Nummer 15 – Årgang 2018
En rapport om utviklingen gjennom 2017 og utsiktene for 2018

01 – Status og utvikling

Nordland leverer varene – til hele verden

Nordland har et næringsliv som lykkes internasjonalt, gir store bidrag til samfunnet og bidrar til økt velstand i hele Norge. Hver arbeidsdag omsetter næringslivet for nesten én milliard kroner, skaper imponerende 264 millioner kroner i verdier. Nordland eksporterer råvarer og produkter til mer enn 100 land.

Nordland leverer uten tvil det viktigste for Norge – verdiskaping. Gode resultater kommer ikke av seg selv. Realiseringen av vekst i næringslivet ut­løser også behov for at storsamfunnet i større grad ­samvirker med Nordlandssamfunnet.

Den store utfordringen er ikke mangel på muligheter, men mangel på mennesker for å realisere mulighetene. Svak befolkningsutvikling er nå ­Nordlands største utfordring. Mye av løs­ningen ­ligger i nytenking for å øke arbeids­markedet for både faglærte og for arbeidstakere med universitets­utdanning.

Det er krevende å rekruttere til vårt fylke. Be­­driftene bidrar i dag godt med nye jobber, det gjør kommunal sektor også. Men for å skape bredden og valgmuligheter som må til for å gjøre landsdelen mer attraktiv, spiller staten en langt viktigere rolle enn i sentrale strøk. Nye statlige arbeids­plasser i Nordland knyttet til våre viktigste næringer vil kunne bidra til å snu befolkningsutviklingen, og på samme tid utnytte potensialet for verdiskaping i Nordland og Nord-Norge langt bedre enn i dag.

Høyt trykk
Det skjer veldig mye i Nordland. På samferdsels­siden nærmer Hålogalandsbrua seg ferdigstillelse. På sokkelen utenfor Bodø skal Aasta ­Hansteen-plattformen installeres og settes i drift mot slutten av 2018, det tredje feltsenteret utenfor Nordland etter Norne og Skarv. I Bodø ferdig­stilles ut- og ombygging av Nordlands­sykehuset. I reise­livet bygges og prosjekteres det en rekke nye hoteller, og det utvikles nye opplevelser for å gi tilreisende fra hele verden det besøket de for­tjener. I industrien investeres det i ny teknologi for ­renere produksjon og redusert energibehov. «Smart ­City»-prosjektet i Bodø og «Ny by, ny flyplass» ­kommer i gang for alvor i 2018, prosjekter som skaper stor internasjonal oppmerksomhet og som vil skape nye og fremtidsrettede løsninger.

På Helgeland går det mot byggestart på nytt bygg for Brønnøysundregistrene. Nasjonalbiblio­teket i Rana utvider sitt magasin betydelig og E6 oppgraderes fra Saltfjellet til Majavatn i Nordlands­historiens største veiprosjekt.

Rekordmange turister er ventet til Lofoten til et reiseliv som nå drives hele året med et svært bredt utvalg i opplevelser, mat og overnattingstilbud. Utviklingen av et nytt oljevern- og miljøsenter tar til for fullt i 2018, et senter som bør få en rekke nasjonale oppgaver. I Vesterålen fortsetter Andøya Space Center sine spennende planer for ny romfartsbase, og nye fiskefartøy for mer enn 500 millioner blir levert til Vesterålen i løpet av 2018. Nord ­universitet fortsetter å utvikle seg og lanserer nyskapende programmer både innen praktisk ledelse av avanserte bedrifter, digital økonomi, beredskaps­ledelse, paramedic for sykepleiere og lærerutdanning for fremtiden.

Kort sagt: Nordland leverer. Bedriftene vokser, lønnsomheten er god, det investeres og fornyes i hele næringslivet og verdiskapingen er høy. Men vi trenger hjelp til å skape et bredere arbeidsmarked og snu den svake utviklingen i folketallet.

