Nummer 14 – Årgang 2017
En rapport om utviklingen gjennom 2016 og utsiktene for 2017

01 – Status og utvikling

Rikdommen skapes i nord

Nordland er unntaket i en ellers treg norsk økonomi. Store deler av næringslivet opererer nær kapasitetsgrensen, og eksporten av produkter fra Nordland setter ny rekord. Når vi spør næringslivet om å gi råd til Nordland, er det ikke markedene som nevnes som begrensende. Det er moderne infrastruktur både med tanke på transport og telekommunikasjon, god og riktig utdanning for de unge i regionen, offentlig sektor som en aktiv leverandørutvikler og de store mulighetene bedriftene ser fremover med bedre rammebetingelser for investeringer i Nordland.

Rakettoppskyting på Andøya. Foto: Trond Abrahamsen

Rakettoppskyting på Andøya. Foto: Trond Abrahamsen

 

Mange av utviklingsløpene som ble startet i 2016, vil påvirke Nordland i lang tid fremover. ­Planene om nye storfly­plasser i Mo i Rana og Bodø går fremover og nærmer seg endelig beslutning. Veipakke ­Helgeland vil i 2017 være inne i sin mest intense periode, og gir hele regionen nye muligheter. Nord universitet fremstår i ny drakt etter sammen­slåing av virksomheten i Nordland og Nord-Trøndelag, til en organisasjon med mer enn 12 000 studenter. Det er også gledelig at flere knoppskytinger fra kunnskaps­bedrifter fra andre regioner i Norge har etablert seg i Nordland i løpet av 2016, og at det vokser frem stadig flere ­klynge- og nettverkssamarbeid i næringslivet. Et godt eks­empel på en slik klynge er Arena ­Innovasjon ­Torskefisk med utspring i ­Fiskeriparken på Myre i Øksnes, ­Nordlands mest dynamiske fiskerihavn.

Fullt så bra har det ikke gått med kommune­reformen i Nordland. Et ­mindre antall kommuner har klare planer om å søke sammen, men for de fleste initiativene går det trått. Imens faller folketallet og utfordringene med å skape gode samfunn fortsetter å øke. Nordland trenger utviklingskraft. Da er Nordland et fylke som vil ha stor nytte av større kommunale enheter. Debatten om konsekvensutredning av havområdene utenfor Lofoten og Vesterålen har heller ikke ført frem. En slik ­diskusjon aktualiseres sterkt av fallende norsk olje- og gassproduksjon og lavere statlige skatte­inntekter fra petroleumsnæringen. Etablering av et oljevern-miljø­senter for havområdene i nord lagt til Lofoten eller Vesterålen, er et godt steg for å både ivareta miljørisiko og sørge for et renere hav i nord.

Status i Nordland er kort sagt: Det er lav ­ledighet, stabilt arbeidsmarked, høy verdiskaping, vekst i bedriftenes omsetning, god lønnsomhet og ny eksport­rekord. Hvis noen er i tvil, det er attraktivt å være bedrift og innbygger i Nordland.

 

Nordlands regioner
Nordland har fem regioner. Helgeland, Salten, ­Ofoten, Lofoten og Vesterålen. Vekslende driv­krefter vil gi forskjeller i utviklingen i regionene. Som i tidlig­ere utgaver av Indeks Nordland har vi rangert regionene i forhold til utvik­lingen de hadde i året som gikk. Indikatorene regionene er rangert i forhold til er: Regionens vekst i omsetning de siste 2 år, driftsmargin i regionen siste 2 år, regionens verdiskaping per omsatt krone siste 2 år, vekst i syssel­setting siste 5 år, befolkningsvekst siste 5 år og vekst i befolkning i alderen 20 til 40 år siste 2 år. Det rangeres etter relativ utvikling i %.

