av svensker og litauere (begge 0,8 prosent) som står for størsteparten av de ikke-norske statsborgerne blant befolkningen. Det samme gjelder for Nordland og Troms, men med lavere andel. I Finnmark er det ikke overraskende en større andel finnlendere og russere enn i Nordland og Troms. I Nordland utgjør ikke-norske statsborgere bare 3,2 og 3,3 prosent av befolkningen i Bindal og Tjeldsund, mens de på Træna og Moskenes utgjør henholdsvis 20,9 og 17,7 prosent – begge steder dominert av polske statsborgere.

 

Figur 2.5
Antall bosatte uten norsk statsborgerskap

 

7,8 prosent av befolkningen i Nordland har ikke norsk pass. Diagrammet viser antall personer fra andre nasjonali­teter som er bosatt i Nordland, fra land hvor mer enn 500 personer er bosatt i fylket. Det er flest arbeidsinn­vandrere i form av polske statsborgere, fulgt av litauere og ­svensker. Blant flyktningene utgjør den største gruppen syrere, ­somaliere og eritreere. Totalt er det 18 942 personer bosatt i ­Nordland uten norsk pass. De representerer tilsammen 122 ulike nasjonaliteter.

 

Figur 2.6
Befolkningsvekst i Nordland de siste 10 årene, målt i antall personer

 

 

I perioden 2010–2013 økte befolkningen i Nordland med mer enn 1 000 nye innbyggere hvert år. Siden 2013 har fylket ikke oppnådd firesifret antall nye innbyggere per år. De siste 10 årene har befolkningen i Nordland økt med 8 479. Dersom Nordland hadde vokst like raskt som landet som helhet de siste 10 årene, ville vi nesten vært nesten 17 000 flere innbyggere i fylket. Det er mer enn innbyggertallet i byene Sandnessjøen, Sortland og Svolvær til sammen.

 

Figur 2.7
Innvandring av ikke-norske statsborgere til, og utvandring av ikke-norske statsborgere fra Nordland i perioden 2008–2017

 

På det meste, i årene 2012 og 2013, var det mer enn 2 500 personer flere som innvandret til Nordland, enn som utvandret fra fylket. I 2016 innvandret 3 294 personer til fylket, mens 1 053 utvandret. De samme tallene i 2017 var henholdsvis 2 911 og 967. Netto tilflytting i form av innvandring var 297 personer lavere i 2017 enn i 2016. De siste 10 årene har drøyt 28 000 personer innvandret til Nordland. I samme periode er utvandringen drøye 7 500.

 

Figur 2.8
Forholdet mellom innenlandsk innflytting og utflytting i perioden 2008–2017.

 

 

De siste 10 årene har drøyt 13 800 flere personer flyttet fra Nordland til andre steder i Norge, enn antallet som har flyttet til fylket vårt fra andre steder i landet. I snitt har 4 281 personer flyttet til Nordland, mens 5662 personer har flyttet fra de siste 10 årene. Uten innvandring og fødselsoverskudd hadde befolkningsveksten i Nordland vært negativ.

 

Figur 2.9
Prosentvis befolkningsutvikling blant kvinner og menn i ­regionene i Nordland og Norge i perioden 2008–2017

 

 

For Nordland samlet er antall menn økt med 4,6 prosent de siste 10 årene, mens antall kvinner har økt med 2,1 prosent. Alle fem ­regionene i Nordland har hatt klart sterkere befolkningsvekst blant menn, og dette gjelder også for landet samlet sett. Hoved­årsaken til det er økt arbeidsinnvandring og annen innvandring, hvor majoriteten er menn. I Ofoten og ­Vesterålen er andelen kvinner i befolkningen falt med henholdsvis 1,7 og 0,1 prosent. Det er flere årsaker til nedgangen blant kvinner. Tilgang til relevante jobber og flytting ut for å ta høyere utdanning er kanskje de to viktigste.

 

Figur 2.10
Topp 5 kommuner i Nordland målt ut fra befolkningsvekst siste 5 år

 

 

Den sterkeste befolkningsveksten de siste 5 årene kommer ikke overraskende i fylkets største kommune, Bodø. Kommunen har vokst med drøye 2 355 nye innbyggere. Rangert som nummer to og fire er Lofotkommunene Vestvågøy og Vågan, som tilsammen har hatt en befolkningsvekst på nesten 1 000 nye innbyggere. Befolkningsveksten i Rana kommune er knappe 500 til tross for at kommunen er større enn de to lofotkommunene til sammen. Veksten i Sortland kommune er på 318.