Nordlands regioner skaper et Norge i miniatyr
Helgeland er industrityngdepunktet i Nordland. Mulig­hetene som ligger i utvikling av sirkulær økonomi for industrien skaper stor fremtidstro. Ny E6 og ny flyplass vil over noen år styrke kommunikasjonen mellom regionen og resten av ­landet. Utsiktene for 2018 er gode for både havbruk, metall­industri, verksted­industri, IT og tjenesteyterne. Offshorebasene i Sandnessjøen og helikopterbasen i Brønnøysund vil få en oppsving når de siste forberedelsene til Aasta Hansteeen-feltet sin produksjonsstart skal gjøres. For trevareindustri og en del av bygg- og anleggssektoren er det et blandet bilde for 2018 med usikkerhet om aktivitetsnivået. Sterk ­satsing på å bli Norges grønneste industriregion gir spennende muligheter.

Salten er hjem til fylkeshovedstaden Bodø som har en sentral rolle i utviklingen i hele fylket. Ser man på hva som skal til for å lykkes med utvikling av denne type region, er et sterkt bysentrum og kommunikasjonsknutepunkt viktig. Regionen overrisler resten av Nordland med tjenester. Mange viktige funk­sjoner man ellers måtte ut av fylket for å finne ligger i Bodø. Salten har i tillegg til en sterk varehandel, en stor bygg- og anleggsnæring samt transport. Det er stor utbyggingsaktivitet med Bypakke Bodø som det største prosjektet sammen med flere større bolig- og næringsbyggprosjekter. Før jul kom nyheten om at det planlegges en større investering i produksjon av silisium­krystaller til solcelleindustrien i Glomfjord. Det store «Smart City»-prosjektet skyter nå fart, og «Ny by, ny flyplass» bemanner nå opp prosjektorganisa­sjonen for det som blir en av de største satsingene i Nordlands historie.

Lofoten befester seg som en av Nord-Norges ledende reiselivsdestinasjoner. Det haster derfor med å bedre Lofotens tilgjengelighet for tilreisende. Vesterålen er vår viktigste fiskeri- og havbruks­region. Vesterålen er ledende i landsdelen på fiskeri og det investeres i mange nye fartøyer og flere kvoteandeler. Handel med utlandet betyr svært mye for bedriftene i regionen, noe som gir grunnlag for omfattende logistikk- og tjenesteproduksjon mot eksportørene. Miljø- og oljevernbasen i Lofoten og Vesterålen knyttes det stor spenning til, og ved Andøya Space Center jobbes det med planer om å etablere en base for oppskyting av små satelitter.

Ofoten er logistikk-knutepunkt for hele Nord-Norge, med Narvik Havn, Harstad/Narvik Lufthavn Evenes og Ofotbanen. Narvik er et viktig nav for varedistribusjon i hele Nord-Norge. Her fornyes veisystemet og regionen får et nytt landemerke i Hålogalandsbroen. Rollen som eksporthavn for LKAB sin jernmalmeksport utvikles i takt med stadig strengere krav til effektiv og utnyttelse av havne­kapasiteten. Det investeres godt i reiselivet i Narvikfjellet med mål om å skape en enda mer attraktiv destinasjon for ski- og vinteropplevelser. Det ligger også store offensive planer fra Narvik sin side om å søke alpin-VM i 2025, etter et suksessfullt NM-­arrangement i 2017.

Nordlands regioner Regionen i Nordland er fra sør mot nord: Helgeland, Salten, Lofoten, Vesterålen og Ofoten. I tabellen har vi rangert regionene i forhold til utviklingen de har hatt på følgende kriterier: Regionens vekst i omsetning (prosent) de siste 2 år, regionens lønnsomhetsnivå siste 2 år, regionens verdiskapning per omsatt krone siste 2 år, vekst i sysselsetting siste 5 år og befolkningsvekst siste 5 år og regionens vekst i unge voksne (under 35 år) siste 2 år. Regionene rangeres fra 1 til 5, der 1 indikerer den beste utviklingen. Regionen med lavest poengsum er best i Nordland.

 

Tall i parentes = Indeks Nordland 2017. Klikk på tabell for å se større versjon

Klikk på tabell for å se større versjon

 

Salten
Salten kommer best ut på årets ranger­ing etter å ha vært nummer to i 2017. Salten har nest størst vekst i omsetning, lavest driftsmargin, midt på treet verdiskaping, høyest vekst i sysselsettingen, høyest befolkningsvekst og den nest beste veksten i antallet unge voksne.