 

Regioner å være stolte av
Helgeland gjennomgår en samferdsels­fornyelse uten sidestykke. Ny kapasitet til produksjon av grønn energi og et utviklingsorientert industrimiljø gir mange og spennende ambisjoner om ny kraft­foredlende industri. Sterke havbruksbedrifter og en økende petrol­eums­virksomhet i 2017, vil stimulere regionen positivt.

Salten er hjem til fylkeshovedstaden. Ser en på hva som skal til for å lykkes med utvikling av en region, er et sterkt bysentrum viktig. Regionen må over­risles med tjenester. Da må man enten samle disse der det er mest attraktivt å bo, i stedet for som i dag, at tjenester i stor grad kjøpes inn fra andre regioner i Norge. Det siste skaper lite utvikling i Nordland. Saltens store mulighet er å bygge et sterkt sentrum i Bodø, for hele Salten og Nordland.

Lofoten og Vesterålen er reiselivs- og sjømat­sdrevet, og skal bli enda sterkere innenfor disse ­om­­rådene. Bare tallene for vinterturismen til ­Nordland gir en indikasjon på fremgangen i Lofoten og Vesterålen. Kombina­sjonen med aktive fiskeri­miljøer og fylkets fremste og mest komplette verdikjeder i havbruk, skaper dynamikk og muligheter.

Ofoten har en viktig rolle som logistikknutepunkt, utdanningssted for teknologiske fag og ­Nord-­Norges største havn for malmeksport. ­Planen om dobbelt­spor på Ofotbanen vil skape enda større muligheter for logistikkbyen Narvik.

 

Kompetansebygging. Foto: Nord universitetet

Kompetansebygging. Foto: Nord universitetet

Nordlands regioner
Nordland har 5 regioner. Helgeland, Salten, Ofoten, Lofoten, og Vesterålen. Vekslende driv­krefter vil gi forskjeller i utviklingen i regionene. I tabellen har vi rangert regionene i forhold til utviklingen de hadde i året som gikk. Indikatorene er: Regionens vekst i omsetning (%) de siste 2 år, regionens lønnsomhetsnivå siste 2 år, regionens verdiskapning per omsatt krone siste 2 år, vekst i sysselsetting siste 5 år og befolkningsvekst siste 5 år. Regionene rangeres fra 1 til 5 der 1 er indikator på den beste utviklingen. Regionen med lavest poengsum er best i Nordland.

 

nordlands-regioner

 

Lofoten
Lofoten har nest høyest vekst i om­setning, nest høyest driftsmargin og under ­middels verdiskaping. Lofoten har den beste veksten i sysselsetting, den nest beste befolkningsveksten og den nest beste tilstrømningen av unge mellom 20–40 år. I sum får Lofoten den laveste poengsummen og rangeres som beste region i Nordland.

 

Salten
Salten har høyest vekst i omsetning, ­lavest driftsmargin, midt på treet verdi­skaping, nest høyest vekst i sysselsett­ingen, høyest befolkningsvekst og svakest vekst i antallet unge voksen (20–40 år). I sum får Salten den nest beste poengsummen og rangeres som nummer to.

 

Helgeland
Helgeland faller fra andre til tredjeplass. Helgeland har middels vekst i omsetning, middels lønnsomhet, men den nest beste verdiskapingen per omsatt krone. Jobbskaping er middels, mens befolkningsvekst og vekst i antall i alderen 20–40 er middels.

 

Ofoten
Ofoten faller fra tredje til fjerdeplass. Ofoten har den neste svakeste ­veksten i omsetning, den nest svakeste lønnsom­heten, og den høyeste verdiskapingsnivået. Veksten i sysselsetting er lavest, men veksten i unge voksne er den høyeste.

 

Vesterålen
Vesterålen faller til femteplass. ­Vesterålen har svakest vekst i omsetning, høyest lønnsomhet, men lavest verdi­s­kaping per omsatt krone. Regionen har den nest svakeste jobbskapingen, middels befolkningsvekst og den nest svakeste utviklingen i unge voksne.