 

Figur 2.11
Befolkningsutvikling fra 2008–2017 blant kommuner med over og under 5 000 innbyggere. Indeks der 2008 = 100

 

 

Når man ser på befolkningsutviklingen blant kommunene som hadde over eller under 5 000 innbyggere i 2008, så er det tydelig at det er blant de største kommunene befolkningsveksten har skjedd. Småkommunene blir stadig mindre i det store bildet, og dette er en trend som ikke er spesiell for Nordland eller Nord-­Norge, men som gjelder store deler av landet.

 

Figur 2.12
Befolkningsutvikling per aldersgruppe. Indeks der 2008 = 100

 

 

Sterkest befolkningsutvikling de siste 10 årene er i alders­gruppen 60–79 år. Denne aldersgruppen har vokst med 22 prosent eller nesten 4 900 personer. Det er bra for Nordland at alders­gruppen 20–39 år har økt med 6 prosent (3 400 personer), og viser en positiv trend de siste årene som følge av flere studenter og gode årskull. Mer utfordrende er at den yngste alders­gruppen, i ­spennet 0–19 år har falt med hele 8 prosent.

 

Figur 2.13
Befolkningsutvikling for kvinner i aldersgruppen 0–39 år. Indeks der 2008 = 100

 

 

Det er kun Salten som har hatt vekst i antallet unge kvinner de siste 10 årene. Lofoten har tilnærmet uendret antall unge kvinner blant befolkningen sammenlignet med 2008, mens regionene Helgeland, Ofoten og Vesterålen alle har hatt befolknings­nedgang blant unge kvinner på ca. 5 prosent. Nedgangen må også kunne sees i sammenheng med innlandsk utflytting fra fylket. Den viktigste flytteårsaken er familietilhørighet, og da er det utfordrende for Nordland at flere familier flytter ut av fylket enn inn.

 

Figur 2.14
Befolkningsutvikling for menn i aldersgruppen 0–39 år. Indeks der 2008 = 100

 

 

Også utviklingen i antall unge menn går relativt trått i Nordland. Salten-regionen og Lofoten kommer igjen best ut av sammenligningen også her. Helgeland og Vesterålen har begge hatt en positiv utvikling i antall unge menn blant befolkningen fra 2016 til 2017, mens Ofoten har flatet mer ut. Alle de tre regionene har lavere andel unge menn blant befolkningen i dag enn for 10 år siden.

 

Figur 2.15
Befolkningsframskriving i Nordland fordelt på aldersgrupper. Indeks der 2018 = 100

 

 

Det er liten tvil om hvilke aldersgrupper som vil øke fremover. Ved alle framskrivningsgrafene har vi valgt å bruke SSB sitt middel­alternativ for fruktbarhet, levealder, innenlandsk flytting og innvandring. Det ventes en liten nedgang i de to yngste alders­gruppene, og en nedgang på nesten 5 prosent i aldersgruppen 40–59 år. Aldersgruppen 60–79 år er ventet å øke med 15 prosent fra 2018 til 2034, mens antallet over 80 år vil øke med hele 70 prosent.

 

Figur 2.16
Befolkningsframskriving for Nordland og Norge, for alders­gruppene 0–69 år, samt 70+. Indeks der 2018 = 100.

 

 

De neste 15 årene vil andelen av befolkningen som er 70 år eller eldre tilta mer i Norge, enn Nordland. Årsaken til det er at befolkningen i Nordland allerede i dag er betydelig eldre enn i resten av landet. I kommende periode vil Norge oppleve vekst i den yngre delen av befolkningen på nesten 10 prosent, mens vi i Nordland venter en liten nedgang.

 

Figur 2.17
Framskriving av prosentvis andel av befolkning i aldersgruppen 70+, Nordland og Norge (2018–2034)

 

 

Ved inngangen til 2018 er 11,7 prosent av befolkningen i ­Norge 70 år eller eldre, mot 14 prosent i Nordland. Om 15 år er 15,4 prosent av befolkningen i Norge 70 år eller eldre, mot 18,9­ ­prosent i ­Nordland. Den høye andelen av eldre personer i ­Nordland fylke vil skape store utfordringer i årene som kommer, særlig for de mindre kommunene. Det handler om bærekraft i form av å få utført de grunnleggende jobbene innen pleie, omsorg og skole, men også folk som kan bringe samfunnene videre i form av fritid, politikk og skattebetalere.