Vesterålen
Vesterålen gjør et byks fra femteplass til andreplass. Årsaken er at omsetningsveksten er den beste i Nordland de to siste årene, og lønnsomheten er høyest takket være havbruksnæringen. Verdi­skapingen per omsatt krone er den nest svakeste, jobbskapingen er midt på treet. Regionen har middels befolkningsvekst og den nest svakeste utviklingen i unge voksne.

Lofoten
Lofoten faller fra første til tredjeplass i årets rangering med lik poengsum som ­Helgeland. Lofoten rangeres likevel foran Helgeland siden regionen har god befolkningsutvikling. Lofoten har lavest vekst i omsetning, den nest laveste driftsmarginen og den laveste verdi­skapingen per omsatt krone av regionene. Lofoten har den nest høyeste veksten i sysselsetting, den nest beste befolkningsveksten og den beste tilstrømningen av unge voksne.

Helgeland
Helgeland får tredjeplass med lik poeng­sum som Lofoten. Helgeland har svak befolkningsutvikling og rangeres derfor bak Lofoten. Helgeland har middels vekst i omsetning, middels lønnsomhet, men den nest beste verdiskapingen per omsatt krone. Helgeland er den ­regionen som har jevnest ytelse i ranger­ingen på bedriftenes økonomi over tid. Jobb­skaping og befolkningsveksten er den nest svakeste, mens vekst i unge voksne er midt på treet.

Ofoten
Ofoten faller fra fjerde til femteplass i rangeringen. Ofoten har den nest svak­este veksten i omsetning, mens lønnsomheten er den nest høyeste. Ofoten har også i år den høyeste verdiskap­ingen per omsatt krone. Imidlertid er veksten i syssel­setting, befolkning og unge ­voksne den laveste av regionene.

 

Utfordrende kommuneøkonomi

Nytt av året i Indeks Nordland er en analyse av kommunenes økonomiske stilling basert på innrapporterte tall for 2016. Vi presenterer her en rangering basert på summen av en rekke ulike økonomiske indikatorer. Vår gjennomgang av dataene viser at det er et stort behov for å styrke økonomien i en rekke av kommunene. For mange av kommunene forklares mye av situasjonen med at økende krav til tjenesteproduksjon gir økte utgifter. Det er også for mange kommunestyrer vanskelig å gjøre tøffe prioriteringer.

Vi har rangert kommunene i tre kategorier: God – kommuner med en økonomi som på de fleste indikatorene er tilfredsstillende (selv om enkelte indikatorer kan være negative) Middels – kommuner som i sum ligger rundt null på de ulike indikatorene Svak – kommuner som har betydelige økonomiske utfordringer Vi gjør oppmerksom på at kommunene er sortert i alfabetisk
rekkefølge i de de tre kategoriene.

God
Beiarn, Bindal, Bodø, Evenes, Gildeskål, Hattfjelldal, Leirfjord, Lurøy, Narvik, Rana, Træna, Vefsn, Vestvågøy, Vågan

Middels
Alstahaug, Andøy, Grane, Hadsel, Hemnes, Herøy, Nesna,
Rødøy, Røst, Sortland, Sømna, Vevelstad

Svak
Ballangen*, Brønnøy*, Bø, Dønna, Fauske, Flakstad*, ­Hamarøy*, Lødingen, Meløy*, Moskenes*, Saltdal*, Steigen*, Sørfold, Tjeldsund, Tysfjord*, Vega, Værøy, Øksnes

 

Ni av kommunene med svak økonomi var ved årsskiftet 2017/2018 inne i ROBEK-­registeret (merket med *), som betyr at de er i økonomisk ubalanse. Kommuner som står oppført i ROBEK-registeret må ha godkjenning fra Kommunal- og moderni­seringsdepartementet for å kunne foreta gyldige vedtak om låneopptak eller langsiktige leieavtaler, samt at lovligheten av budsjettvedtakene skal kontrol­leres. En tredjedel av kommunene som er registrert i ­ROBEK-registeret er i Nordland. I de innrappor­terte ­tallene for 2016 var det 13 kommuner som hadde et akkumulert regnskapsmessig merforbruk (underskudd), hvor samtlige av dagens ­ROBEK-kommuner inngikk i denne gruppen. 12 av de 13 kommunene ligger i kategorien vi har benevnt som «svak», mens én lå i kategorien «middels».