 

Figur 2.18
Månedslønn for heltidsansatte i alle yrker i Nordland i 2016 ­sammenlignet med landet som helhet

 

 

Dersom den gjennomsnittlige mann i Nordland skulle hatt ­samme månedslønn som gjennomsnittet i Norge, måtte lønnen økt med 11,8 prosent. Blant kvinnene måtte lønnen økt med 6,8 prosent.

 

Figur 2.19
Lønnsnivået i Nordland (snitt per måned i 2016) for utvalgte yrker sammenlignet med landet som helhet.

 

 

Gjennomsnittlig lønnsutbetaling per måned er 10 prosent lavere i Nordland enn landet som helhet. Fiskere, samt renholdere, hjelpearbeidere med videre er de eneste yrkesgruppene som har høyere gjennomsnittlig månedslønn i Nordland enn kollegaer i resten av landet. Administrerende direktører og ledere måtte økt lønnen med henholdsvis 25 og 20 prosent for å holde tritt med landet som helhet, mens akademiske yrker og høyskoleyrker måtte økt lønnen med 10 prosent for å tjene det samme som sine kollegaer nasjonalt. Når levekostnadene ikke er 10 % lavere enn landsgjennomsnittet, skaper lønnsnivået i seg selv insentiver til mobilitet.

 

Vi må forske mer

Konkurransekraften i Nordland må økes gjennom å forsterke innovasjonsevnen i bedriftene. Næringslivet i Norge bruker årlig rundt 30 milliarder kroner på (egenutført og innkjøpt) FoU. Næringslivet i Nordland sin andel av dette er kun 1,2 prosent, til tross for at befolkningen i fylket utgjør omtrent 4,6 prosent av landets totale befolkning.

 

Samlet økte den nasjonale FoU-aktiviteten i nær­ings­livet fra 2008 til 2015 tilsvarende en realvekst på 30 prosent. De eneste fylkene med tilbakegang var Agder-fylkene (4 prosent) og Nordland (2 prosent). FoU-innsatsen i næringslivet i Nordland er for lav. 15 prosent av virksomhetene i fylket jobber med FoU, mens det nasjonale snittet ligger på 19 prosent.

 

Ser man på egenutført FoU per sysselsatt var landsgjennomsnittet på over 38 000 kroner i 2015, mens tilsvarende tall for Nordland var litt over 13 000 kroner. Kun Finnmark og Hedmark har lavere verdier. Av de økonomiske regionene i Nordland ligger Bodø høyest med nærmere 22 000 kroner, mens det er lavest i Sandenssjøen med noe over 4 000 kroner. Av de totale FoU årsverkene i Norge som ligger på 21 000, utgjør Nordlands andel kun 1,4 prosent av disse.

 

Nordland er ett av fylkene i Norge som mottar mest offentlige midler til FoU. I 2015 kom 57 prosent av finansieringen til FoU fra offentlige kilder. Kun Troms, Finnmark, Svalbard og Hordaland har en høyere andel. Vi er blant annet det fylket i Norge med høyest tilsagnsbeløp fra Innovasjon Norge i 2016, med 732 millioner, som utgjør 12 prosent av de nasjonale tilsagnene. En stor andel av til­sagnene er lån gitt til fiskeriflåten. Det ble bevilget 76 millioner fra forskningsrådet til vårt fylke i 2016, som utgjør under 0,9 prosent av totale bevilgninger. Det er helt marginal finansiering fra utlandet til næringslivet i Nordland, og i 2015 utgjorde dette 2 prosent av de totale FoU-utgiftene. Til sammen­ligning var det nasjonale snittet 9 prosent.

 

De samlede FoU-utgiftene i Norge (hvor man inkluderer næringslivet, instituttsektoren og universitets- og høgskolesektoren) var på ca. 60 milliarder kroner i 2015, hvor noe under 800 millioner kroner hadde kostnadssted i Nordland, altså 1,3 prosent.