Tommelfingerregelen er at netto driftsresultat som andel av brutto drifts­inntekter bør ligge på 3 prosent eller mer. 20 av kommunene oppfyller dette kriteriet. Seks av kommunene har en negativ verdi, mens de resterende ligger mellom 0 og 3 prosent. To av kommunene som ligger i kategorien «god», og ni av kommunene i kategorien «middels» klarer ikke å oppfylle dette kravet. Snittet for Nordland er 2,9 prosent, mens den nasjonale verdien er 3,8 prosent. Netto driftsresultat kan enten brukes til finansiering av investeringer eller avsettes til senere bruk.

Åtte av kommunene bruker mer enn 5 prosent av inntektene på å betjene gjelden (rente- og avdragsutgifter), som betyr at gjelden tynger kommunens økonomi. Fire av disse kommunene ligger i kategorien «svak». 14 av kommunene er svært eksponert ovenfor renteendringer, da gjelden utgjør over 100 prosent av inntektene. Kun seks av kommunene som er eksponerte ligger i den svak­este kategorien. Mange av de største kommunene målt i innbyggertall har fått en svak verdi på denne indikatoren.

Seks av kommunene har utfordringer med lik­viditeten, og har ikke nok penger til å dekke løpende forpliktelser, og vil måtte benytte seg av kassa­kreditt. Fem av disse ligger i kategorien «svak».

Ser man på netto utgifter i kommunene knyttet til administrasjon og styring, og fordeler disse på antall innbyggere i kommunen, er det tydelig at en rekke av kommunene er dyre i drift. Det nasjonale snittet er på litt over 4 037 kroner, mens snittet for Nordland er 5 649 ­kroner. Kun åtte kommuner ligger rundt det nasjonale snittet. Samtlige av disse ligger i kategorien «god», og er blant de største kommunene i fylket målt i inn­byggertall. Hele 15 kommuner bruker mer enn 10 000 kroner knyttet til administra­sjon per innbygger i kommunen, og av disse var det én kommune som brukte nærmere 23 000. Syv av disse ligger i kategorien «svak», fire i kategorien middels, og fire i kategorien «god».

Kommunene kan, i år med underskudd i driften, dekke dette inn gjennom avsetninger i disposisjonsfond. Fondet vil dermed fungere som en buffer mot ubalanser i kommuneøkonomien. Det er anbefalt at kommunene har et disposisjonsfond på minst fem prosent av brutto driftsinntekter. 19 kommuner oppfyller dette kravet. 17 av 18 kommuner i kategorien «svak» har et disposisjonsfond som utgjør mindre enn fem prosent av brutto driftsinntekter.

 

*Analysen er basert på en rekke indikatorer: Hvor sunn kommuneøkonomien er (netto driftsresultat som andel av brutto driftsinntekter), i hvilken grad gjeld tynger kommunens økonomi (netto rente- og avdragsutgifter som andel av brutto driftsinntekter), hvor eksponert kommunen er for renteendringer (langsiktig gjeld ekskl. pensjonsforpliktelser som andel av brutto driftsinntekter), hvor likvid kommunen er (arbeidskapital som andel av brutto driftsinntekter), regnskapsmessig resultat (akkumulert regnskapsresultat som andel av brutto driftsinntekter) og økonomisk buffer i disposisjonsfond (disposisjonsfond i prosent av brutto driftsinntekter). I tillegg har kommunene også blitt vurdert ut fra netto driftsutgifter til administrasjon og styring i kroner per innbygger. For hver indikator er kommunene gitt en score fra -3 til + 3. I tillegg er det gjennomført en korrigering etter hvor store kraftinntekter kommunene har, og hvor store rammetilskudd de får fra staten. Prosentvis andel av totalbefolkningen i de enkelte kommunene som er i yrkesaktiv alder (20–69 år) er også hensyntatt.

Vi presiserer at oversikten ikke sier noe om kvaliteten på tjenestene kommunen ­leverer til sine innbyggere eller om den historiske utviklingen. For ytterligere informasjon om hver enkelt kommunes økonomi vises det til innrapporterte tall i KOSTRA.